1 / 13

PUS Praktisk usikkerhetsstyring

illias
Télécharger la présentation

PUS Praktisk usikkerhetsstyring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. PUS Praktisk usikkerhetsstyring

    2. US-plan som styringsdokument Hndbok 151- Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter, er den styrende hndboken for alle vegprosjekter i alle prosjektfaser i SVV. Den angir hvilke styrende dokumenter som m utarbeides for prosjektet avhengig av prosjektstrrelse og prosjektfase Plan for usikkerhetsstyring (US-plan) har n kommet inn som et nytt styrende dokument i prosjekteringsfasen i alle vegprosjekter. Det anbefales at det utarbeides plan for usikkerhetsstyring (US-plan) med tilhrende usikkerhetsregister for alle prosjekter med stipulert kostnad over 25 mill. I tillegg br det vurderes om US-plan ogs br utarbeides for mindre prosjekter med stor grad av kompleksitet. Dette avgjres av prosjekteier, og skal fremkomme av prosjektbestillingen. For prosjekter som skal til ekstern kvalitetssikring er det et krav om at US-plan utarbeides. Hndbok 151- Styring av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter, er den styrende hndboken for alle vegprosjekter i alle prosjektfaser i SVV. Den angir hvilke styrende dokumenter som m utarbeides for prosjektet avhengig av prosjektstrrelse og prosjektfase Plan for usikkerhetsstyring (US-plan) har n kommet inn som et nytt styrende dokument i prosjekteringsfasen i alle vegprosjekter. Det anbefales at det utarbeides plan for usikkerhetsstyring (US-plan) med tilhrende usikkerhetsregister for alle prosjekter med stipulert kostnad over 25 mill. I tillegg br det vurderes om US-plan ogs br utarbeides for mindre prosjekter med stor grad av kompleksitet. Dette avgjres av prosjekteier, og skal fremkomme av prosjektbestillingen. For prosjekter som skal til ekstern kvalitetssikring er det et krav om at US-plan utarbeides.

    3. Hensikt Ved utarbeide en spesifikk US-plan for prosjekter sikrer man at usikkerheten som er knyttet til gjennomfring av prosjektet hndteres p en optimal mte Man sikrer at prosjektet blir utfrt kostnadsmessig optimalt risikoer blir minimert bevisstgjring av prosjektets muligheter Identifisere usikkerhet i prosjektet, lage tiltaksliste, flge opp, tilbakeslyfing av usikkerhet til konomisystem/rapportering. Ved utarbeide en spesifikk US-plan for prosjekter - sikrer man at usikkerheten som er knyttet til gjennomfring av prosjektet hndteres p en optimal mte - Man sikrer at prosjektet blir utfrt kostnadsmessig optimalt. - risikoer blir minimert - bevisstgjring av prosjektets muligheter Identifisere usikkerhet i prosjektet, lage tiltaksliste, flge opp, tilbakeslyfing av usikkerhet til konomisystem/rapportering. Tilbakeslyfing fra G-prog til kosys Ved utarbeide en spesifikk US-plan for prosjekter - sikrer man at usikkerheten som er knyttet til gjennomfring av prosjektet hndteres p en optimal mte - Man sikrer at prosjektet blir utfrt kostnadsmessig optimalt. - risikoer blir minimert - bevisstgjring av prosjektets muligheter Identifisere usikkerhet i prosjektet, lage tiltaksliste, flge opp, tilbakeslyfing av usikkerhet til konomisystem/rapportering. Tilbakeslyfing fra G-prog til kosys

    4. Srge for at usikkerheten identifiseres, behandles og finnes igjen ? Anslag ? G-Prog ? rapportering ? Kostnadsbank Srge for at usikkerheten identifiseres, behandles og finnes igjen ? Anslag ? G-Prog ? rapportering ? Kostnadsbank

    5. Rutine og Program Det er utarbeidet en veilder for usikkerhetsstyring i Statens vegvesen. Denne beskriver hvordan man skal lage en plan for prosjektets usikkerhetsstyring, samt hvordan man skal kartlegge prosjektets usikkerhet gjennom et regneark register. Det er utarbeidet en veilder for usikkerhetsstyring i Statens vegvesen. Denne beskriver hvordan man skal lage en plan for prosjektets usikkerhetsstyring, samt hvordan man skal kartlegge prosjektets usikkerhet gjennom et regneark register.

