Download
1 / 93
930 likes | 1.18k Vues
E N D
1. Skolering i gjennomfring av muntlig eksamen i nringslivskonomi og entreprenrskap/bedriftsutvikling Johs Totland
Rektor ved Akademiet vgs Bergen
tidl. rdgiver i Utdanningsdirektoratet Takk for invitasjonen
PresentasjonTakk for invitasjonen
Presentasjon
2. Om meg
3. Innhold Styringsdokumenter, rammer
Lreplanene i Kunnskapslftet: Hva er nytt? Hva skal vi vurdere?
Hva er kompetanse? Forholdet mellom kompetanseml og vurderingskriterier?
Eksempler p hvordan lage vurderings- kriterier ut fra kompetansemlene i lreplanen.
Eksamenstyper og vurderingsformer
Eksamen: 48 timers forberedelse - handlingsrom og muligheter
4. Styringsdokumenter
5. Lov og forskrift
6. Litt fin-jus SPESIALLOV str over dvs. er viktigere enn GENERELL LOV
LOV str over FORSKRIFT
FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV
FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte for forst LOV og FORSKRIFT
RETTSAVGJRELSER, i lagmannsretten og srlig i Hyesterett skaper presedens dvs. en oppfatning av hva vedkommende paragraf betyr.
7. Rettigheter og plikter
8. Opplringslova 1-2. Formlet med opplringa
..Den vidaregande opplringa skal ta sikte p utvikle dugleik, forsting og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lrlingane og lrekandidatane i deira personlege utvikling.
Opplringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang lring og sttte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit hgt kompetanseniv i folket.
9. Opplringslova
10. Opplringslova 3-4. Innhald og vurdering i den vidaregande opplringa
11. Forskrift til opplringslova 4-1. Rett til vurdering
Elevar, lrlingar og lrekandidatar i offentleg vidaregande opplring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet.
Det skal leggjast vekt p gi god tilbakemelding og rettleing til elevane, lrlingane og lrekandidatane. Det skal ogs leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering.
Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte.
12. Forskrift til opplringslova 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering
Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering.
Undervegsvurderinga skal ein gi lpande i opplringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til fremje lring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplring. Undervegsvurdering kan ein gi bde med og utan karakter.
Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivet til eleven ved avslutninga av opplringa i faget.
13. Forskrift til opplringslova 4-5. Vurdering utan karakter i fag
I vidaregande opplring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lrlingen og lrekandidaten str i forhold til kompetansemla i faga i Lreplanverket for Kunnskapslftet med sikte p at dei p beste mte skal kunne n desse mla. Lrekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. 6-37 tredje ledd og opplringslova 5-5 frste ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt.
Eleven, lrlingen og lrekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lrebedrifta minst ein gong kvart halvr gjennomfre ein samtale med eleven, lrlingen eller lrekandidaten.
14. Forskrift til opplringslova 4-6. Vurdering med karakter
Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, ogs ha karakterar i fag, i orden og i tferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i Lreplanverket for Kunnskapslftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg fr dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppndd p det tidspunktet da karakteren blir fastsett.
15. Forskrift til opplringslova 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag
Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemla i lreplanene for fag slik dei er fastsette i Lreplanverket for Kunnskapslftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppndd p tidspunktet for vurderinga, og ut fr det som er forventa p dette tidspunktet. Fresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til tferd skal ikkje inng i fagvurderinga.
Karakterar til eksamen, fag-/sveineprve og kompetanseprve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har ndd dei kompetansemla i lreplanen i faget eller faga ein blir prvd i.
Stort frvr, same kva grunnen er, kan fre til at grunnlaget for gi vurdering med standpunktkarakter manglar.
