Pensjonsreformen

1. Pensjonsreformen Bardu 30.01 2013 Advokat Jan H. Bangen

2. Tema • Ny alderspensjon etter pensjonsreformen • AFP i privat sektor • AFP i offentlig sektor • Tidligpensjon i jordbruket • Private pensjonsordninger – OTP/PSN • Uførepensjon og alderspensjon • Arbeidsavklaringspenger • Gjenlevendepensjon

3. Pensjonsreformen • Først skal ny alderspensjon innføres – 2010-2011 • Implementerer også ny AFP-ordning – i offentlig og privat sektor • Privat sektor – klar • Offentlig sektor – klar (kan komme endringer) • Skal også se på andre ytelser i folketrygden • Arbeidsavklaringspenger (tidligere attførings-/rehabiliteringspenger og midlertidig uførepensjon) innført fra 1. mars 2010

4. Obligatorisk tjenestepensjon • Et supplement til alderspensjonen • Tvungen tilleggspensjonsordning for lønnstakere – (enkelte faller utenfor ordningen) • Arbeidsgiver/selvstendig næringsdrivende kan selv bli med i ordningen for egne lønnstakere • Frivillig ordning for selvstendig næringsdrivende – maks 4% av pensjonsgivende inntekt - (kan være det dobbelte for lønnstakere) • Skattefordel – fradrag mot pensjonsinntekt

5. Ny alderspensjon - hovedlinjer • Det skal lønne seg å jobbe lenge • Større fleksibilitet for den enkelte – fleksibelt uttak • Ingen samordning/avkorting med pensjonsgivende inntekt ved siden av pensjonen • Unntak for AFP i offentlig sektor gammel ordning – 15 000 kroners grensen opprettholdes foreløpig • Opptjener pensjon for all pensjonsgivende inntekt fra fylte 13 til fylte 75 år - livsløpsopptjening • 18,1% av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G overføres til en individuell pensjonskonto

6. Ny alderspensjon - hovedlinjer • 4,5 G i opptjening under omsorgsarbeid (3G tidl.) • 2,5 G opptjening under verneplikt • Valgfritt uttak fra 62-75 år – fleksibel alderspensjon • Levealderjustering etter forventet levealder i befolkningen under uttak – skal gjøre systemet bærekraftig • Justering av pensjonsbeholdningen per 1. mai hvert år; - under opptjening med lønnsveksten (SSB –beregning) - under utbetaling – lønnsvekst minus 0,75%

7. Fra pensjonspoeng til pensjonskonto • Etter gammel ordning blir alderspensjonen beregnet på bakgrunn av pensjonspoeng • Pensjonen korrigeres i forhold til uttakstidpunkt ved fleksibelt uttak og levealderjustering • Etter ny ordning blir pensjonen beregnet i forhold til innestående på individuell pensjonskonto, uttakstidspunkt, levealderjustering og regulering • Det opprettes en egen pensjonskonto for hver person som en så fleksibelt kan velge å bruke til alderspensjon fra fylte 62 år

8. Forholdsmessighetsprinsipp ved fleksibelt uttak • Fleksibel alderspensjon innebærer at en kan ta ut pensjon etter eget valg fra fylte 62 til fylte 75 år • Pensjonskontoen fordeles forholdsmessig etter statistisk levealder i befolkningen til enhver tid alt etter når en velger å ta ut pensjon • Ved tidlig pensjonering fordeles innestående på pensjonskontoen over flere år – den årlige pensjonen blir da lavere • Ved senere pensjonering inntil fylte 75 år – årlig pensjonen blir høyere jo lenger en venter med uttaket

9. Fleksibel alderspensjon • Kan ta ut hel eller delvis pensjon • Kan ta ut 20%, 40%, 50%, 60%, 80% eller 100% • Må gå 12 måneder mellom hver endring av uttaksgraden • Kan når som helst kreve full pensjon • Kan når som helst stanse pensjonen

