1 / 65

Informasjon, kommunikasjon

Informasjon, kommunikasjon. Hva er kommunikasjon? 15.11.2001. Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 ok.aa@online.no. Mål : Gjøre deltakerne bedre i stand til å bruke kommunikasjonsfaglige virkemidler for å nå målet med virksomheten sin.

colin-schwartz
Télécharger la présentation

Informasjon, kommunikasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Informasjon, kommunikasjon Hva er kommunikasjon? 15.11.2001 Ole Kristian Åsgård, tlf. 900 45 082 ok.aa@online.no

  2. Mål:Gjøre deltakerne bedre i stand til å bruke kommunikasjonsfaglige virkemidler for å nå målet med virksomheten sin.

  3. AgendaMål, målgrupper, vinkling, kanal, medium Målgruppevurderinger Nettverkskommunikasjon Dominante faktorer Effekttapsmodellen Planlagte og ikke planlagte effekter Brukerundersøkelser Profilering Førstelinjetjenesten Bruk av byråer Informatøren Kommunikasjonspolitikk Etiske normer

  4. Kommunikasjon er………. anvendt samfunnsforskning. systematisk tenkning omkring målgrupper, budskap, formidling og hvordan informasjon skal kombineres med andre virkemidler for å øke effekten.

  5. Gro Harlem Brundtland: Suksess ute i felten er alle tings målestokk.

  6. Hvordan er kommunikasjon som virkemiddel og fag forankret i samfunnet?

  7. Kommunelovens §4:Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhetKommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. aktiv

  8. Statens informasjonspolitikkfem prinsipper: Kommunikasjonsprinsippet Prinsippet om aktiv informasjon Helhetsprinsippet Linjeprinsippet Prinsippet om informasjon som lederansvar

  9. Integrert:Kommunikasjon skal være en integrert del av virksomheten og vurderes som et virkemiddel på lik linje med juridiske, økonomiske og andre virkemidler for å nå mål.

  10. Ikke et mål i seg selv:Kommunikasjon er aldri et mål,men et middel for å nå målet.

  11. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  12. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  13. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  14. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  15. Tilgjengelige virkemidler: tekniske/fysiske normative/lovpålagte økonomiske pedagogiske

  16. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  17. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  18. MODERNEENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALLRESP.:2948BEF.:3.444.000 Lovlydighet STABILITETTRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  19. MODERNEENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling ”Lev i nuet” Følelser ”Vær deg selv” Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet ”Først meg selv” Optimisme Politikertillit ”Alt med måte” Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme ”Ikke vær annerledes” ”For kirke og fedreland” Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALLRESP.:2948BEF.:3.444.000 Lovlydighet STABILITETTRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  20. MODERNEENDRINGSORIENTERT Risiko Spontanitet Nyheter Likestilling Følelser Toleranse Teknologi Kosmopolitisme Tillit Materialisme Forbruk Mobilitet Individualitet Selvrealisering Ulikhet Hedonisme Herredømme Fellesskap Frihet Optimisme Politikertillit Status Privatisering Okkultisme Miljøvern Kameratskap IDEALISMEINDRESTYRT MATERIALISMEYTRESTYRT Utseende Polysensualisme Naturprodukt Kunstprodukt Spill Kollektivisme Egoisme Industrivekst Uselviskhet Fysisk form Lojalitet Lokalisme Regulering Likhet Ambisjonsmangel Helse Fornuft Solidaritet Familie Konformitet Pessimisme Fryktsomhet Tradisjoner Nærmiljø Nøysomhet Autotitet Avmakt Romantikk Rigiditet Investering Natur Trygghet Religion Intoleranse Nasjonalisme Puritanisme ANTALLRESP.:2948BEF.:3.444.000 Lovlydighet STABILITETTRADISJON NORSK MONITOR, MMI

  21. Jo større avstanden i oppfatning faktisk er mellom sender og mottaker, desto mer skråsikker er budskapsutformeren på at han/hun kjenner målgruppens motiver og tenkemåte.

