1 / 24

Leverandører og operatører - kvalitet og samhandling i bedriftshelsetjenesten

Leverandører og operatører - kvalitet og samhandling i bedriftshelsetjenesten. Jarand Hindenes og Hilde Myren. Forskjeller på nomader og fastboende – hvordan kan vi sammen lukke gapet ?. Dilemma; risikoutsatte grupper og risikobasert helseovervåking Hvem eier arbeidsmiljøet ?

fuller
Télécharger la présentation

Leverandører og operatører - kvalitet og samhandling i bedriftshelsetjenesten

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Leverandører og operatører - kvalitet og samhandling i bedriftshelsetjenesten Jarand Hindenes og Hilde Myren

  2. Forskjeller på nomader og fastboende – hvordan kan vi sammen lukke gapet ? • Dilemma; risikoutsatte grupper og risikobasert helseovervåking • Hvem eier arbeidsmiljøet ? • Status (fusjon, RUH, observasjonskort) • Oppmerksomhet • Stabilitet • Oppfølging • Registrering

  3. Myndighetskrav Interne krav Industriledende Ergonomi Div andre Primær-helsetjenesteAkuttmedisinskberedskap Støy Kjemikalier Psykososialt

  4. Ergonomi Div andre Primær-helsetjenesteAkuttmedisinskberedskap Støy Kjemikalier Psykososialt

  5. Verifikasjon av helse- og arbeidsmiljø – et steg i pilens retning! • Rammeforskriften og påseplikten • § 5, ”Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.” • En ryddig og veletablert måte for å synliggjøre plikter og ansvar • At det hele har en viss formell karakter gjør at regelverk og tolkningen av dette tydeliggjøres • Både den som utfører verifikasjonen og den som blir gjenstand for en verifikasjon lærer mye. • Myndighetene har vært opptatt av entreprenøransattes helse og arbeidsmiljø og har selv gjennomført en rekke tilsyn som har vist store og mange avvik.

  6. Følgende hadde vår interesse • Leverandørens styringssystem innen helse og arbeidsmiljø • Risikovurdering av arbeidsmiljø med vekt på støy, vibrasjon og kjemisk helsefare ved sveising • Planer for- og gjennomførte risikovurderinger innen nevnte områder • Helseoppfølging av risikoutsatte grupper knyttet til støy, vibrasjon og kjemisk helsefare ved sveising • Planer for- og gjennomført helseoppfølging av risikoutsatte grupper • Rutiner og håndtering av arbeidsrelatert sykdom (ARS)

  7. Hvilken norm som ble lagt til grunn • Myndighetskrav og ikke Statoils egne krav • Lovgivningen er ikke den enkleste • Petroleumsloven med tilhørende rammeforskrift, aktivitetsforskrift og styringsforskrift peker ofte på : • Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter og veiledninger • En kommer langt med å bruke arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter og veiledninger

  8. Risikovurdering av støy, vibrasjon og sveising (kjemisk helsefare) • Krav • Veldig konkrete myndighetskrav i forskrifter og veiledninger innenfor disse tre områdene • Funn • Ganske god kompetanse på dette i de ulike BHT’ene • Mer eller mindre manglende kompetanse på dette hos entreprenøren • Ansvaret stort sett lagt på de som utfører arbeidet ute på installasjonen uten at ledelsen viser engasjement eller stiller krav til dette. • Dermed mangler oversikt og dokumentasjon

  9. Støy - risikovurdering • Krav • Alle som jobber på sokkelen er utsatt for støy over grenseverdien 85 dBA (8 timer) 83 dBA (12 timer) og ulike tiltak er derfor nødvendig • Funn • Det kan synes som om bruken av hørselvern er ganske god der ute i forhold til bakgrunnsstøy • Arbeidsgiveren har ikke gjort målinger eller beregninger på egenprodusert støy. Innføring av ekstra vernetiltak (dobbelt hørselvern og arbeidstidsbegrensning) blir derfor kun basert på kjent bakgrunnsstøy (støykart) • Støyreduserende tiltak i forhold til egenprodusert støy eller vurderinger i forhold til dette er ikke dokumentert • Eksisterende og tilgjengelig informasjon om bakgrunnsstøy benyttes ikke under planlegging av arbeidet (på land) og kjennes ikke av entreprenørens BHT • BHT vet ikke i hvilken grad de ansatte er utsatt for støy