16. Hva innebrer endringen i 4-6 og 4-7? At skillet mellom fagkarakter og vurdering av dei andre mla blir enda klarere
17. Utdanningsdirektoratet sier dette om underveisvurdering (publisert 18.12.07) Gjennom underveisvurderingen fr lrer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (ogs terminkarakter) har p samme mte som underveisvurdering uten karakter som forml fremme lring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i opplringen skal settes p grunnlag av den kompetansen eleven har oppndd p det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet p dette tidspunktet ( 3-7, 4-7).
http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3173
18. Utdanningsdirektoratet sier dette om sluttvurdering Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprver. Sluttvurdering omfatter ogs vurdering til kompetanseprve og realkompetansevurdering. Det kan klages p sluttvurdering. Det kan ogs klages p vedtak om ikke sette standpunktkarakter ( 5-1) Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppndd i faget ved avslutningen av opplringen ( 3-3, 4-4). Standpunktkarakteren skal ikke vre noe gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget p det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes ( 3-7, 4-6, 4-7). Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemlene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjrende vekt p en enkelt prve. En prve som bare mler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke vre et tilstrekkelig grunnlag for vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen m ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering fr lrer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivet som eleven har oppndd ved avslutningen av opplringen
19. Avdelingsdirektr i Utdanningsdirektoratet Siv Hilde Lindstrm i Utdanning.no 9.5.08
20. Avdelingsdirektr i Utdanningsdirektoratet Siv Hilde Lindstrm i Utdanning.no 9.5.08 forts.
22. Forskrift til opplringslova 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar
.. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet:
a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svrt lg kompetanse i faget.
b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har lg kompetanse i faget.
c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har noks god kompetanse i faget.
d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.
e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.
f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifr kompetanse i faget.
I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga besttt/ikkje besttt. Kva fag dette gjeld, er fastsatt i Lreplanverket for Kunnskapslftet. For f karakteren besttt skal vurderinga minst tilsvare karakteren 2.
23. Prinsipper for opplringen - elevmedvirkning Skolen og lrebedriften skal legge til rette for at elevene fr erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning
Elevmedvirkning innebrer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens lring.
Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomfring og vurdering av opplringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder lreplanverket.
24. Prinsipper for opplringen tilpasset opplring og likeverdige muligheter Opplringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og ogs kunne oppleve gleden ved mestre og n sine ml.
Alle elever skal i arbeidet med fagene f mte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre p egen hnd eller sammen med andre. Det gjelder ogs elever med srlige vansker eller srlige evner og talenter p ulike omrder.
Tilpasset opplring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lrestoff, arbeidsmter, lremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplringen.
Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike lringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetanseml
25. Prinsipper for opplringen - lreres og instruktrers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal lrere og instruktrer skape forstelse for formlene med opplringen og framst som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere.
De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i lringsarbeidet.
Skolen og lrebedriften skal vre lrende organisasjoner og legge til rette for at lrerne kan lre av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomfring og vurdering av opplringen.
Lrere og instruktrer skal ogs kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid.
26. Lreplaner - et kort tilbakeblikk
27. Lreplaner - et kort tilbakeblikk
28. Lreplanene for Kunnskapslftet
29. Kompetanseml Fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for lring
Kompetanse er
evnen til mestre en kompleks utfordring eller utfre en kompleks aktivitet eller oppgave
30. Kunnskap m aktiveres
31. Kompetanse er mer enn kunnskap Begrepet kompetanse brukes av og til synonymt med kunnskap, men ofte ogs ofte i kombinasjonen med evner og motivasjon.
Aristoteles skiller mellom vite/kunne (episteme), ha dyktighet (techne), og ha klokskap (fronesis). Den frste type for kunnskap behver man for forst hvordan verden er oppbygd og hvordan den fungerer. Dette er den vitenskapelige kunnskapens oppgave. Man trenger en annen type kunnskap for lage, skape og produsere, og dette kaller man den produktive kunnskapen. En tredje type kunnskap anvender man for utvikle skjnn, visdom og klokskap for kunne leve som etiske mennesker og demokratisk samfunnsborgere.
32. Hva kjennetegner nye lreplaner? Tydelige kompetanseml - fra aktivitet og prosess til lringsutbytte
Strre lokal frihet i valg av lrestoff, arbeidsmter og organisering for bedre ivareta prinsippet om tilpasset opplring
Grunnleggende ferdigheter prioriteres
Progresjon og sammen- heng i opplringen
33. Ingen kategorisering Lreplanene for fag har ingen kategorisering av kompetansemlene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system f. eks. Bloom
34. Vurderingskriterier i St.m.nr.30 Kvalitetsutvalget foreslo at det skulle utarbeides kompetansebaserte vurderingskriterier for alle lreplaner.
