270 likes | 425 Vues
HLF- en organisasjon i vekst. 55 000 medlemmerMange medlemsgrupper:Ca 140 nye medlemmer hver ukeTungh
E N D
1. Hrselshemmedes Landsforbund (HLF) Morten Buan
Sentralstyret HLF
Leder Foreldre/barn-utvalget HLF
2. HLF- en organisasjon i vekst 55 000 medlemmer
Mange medlemsgrupper:
Ca 140 nye medlemmer hver uke
Tunghrte/hreapparatbrukere
Tinnitus- og mnirerammede
CI-opererte voksne og barn (foreldre)
Dvblitte/sterkt tunghrtblitte
Foreldre til hrselshemmede barn
Prrende til hrselshemmede
HLF har de siste 10 rene hatt en jevne og sterk medlemsvekst:
1995: 15 000 medlemmer
1998: 24 500 medlemmer
2005: 42 000 medlemmer
august 2006: over 45 000 medlemmer
Men de siste rene har det tatt av, med i snitt 200 nye medlemmer hver uke.
HLF har mange medlemsgrupper som vi ivaretar interessene til: se foil
Tunghrte, vr strste medlemsgruppe
Tinnitusrammede (resus, ukontrollerbar lyd som ikke skyldes lyder utenfra)
Mnirerammede, (Mnire er svimmelhet, dotter i ret, resus, lydforvrenging, sterkt hrselsnedsetting)
dvblitt/sterkt tunghrtblitt,
CI (Cochlea-implantat, operasjon, et avansert hreapparat sender radioblger inn i sneglehuset, omdannes s til lyd i hjernen)
Foreldre, prrende,
HLF har de siste 10 rene hatt en jevne og sterk medlemsvekst:
1995: 15 000 medlemmer
1998: 24 500 medlemmer
2005: 42 000 medlemmer
august 2006: over 45 000 medlemmer
Men de siste rene har det tatt av, med i snitt 200 nye medlemmer hver uke.
HLF har mange medlemsgrupper som vi ivaretar interessene til: se foil
Tunghrte, vr strste medlemsgruppe
Tinnitusrammede (resus, ukontrollerbar lyd som ikke skyldes lyder utenfra)
Mnirerammede, (Mnire er svimmelhet, dotter i ret, resus, lydforvrenging, sterkt hrselsnedsetting)
dvblitt/sterkt tunghrtblitt,
CI (Cochlea-implantat, operasjon, et avansert hreapparat sender radioblger inn i sneglehuset, omdannes s til lyd i hjernen)
Foreldre, prrende,
3. HLFs overordnede ml -formlsparagrafen- Full likestilling og deltakelse i alle livets sammenhenger
At hrselshemmede fr bedre livskvalitet og gjres mest mulig selvhjulpne
Bekjempe fordommer mot hrselshemming
Holdningsskapende arbeid gjennom informasjon og forebyggende arbeid.
4. Organisering av HLFBarn - ungdomsarbeidet HLFs Foreldre- og barnutvalg
Lokallag/ foreldreforeninger i HLF
17 Foreldreforeninger
Restarter Foreldreforening i Oslo - Akershus
Sekreteriat med 22 ansatte
Fagbladet Din Hrsel
Juridisk bistand til medlemmer
HLFU - ungdomsorganisasjonen Foreldre- og barn utvalget representerer denne gruppen i HLF.
-Medlemmene er selv foreldre til hrselshemmede barn; foreldre til CI-opererte barn, foreldre til tunghrt barn, foreldre til barn som har valgt tegnsprk
et sentralt organ som velges av Landsmtet. 4 foreldrerepresentatner, 2 vara.
- Jobber med sentrale interessepolitiske saker
- arrangerer kurs for kontaktpersoner men ogs for foreldre/barn, f.eks overgang til videregende skole for foreldre og ungdom.
Lokallagene/foreldreforeninger
Arrangerer turer, sosiale treff, kurs, samlinger. 17 stykker mer eller mindre aktive.
Foreldre- og barn utvalget representerer denne gruppen i HLF.
-Medlemmene er selv foreldre til hrselshemmede barn; foreldre til CI-opererte barn, foreldre til tunghrt barn, foreldre til barn som har valgt tegnsprk
et sentralt organ som velges av Landsmtet. 4 foreldrerepresentatner, 2 vara.
