1 / 25

Betraktninger om sivilt-milit rt samarbeid i nord

1963:Reitan

kemal
Télécharger la présentation

Betraktninger om sivilt-milit rt samarbeid i nord

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1.

    2. HSTEN 1958 BLE DE FRSTE SPADETAKENE TATT FOR BYGGE ET FELLES NORSK-ALLIERT KRIGSHOVEDKVARTER P REITAN. DEN 1. JULI 1963 KUNNE VERSKOMMANDERENDE FOR NORD-NORGE ADM SKULE STORHEILL (58-67) ERKLRE HK FOR PNET OG KN FLYTTET FRA HARSTAD TIL BOD FOR GODT. I NOV 1971 BLE FKN OPPRETTET UNDER LEDELSE AV DAVRENDE KN GEN HERMAN FREDRIK ZEINER GUNDERSEN HSTEN 2001 NEDLEGGES FKN UNDER DAVRENDE KN GEN EINAR SMEDSVIG, OG LDKN OPPRETTES SOM REGIONAL KOMMANDO UNDER LEDELSE AV ADM JAN ERIK FINSETH. VREN 2004 VIDEREFRES LDKN UNDER LEDELSE AV ADM JRGEN BERGGRAV, SOM KRISESTYRINGSKOMMANDO FOR NORDOMRDENE, UNDERLAGT FELLES OPERATIVT HOVEDKVARTER P JTTA. VREN 2008 VEDTAS FOHK UNDER LEDELSE AV ADM JAN REKSTEN OG LDKN UNDER LEDELSE AV ADM TROND GRYTTING NEDLAGT, SAMTIDIG MED AT DET SKAL OPPRETTES ET NASJONALT OPERATIVT HOVEDKAVRTER FOH FOR NASJONAL OG INTERNASJONAL INNSATS. 1 AUG 2009 OPPRETTES FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER P REITAN UNDER LEDELSE AV GEN BERNT IVER FERDINAND BROVOLD. (NESTE BILDE)HSTEN 1958 BLE DE FRSTE SPADETAKENE TATT FOR BYGGE ET FELLES NORSK-ALLIERT KRIGSHOVEDKVARTER P REITAN. DEN 1. JULI 1963 KUNNE VERSKOMMANDERENDE FOR NORD-NORGE ADM SKULE STORHEILL (58-67) ERKLRE HK FOR PNET OG KN FLYTTET FRA HARSTAD TIL BOD FOR GODT. I NOV 1971 BLE FKN OPPRETTET UNDER LEDELSE AV DAVRENDE KN GEN HERMAN FREDRIK ZEINER GUNDERSEN HSTEN 2001 NEDLEGGES FKN UNDER DAVRENDE KN GEN EINAR SMEDSVIG, OG LDKN OPPRETTES SOM REGIONAL KOMMANDO UNDER LEDELSE AV ADM JAN ERIK FINSETH. VREN 2004 VIDEREFRES LDKN UNDER LEDELSE AV ADM JRGEN BERGGRAV, SOM KRISESTYRINGSKOMMANDO FOR NORDOMRDENE, UNDERLAGT FELLES OPERATIVT HOVEDKVARTER P JTTA. VREN 2008 VEDTAS FOHK UNDER LEDELSE AV ADM JAN REKSTEN OG LDKN UNDER LEDELSE AV ADM TROND GRYTTING NEDLAGT, SAMTIDIG MED AT DET SKAL OPPRETTES ET NASJONALT OPERATIVT HOVEDKAVRTER FOH FOR NASJONAL OG INTERNASJONAL INNSATS. 1 AUG 2009 OPPRETTES FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER P REITAN UNDER LEDELSE AV GEN BERNT IVER FERDINAND BROVOLD. (NESTE BILDE)

    3. Oppdrag i nord Forsvarets tilstedevrelse i nordomrdene gjennom alle tre forsvarsgrener skal kes, som en del av nordomrdestrategien. Dette er Forsvarets frsteprioritet og skal vre dimensjonerende for strukturen Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013

