1 / 29

Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring

Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring. Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen. Hukommelse. Arbeidshukommelse/korttidshukommelse - omfatter det vi gjør mens vi gjør det f.eks. arbeider med et problem

gerek
Télécharger la présentation

Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kognitiv utviklingHukommelse, begreper, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  2. Hukommelse • Arbeidshukommelse/korttidshukommelse- omfatter det vi gjør mens vi gjør det f.eks. arbeider med et problem • Langtidshukommelse- prosedural - hvorden vi går fram- deklarativ – det som gjenkalles som et bilde eller et utsagn • Disse har ulikt nevrologisk grunnlag Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  3. Arbeidshukommelse • Arbeidshukommelse/korttidshukommelseVanlig å måle ved at en gjengir et antall tallsifre i korrekt rekkefølge: voksne 7±2, 2-åring 2, 5-åring 4, en 7-åring 5- hva med telefonnummer? • Erfaring påvirker arbeidshukommelsen – f.eks. når en blir vist et bilde av noe er interessert i, vil en huske flere ting enn den som ikke er interessert • Strategier for å huske utvikles med alder – f.eks. å gjenta for seg selv, eller å danne visuelle bilder av hendelser, motoriske mønstre Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  4. Langtidshukommelse 1 • Deklarativ kunnskap kan være- semantisk, dvs. at den omfatter fakta, ”det man vet” eller - episodisk, dvs. at den omfatter det en selv har deltatt i • Prosedural kunnskap kan være vaner, lærte ferdigheter Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  5. Langtidshukommelse 2 • gjenkjenning – dvs. at en viser at en har kunnskap når en reagerer som om et fenomen er kjent, f.eks. når en ser et bilde i avisa som en tidligere har sett på utstilling • gjenkalling – dvs. at en først blir presentert for et fenomen, f.eks. når en forteller om noe som har hendt Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  6. Hukommelse hos barn • Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s.223) • Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involveringjf. å få søsken for barn ± 3 år Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  7. Hukommelse og språk Det er ingen klar sammenheng mellom språkutvikling og hukommelse. Dvs. at barn med mangelfull språkutvikling kan bli undervurdert mht. hvor mye de huskerAlternativer til å be barna tale kan være å be dem gjøre/vise, tegne/male Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  8. Begrepsutvikling • Begrep: mental representasjon av en kategori av fenomener som objekter, hendelser, personer • Begrepsdannelse: utviklingen av den mentale representasjonen Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  9. Tre grunnleggende forhold for barns forståelse av verden • rom – objekter mm finnes selv om de ikke sees, eller endrer posisjon • tid – objekter mm finnes også til andre tidspunkt enn her og nåTid har tre dimensjoner: - rekkefølge, varighet og intervaller • kausalitet/sammenheng – årsak-virkning Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  10. Teorier om kategorisering av objekter Trekkteorier Begrepskjennetegn: • i perseptuelle kategorier: f.eks. visuelle egenskaper ved objekter (rund = ball, glass, hjul, knapp) • funksjonelle trekk - hva en kan gjøre med objektene (trille = ballen, hjulet, knappen) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  11. Teorier om kategorisering av objekterPrototypeteorier • Begrepsforståelsen er utviklet fra den første kjennskapen til fenomener f.eks. bord; fra ett til flere utseender, fugler; som har noen like trekk, men ikke er fullstendig like • Prototyper er helhetsorienterte og ikke kjennetegnavhengige Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  12. Hierarkiske begreper Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  13. Hierarkiene varierer Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  14. Kulturavhengig kategorisering • Vår kultur kategoriserer ofte i hierarkier • Andre kulturer kategoriserer i virksomheter f.eks.- øks, sag, hoggestabbe = felle og kløve ved- traktor, plog, jorde = pløye og forberede for ny såing • Noen kulturer vil da ikke være i stand til å kategorisere øks, plog, hammer fordi de ikke har hierarkiske kategorier Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  15. Strategier i begrepsdannelsen • kategorisere ved å sammenlikne egenskaper ved ukjente objekter, hendelser osv, med kjente f.eks. struts har fjær, to bein og to vinger og begripes som ”fugl” (topp-ned) • kategorisere ved å se etter felles kjennetegn ved en gruppe objekter, hendelser osv. f.eks. pakke, bukse, handkle, reise, gå i vannet i basseng/innsjø/havet = badetur (bunn-opp) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  16. Språk og begreper • To ytterpunkter • Språket former barnets begreper • Ord er kun merkelapper