Pensjonsreformen

1. Pensjonsreformen 7. mars 2008

2. Hovedelementene i pensjonsreformen • Opptjening • Fleksibelt uttak • Levealdersjustering • Regulering

3. Teknisk utforming av ny inntektspensjon • Pensjon tjenes opp med 18,1 pst. av inntekt opp til 7,1 G per år, og tildeles arvegevinst • Opptjente rettigheter reguleres med lønn • Rettighetene bygges opp til en pensjonsbeholdning • Årlig pensjon: beholdningen deles på gjenstående leveår • Løsningen: • Er enkel og pedagogisk • Endrer ikke pensjonsnivå og fordelingsprofil • Bygger opp under levealdersjustering og fleksibelt uttak

4. Pensjonsbeholdning og årlig pensjon - eksempel Regulering Arvegevinst Opptjente rettigheter

5. 300 300 000 000 ´ ´ 1,35 20,5 % % ´ ´ 40 40 år år = = 162 162 000 000 15,17 1,000 Teknisk utforming av inntektspensjon II Arvegevinst 2,4 pst. + Opptjeningsprosent 18,1 pst. = Opptjening tilsvarende 1,35 pst. av inntekt Bygger opp beholdning Bygger opp årlig pensjon Eksempel: =

6. Årlig pensjon øker med senere uttak – eksempel

7. Fleksibel pensjon i folketrygden Økt pensjon ved utsatt uttak Inntekt 311 000 kroner i 40 år ved 62 år

8. Levealdersjustering - delingstall • Delingstall uttrykker forventet antall leveår som pensjonist • Levealdersjusteringen – innbakt i delingstallene – øker mellom årskull når vi lever lenger • Hvert årskull får et sett med delingstall fra 62 til 75 år – fastsettes ved 61 år • Automatisk fastsetting av delingstall basert på statistikk (10 års observasjonsperiode)

9. Delingstall for 1963-kullet

10. Utvikling i delingstall 2020 – 2050 (prognose) Delingstall Årlig endring

11. Gjenstående leveår ved 67 år Kraftig vekst i levealder etter 2000 + 1 år på 7 år + 0,8 år på 13 år Kvinner + 2 år på 7 år Menn + 1 år på 13 år

12. Utvikling i forholdstall 2010 – 2030 (prognose) Årlig endring Forholdstall

13. Levealdersjusteringen fra 2010 • Sterkere vekst i levealderen i de siste årene enn tidligere lagt til grunn • Gir større endring mellom de første årskullene fra 2010 • Sterkere levealdersjustering kommer til uttrykk ved at delingstallene øker mer enn tidligere antatt • Betyr at den enkelte må arbeide lenger for samme pensjon enn tidligere lagt til grunn

14. Årlige endringer i delingstall ved 67 år pga. levealdersjustering. Prosent Nye anslag Tidligere prognose

15. Levealdersjustering II - arvegevinst • Arvegevinst – opparbeidede rettigheter til de som dør tilfaller gjenlevende i samme årskull • Arvegevinsten er en del av den enkeltes opptjening • Arvegevinsten går ned når dødeligheten blant yrkesaktive går ned – levealdersjustering • Konsistent levealdersjustering – utgiftene blir upåvirket av endringer i levealderen

16. Pensjonsbeholdning som andel av livsinntekt ved 67 år med og uten arvegevinst Opptjeningsprosent inkludert arvegevinst Opptjeningsprosent

17. Hva betyr levealdersjusteringen de første årene fra 2010? • Ingenting for de som allerede er pensjonister i 2010 • Får effekt fra og med 1944-kullet • Gradvis større effekt for yngre årskull • Med dagens alderspensjon må hvert årskull arbeide om lag 2 måneder lenger for samme pensjon enn foregående kull – tidligere anslag 1 måned • Hvis ennå ikke 40 års opptjening nok med 1,5 måneder

18. 1948-kullet – levealdersjustering og fleksibilitet • Blir 62 år i 2010 og 67 år i 2015 • Må arbeide til 68 år for samme pensjon som 1943-kullet ved 67 år (tidligere antatt til 67,5 år) • Alternativt 5 pst. lavere pensjon (tidligere anslag 2,5 pst.) • Det første kullet som kan ta ut alderspensjon fra 62 år • Kan ikke gå av før 67 år i dag • Pensjonen blir 25 pst. lavere ved 62 år enn ved 67 år • AFP kommer i tillegg • Kan arbeide ved siden av pensjon uten avkorting

19. Innfasing av nye opptjeningsregler • 1963-kullet – bare nytt system • 1953-kullet – bare dagens system • Gradvis innfasing – årskullene 1954 – 1962 • Garanti for opptjente rettigheter før 2010 • Tilbakevirkende omsorgsopptjening for de som omfattes av nye opptjeningsregler

20. Tilbakevirkende omsorgsopptjening • Stortingets vedtak våren 2007 • vurdere tilbakevirkende omsorgsopptjening for de som omfattes av nye opptjeningsregler • Tilbakevirkning avgrenses til nytt system og til omsorg for barn • Vanskelig å dokumentere pleie av eldre, syke og funksjonshemmede for år før 1992 – ber om innspill

21. Regulering av inntektspensjon I Lønnsvekst Gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst Prisvekst Gjennomsnittet av den årlige pris- og lønnsveksten, eller Årlig lønnsvekst fratrukket en fast faktor (0,75 pst.) Begge alternativene forventes å gi samme resultat over tid

22. Regulering av inntektspensjon II • Gjennomsnittet av den årlige pris- og lønnsveksten, eller • Årlig lønnsvekst fratrukket en fast faktor • Begge alternativene forventes å gi samme resultat over tid • 1 sikrer pensjonistenes kjøpekraft i perioder med lav lønnsvekst • 2 sikrer at pensjonistene følger lønnsutviklingen

23. Regulering av garantipensjon Lønnsvekst Lønnsvekst fratrukket effekten av levealdersjusteringen med garantiregel Lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent Lønnsvekst fratrukket effekten av levealdersjusteringen uten garantiregel Prisvekst

24. Videre arbeid med pensjonsreformen • Ny alderspensjon i folketrygden– lovforslag i 2008 • basert på høringsnotat og høringsuttalelser • Avtalefestet pensjon (AFP) – hovedoppgjøret 2008 • Uførepensjon – forslag til Stortinget i 2009 • Pensjon til etterlatte – behov for tilpassinger • Tjenestepensjoner – behov for tilpassinger