10. Garantipensjon/minstepensjon • Alle som har bodd i Norge i 40 år eller mer etter fylte 16 år har rett til garantipensjon (tidligere minstepensjon) fra fylte 67 år • En grunnsikring uavhengig av pensjonsgivende inntekt • Tilleggspensjon for opptjening fra første krone i pensjonsgivende inntekt fra 13-75 år • Den som kun har krav på garantipensjon fra 67 år har ikke krav på fleksibelt uttak • Ved mindre enn 40 års botid vil garantipensjonen bli forholdsmessig redusert

11. Gradvis innføring - aldersgrupper • Den nye alderspensjonen innføres gradvis fra 2010-2011 • Den gamle ordningen videreføres for de eldste – født før 1943 – (bortsett fra nye regler for regulering av pensjonen) • Den gamle ordningen for opparbeiding av pensjon videreføres også for det vesentligste for de som er født mellom 1943 og 1953 • Opptjening til 75 år – maks 40 år (tidl. 70 år) • Fleksibelt uttak innføres for de som er født mellom 1943 og 1953

12. Gradvis innføring - aldersgrupper • Ny regulering av pensjonen • De som er født mellom 1954-1962 – pensjon delvis etter gammel og delvis etter ny ordning (forholdsmessig etter når i perioden en er født) • De som er født etter 1963 – pensjon fullt ut etter ny ordning

13. Født før 1943 • Berøres kun av nye regler for regulering av alderspensjon • Reguleres under utbetaling med lønnsveksten minus 0,75% • Under opptjening reguleres pensjonen i takt med lønnsveksten • Regulering skjer som i dag per 1. mai hvert år • Pensjonen beregnes og utbetales for øvrig etter de gamle reglene • Besteårsregelen (20 beste år) danner grunnlaget

14. Født mellom 1943 og 1953 • Besteårsregelen gjelder fremdeles – de 20 beste inntektsårene avgjør hvor stor pensjonen blir • Pensjonsopptjeningen uttrykkes gjennom pensjonspoeng • Kan tjene opp pensjonspoeng fram til fylte 75 år (tidligere 70 år) • Maks 40 års samlet opptjening • Gunstig endring for de som mangler opptjeningsår – har under 40 års opptjening

15. 1943 - 1953 – fleksibel alderspensjon • Nye regler for uttak av alderspensjon fra 1. januar 2011 • Kan starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år – fleksibel alderspensjon • Må ha høy nok opptjening (stor nok pensjonskonto) til å få minstepensjon fra 67 år • Får da forholdsmessig mindre pensjon hvert år • Kan fortsette å jobbe og oppebære pensjonsgivende inntekt uten kutt i alderspensjonen

16. 1943 – 1953 – Fleksibel alderspensjon • Kan ta full eller delvis pensjon • Delvis = 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% • Må gå minst 12 måneder mellom hver gang en endrer uttaksgrad • Kan når som helst velge full pensjon eller stanse pensjonen • Dersom en er født i 1943 kan en velge fleksibelt uttak fra 2011 uavhengig av om en har begynt å ta ut pensjon i 2010

17. 1943 - 1953 - Levealderjustering • Pensjonen justeres i forhold til forventet økning i levealder i befolkningen • Skal gjøre pensjonssystemet bærekraftig • Forholdstall og delingstall benyttes ved justeringen • Alderspensjonen beregnes etter gamle regler – men divideres til slutt med et forholdstall

18. 1943 -1953 – regulering av pensjonen • Alderspensjon under opptjening reguleres i takt med lønnsveksten • Alderspensjonen under utbetaling reguleres hvert år med lønnsveksten minus 0,75% • Garantipensjonen (minstepensjonen) reguleres noe bedre • Regulering 1. mai hvert år

19. Født mellom 1954 og 1962 • Tjener opp pensjon etter en kombinasjon av gamle og nye regler • Forholdsmessig etter når i perioden en er født • Eksempel 1: Er en født i 1954 beregnes pensjonen med 9/10 del etter de gamle reglene og 1/10 del etter de nye • Eksempel 2: Er en født i 1962 beregnes pensjonen med 1/10 del etter de gamle reglene og 9/10 del etter de nye

