1 / 31

Velkommen til seminar for mentorer

Velkommen til seminar for mentorer. Onsdag 5. september 2012 Kl. 1200 - 1530. Program. 12.00-12.10 Åpning, velkommen og presentasjon av deltakerne 12.10-12.20 Hva innebærer mentorrollen og hvordan kan undervisningen foregå?

cora
Télécharger la présentation

Velkommen til seminar for mentorer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Velkommen til seminar for mentorer Onsdag 5. september 2012 Kl. 1200 - 1530

  2. Program 12.00-12.10 Åpning, velkommen og presentasjon av deltakerne 12.10-12.20 Hva innebærer mentorrollen og hvordan kan undervisningen foregå? 12.20-12.30 Erfaring med mentorrollen i andre land – og relevans for UIT 12.30-13.00 Intromøte (BGM1 - 8. eller 9.10.12) 13.00-13.30 Praktisk trening med bruk av videoopptak 13.30-13.40 Pause 13.40-14.20 Basisgruppemøte med mentor (BGM2/7.11.12 + BGM3/Januar og BGM5/Mars 2013) 14.20-14.55 Individuell tilbakemelding til studentene (BGM4 - Februar 2013) 14.55-15.05 Hvordan kan vi evaluere undervisningen i basisgruppene? 15.05-15.30 Plenumsdiskusjon og oppsummering 15.30 Avslutning

  3. Hva innebærer mentorrollen – og hvordan kan undervisningen foregå? • Mentor er veileder i basisgruppe for 8 studenter i det langsgående tema profesjonell kompetanse (LPK) • Læringsmål hentes fra mål for LPK • Undervisningsmateriale hentes fra aktuelle delemner • Basisgruppene møtes til introduksjonsmøte ved starten av hvert studieår – og i tillegg 4 ganger per studieår (3 ganger i første studieår) med visning av video • I tillegg holdes en sesjon med individuelle samtaler med hver enkelt student 1 gang per studieår

  4. PROFESJONELL KOMPETANSE (PROFKOM) MED-1501 Mentormøter og seminar Høsten 2012

  5. PROFESJONELL KOMPETANSE (PROFKOM) MED-1501 Mentormøter og seminar Våren 2013

  6. BGM 1 Intromøte2 timer ved starten av hvert studieår • studentene og mentor presenterer seg for hverandre • mentor presenterer læringsmål for arbeidet i BGM for resten av studieåret • mentor presenterer struktur, innhold og krav til deltakelse for arbeidet i BGM og i de individuelle sesjonene • mentor og studenter diskuterer rammer og kjøreregler for gruppens arbeid (deltakelse, åpenhet innad, taushet utad, regler for konstruktiv tilbakemelding • annet innhold som besluttes på mentorseminaret

  7. Praktisk trening med bruk av videoopptak • Intervju din sidemann: Hva synes du det er spesielt viktig at de som skal bli leger lærer om i studietiden? • Se på intervjuet • Skår dine egne kommunikasjonsferdigheter på skjemaet • Formulerer minst ett spørsmål eller problemområde du opplevde i intervjuet

  8. BGM 2-4 Gruppesesjoner med video 4 timer tre ganger i første studieår Individuell forberedelse: • Studentene gjør video-opptak i henhold til instruksjon • Studentene ser eget videoopptak alene og • skårer egen bruk av ferdigheter • velger to avsnitt på ca. 5 min.hver for visning i BGM • formulerer tre spørsmål/problemstillinger fra videoen som ønskes belyst i BGM Basisgruppemøter med mentor: • Studentene viser ett avsnitt videoopptak i BGM og får konstruktiv tilbakemelding fra gruppens deltakere og mentor

  9. BGM 5 De individuelle samtalene½ time for hver student hvert studieår • Disse samtalene settes i timeplanen gruppevis i februar måned (primært før 15.februar). Samtalen skjer primært på mentors territorium. Mentor lager rekkefølge og avtaler med de enkelte studentene (møtene settes ikke i timeplanen) • Hovedtema er trivsel og det å være student • Samtalene er obligatorisk for studentene.

  10. Forslag til tema for de individuelle samtalene med mentor i første studieår Hovedtema er trivsel og det å være student Studenten forbereder spørsmål/tema om egen læring før samtalen Hvordan går det på studiet? Har du en fungerende studiehverdag eller er det omkringliggende ting som tar mye plass/tid? Er du a jour med arbeidskravene i emnet du tar nå? Kjenner du til de ulike instanser du kan snakke med dersom du sliter med Det faglige (snakk med lærerne) Sykefravær (snakk med studiekonsulent om muligheter for permisjon) Sosiale problemer (studiekonsulent for kullet og Studentrådgivinga) Eksamensangst (Studentrådgivninga holder mestringskurs) Hva tenker du nå om din vei fram til det å bli lege?