- Jobber med sentrale interessepolitiske saker
- arrangerer kurs for kontaktpersoner men ogs for foreldre/barn, f.eks overgang til videregende skole for foreldre og ungdom.
Lokallagene/foreldreforeninger
Arrangerer turer, sosiale treff, kurs, samlinger. 17 stykker mer eller mindre aktive.
5. Hvem er Hrselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU)? Hrselshemmedes Landsforbunds Ungdom (HLFU) er interesseorganisasjonen for landets unge hrselshemmede.
I dag i overkant av 1200 medlemmer i alderen 0-35 r
HLFU gir tilbud til og gjennomfrer aktiviteter for ungdom i alderen 13-35 r
SummerCAMP (15-35 r) Ungdomshelg (13-18 r) Julebordshelg med kurs (18-35 r) Lokale aktiviteter
www.hlfu.no viktig informasjon til hrselshemmet ungdom
6. Briskeby skole og kompetansesenter Videregende skole
Eneste i Norden med tilrettelagt opplring
Landsdekkende kompetansesenter veileder knutepunktskolene
Mlet er at Briskeby skal bli et nasjonalt kompetansesenter p hrselsrehabilitering
HLF eier og driver Briskeby skole og kompetansesenter som ligger i Lier og er en del av stat ped systemet
Videregende skole (verdens frste til tilby undervisning for hrselshemmede kun basert p oral pedagogikk)
Eneste skolen i Norden som har tilrettelagt opplring for hrselshemmede som ikke nsker bruke tegnsprk
Ogs landsdekkende kompetansesenter for tunghrte, tunghrblitte/dvblitte unge og voksne, prrende og fagpersoner.
HLF mener at Briskeby m vre et sikkerhetsnett for alle tunghrte som gr p vgs i sitt nrmilj. Hvis det viser seg at det lokale tilbudet ikke fungerer godt nok for den tunghrte eleven m de f tilbud om vg opplring p Briskeby.
HLF eier og driver Briskeby skole og kompetansesenter som ligger i Lier og er en del av stat ped systemet
Videregende skole (verdens frste til tilby undervisning for hrselshemmede kun basert p oral pedagogikk)
Eneste skolen i Norden som har tilrettelagt opplring for hrselshemmede som ikke nsker bruke tegnsprk
Ogs landsdekkende kompetansesenter for tunghrte, tunghrblitte/dvblitte unge og voksne, prrende og fagpersoner.
HLF mener at Briskeby m vre et sikkerhetsnett for alle tunghrte som gr p vgs i sitt nrmilj. Hvis det viser seg at det lokale tilbudet ikke fungerer godt nok for den tunghrte eleven m de f tilbud om vg opplring p Briskeby.
7. HLF Briskeby skole og kompetansesenter as ligger i Lier i Buskerud fylke og eies av Hrselshemmedes Landsforbund (HLF).
Briskeby videregende skole har et tilrettelagt opplringstilbud til hrselshemmede som ikke bruker tegnsprk.
Briskeby tilbyr ogs elevkurs, deltidsopphold, kurs for lrere og andre fagkurs.
HLF Briskeby skole og kompetansesenter as er en likeverdig og inkludert del av det statlige spesialpedagogiske stttesystemet for hrselshemmede (Statped).
8.
9. HLFs ml for tilbudet til hrselshemmede barn Alle elever med et kommunikasjonshandikap (dve, tunghrte og CI-opererte) skal ha et individuelt tilpasset opplringstilbud, pedagogisk og psykososialt , tilpasset den enkeltes behov.
Hrselshemmede elever m sikres sm klasseenheter (12-15 elever).
Det statlige spesialpedagogiske stttesystemet (Statped) m yte god oppflging og bistand til alle elever med et kommunikasjonshandikap.
Screening av alle nyfdte slik at hrselstapet oppdages raskt.
Mange hrselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p problemer fordi de ikke fr et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hrselshemmede. De fr ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnssty i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og sttte i form av spesialundervisning, fr ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hrselshemmede elever skal f et Individuelt tilpasset opplringstilbud, sm klasseenheter og at Statped skal gi god oppflging.
