250 likes | 491 Vues
Hvordan bruke denne presentasjonen. Presentasjonen skal v?re til hjelp for den som vi g? gjennom viktige milj?utfordringer med sine medarbeidereOpplysningene skal s? langt det har latt seg gj?re v?re oppdaterte pr 2004 Vil foresl? ? bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du t
E N D
1. Miljutfordringer og miljledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS
2005
2. Hvordan bruke denne presentasjonen
Presentasjonen skal vre til hjelp for den som vi g gjennom viktige miljutfordringer med sine medarbeidere
Opplysningene skal s langt det har latt seg gjre vre oppdaterte pr 2004
Vil foresl bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du trenger ikke bruke hele p en gang
Den kan ogs brukes som utgangspunkt for finne mer informasjon om hvordan situasjonen er p din bedrift eller p den lokaliteten du har ansvaret for
Hele eller deler av denne presentasjonen kan limes inn i din bedrifts egen PowerPoint-mal
Dere vil finne mer informasjon om temaene som tas opp i denne presentasjonen p internettsidene
3. Om havbruk og miljet Det er mange gode grunner til ta miljarbeidet alvorlig i havbruksnringen:
Opinionen, med lssalgsavisene i spissen, blir mer og mer bevisst p hva som skjer i norsk havbruksnring
Lokalsamfunnene der produksjonen skjer er mer bevisst enn noen gang p at produksjonen skal skje forsvarlig
Enkelte markeder for oppdrettsfisk legger mer og mer vekt p at oppdrett skal skje uten negativ miljpvirkning
Ansatte i havbruksnringen nsker arbeide i firmaer og i en nring som blir oppfattet som miljvennlig
Havbruk er en biologisk produksjon som er avhengig av at miljforholdene er gode og ikke fr redusert kvalitet av egen drift
For f gode rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter m nringen vise at den kan etterleve lover og forskrifter
NYTEK: Bedrifter som er sertifisert etter ISO 14001 eller EMAS kan f utsettelse med dugelighetsbevis til 1.1.2008
Og enkelte miljutfordringer koster mye penger for oppdretter!
Dere finner mer om dette temaet i kapittel 1 i miljveilederen som dere finner p nettsidene
4. Drivkrefter et nytt konkurransebilde
5. Miljml fra kunder
Srlig strre kunder, som for eksempel supermarkedkjeder innen EU, begynner stille krav til oppdrettsbedriftene
hvilket milj fisken vokser opp i
om fisken er behandlet med kjemikalier
om fisken er behandlet med antibiotika
Eksportutvalget for Fisk gir uttrykk for at norske oppdrettere br srge for kunne dokumentere alle forhold rundt produksjon av laks, blant annet at laksen er lytefri og blir produsert i henhold til de beste metoder
Kundene etterspr mer og mer dokumentasjon og sertifisering
6. Fiskeri- og kystdepartementets miljml Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en miljhandlingsplan for 2000 2004 der det er satt opp miljpolitiske ml for havbruksnringen og miljvernpolitiske resultatomrder som i stor grad berrer havbruksnringen. Handlingsplanen kan lastes ned fra:
http://odin.dep.no/fid/norsk/publ/handlingsplaner/008001-990084/dok-bn.html
Noen av de viktigste miljmlene som gjelder havbruk er:
Redusere problemene forrsaket av lakselus
Treffe tiltak for reduksjon av antallet rmt oppdrettsfisk
Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid
Legge til rette for at utslipp av nringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tleevne
Videreutvikle produksjonsformer for sikre trygg og sunn sjmat fra havbruk
Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnringen
7. Miljutfordringer matfisk
P de neste sidene ser vi nrmere p disse miljutfordringene:
Rmming
Lakselus
Fiskehelse og antibiotika
Kjemikalier
Pvirkning p lokalitet / resipient
Avfall
Kobber
8. Rmming av oppdrettsfisk
Rmming av oppdrettsfisk fr mye oppmerksomhet i presse og opinion
Rmmingsomfanget er avgjrende for omdmmet til norsk havbruksnring
Norsk havbruksnring har som mlsetting redusere rmming til et absolutt minimum
Antallet rmt oppdrettsfisk har ligget i over- og underkant av 500.000 stk de senere rene
9. Rmming av laks og rret
10. Lakselus Det har vrt sterkt fokus p virkningen av lakselus p ville laksestammer, spesielt virkningen p utvandrende smolt
Nringen har ftt strengere vilkr fra myndighetene og bedre behandlingsmter er tilgjengelig
Nringen selv har som ml at skadevirkningene av lus p oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum
Bruk av leppefisk er et miljvennlig alternativ som mange har god erfaring med, men bruken har variert
Felles regionale avlusninger har vist seg vre et viktig redskap i arbeidet med lakselus
Forbruket av lakselusmidler har gtt ned, bde de som brukes til fr og de som brukes til bad
11. Forekomst av lakselus og bruk av leppefisk