Departementet mener at det er kompetansemlene i lreplanene for fag som skal styre innholdet i opplringen, og slik kunne legges til grunn for vurdering av elevenes og lrlingenes grad av mloppnelse. Mlene i lreplanene for fag m vre utformet slik at elevene vurderes ut fra disse.
Det vil derfor vre ndvendig at det bde p lokalt niv og i forbindelse med nasjonale prver utvikles vurderingsstandarder eller kriterier.
35. Kjennetegn p mloppnelse (vurderingskriterier) Kjennetegn p lring/mloppnelse beskriver kvaliteten p elevenes mestring i lys av mloppnelse
36. Kompetanseml og kjennetegn hva er forskjellen? Kompetanseml det eleven skal mestre etter endt opplring p ulike rstrinn
Kjennetegn en beskrivelse av kvaliteten p det eleven mestrer ift kompetansemlene
NB! Kjennetegn kan ikke erstatte kompetanseml
37. Lokalt lreplanarbeid 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag
Lage kompetanseml
Tolke kompetansemlene
Lage lokale delml/fylle kompetanseml med innhold
Lage lokale kjennetegn p mloppnelse (vurderingskriterier)
2. 4. 7. 10. trinn + videregende opplring
Tolke sentralt gitte kompetanseml
Fylle kompetanseml med innhold og evt. lage lokale delml
Lage lokale kjennetegn p mloppnelse (vurderingskriterier)
38. Hva gjr mange galt?
39. Noen eksempler p feile mter lage kjennetegn p mloppnelse p
40. Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn bde p atferd og lring Eksempel fra en skole:
41. Flere eksempler p kriterier som er i hovedsak er kjennetegn p atferd Eksempel fra en skole:
Hy grad av mloppnelse i samfunnsfag karakteren 6:
Er svrt aktiv i timen
Viser meget stor interesse for faget
Deltar svrt ofte i diskusjoner
Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon
Har evne til stille kritiske sprsml og se sammenhenger
osv
42. Hva KAN denne eleven? Her beskrives ikke kompetanse, men atferd og mangel p kompetanse. Eksempel fra samme skole
Liten grad av mloppnelse i samfunnsfag karakteren 1:
Er passiv eller saboterer timen
Viser ingen faglig interesse
Uttrykker lite relevant kunnskap
43. Flere eksempler - norskfaget Lreplanml:
Bruke et bredt register av sprklige virkemidler i egen skriving, i skjnnlitteratur og sakprosa, p bokml og nynorsk
Beskrivelse av under middels - lav grad av mloppnelse
Eleven nytter et enkelt og ordfattig sprk. I tillegg begs det en rekke formalfeil.
44. Hva mener UDIR?
45. S tenk selv vr kritisk, men vr profesjonell!
46. Hvordan skape en vurderingskultur? God vurderingspraksis og vurderingskultur kan ikke vedtas. Derfor er det viktig at et klart regelverk og mer kompetanse flges opp av systematisk arbeid med vurdering i skoler og lrebedrifter og blant skoleeiere. En lik vurderingspraksis er avgjrende for at elevene skal f faglig relevante, motiverende, og ikke minst rettferdige tilbakemeldinger bde underveis i opplringen og til slutt.
47. Hva er en god vurderingskultur Professor Kari Smith definerer vurderingskultur som:
En forstelse i organisasjonen og blant deltakerne at vurdering er ndvendig for ivareta og bedre kvaliteten p aktiviteten
En kontinuerlig prosess, ikke en engangsaktivitet
En prosess som finner sted p alle organisasjonens niver
En prosess som er helhetlig, gruppevis og individuell
En prosess som bestr av ekstern-, intern- med- og egenvurdering
En prosess der informasjonen blir brukt til endring og planlegging
48. Utdanningsdirektoratets definisjon av vurderingskultur Hvordan skolen oppfatter og praktiserer vurdering, hva og hvem vurderingen er rettet mot og hvordan skolen bruker resultatene.