HLF har i mange r kjempet for at alle barn skal hrselsunderskes med en gang de er fdt. Dette arbeidet har n resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hrselsscreenes allerede p fdeavdelingen. Dette vil sikre at hrselstapet oppdages rast, og at ndvendig oppflging kan settes i gang (hreapparat, Ci-operasjon osv).
Mange hrselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p problemer fordi de ikke fr et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hrselshemmede. De fr ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnssty i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og sttte i form av spesialundervisning, fr ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hrselshemmede elever skal f et Individuelt tilpasset opplringstilbud, sm klasseenheter og at Statped skal gi god oppflging.
HLF har i mange r kjempet for at alle barn skal hrselsunderskes med en gang de er fdt. Dette arbeidet har n resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hrselsscreenes allerede p fdeavdelingen. Dette vil sikre at hrselstapet oppdages rast, og at ndvendig oppflging kan settes i gang (hreapparat, Ci-operasjon osv).
Mange hrselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p problemer fordi de ikke fr et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hrselshemmede. De fr ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnssty i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og sttte i form av spesialundervisning, fr ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hrselshemmede elever skal f et Individuelt tilpasset opplringstilbud, sm klasseenheter og at Statped skal gi god oppflging.
HLF har i mange r kjempet for at alle barn skal hrselsunderskes med en gang de er fdt. Dette arbeidet har n resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hrselsscreenes allerede p fdeavdelingen. Dette vil sikre at hrselstapet oppdages rast, og at ndvendig oppflging kan settes i gang (hreapparat, Ci-operasjon osv).
Mange hrselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p problemer fordi de ikke fr et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hrselshemmede. De fr ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnssty i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og sttte i form av spesialundervisning, fr ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hrselshemmede elever skal f et Individuelt tilpasset opplringstilbud, sm klasseenheter og at Statped skal gi god oppflging.
HLF har i mange r kjempet for at alle barn skal hrselsunderskes med en gang de er fdt. Dette arbeidet har n resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hrselsscreenes allerede p fdeavdelingen. Dette vil sikre at hrselstapet oppdages rast, og at ndvendig oppflging kan settes i gang (hreapparat, Ci-operasjon osv).
Mange hrselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p problemer fordi de ikke fr et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hrselshemmede. De fr ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnssty i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og sttte i form av spesialundervisning, fr ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hrselshemmede elever skal f et Individuelt tilpasset opplringstilbud, sm klasseenheter og at Statped skal gi god oppflging.
HLF har i mange r kjempet for at alle barn skal hrselsunderskes med en gang de er fdt. Dette arbeidet har n resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hrselsscreenes allerede p fdeavdelingen. Dette vil sikre at hrselstapet oppdages rast, og at ndvendig oppflging kan settes i gang (hreapparat, Ci-operasjon osv).
Mange hrselshemmede barn opplever en skolehverdag som byr p problemer fordi de ikke fr et skoletilbud som et tilrettelagt for dem som hrselshemmede. De fr ikke tilstrekkelig god tilrettelegging i klasserommet, det er for mye bakgrunnssty i klasserommet pga mange elever i klassen, og de som har behov for litt ekstra hjelpe og sttte i form av spesialundervisning, fr ofte ikke dette. HLF jobber derfor for at all hrselshemmede elever skal f et Individuelt tilpasset opplringstilbud, sm klasseenheter og at Statped skal gi god oppflging.
HLF har i mange r kjempet for at alle barn skal hrselsunderskes med en gang de er fdt. Dette arbeidet har n resultert i at det er bestemt at fra 2007 skal alle barn hrselsscreenes allerede p fdeavdelingen. Dette vil sikre at hrselstapet oppdages rast, og at ndvendig oppflging kan settes i gang (hreapparat, Ci-operasjon osv).
10. Endelig hrselscreening av alle nyfdte i Norge - 2009 Fakta om screening av nyfdte barn
Hrselstesten skjer ved at det settes en propp i barnets re, for s sende sm klikkelyder inn i det indre ret. Mleutstyret som brukes fanger opp klikkene som sm ekkolyder. Selve testen tar f minutter.P bakgrunn av resultatene kan man se om barnet har en normal funksjon av det indre ret eller ikke. Med normal funksjon av det indre ret, kan man anta at barnet har normal hrsel.
Det fdes cirka 60.000 barn i Norge hvert r, omtrent 60 barn blir fdt med et s stort hrselstap at de trenger oppflging med hreapparat eller CI for utvikle hrsel og talesprk.