Oversikt over forekomst av lakselus i norske oppdrettsanlegg finner dere p lusedata: http://prosjekt.eterra.no/lusedata/v2/
Der finner dere oppdatert oversikt over behandling av lus og bruk av leppefisk fordelt p fylke og for hele Norge
I tillegg er det en oversikt over prosjekter som gjelder lakselus som det kan vre nyttig se p
Forbruk av lakselusmidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no
12. Fiskehelse og antibiotika Forbruket av antibiotika i norsk oppdrettsnring har holdt seg lavt i mange r og ligger i 2004 p 1.159 kg
Utvikling av gode vaksiner er en av de viktigste grunnene til den gunstige situasjonen
Fortsatt frer virussykdommer som IPN og ILA til problemer i norsk oppdrettsnring og det er viktig med fortsatt fokus p sykdomsforebyggende tiltak
Sett i forholdet til forbruket av legemidler er oppdrettsfisk det friskeste husdyret i Norge
Du finner en oppdatert oversikt over sykdomsutbrudd p www.fiskehelse.no
13. Forbruk av antibiotika
14. Forbruk av antibiotika
15. Bruk av andre legemidler
Det brukes en rekke bedvelsesmidler og midler mot parasitter utenom lakselus
Bruken av midler mot parasitter har gtt ned, mens bruken av bedvelsesmidler har kt
kningen i bruk av bedvelsesmidler flger produksjonskningen og skyldes bruk i forbindelse med hndtering av fisken, blant annet vaksinering
Forbruk av andre legemidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: www.fhi.no eller folkehelseinstituttet@fhi.no
16. Pvirkning p lokalitet og resipient
Bruk av gode lokaliteter er et av de viktigste suksesskriteriene i havbruk
Oppdrettsnringen bruker dypere lokaliteter med bedre strmforhold, noe som generelt sett har bedret pvirkningen p lokalitetene som benyttes til oppdrett
I tillegg bidrar bedre utfringssystemer og kontroll med fringen til mer effektiv utnyttelse av fret
Overvking av lokaliteter og resipient ved hjelp av MOM er et viktig redskap som gir god oversikt over situasjonen
17. Avfall
Avfallshndteringen i oppdrettsnringen er stort sett godt ivaretatt
Ensilasje fra dd fisk kan ikke egentlig sies vre avfall, men kan likevel vre en utfordring nr det oppstr strre mengder dd fisk for eksempel i forbindelse med algeoppblomstringer
Returordningen for frsekker har frt til ordnede forhold i forhold til innsamling og gjenvinning
Brenning av smavfall er ikke lov, noe som i dag blir godt fulgt opp
18. Kobber
I flge internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til redusere utslippet av kobber
Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for reduksjon i bruk av kobber i oppdrettsnringen, denne finner du her: www.???.no
Nye metoder for impregnering og rengjring av nter sparer antall impregneringer og dermed kobberforbruket
Det blir ogs mer og mer vanlig ikke impregnere ntene i det hele tatt
19. Settefisk
Flere av miljutfordringene som er nevnt i det foregende er ogs aktuelle i settefiskproduksjonen
For eksempel forekommer rmming fra settefiskanlegg og det benyttes en del legemidler
Andre aktuelle miljforhold som br vurderes for settefiskproduksjonen kan vre
Uttak av vann fra vannkilden
Forholdet til anadrom fisk i vannkilden
20. Hva er miljledelse?
Et miljledelsessystem er et redskap som kan hjelpe bedriften til systematisere arbeidet med kontinuerlig miljforbedring
Kontinuerlig forbedring er et nkkelbegrep, akkurat som i andre kvalitetssystemer
21. Kontinuerlig forbedring Kontinuerlig forbedring er et av nkkelbegrepene i ISO 14001-standarden
Finner sted gjennom kontinuerlig vurdering av hvordan systemet fungerer og valg av nye mlsettinger
Forbedringssyklusen, som ogs er vanlig i andre ledelsessystemer, spiller viktig rolle:
Planlegg
Sett i verk
Gjennomg
Forandre, dvs forbedre
Miljrevisjoner er nkkelen til finne ut hvordan systemet virker
22. Kontinuerlig forbedring: Br tegnes om!
23. Miljledelsesstandarder
To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO 14001 og EMAS.
Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav
24. ISO 14001 ISO 14001 kom i revidert utgave i 2004
Kravene i ISO 14001 finnes i kapittel 4
Det er mange skal i kapittel 4, det er en god id understreke dem i teksten: Det er krav dere m innfri!
Kravene presenteres i seks underparagrafer:
4.1 Generelle krav
4.2 Miljpolitikk
4.3 Planlegging
4.4 Iverksetting og drift
4.5 Kontroll
4.6 Ledelsens gjennomgelse
25. EMAS (Eco-Management and Audit Scheme)
EMAS ble revidert i 2000
Enda mer lik ISO 14001 enn den var fr
Fortsatt noen forskjeller:
Miljrapport er obligatorisk
Miljrapporten skal godkjennes
Rapporten m offentliggjres
Blir registrert i nasjonalt og internasjonalt register
Er ikke s godt kjent utenfor Europa
26. Trinn i ISO 14001 og EMAS