    4. Sj FOHs ansvars- og interesseomrde Sj FOHs kommandoomrde omfatter hele Norge inklusive Jan Mayen, med tilhrende sj- og luftomrde, og Svalbard. For suverenitetshevdelse omfatter hans ansvar ogs norsk konomisk sone og kontinentalsokkelen, samt fiskesonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard. For Svalbard gjelder Svalbard-traktatens begrensninger om militre aktiviteter i fredstid. SER MAN P KARTET VISUALISERER DETTE ET MEGET STORT ANSVARS OG INTERESSEOMRDE, SPESIELT I NORD. TOTALT DEKKER DE FORSKJELLIGE SONER ET OMRDE SOM ER 7 GANGER STRRELSEN AV DET NORSKE LANDTERRIORIUM. POLITISK FOKUSERES DET P FLGENDE OMRDER: Spitsbergen omdet eller Svalbard, under Norsk jurisdiksjon siden 1920 men med Russisk gruvedrift og bosetting Barentshavet med tilknyttende farvann er fortsatt av stor strategisk interesse I Barentshavet, har Norge ulste grenseforhold med Russerene hvor Gr sonen ble etablert. Midlertidige avtaler har n vart I mer enn 30 r. Russland har sin Nordflte stationert i Murmansk, med strategisk ubtflte nr vr grense. Norge har tilgang til store offshore ressurser.- Innenfor fiskeri mter Kystvakten en konstant utfordring ved hndhevelse av et vidt spekter av forskjellige reguleringer innenfor de enkelte soner Det meste av vr olje og gassproduksjon har vrt lokalisert til den srlige del av Nordsjbassenget, men leting og produksjon er i ferd med bevege seg nordover. Jo lengre nord du kommer jo mer srbart er milj ift aktivitet. Dette leder til et kende fokus p control og beskyttelse. Med den kende Russiske oljeexport fra Kola, er trafikken med oljetankere langs norskekysten med p ke risikoen for et uhell, dette er en av grunnene for at territorialgrensen ble utvidet fra 4 til 12 NM. Bottom line er at Norge mter store utfordringer i dette omrdet, noen mer politiske enn andre, men det krever mye av FOH og kommandostrukturen mht kunnskap, situasjonsforstelse og utnyttelse av Forsvarets ressurser. (NESTE BILDE) Sj FOHs kommandoomrde omfatter hele Norge inklusive Jan Mayen, med tilhrende sj- og luftomrde, og Svalbard. For suverenitetshevdelse omfatter hans ansvar ogs norsk konomisk sone og kontinentalsokkelen, samt fiskesonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard. For Svalbard gjelder Svalbard-traktatens begrensninger om militre aktiviteter i fredstid. SER MAN P KARTET VISUALISERER DETTE ET MEGET STORT ANSVARS OG INTERESSEOMRDE, SPESIELT I NORD. TOTALT DEKKER DE FORSKJELLIGE SONER ET OMRDE SOM ER 7 GANGER STRRELSEN AV DET NORSKE LANDTERRIORIUM. POLITISK FOKUSERES DET P FLGENDE OMRDER: Spitsbergen omdet eller Svalbard, under Norsk jurisdiksjon siden 1920 men med Russisk gruvedrift og bosetting Barentshavet med tilknyttende farvann er fortsatt av stor strategisk interesse I Barentshavet, har Norge ulste grenseforhold med Russerene hvor Gr sonen ble etablert. Midlertidige avtaler har n vart I mer enn 30 r. Russland har sin Nordflte stationert i Murmansk, med strategisk ubtflte nr vr grense. Norge har tilgang til store offshore ressurser.- Innenfor fiskeri mter Kystvakten en konstant utfordring ved hndhevelse av et vidt spekter av forskjellige reguleringer innenfor de enkelte soner Det meste av vr olje og gassproduksjon har vrt lokalisert til den srlige del av Nordsjbassenget, men leting og produksjon er i ferd med bevege seg nordover. Jo lengre nord du kommer jo mer srbart er milj ift aktivitet. Dette leder til et kende fokus p control og beskyttelse. Med den kende Russiske oljeexport fra Kola, er trafikken med oljetankere langs norskekysten med p ke risikoen for et uhell, dette er en av grunnene for at territorialgrensen ble utvidet fra 4 til 12 NM. Bottom line er at Norge mter store utfordringer i dette omrdet, noen mer politiske enn andre, men det krever mye av FOH og kommandostrukturen mht kunnskap, situasjonsforstelse og utnyttelse av Forsvarets ressurser. (NESTE BILDE)