49. Hva er vurdering? Assessment (som regel oversatt med vurdering) innsamlingsprosessen av dokumentasjon og bevis
Evaluation (ogs ofte oversatt med vurdering) prosessen som legger verdi til dokumentasjonen dvs. gi en bedmming
Grading (karaktersetting) oversette bedmmelsen til en bokstav eller et tall
50. Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lrlingen str i forhold til kompetansemlene)
I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) p at av hensyn til konkurranseaspektet ved sking til utdanning p hyere niv eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer
Meldingen slr fast (s. 40) at nr nye lreplaner med ml for elevenes kompetanse er innfrt, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene
51. Norm-/gruppebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det
sier ikke noe om kvaliteten p kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?
52. Standard-/kriteriebasert vurdering
53. Vurdering av kompetanse Vurdering av oppndd kompetanse uttrykkes som det man gjr og fr til i mte med utfordringen
Eksamen m s langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som lreplanmlene uttrykker
Ml for fagkompetanse som skal kunne ns, men med ulik mloppnelse
Ikke lenger vurdering av elevenes helhetlige kompetanse
Hva skal kjennetegn p ulik grad av oppndd kompetanse vre?
54. Nye karakterbeskrivelser Positiv beskrivelse av kompetanse - ikke mangel p kompetanse ogs p de laveste karakterene
Beskrivelsene m vre i trd med kompetansebegrepet i Lreplanverket for Kunnskapslftet, dvs beskrive mestring av fagkompetanse ikke egenskaper ved eleven/lrlingen
Prioriteringer, valg, definisjonsmakt
Hva kan en elev som fr karakteren 1?
Gir fringer
- Tolkningsfellesskap ndvendig
Mlet er mer likeverdig og rettferdig vurdering
Jrgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige:
Prioriteringer, valg, definisjonsmakt
Hva kan en elev som fr karakteren 1?
Gir fringer
- Tolkningsfellesskap ndvendig
Mlet er mer likeverdig og rettferdig vurdering
Jrgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige:
55. Kjennetegn p mloppnelse noen rd Lag kjennetegn til hele kompetanseml verb og innhold samlet
56. Ikke lag kjennetegn til alle kompetansemlene p alle niv da dr du sl sammen relaterte ml I samfunnsfag er det 35 kompetanseml etter Vg1. I hvert av disse er det minst to bestillingsverb Dersom dette skal deles inn i kriterier i 6 niver fr vi til sammen minst 35 x 2 x 6 = 420 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?
57. Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemlene betyr Lringsutbyttet er forskjellen mellom forventet INPUT og mlt OUTPUT
Forventet lringsutbytte m ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rdighet
Husk at karakteren skal gjenspeile oppndd kompetanse
58. Og husk dette er en prosess.
59. Selv kompetansemiljene er kanskje ikke gode nok? To kompetanseml fra matematikk 4. trinn :
utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal bde i hovudet og p papiret
bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomfre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar
60. Kommuniserer dette med mlgruppen?
61. Et forsk p et system Eksempel (fra konomistyring):
fre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta rsoppgjrs-disposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk
62. Et forsk p en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer? Eksempel (fra konomistyring):
fre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta rsoppgjrsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk
63. Eller er dette bedre? Eksempel (fra konomistyring):
fre og avslutte regnskap for ulike forretningstilfeller i handels- og servicebedrifter og foreta rsoppgjrsdisposisjoner i samsvar med gjeldende regelverk
64. Et eksempel fra byggfag i Hordaland
65. Eks. p beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave Klasse: 2STUSPa
Fag: Entreprenrskap og bedriftsutvikling 1
Oppgave: Utarbeid en markedsstrategi for Smieprodukter AS og lag en presentasjon a denne til styret. Presentasjonen skal inneholde notater. Dere kan jobbe enkeltvis eller i grupper. Dere skal presentere for klassen fredag 25.11 i 3 til 5. time. Tilbakemelding og rettledning og vil skje muntlig umiddelbart etter presentasjonen.
Frist: Fredag 25.11, kl. 0955. Levering og presentasjon etter fristen godtas kun ved sykdom med sykemelding.