på begreper barn allerede har utviklet Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  17. Språk først, så begreper • Språket former begreperEt ytterliggående standpunkt er tilbakevist, men hva med denne: • ”Jeg går svanger med en bok” Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  18. Begreper først, så språk • Piaget står for standpunktet om begreper først, så språk • Vygotskij forsøker en syntese: begreper/tenkning og språk har ulike røtter der ikke-språklig og språklig tenkning påvirker hverandre Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  19. Begreper avhengig av språk ? • Kommunikasjonshemmede har måter å uttrykke sine ideer på selv om talespråket mangler • Hva ville begrepet ”demokrati” vært uten språk? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  20. Læring og opplæring • Læring er en relativt varig endring i atferdspotensiale, som følge av tidligere erfaring (Dalland) • Læring blir vanligvis def. som forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er resultat av erfaring (Tetzchner) • Læring er et relativt varige endringer i atferd som skyldes erfaring, og ikke modning, skader, eller forgiftning (Svartdal og Flaten)Læring er en prosess med et resultat Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  21. Læring - Habituering • Habituering – et barn presenteres for et fenomen en rekke ganger til det slutter å reagere med oppmerksomhet på fenomenet – barnet blir vant til det, dvs. har lært det å kjenne Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  22. Læring – Klassisk betinging • En ubetinget stimulus (f.eks. en lyd ved øret) fører til en ubetinget reaksjon/respons (fryktreaksjon) • En ny stimulus (en hvit kanin) vises straks før den ubetingete stimulusen (lyden ved øret). Den nye stimulusen er nøytral • Ved gjentatte presentasjoner vil den nøytrale stimulusen alene føre til fryktreaksjon hos barnet. Den blir en betinget stimulus og reaksjonen blir en betinget respons – den er lært • Den nøytrale stimulusen må komme før den ubetingete for at barn skal lære Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  23. Læring - Operant betinging • Atferd endres som følge av de konsekvenser atferden har hatt • Atferdens konsekvenser påvirker sannsynligheten for atferdenEks - gjør lekser, får gode karakterer, gjør mer lekser- kjører fort, får bot, kjører etter fartsgrensene Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  24. Operant betinging – belønning og straff • Belønning/forsterkning øker atferds sannsynlighetForsterkning kan være positiv – få noe en ønsker, eller negativ – fjerne ubehag eller noe en ikke ønsker • Straff minsker atferds sannsynlighetStraff kan være positiv – tilføre ubehag eller noe en ikke ønsker, eller den kan være negativ ved at en fjerner noe som ønskes Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  25. Belønning og straff - eksempler • Positiv forsterkning – Per arbeider og får skryt for vel utført arbeid • Negativ forsterkning – Kari rydder rommet og mor lar være å skjenne • Positiv straff – Håvard kaller Bente ei hurpe og mor smikker til han på munnen • Negativ straff – Bodil gjør ikke leksene, men leker med Herdis i steden. Hun blir sendt på rommet sitt uten Herdis Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  26. Imitasjon • Imitasjon er handlinger som gjentas etter observasjon av andres handlinger. Kalles også observasjonslæring. • Umiddelbar eller utsatt imitasjon • Imitasjon reduserer barns behov for å lære ved å prøve og feileSentral teoretiker: Albert Bandura – Social learning theory Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  27. Læring ved prøving og feilingLæring ved innsikt • En prøver og lykkes og gjentar det samme Eller en prøver, feiler, prøver igjen og lykkes til en viss grad, gjentar med noe endring til en lykkes • Innsikt forutsetter begreper om de gjeldende fenomener, kognisjon/tanker om det som skal utføres – mental prøving/feiling og så iverksetting Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  28. Perspektiver på opplæringLogisk konstruktivisme • Læringen kommer som et resultat av utviklingen – barn konstruerer sin kognisjon • Opplæringen er barnesentrert og legger til grunn barns utviklingsnivå som setter grenser for hva barn kan lære • Barn er aktive deltakere i egen læring • Læreren legger til rette situasjoner og spørsmål og barn skaper sin egen intellektuelle vekst Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

  29. Perspektiver på opplæringSosialkonstruktivisme • Læringen kommer som et resultat av at barn er sosialt beredt, aktivt og i samhandling med mer kompetente barn og voksne • Lærerens rolle er å være regissør og veileder • Virksomheten i læringssituasjonen er kulturbestemt • Opplæringen tar hensyn til den nære utviklingssonen og læreren eller mer kompetente barn bidrar med hjelp (stilas) Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

More Related