11. Habilitering for hrselshemmede barn i alderen 0-6 r
STRAKS
Veiledning basert p en talesprklig tilnrming til foreldre til og fagfolk som arbeider med hrselshemmede barn
Kurs for foreldre, Hr mitt sprk, med vekt p stimulere til en talesprklig utvikling.
Omfang og organisering av tjenestetilbudene, vil variere i innfringsfasen da sentrene i ulik grad har erfaringer med de ulike tilbudene.
12. Skolens organisering?
PP-tjenestens organisering?
Stat Peds organisering?
Kommunens organisering?
Pengestrmmene?
Krav til kompetanse?
Lrerutdanning?
Krav til kompetanse hos rektor og SFO og PPT?
Pensum og innhold i lringen?
Samarbeidsformer til kommune og helse?
Fremlegger rapporten i juli 2009 Midtlyngutvalget
13. Dokument nr. 8: (2007-2008)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Laila Dvy og Dagrun Eriksen om sikre tilbud om habilitering og rehabilitering for cochlea-implanterte barn og voksne
14. HLF sitt innspill til revidering av Opplringsloven
2.6 og 3.9
Rett til opplring i og p tegnsprk
Sikrer et tilrettelagt opplringstilbud
Tar hyde for ekstra timer, assistent osv
Ikke i takt med utviklingen, eks CI
Sikre like rettigheter for de som velger talesprklig ikke tegnsprk
Opplringslovens 2.6:
Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm hring p Lreplanen for dve i fjor hst
utvidelse av opplringslovens 2.6 (grunnskole) og 3.9 (videregende)
Rett til opplring i og p tegnsprk. Sikrer barnet et tilrettelagt opplringstilbud, bde i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging.
2.6 tar ogs hyde for de srlige utfordringer som hrselshemmede barn mter i en intergrert skole ekstra timer, assistent eller redusert grupper.
Gjelder da ikke for barn med hrselshemming som ikke har tegnsprk.
Denne gruppen omfattes i dag av opplringslovens 5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talesprk normalt hrer inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er ndvendig. Vi ser ogs stadig mer bruk av og henvisning til opplringslovens 1.2 om tilpasset opplring.
HLF opplever at enkelte foreldre velger 2.6 for sikre den tilrettelagte opplringen, men tvinges da til bruke tegnsprk, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talesprklige.
Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor hrselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tunghrte barn
HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnsprk og tale. Ogs sikre tunghrte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f et godt tilrettelagt lringsmilj.
Opplringslovens 2.6:
Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm hring p Lreplanen for dve i fjor hst
utvidelse av opplringslovens 2.6 (grunnskole) og 3.9 (videregende)
Rett til opplring i og p tegnsprk. Sikrer barnet et tilrettelagt opplringstilbud, bde i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging.
2.6 tar ogs hyde for de srlige utfordringer som hrselshemmede barn mter i en intergrert skole ekstra timer, assistent eller redusert grupper.
Gjelder da ikke for barn med hrselshemming som ikke har tegnsprk.
Denne gruppen omfattes i dag av opplringslovens 5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talesprk normalt hrer inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er ndvendig. Vi ser ogs stadig mer bruk av og henvisning til opplringslovens 1.2 om tilpasset opplring.
HLF opplever at enkelte foreldre velger 2.6 for sikre den tilrettelagte opplringen, men tvinges da til bruke tegnsprk, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talesprklige.
Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor hrselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tunghrte barn
HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnsprk og tale. Ogs sikre tunghrte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f et godt tilrettelagt lringsmilj.
15. Nasjonale retningslinjer Ved behandlingen i Stortinget av opplringsloven ble det gitt et plegg til Departementet om utarbeide nasjonale retningslinjer for barn med CI som velger talesprk.
HLF i mte med statssekretr Lisbeth Rugtvedt enige om lage veileder 1.mai
Diskusjon om forskrifter til opplringsloven vedrrende barn med CI
Stortinget KUF komiteen Gerd Janne Kristoffersen Lena Jensen i gangsatt arbeid med forskrifter
utkast 1.sept 2009
16. Opplringsloven Ot.prp. Nr. 55 Endringer i opplringsloven gjelder fra 1.august 2009
Departementet foreslr at 8.2 blir endret.