Kompetanseml: - utarbeide en markedsstrategi for en virksomhet
66. Eks. p beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts. Beskrivelse:
Markedsstrategien er en del av markedsplanen til en virksomhet (se figuren). utarbeide en markedsstrategi innebrer en rekke aktiviteter. I arbeidet vil en vre innom mange andre omrder og kompetanseml i programfaget.
67. Eks. p beskrivelse av kjennetegn i forbindelse med en oppgave forts.
68. Et forslag til en kokebok i hvordan jobbe med vurdering Les formlet med faget og tolk i lys av formlsparagrafen i opplringsloven ( 1-2)og din egen fagkompetanse
Les kompetansemlene og lag et forslag til beskrivelse av kjennetegn p mloppnelse p 3 niv, 2, 3-4 og 5-6. Sl gjerne sammen ml. Gi de ulikekompetansemlene/-grupper av kompetanseml vekt ut fra din faglige forstelse av mleneog ut fra din tolking av formlet med faget.
Ta med forslaget i klassen og drft det med elevene. Foreta evt. justeringer og avtal "endelige" kjennetegn p mloppnelse med klassen. Bruk kjennetegnene nr du gir karakter p prver, arbeid mv. Det kan vre lurt drfte kjennetegnene flere ganger i lpet av skoleret og evt. justere teksten, ambisjonsnivet mv.
69. Et forslag til en kokebok forts. Avtal hvordan vurdering vil foreg i ditt fag med klassen. I tilfelle det i ditt fag er vanskelig teste alle kompetansemlene i slutten av terminen eller ret, m du avtale nr p ret de ulike mlene blir vurdert. NB! For at en slik praksis ikke skal stride mot 4-6 og 4-7 forskriften, M du fortelle elevene at har mulighet til vise kompetansen sini de mlene som har blitt testet/vurdert i i lpet av ret ved slutten av opplringen dersom de mener at de har en hyere kompetanse enn p tidspunktet for testingen. Samtidig m elevene f klar beskjed om at dersom de ved slutten av opplringen viser en lavere kompetanse enn p det tidspunktet de ble testet/vurdert, s vil det medfre en lavere karakter i disse kompetansemlene. Det vil dermed alltid vre en viss risiko ved be om en vurdering p slutten i ml som etter avtale har blitt vurdert tidligere.
70. Et forslag til en kokebok forts. Presiser for klassen at fravr fra en avtalt vurderingssituasjon (prve, test, presentasjon, samtale mv.) vil medfre at en sannsynligvis ikke vil kunne oppn karakteren 6 i faget fordi en da vil st igjen med vurdering i f.eks. 30 av 40 kompetanseml. Dersom disse 30 mlene er gitt 60 % vekt, vil en elev som fr 6i 30 av 40 ml, men somikke har ftt vurdering i de resterende 10 mlene maksimalt kunne f 6 x 60 % = 3,6 det vil si 4i standpunktkarakter med mindre eleven krever f vise kompetansen sin p slutten og da viser kompetanse til 6 i de 10 mlene vedkommende mangler vurdering i. Det er videre viktig presisere at manglende deltakelse p en prve uten grunn er et brudd pordensreglene og p opplringslovens 3-4, 2. ledd, og vil dermed kunne fre til nedsatt ordenskarakter.
Bruk ordens- og evt. atferdskarakterene mer aktivt. Ordensreglementet er til for flges. Flg opp i SkoleArena. Les reglene i 4-9 i forskriften, slik at du er trygg p du ikke gr ut over disse.
71. Husk! Vurdering betyr mye for eleven! Maktmiddel
Bygge opp/delegge
Selvbilde
Utvalg til hyere studier
72. Eksamen Lreplan for Kunnskapslftet fastsetter eksamenstype
Forskrift til opplringslova setter rammer for hvordan eksamen skal vre
To hovedtyper eksamen:
Sentralt gitt eksamen
Lokalt gitt eksamen
73. Rollefordelingen i forskriften Skolen
74. Hvordan skal eksamen vre? Eksamen
4-15. Generelle fresegner
Eksamen skal vere i samsvar med Lreplanverket for Kunnskapslftet. Lreplanen i det enkelte faget fastset om og eventuelt nr i opplringslpet det skal vere eksamen i faget, om eksamen er obligatorisk eller skal trekkjast for elevar, om eksamensforma er skriftleg, munnleg eller praktisk eller kombinasjonar av desse formene, og om eksamen skal vere lokal eller sentral. Departementet fastset kor mange eksamenar det skal vere p kvart rstrinn innanfor kvart utdanningsprogram eller programomrde.
Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan f vist bde breidd og djupn i kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram p eksamen.
.
75. Hjelpemidler 4-23. Hjelpemiddel til eksamen
Eksamen kan organiserast med eller utan hjelpemiddel. Departementet fastset kva for hjelpemiddel som er tillatne i kvart fag ved sentralt gitt eksamen. Ved lokalt gitt eksamen bestemmer skoleeigaren kva for hjelpemiddel som skal tillatast.
Tillatne hjelpemiddel m vere formlstenlege og relevante for eksamen og ikkje svekkje grunnlaget for vurdere elevens eller privatistens eigen kompetanse.
77. Eks-Kunnskapsministeren uttalte
78. Brev fra KD til UDIR 26. april 2007 Innen november 2007 utarbeide og sende ut eksempeloppgaver som ogs prver digitale kunnskaper
Gjennomfre eksamen i grunnskolen og i videregende opplring i Kunnskapslftet som mler digital kompetanse med bruk av digitale verkty allerede fra vren 2008 i utvalgte fag. Hvilke fag dette dreier seg om offentliggjres samtidig med uttrekket til eksamen.
Til eksamen 2009 utvide antall fag fra 2008 hvor digital kompetanse med bruk av digitale verkty skal mles.
Arbeidet med lse problemer forbundet med sikkerhet og "fusk" m prioriteres.
79. Sentralt gitt eksamen i Kunnskapslftet Modell 1 alle hjelpemidler tillatt
Modell 1 kan vre bde med og uten forberedelsestid.
80. Utfordringer ved valgt lsning Stasjonre PC-er
Her vil ordningen vre lett gjennomfre p skolene
Brbare PC-er eid av skolen
Her vil det vre en del logistiske utfordringer i forbindelse med stenge for trdls netttilgang og bltann
Brbare PC-er eid av elevene
Utfordringene knytter seg her til manglende mulighet til konfigurere PC-ene pga at skolen ikke automatisk har tilgang. Mulig lsning: Logge trafikk og opplyse elevene om at forsk p kommunikasjon er betrakte som fusk.
81. Andre utfordringer Hvordan mle elevenes fagkompetanse?
Ferdigheter (ikke minst digitale ferdigheter)
Fagkompetanse (ogs faglig digital kompetanse?)
Taksonomi
Formulering av oppgaver
Hjelpemidler
Alle hjelpemidler ->Hvordan hjelpe elevene til ikke g seg bort?
Digital lringsbok?
Infrastruktur og nett
Forberedelsedel bruk?
Mapper?
82. Lokalt gitt eksamen 4-19. Lokalt gitt eksamen
Fylkeskommunen har ansvaret for gjennomfringa av alle lokale eksamenar. Faglraren har plikt til utarbeide forslag til eksamensoppgver.
Eksamen kan organiserast i to delar, der frste delen er ei frebuing og andre delen er sjlve eksamen. Frebuingsdelen kan vere p inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inng i vurderingsgrunnlaget. Fylkeskommunen kan likevel bestemme at eksamen skal organiserast slik at den frste delen blir vurdert og inngr i karakteren til eksamen. Dersom det er tvil om karakteren, skal ein leggje mest vekt p den andre delen.