    6. PUS registreringsskjema I registreringsskjemaet for usikkerhet skal man blant annet vurdere: konsekvensen av usikkerheten, strategi for behandling, vurdere tidskritikaliteten, samt prve kartlegge restusikkerheten man sitter igjen med etter ha vurdert tiltak for den enkelte usikkerheten.I registreringsskjemaet for usikkerhet skal man blant annet vurdere: konsekvensen av usikkerheten, strategi for behandling, vurdere tidskritikaliteten, samt prve kartlegge restusikkerheten man sitter igjen med etter ha vurdert tiltak for den enkelte usikkerheten.

    7. PUS usikkerhetsliste Etter ha fylt ut registreringsskjemaet med alle usikkerhetene man kommer opp med i form av risiko og muligheter, kan man f ut et sammendrag av alle usikkerhetene i form av en usikkerhetsliste. I denne listen illustreres de enkelte usikkerhetene med tilhrende tidskritikalit, risiko og mulighet i fargekoder fra rdt (mest kritisk) til grnt (minst kritisk) Bildet her er bare et eksempel p vurderinger, og er ikke konkret.Etter ha fylt ut registreringsskjemaet med alle usikkerhetene man kommer opp med i form av risiko og muligheter, kan man f ut et sammendrag av alle usikkerhetene i form av en usikkerhetsliste. I denne listen illustreres de enkelte usikkerhetene med tilhrende tidskritikalit, risiko og mulighet i fargekoder fra rdt (mest kritisk) til grnt (minst kritisk) Bildet her er bare et eksempel p vurderinger, og er ikke konkret.

    8. PUS Tiltaksliste Videre kan man ogs f frem en tiltaksliste. Denne sier noe om hvilke usikkerheter man nsker sette inn tiltak p.Videre kan man ogs f frem en tiltaksliste. Denne sier noe om hvilke usikkerheter man nsker sette inn tiltak p.

    9. PUS Fokusliste Man kan ogs f opp en fokusliste over usikkerhetene man har kommet opp med. Denne listen beskriver usikkerhetene med hyest tidskritikalitet, og strst kostnadsmessig usikkerhet. Alts de usikkerhetene man nsker fokusere frst og mest p.Man kan ogs f opp en fokusliste over usikkerhetene man har kommet opp med. Denne listen beskriver usikkerhetene med hyest tidskritikalitet, og strst kostnadsmessig usikkerhet. Alts de usikkerhetene man nsker fokusere frst og mest p.

    10. PUS Usikkerhetsregnskap Man kan ogs f opp et usikkerhetsregnskap. Dette regnearket setter opp den totale kostnaden man antar at usikkerhetene har, sum av forventet kostnad ved sett inn tiltak samt restusikkerheten man antar sitte igjen ved etter ha satt inn tiltak.Man kan ogs f opp et usikkerhetsregnskap. Dette regnearket setter opp den totale kostnaden man antar at usikkerhetene har, sum av forventet kostnad ved sett inn tiltak samt restusikkerheten man antar sitte igjen ved etter ha satt inn tiltak.