20. Diagram

21. 1954 – 1962 – opptjening gammel ordning • Besteårsregelen gjelder (20 beste inntektsår) gjelder for den perioden som beregnes etter gamle regler • Pensjonsopptjeningen uttrykkes gjennom pensjonspoeng • Kan opptjene pensjonspoeng til fylte 75 år (tidligere 70 år) • Opptjening også for perioder med dagpenger ved arbeidsledighet og korttidsytelser fra folketrygden • Opptjening ved omsorgsarbeid

22. 1954 -1962 – opptjening ny ordning • Alle år med pensjonsgivende inntekt teller fram til fylte 75 år • Pensjonsopptjeningen uttrykkes gjennom oppspart pensjonsbeholdning som reguleres hvert år • Pensjonsbeholdningen økes hvert år med 18,1% av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G • 4,5 G for ulønnet omsorgsarbeid • Tidligere inntekt opp til 7,1 G ved dagpenger under arbeidsløshet • Også opptjening for korttidsytelser etter folketrygdl.

23. 1954 – 1962 - uttak • Garantipensjon ved lav opptjening • Kan ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år ved høy nok opptjening (tilsvarende garantipensjon ved 67 år) • Kan oppebære ubegrenset pensjonsgivende inntekt uten kutt i pensjonen • Full eller delvis pensjon; 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% • Minst 12 måneder mellom hver regulering • Kan når som helst kreve full pensjon eller stanse denne

24. 1954 – 1962 - levealderjustering • Justering under uttak i forhold til forventet levealder i befolkningen • En kombinasjon av forholdstall og delingstall benyttes ved en egen beregningen for de som er født mellom 1954-1962 og som tjener opp alderspensjon etter en kombinasjon av nye og gamle regler • Det fastsettes prognoser for forholdstall og delingstall • Fastsettes endelig fortløpende for hver enkelt periode

25. 1954 – 1962 – regulering av alderspensjonen • Reguleres 1. mai hvert år • Under opptjening – i takt med lønnsveksten • Under utbetaling – lønnsveksten minus 0,75% • Garantipensjonen/minstepensjonen reguleres litt bedre

26. Født 1963 eller senere - opptjening • Alle år en oppebære pensjonsgivende inntekt fra 13-75 år teller • Opptjening fra 13 år gjelder de som fyller 13 i 2010 eller senere • Pensjons opptjeningen uttrykkes gjennom oppspart pensjonsbeholdning som reguleres hvert år • Pensjons beholdningen økes hvert år med 18,1% av; - Pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G - 4,5 G ved omsorgsarbeid - 2,5 G under verneplikt - Inntil 7,1 G ved mottak av dagpenger

27. Født 1963 eller senere - uttak • Minstesikring/garantipensjon for de med lav opptjening • Kan starte uttak fra fylte 62 år ved høy nok opptjening (tilsvarende garantipensjon fra 67 år) • Ingen trekk i alderspensjon for pensjonsgivende inntekt ved siden av pensjonen • Fleksibel alderspensjon; 20%, 40%, 50%, 60% eller 80% • Minst 12 måneder mellom hver justering • Kan når som helst kreve full pensjon eller stanse denne

28. Født 1963 eller senere - levealderjustering • Pensjonen reguleres fortløpende i forhold til forventet levealder i befolkningen under uttak • Forholdstall og delingstall benyttes for å beregne årlig pensjon etter nye fleksible uttaksregler • Tjener opp pensjon utelukkende etter nye opptjeningsregler • Fastsettes prognoser for forholdstall og delingstall • Endelig delingstall fastsettes fortløpende etter endringene i forventet levealder

29. Født 1963 eller senere - regulering • Regulering av pensjonsbeholdningen 1. mai hvert år • Under opptjening – i tråd med lønnsveksten • Under utbetaling – lønnsveksten minus 0,75% • Garantipensjonen reguleres noe gunstigere

30. Gammel ordning – fram til og med 1962 • Pensjonen beregnes helt eller delvis etter gammel ordning for de som er født i 1962 eller tidligere • Beregnes på grunnlag av pensjonspoeng • Pensjonen for disse årene beregnes etter de 20 beste inntektsårene – besteårsregelen • Født t.o.m. 1953 – 40 års opptjening = ”full pensjon”