Rammene for eksamen eksamensdagen skal vere
a) skriftleg eksamen - inntil 5 timar b) munnleg eksamen - inntil 30 minutt pr. elev eller privatist c) munnleg-praktisk eksamen - inntil 45 minutt pr. elev eller privatist d) praktisk eksamen - inntil 5 timar
83. Vurdering av eksamensbesvarelser Eksamenskarakteren skal alts i flge forskriften gi uttrykk for den individuelle kompetansen til kvar elev slik denne kjem fram p eksamen
Iflge OPL og forskrift til OPL og Lreplanverket for Kunnskapslftet skal eleven ikke bare vre kjent med grunnlaget for vurdering p forhnd, men ogs ha deltatt og bidratt til beskrive kjennetegnene p mloppnelse som skal legges til grunn for vurderingen
84. LK06 innebrer derfor en endring av eksamen fra
86. Kravene fra skoleeier I god tid fr eksamen skal faglrer drfte med elevene hvilken eksamensform som velges (individuell eksamen, par- eller gruppeeksamen).
Eksamen skal ha tilknytning til temaet/oppgaven som elevene har jobbet med under forberedelsesdelen.
Arbeidet eleven gjr i forberedelsestiden skal vre elevstyrt og problembasert.
Eleven skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil lse oppgaven som er gitt og hvilket kompetanseniv han eller hun har ambisjoner om n.
Det er viktig at elevene forholder seg kritisk og reflektert bde til oppgaven og kompetansen de har tilegnet seg gjennom opplringa i faget, slik at de p best mulig mte fr vist hva de kan.
87. Kravene fra skoleeier forts. Uavhengig av lengde p forberedelsestid m eksamensoppgaven utformes slik at alle elevene fr mulighet til vise hva de kan.
Det er en forutsetning at oppgaven utfordrer elevens kompetanse til bruke kunnskaper og vise forstelse og selvstendighet i behandlingen av stoffet og ikke bare prver elevenes evne til reprodusere kunnskap.
Det er derfor srlig viktig at oppgaven pner for en problematiserende og drftende tilnrming.
88. Kravene fra skoleeier forts. Vurderingskriterier skal oppgis i eksamensoppgaver ved alle muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener.
Kriteriene m vre tydelige og relatert til det som blir prvd ved eksamen.
Faglig krav m ses i sammenheng med lengde p forberedelsestid, bruk av hjelpemiddel og utforming av oppgaven.
89. Kravene fra skoleeier forts. Eksaminator og sensor har et ansvar for skape en s positiv atmosfre som mulig under prven. Dette er viktig for sikre at eleven fr vist sin kompetanse.
Ved lang forberedelsesdel til muntlig eller muntlig-praktisk eksamen vil det vre naturlig legge opp til en todelt eksamen, der elevene fr en fastsatt tid til en presentasjon etterfulgt av en faglig samtale mellom elevene, faglrer og sensor.
Elevene skal p forhnd vite hvor lang tid de har til rdighet til presentasjon, og de br ikke bli avbrutt under presentasjonen.
Elevens presentasjon p eksamen br ikke ta mer enn halve eksamenstiden, slik at det er tid til en faglig samtale etterp. Formlet med samtalen er sikre at karakteren blir satt p basis av den individuelle kompetansen til hver elev slik den kommer frem p eksamen.
Elevene skal p forhnd vite hvordan eksamen er tenkt organisert.
90. Kravene fra skoleeier forts. Hvis skolene nsker utarbeide egen mal for fagrapport m disse omrdene vre med i rapporten:
lreplanens kompetanseml
tema/emner
lrestoff
arbeidsmter
vurderingsformer
vurderingskriterier
91. 48 t forberedelse handlingsrom, muligheter og utfordringer Gir 48 timers forberedelse mulighet for teste evnen til mestre en kompleks utfordring eller utfre en kompleks aktivitet eller oppgave? Eller blir tiden p eksamensdagen for liten?
Hvordan sikre at elevene fr vist breidd og djupn i kompetansen? Er case lsningen?
Hvordan sikre at det elevenes individuelle kompetanse som testes?
Hvordan hindre at ekstern sensor rir kjepphester p eksamensdagen
92. Lykke til!
93. Lenker til omtalte sider og programmer Johs Totland sin ressursside i Nringslivskonomi
BEDIN.NO - bedriftsinformasjon i Norge
PROFF.NO regnskaper fra norske bedrifter
PUREHELP.NO regnskaper fra norske bedrifter
VITALT.NO mye bra stoff om konomi
SANAKO study 500 styring av det digitale klasserommet
Forhandlere: METIS kompetanse
Mikrodaisy