  22. ”På seg selv kjenner man andre” kan lett bli en katastrofe i informasjons-sammenheng.

  23. Ingen er mer forskjellig fra målgruppen i oppfatning av det fenomenet som budskapet gjelder, enn dem som har til oppgave å utforme det.

  24. Utfordringer: legevisitten foreldremøtet skrankebesøket

  25. Det psykodynamiske tyngdepunkt

  26. ”Vi tror deg. Det er du somvet hvordan det kjennesfor deg.” Servicekulturen:

  27. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  28. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  29. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  30. God huskeregel Mål, målgrupper og medium før innhold.

  31. Kommunikasjonsmodell? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  32. Informasjons- og kommunikasjonsmodell MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  33. Nettverkskommunikasjon ? Beholde

  34. Dominant påvirkning Dominante personer Dominante faktorer Hvem er mest dominant person i forhold til barn mellom syv og 12 år?

  35. Effekttapsmodellen eksponering oppmerksomhet interesse forståelse tilegnelse overbevisning og aksept atferdsbeslutning atferdsendring

  36. Forenkling: Skal vi få saker på dagsorden, må vi være villige til å velge bort noe. Skal vi nå fram, må vi være villige til å ikke la alt være like viktig.

  37. Resultater av kommunikasjonstiltak: Positive Forutsette Positive Uforutsette Negative Forutsette Negative Uforutsette Negative Uforutsette

  38. Hva er en kommunikasjonsmedarbeider?

  39. Kommunikasjonsmedarbeideres hverdag? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  40. Kommunikasjonsmedarbeideres hverdag? MÅL (ønsket resultat) INNKODING (målgrupper, vinkling) AVSENDING (kanal, medium) TOLKING AVKODING (hva i budskapet som trekkes ut) MOTTAKING OPPNÅDD RESULTAT

  41. Informatørroller: opplysningsmedarbeidere informasjonsutøvere kommunikasjonsstrateger

  42. Per Hetland: ”Taus kunnskap” ”Profesjonell kunnskap”

  43. Taus kunnskap:Vi (etter)utdannes til et visst punkt med faktakunnskap. Men i yrkeslivet møter vi den tause kunnskap. Allmennfaget gir grunnlag for en livslang læring.

  44. Frontlinjeansvar:oppgradert frontlinje

  45. Førstelinjetjenesten:Brukerorientering: De ansatte i førstelinjetjenesten har en nøkkelrolle. Det er de som møter brukerne og som skal tilfredsstille deres individuelle forventninger. Dette krever fleksibilitet. De ansatte i førstelinjen er skapere av service-tjenesten. De må derfor settes i stand til å yte service ved å kunne ta ansvar og å opptre fleksibelt.

  46. Registrering:Et viktig virkemiddel kan være systematisk å registrere publikumsreaksjoner overfor førstelinjetjenesten.

  47. Brukerundersøkelser

  48. Viktig å komme over synsestadiet. Vi må ha relevant informasjon tilgjengelig. Viktig å være oss bevisst at det skjer behovs- endringer.

  49. Behov for styringsinformasjon: ORGANISERTE GRUPPER o politiske partier o interessegrupper o fagforeninger SENTRALE ENKELT- PERSONERS ERFARINGER, KUNNSKAPER OG HOLDNINGER o ledere o fagpersoner o ressurssterke innbyggere KUNNSKAP OG VITEN Grunnlag for beslutninger og handlinger BEFOLKNINGENS EGNE SUBJEKTIVE ERFARINGER OG MENINGER OBJEKTIVE DATA o Befolkningstall o Befolkningsutvikling o Økonomiske nøkkeltall o næringsutvikling o offentlige planer og meldinger

  50. Vi signaliserer mye ved å gjennomføre befolknings-, profil- eller brukerundersøkelser.Vi skaper forventninger ved å offentliggjøre det.

More Related