  11. Noen forsøk på definisjon og beskrivelse Hva innebærer det å være en profesjonell lege – og hvordan kan vi observere det? • Noen innspill til profesjonalitet Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

  12. Profesjonell kompetanse - en mulig modell Arnold L. & Stern D. Oxford Univ. Press 2006

  13. Profesjonell kompetanse Medisinsk kunnskap Kunnskap om etikk og lovverk Kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon

  14. Profesjonell atferd • Excellence • Faglig • Oppdatert • Forsvarlig • utøvelse • Kvalitetssikring • Livslang læring • Humanism • Menneske- • Verd • Respekt • Autonomi • Empati • Accountability • Pålitelig- • Het • Ansvarlighet • Tilgjengelighet • Integritet • Altruism • Altruisme • Sette pasientens • interesser før sine egne • Handle til beste for andre Kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon Kunnskap om etikk og lovverk Medisinsk kunnskap

  15. Utvikling av profesjonalitet Profesjonalitet er et sett holdninger som viser seg som atferd Endring av atferd kan føre til endring av holdninger Profesjonell atferd påvirkes av konteksten Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

  16. Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik Empati Noen forsøk på definisjon og beskrivelse

  17. Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik Hva vi kan vise andre Sympati: Medfølelse - ”velvillig og positiv interesse” Antipati: Motfølelse - ” motvilje eller aversjon” Empati: Innlevelse - ”innlevelse i et annet menneskes situasjon, tanker eller følelser”

  18. Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik Empati(Kilde:Terje Falck-Ytter, Gustaf Gredebäck & Claes von Hofsten, ) evne til innlevelse og forståelse av andre mennesker. evne til å se en situasjon fra et annet menneskes synsvinkel – uten å forlate sitt eget ståsted empati betyr ikke at man nødvendigvis er enig med andre mennesker, men at man kan forstå dem, hva gjelder følelser og handlinger; det motsatte av empati vil være egosentrisme, som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen

  19. Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik Empati (1)(kilde: Norfolk) ”The primary need for a doctor’s perceptions to be accurate, if shared understanding is to be reached, higlights the importance of cognitive empathy, which should itself be distinguished from sympathy, as the latter is characterised by a more generalised or globally supportive assessment of another perons’s problem (”feeling sorry for someone”).

  20. Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik Empati (2)(kilde: Norfolk) ”Whether the doctor’s empathy has an emotional dimension to it or not, however, the key is to maintain sufficient clarity of mind in search of empathic understanding of the actual thoughts and feelings of the patient”

  21. Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

  22. Evaluering og dokumentasjonBlir målene med den nye studieplanen oppfylt? • Hva er læringsmålene for profesjonell kompetanse? • Hvordan kan vi måle og dokumentere i hvor stor grad hvert av målene oppfylles?

  23. Hva er læringsmålene for profesjonell kompetanse? Noen overordnede læringsmål • Vise profesjonelle holdninger og profesjonell atferd • Møte pasienten og familien på en empatisk og respektfull måte • Beherske og vise i praktisk bruk kommunikasjonsferdigheter i arbeid med pasienter på et profesjonelt nivå • Integrere etiske vurderinger i klinisk arbeid • Bidra til utvikling av nettverk, relasjoner og god samhandling

  24. Hvordan kan vi måle og dokumentere i hvor stor grad hvert av målene oppfylles? Måle nivå og endringer av studentenes holdninger og atferd • tverrsnitt på alle kull • kohorte på ett eller flere kull gjennom studietiden • sammenlikne med funn fra EKKO • invitere til nasjonalt samarbeid Måle nivå og endringer av lærernes holdninger og atferd ?

  25. Noen forslag til metoderfor måling Holdninger • til kommunikasjon • CSAS norsk versjon (EKKO 2003) • pasientsentrert vs. legesentrerert • PPOS norsk modifisert versjon (Stenersen & Solvang 2009) Atferd • empati • FHCS (Four Habits Coding Scheme) • kommunikasjonsferdigheter • Selvrapporterte ferdigheter (EKKO I - 2003) • Simulerte pasienters skåring (EKKO II -2005) • OSCE stasjons eksamen • relasjoner og samhandling • Kan dette skåres av mentorene basert på observasjoner fra mentorgruppene?

  26. Hvordan kan vi måle studentenes erfaringer? • hvilke undervisningselementer er nyttige for læring? • (Prosjekt Simulerte pasienter 2010) • hvordan opplever studentene læringsmiljøet? • (Rekkedal 2010) • Intervju • individuelt

  27. Hvordan kan vi måle lærernes erfaringer? • Refleksjonsnotater individuelt (loggbok) • Underveis og i hvert møte • Ved slutten av hvert studieår • Debrifing • Parvis etter hvert BGM • Skriftlige notater • Mentorseminar • Erfaringsutveksling • Endring av opplegget

  28. Utfordring:Hvordan kan vi sikre at evaluering og dokumentasjon gjøres på en profesjonell måte? • vitenskapelig holdbar metode • egner seg for publisering • til nytte for videreutvikling av studieplanen

More Related