31. Ny ordning fra 1963 • Livsløpsopptjening • Individuell pensjonskonto • Pensjonen bestemmes av innestående på pensjonskonto og tidspunkt for uttak • Opptjente pensjonspoeng omregnes til pensjonsbeholdning

32. AFP – privat sektor • AFP ordningen i privat sektor legges om i ny ordning fra i januar 2011 • Blir et tillegg til alderspensjonen som kan tas ut livsvarig sammen med denne under den nye ordningen for fleksibel pensjon fra 62 år • AFP tillegget tillegges pensjonskontoen • De som er født mellom januar 1944 og november 1948 kan velge AFP etter gammel eller ny ordning dersom en oppfyller vilkårene i begge ordningene

33. AFP – privat sektor • Må søke innen 1. desember 2010 for å få AFP – privat sektor etter gamle regler • Ved søknad fra 3. mai 2010 kan en velge AFP – privat sektor etter ny ordning med virkning fra 1. januar 2011 • Valget er bindene for hele pensjonsperioden og tidsfristen for å søke etter gammel ordning er absolutt

34. AFP – privat sektor – gammel kontra ny ordning • Tildels forskjellige krav blant annet når det gjelder ansiennitet • Dersom en ikke har krav på AFP etter nye regler må det søkes etter den gamle ordningen innen 1. desember 2010 – ellers faller retten til AFP bort • Dette må sjekkes grundig • AFP gammel ordning; - mellom 62-67 år - samordning med inntekt - 15 000-kronersgrensen opprettholdes

35. Gammel kontra ny AFP – privat sektor • I ny ordning legges AFP-pensjonen til pensjonskontoen • Fleksibelt uttak fra 62 år sammen med alderspensjonen • Livsvarig tillegg • Kan tjene så mye en vil ved siden av pensjonen uten avkorting • Gammel ordning gir bedre utbetaling mellom 62-67 år • Ny ordning er livsvarig – resultatet totalt sett blir gunstigere jo eldre en blir • Prinsippene om forholdsmessig fordeling etter forventet levealder gjelder

36. Viktig konklusjon • Bare ny AFP-ordning gir rett til å ta ut full AFP uten samordning/reduksjon i forhold til pensjonsgivende inntekt ved siden av pensjonen

37. Vilkår for AFP – privat sektor etter ny ordning - hovedlinjer • Må ha arbeidet i 7 av de siste 9 årene før en fyller 62 år i en bedrift tilknyttet ordningen • For den som er født i årene 1944-1954 er reglene noe gunstigere; - 1944 til 1951 – 3 av 5 år - 1952 – 4 av 6 år - 1953 – 5 av 7 år - 1954 – 6 av 8 år

38. Vilkår AFP privat - hovedlinjer • Må i tillegg på uttakstidspunktet ha vært ansatt som reell arbeidstaker i de tre siste år i foretak tilsluttet ordningen • Må ha en årsinntekt på minimum 1 G på uttakstidspunktet (kr 75 641 per 1. mai 2010) • Må ha hatt en årsinntekt på minimum 1 G i året før uttaksåret • Minimum 20% stilling • Må i ansiennitetsperioden ha hatt sin hovedbeskjeftigelse i tilsluttet bedrift (hovedinntekt)

39. AFP i offentlig sektor • Gjelder for den som har AFP i stat og kommune • Videreføres som tidligere med nødvendige tilpasninger til ny alderspensjon • Gjelder mellom 62-67 år • Kan ikke ta ut fleksibel alderspensjon samtidig med AFP • Samordnes med pensjonsgivende arbeidsinntekt • Toleransegrensen for endring på kr 15 000 opprettholdes • Kan komme endringer her

40. Offentlige tjenestepensjoner • Ikke ferdig utredet • 80% - regel – pensjonen reduseres ved inntekt over 80% av inntekten før pensjonering • Økonomisk ulønnsomt å fortsette å jobbe • Kan komme endringer her