  10. Vibrasjon (delkropps, håndarmvibrasjon) • Krav • § 6. Risikovurdering • Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidsutstyret utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med vibrasjoner • Klare tiltaksgrenser og grenseverdier som utløser krav om tiltak (vibrasjonsdempende, arbeidstidsbegrensende, helsekontroll) • Funn • Det blir sannsynliggjort at grupper av ansatte er utsatt for vibrasjon over tiltaksgrensen uten at kartlegging, risikovurdering eller tiltak er utført • En av leverandørene kunne legge fram planer for et lovende framtidig system på deler av de kravene som er knyttet til vern mot mekaniske vibrasjoner • BHT har liten kjennskap til i hvilken grad de ansatte utsettes for vibrasjoner

  11. Kjemisk helsefare ved sveising - risikovurdering • Krav • § 9. Kartlegging og måling av forurensninger i arbeidsatmosfæren (varmt arbeid) • I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan medføre forurensning av arbeidsatmosfæren. • Det må gjennomføres målinger slik at forurensningsnivået til enhver tid er kjent. Målingene skal gjennomføres når det anses nødvendig og alltid for faste arbeidsplasser. • Det skal foretas målinger ved endringer i prosesser, ventilasjonsanlegg, arbeidslokaler eller annet som har betydning for forurensningsnivå eller eksponering. • Målingene skal utføres på en slik måte at de tilsammen viser den mengde forurensning alle arbeidstakerne som oppholder seg i arbeidslokalet, utsettes for. • Funn • Ingen dokumentasjon på slike vurderinger ble lagt fram • BHT vet ikke hvem som blir utsatt for hva

  12. Risikobasert helseovervåking • Krav • Støyutsatte må følges minimum hvert 3. år med hørselskontroll og tettere i starten, tettere for de mest utsatt og tettere for de med begynnende skade • Vibrasjonsutsatte skal ha helsekontroll • Sveising kan utløse behov for helsekontroll • Tilbud om oppfølging skal dokumenteres, avslag på tilbudet skal dokumenteres • Funn • Store problemer med å få de ansatte inn til kontroll (fra 1/20 til ca. 2/3 har vært inne en gang i løpet av siste 7 år) • Stort forbedringspotensial i ansvar, organisering og logistikk rundt innkalling • Liten grad av dokumentasjon rundt helseoppfølging utført og etterspurt • Kontrollenes innhold lider av at BHT ikke kjenner eksponeringen • Mye kunnskap og gode prosedyrer i BHT om hvordan en kunne ha fulgt opp mer i trå med myndighetskrav gitt andre forutsetninger • Lite kunnskap hos entreprenøren om myndighetskrav knyttet til risikobasert helseovervåking

  13. Arbeidsrelatert sykdom (ARS) • Krav • Systemer som sørger for at vi kan oppdage at noen blir syk på grunn av arbeidet og at vi kan identifisere de områdene som krever vår største oppmerksomhet • Funn • Variert individuell tilgang til BHT blant annet på grunn av bosetningsmønster • BHT har ikke fått forståelsen av at Statoil er forpliktet til å registrere alle arbeidsrelaterte skader og sykdommer som oppstår på sokkelen

  14. Avvikene • Totalt 9 avvik fra myndighetskrav hvorav 2 handler om HMS-styring, 1 om faktisk risikovurdering av arbeidsmiljø og 6 om helseoppfølging Disse avvikene kan oppsummeres slik: • Det er uklarhet mellom to av leverandørene om hvem som ansvaret i forhold til HMS-styring. • Det mangler risikovurdering av støy, vibrasjon, kjemisk helsefare ved sveising for alle 3 leverandører i henhold til myndighetskrav. • Over halvparten av de ansatte som er knyttet til kontrakten har ikke vært til helsekontroll siden kontrakten ble inngått i 2002