Gruppestrrelse
Opplringa skal delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for siosialt tilhr.
Mykje av opplringa skal g fre seg der.
PPT kan i sakkyndig vurdering si noe om organisering utover spesialundervisningen
17. NRK Brennpunkt
Rettet fokus p forskjellsbehandlingen for barn med CI som velger talesprk i relasjon til de som velger tegnsprk.
Satte fokus p endringsbehovet i opplringsloven for imtekomme behovet for CI brukere som velger talesprk
Opplringslovens 2.6:
Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm hring p Lreplanen for dve i fjor hst
utvidelse av opplringslovens 2.6 (grunnskole) og 3.9 (videregende)
Rett til opplring i og p tegnsprk. Sikrer barnet et tilrettelagt opplringstilbud, bde i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging.
2.6 tar ogs hyde for de srlige utfordringer som hrselshemmede barn mter i en intergrert skole ekstra timer, assistent eller redusert grupper.
Gjelder da ikke for barn med hrselshemming som ikke har tegnsprk.
Denne gruppen omfattes i dag av opplringslovens 5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talesprk normalt hrer inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er ndvendig. Vi ser ogs stadig mer bruk av og henvisning til opplringslovens 1.2 om tilpasset opplring.
HLF opplever at enkelte foreldre velger 2.6 for sikre den tilrettelagte opplringen, men tvinges da til bruke tegnsprk, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talesprklige.
Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor hrselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tunghrte barn
HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnsprk og tale. Ogs sikre tunghrte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f et godt tilrettelagt lringsmilj.
Opplringslovens 2.6:
Jobbet med fra HLF ifbm Stm nr 14, spilt inn til Utdanningsdirektoratet ifbm hring p Lreplanen for dve i fjor hst
utvidelse av opplringslovens 2.6 (grunnskole) og 3.9 (videregende)
Rett til opplring i og p tegnsprk. Sikrer barnet et tilrettelagt opplringstilbud, bde i fht fysisk og kommunikativ tilrettelegging.
2.6 tar ogs hyde for de srlige utfordringer som hrselshemmede barn mter i en intergrert skole ekstra timer, assistent eller redusert grupper.
Gjelder da ikke for barn med hrselshemming som ikke har tegnsprk.
Denne gruppen omfattes i dag av opplringslovens 5.1 (rett til spesialundervisning) som h.h. barn m/talesprk normalt hrer inn under sikrer ikke den ressurstilgangen som er ndvendig. Vi ser ogs stadig mer bruk av og henvisning til opplringslovens 1.2 om tilpasset opplring.
HLF opplever at enkelte foreldre velger 2.6 for sikre den tilrettelagte opplringen, men tvinges da til bruke tegnsprk, som de i utgangspunktet ikke har behov for fordi de er talesprklige.
Dette regelverket er ikke i takt med utviklingen innenfor hrselsfeltet eks CI-opererte barn og andre tunghrte barn
HLF jobber for et mer fleksibelt utgangspunkt i fht bruk av tegnsprk og tale. Ogs sikre tunghrte barn tilstrekkelige ressurser til at de kan f et godt tilrettelagt lringsmilj.
18. Veileder for opplring av barn og unge med hrselshemming Barn og unge med hrselshemming fr et tilpasset og likeverdige opplringstilbud
Hjelpemiddel for beslutningstakere i kommuner og fylkeskommuner
Personale i barnehager, lrere og foreldre
Opplringslpet fra fdsel til endt videregende opplring
Anbefalinger og rd om hva som er god praksis for tilrettelegging av opplringstilbud til hrselshemmede barn og unge
Anbefalingene er ikke rettslig bindende for mottakerne.
19. Tilrettelegging i barnehagen Opplringslovens 5-7 gir barn under opplringspliktig alder rett til spesialpedagogisk hjelp.
Ekstra personalressurser, behov for srskilt kompetanse eller hrselstekniske hjelpemidler
Barnets behov skal ligge til grunn for omfang og innhold i den sakkyndige hjelpen.
PPT utarbeider sakkyndig vurdering eller enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning.
Foresatte har innsynsrett og uttalerett etter forvaltningsloven
Rett til spesialpedagogisk hjelp kan oppfylles ved bruk av assistent i tillegg til pedagogressursen
20. Overgang barnehage - skole