41. Pensjonsplanlegging for selvstendig næringsdrivende • De generelle reglene om alderspensjon som er gjennomgått tidligere gjelder • Sjelden krav på AFP – men unntak kan tenkes dersom en har hatt sin hovedbeskjeftigelse i lønnet arbeid i en medlemsbedrift (mer en halvparten av inntekten i perioden) • Kan ha krav på AFP fra eget eller del eiet aksjeselskap tilsluttet ordningen • Tillegg til pensjonen – individuell pensjonssparing for næringsdrivende

42. PSN/OTP • Kan tas ut fra 62 år • Sammen med fleksibel alderspensjon • Alene – uten at en samtidig tar ut alderspensjon • Selskapet kan beregne en ekstra forsikringspremie ved tidlig uttak • Tidlig uttak kan ødelegge oppsparingen/avkastningen i ordningen for den enkelte

43. TPO og fleksibel alderspensjon • I forbindelse med jordbruksavtalen for 2010 ble det vedtatt at en kan ta ut TPO og samtidig starte uttak av fleksibel alderspensjon uten samordning/kutt i noen av ordningene • Gjelder fra 1. januar 2011 • Supergunstig for de som har krav på begge deler

44. Definisjon – grensenytte effekt • Når får en mest igjen for den skatt en betaler i forhold til hva en får igjen i form av trygdeytelser etter folketrygdloven inklusiv alderspensjon, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon?

45. Planlegging for næringsdrivende etter ny ordning • Jevn pensjonsopptjening over tid blir viktig på grunn av det nye prinsippet om livsløpsopptjening • Inntekt over 7,1 G er bortkastet i pensjonssammenheng (kr 583 066 per 1 mai 2012) • Maks 6 G i syke-/fødsel-/svangerskapspenger – kr 492 732 per 1 mai 2012 • Toppskattegrensen; - 9% fra kr 490 000 - 12% fra kr 765 800

46. Planlegging næringsdrivende • Arbeidsavklaringspenger – maks 66% av grunnlaget • Uførepensjon -G x 42 % /(45 % for år før 1992) x sluttpoengtallet xantall poengår delt på 40 • Fullt opptjeningsgrunnlag til 6 G • Kun 1/3 av grunnlaget tas med mellom 6 og 12 G • Grunnlag over 12 G medtas ikke

47. Noen hovedkonklusjoner • Klart størst grensenytte effekt for inntekt opp til toppskattegrunnlaget trinn 1 • Viktig å ”time” utgifter og inntekter i selvstendig næringsvirksomhet for å få til en jevn og høyest mulig pensjonsgivende inntekt i opptjeningsperioden • Det er dumt å ”kaste bort” penger gjennom høy inntekt (= høy skatt) og bortkastet opptjening i enkelte år og liten inntekt og opptjening i andre år

48. Fleksibel alderspensjon eller ikke ? • Dersom en tar ut fleksibel alderspensjon vil pensjonen bli lavere for hvert enkelt år – avkortes i forhold til forventet statistisk levealder og uttaksperiode • Pensjon fra 62 år kontra 67 år – brytningspunktet for hvilken ordning som totalt sett lønner seg for den enkelte når en ser på nominelt utbetalt beløp ligger rundt gjennomsnittelig levealder • Levealderen beregnes likt for menn og kvinner – en fordel for kvinner som normalt blir eldre

49. Fleksibel alderspensjon - behov • En bør vurdere uttak av fleksibel alderspensjon i forhold til behov • Normalt har en behov for mindre penger jo eldre en blir • De fleste vil ønske seg god råd i starten av pensjonsperioden fra 62 år – det er da en er sprek, kan reise og dyrke hobbyer • Dersom en havner på sykehjem eller pleiehjem går det meste av pensjonen til staten i form av egenbetaling

50. Fleksibel alderspensjon - behov • Vær oppmerksom på toppskatten ved kombinasjon av fleksibel alderspensjon og pensjonsgivende inntekt fra lønnet arbeid/næringsinntekt • Toppskatten kan gjøre et fleksibelt uttak mindre gunstig fordi utbetalingen skattlegges hardere • Dersom en dør tilfaller ens pensjonskonto pensjonsordningen som dødelighetsarv (unntatt etterlatte del) • Kan være lurt å ta ut pensjonen tidlig og sette pengene i banken – arvinger vi ha glede av dette