  15. Observasjoner • De ulike bedriftshelsetjenestene kan myndighetskrav og har den faglige evnen til å kunne følge disse • Kontraktseier mangler kunnskap om myndighetskrav • Kontraktseier har selv ikke involvert seg i risikovurdering og helseoppfølging, og har heller ikke stilt hensiktsmessige krav eller fulgt opp sine 3 leverandører. • Vi har i hovedsak konsentrert oss om de faste ansatte hos de 3 leverandørene. Leverandørene har i utstrakt grad selv benyttet seg av innleid arbeidskraft. For disse arbeidstakerne med andre arbeidsgivere, er bildet i beste fall meget utydelig.

  16. Våre egne konklusjoner • Det er noen begrensninger for leverandørene med tilhørende BHT for å få gjort nødvendig vurderinger av installasjonsspesifikke forhold på grunn av sengeplasser på installasjonene. • Leverandørene må gi tydelige begrunnelser for turer til installasjonene • Leverandørene må koordinere seg slik at erfaringer og vurderinger fra en installasjon kan nyttiggjøres til en annen • Vi må klare å prioritere sengeplass til leverandørene når de må ut • Det eksisterer noen gråsoner mellom Statoil og kontraktøren når det gjelder ansvaret for vurderingen av arbeidsmiljøet • Oppgang av grensen må gjøres og den må konkretiseres • Kontraktene bør bli mer konkret når det gjelder beskrivelse av leverandørenes plikter og ansvar i forhold til risikovurdering av arbeidsmiljø og risikobasert helseoppfølging av egne ansatte • Vi bør følge opp våre leverandører rutinemessig og øke samarbeidet innen dette feltet

  17. Samarbeidsarenaer - kontaktpunkter • Helsekontoret offshore – HMS koordinator • FAL, YH, Ergonom, HMS leder for RE • Telemedisin • Tilbakemeldinger mellom FAL/helsekontor og leverandørenes BHT • Registrering av Tilløp til ARS og ARS i Synergi ( og personskader). Fokus på eksponering/arbeidsmiljø som årsak.. • Verifikasjoner • Samarbeidsmøter – et uformelt årlig forum?

  18. Fremgangsmåte ARS (MARS) som ”oppdages” på helsekontoret offshore • Dokumentasjon i PJ ( sammenheng mellom eksponering og helseeffekt beskrives) • FAL får melding og avgjør sannsynlig sammenheng og melder på 154b, evt ber leverandørenes BHT gjøre det i brev hvor de informeres om saken og / eller blir bedt om å følge saken videre. Også ønsker vi tilbakemelding..

  19. ET ERGONOMISK “PUFF” Et samarbeidsprosjektet for bedre ergonomi for forpleiningspersonell v/Joseph Odijk, Statoil og Sidsel Stølsnes, ESS

  20. Aktiv Fritid – et prosjekt i DNO for leverandører og operatører. Hvorfor brukte vi ressurser på dette? • Fordi at man øker sin yte- og prestasjonsevne når man er i god fysisk og psykisk form? • Fordi at fysisk aktive personer er friskere og har et lavere sykefravær enn de inaktive? • Fordi vi har innsett at vi er et speilbilde av samfunnet forøvrig mht livsstil, helse og sykdomsutvikling? • Fordi vi vil forebygge sykdom og tilby helsefremmende aktiviteter? • For å få opp humøret og få enda gladere arbeidstakere? • For å øke samholdet? • Fordi Arbeidsmiljøloven sier noe om det? • Fordi vi har noen HELSEKRAV ?!

  21. HØRhele livet

  22. Vi produserer ikke bare olje og gass der ute i havet • Vi produserer flere hundre støyskader i UPN hvert eneste år • Gjennom UPN sitt støyprosjekt vil vi i slutten av 2011 være i stand til å peke ut de områdene som med størst sannsynlighet bidrar til støyskadene dersom vi klarer å holde trykket oppe i støyprosjektet (tid og tilgang til anlegg og folk hvor støyen er).

  23. Thank you Presentation title Presenters name Presenters title E-mail address, tel: +00 00 00 00 www.statoil.com

More Related