    11. Selve arbeidsgangen i usikkerhetsarbeidet starter etter at kostnadsoverslaget er godkjent, og prosjektet er vedtatt. Etter reguleringsplanfasen. Det frste steget i arbeidet med usikkerhetsstyringen er etablere prosjektets usikkerhetsregister. Etter at usikkerhetsregisteret er etablert gr det over i en syklisk prosess. Kontinuerlig usikkerhetsarbeid bestr i arbeide med de planlagte tiltakene, identifisere usikkerheter og andre aktiviteter som faller naturlig inn i det daglige usikkerhetsarbeidet. Periodisk oppdatering gjres en gang i mneden. Da gjennomgs hele usikkerhetsregisteret med opp-dateringer av beskrivelser og vurderinger. Resultatet av den periodiske oppdateringen, som ogs om-fatter oppdatering av tids- og kostnadsprognosene, skal rapporteres til prosjekteier. Hver sjette mned skal kostnadsoverslaget oppdateres. Dette kan gjres i G-Prog Prosjektkonomi eller i Anslag. Dersom oppdateringen gjres i G-prog Prosjektkonomi forutsettes det at man benytter gruppeprosess tilsvarende Anslag. Eventuell ny informasjon fra oppdateringen m tilbakefres til usikkerhetsstyringen. ny modul i G-prog Prosjektkonomi for usikkerhetsstyring. Her vises usikkerheten i prosjektet og det er lagt til en ny disposisjon for usikkerhet og tilhrende tiltak. Selve arbeidsgangen i usikkerhetsarbeidet starter etter at kostnadsoverslaget er godkjent, og prosjektet er vedtatt. Etter reguleringsplanfasen. Det frste steget i arbeidet med usikkerhetsstyringen er etablere prosjektets usikkerhetsregister. Etter at usikkerhetsregisteret er etablert gr det over i en syklisk prosess. Kontinuerlig usikkerhetsarbeid bestr i arbeide med de planlagte tiltakene, identifisere usikkerheter og andre aktiviteter som faller naturlig inn i det daglige usikkerhetsarbeidet. Periodisk oppdatering gjres en gang i mneden. Da gjennomgs hele usikkerhetsregisteret med opp-dateringer av beskrivelser og vurderinger. Resultatet av den periodiske oppdateringen, som ogs om-fatter oppdatering av tids- og kostnadsprognosene, skal rapporteres til prosjekteier. Hver sjette mned skal kostnadsoverslaget oppdateres. Dette kan gjres i G-Prog Prosjektkonomi eller i Anslag. Dersom oppdateringen gjres i G-prog Prosjektkonomi forutsettes det at man benytter gruppeprosess tilsvarende Anslag. Eventuell ny informasjon fra oppdateringen m tilbakefres til usikkerhetsstyringen. ny modul i G-prog Prosjektkonomi for usikkerhetsstyring. Her vises usikkerheten i prosjektet og det er lagt til en ny disposisjon for usikkerhet og tilhrende tiltak.

    12. PUS G-Prog Prosjektkonomi Ny modul i G-prog Prosjektkonomi for usikkerhetsstyring. Her vises usikkerheten i prosjektet og det er lagt til en ny disposisjon for usikkerhet og tilhrende tiltak. Ny modul i G-prog Prosjektkonomi for usikkerhetsstyring. Her vises usikkerheten i prosjektet og det er lagt til en ny disposisjon for usikkerhet og tilhrende tiltak.

    13. PUS Implementering Det er gjennomfre fire pilotprosjekter hsten 2010 Ny modul i G-Prog Prosjektkonomi i lpet av 2010 Oppdatert mal og veileder ut p hring, desember 2010. Starter implementering av US-styring for alle KS2-prosjekter 2. halvr av 2011. Implementering: Det er gjennomfre fire pilotprosjekter hsten 2010 Ny modul i G-Prog Prosjektkonomi i lpet av 2010 Oppdatert mal og veileder ut p hring, desember 2010. Starter implementering av US-styring for alle KS2-prosjekter 2. halvr av 2011. Implementering: Det er gjennomfre fire pilotprosjekter hsten 2010 Ny modul i G-Prog Prosjektkonomi i lpet av 2010 Oppdatert mal og veileder ut p hring, desember 2010. Starter implementering av US-styring for alle KS2-prosjekter 2. halvr av 2011.

    14. Videre arbeid Samordning av ulike usikkerhetsstyringssystemer i Statens vegvesen Risken (HMS og YM) Konsekvensutredning (Plan) Vegtrafikk PUS Vegen videre: Samordning av ulike usikkerhetsstyringssystemer i Statens vegvesen Risken (HMS og YM) - Konsekvensutredning (Plan) Vegtrafikk - PUS Prosessleder (dag 1), prosjektene arbeider selv med regneark og oppflging etter hvert. Ftt korrigert litt i veilederen De fleste syntes dette har noe for seg Br dette iverksettes allerede i planfase? Vanskelig skjnne hvilken type usikkerhet vi er p utkikk etter. Vegen videre: Samordning av ulike usikkerhetsstyringssystemer i Statens vegvesen Risken (HMS og YM) - Konsekvensutredning (Plan) Vegtrafikk - PUS Prosessleder (dag 1), prosjektene arbeider selv med regneark og oppflging etter hvert. Ftt korrigert litt i veilederen De fleste syntes dette har noe for seg Br dette iverksettes allerede i planfase? Vanskelig skjnne hvilken type usikkerhet vi er p utkikk etter.

More Related