    8. US Geological Survey (USGS); exploration for petroleum has already resulted in the discovery of more than 400 oil and gas fields north of the Arctic Circle. These fields account for approximately 40 billion barrels of oil, more than 1,100 trillion cubic feet of gas, and 8.5 billion barrels of natural gas liquids. Nevertheless, the Arctic, especially offshore, is essentially unexplored with respect to petroleum. Furthermore, in a 27 July 2008 press release, the USGS stated that: The area north of the Arctic Circle has an estimated 90 billion barrels of undiscovered, technically recoverable oil, 1,670 trillion cubic feet of technically recoverable natural gas, and 44 billion barrels of technically recoverable natural gas liquids in 25 geologically defined areas thought to have potential for petroleum. [] These resources account for about 22 percent of the undiscovered, technically recoverable resources in the world. The Arctic accounts for about 13 percent of the undiscovered oil, 30 percent of the undiscovered natural gas, and 20 percent of the undiscovered natural gas liquids in the world. About 84 percent of the estimated resources are expected to occur offshore.US Geological Survey (USGS); exploration for petroleum has already resulted in the discovery of more than 400 oil and gas fields north of the Arctic Circle. These fields account for approximately 40 billion barrels of oil, more than 1,100 trillion cubic feet of gas, and 8.5 billion barrels of natural gas liquids. Nevertheless, the Arctic, especially offshore, is essentially unexplored with respect to petroleum. Furthermore, in a 27 July 2008 press release, the USGS stated that: The area north of the Arctic Circle has an estimated 90 billion barrels of undiscovered, technically recoverable oil, 1,670 trillion cubic feet of technically recoverable natural gas, and 44 billion barrels of technically recoverable natural gas liquids in 25 geologically defined areas thought to have potential for petroleum. [] These resources account for about 22 percent of the undiscovered, technically recoverable resources in the world. The Arctic accounts for about 13 percent of the undiscovered oil, 30 percent of the undiscovered natural gas, and 20 percent of the undiscovered natural gas liquids in the world. About 84 percent of the estimated resources are expected to occur offshore.

    9. US Geological Survey (USGS); exploration for petroleum has already resulted in the discovery of more than 400 oil and gas fields north of the Arctic Circle. These fields account for approximately 40 billion barrels of oil, more than 1,100 trillion cubic feet of gas, and 8.5 billion barrels of natural gas liquids. Nevertheless, the Arctic, especially offshore, is essentially unexplored with respect to petroleum. Furthermore: The area north of the Arctic Circle has an estimated 90 billion barrels of undiscovered, technically recoverable oil, 1,670 trillion cubic feet of technically recoverable natural gas, and 44 billion barrels of technically recoverable natural gas liquids in 25 geologically defined areas thought to have potential for petroleum. [] These resources account for about 22 percent of the undiscovered, technically recoverable resources in the world. The Arctic accounts for about 13 percent of the undiscovered oil, 30 percent of the undiscovered natural gas, and 20 percent of the undiscovered natural gas liquids in the world. About 84 percent of the estimated resources are expected to occur offshore.

    12. I samsvar med regjeringens nordomrdepolitikk skal overvking i norske jurisdiksjonsomrder, samt troverdig og god kontroll av ressurs-/fiskeriaktivitet, ha prioritet. Samarbeid og utveksling av informasjon med andre statlige aktrer skal viderefres og forbedres, spesielt med henblikk p Forsvares oppdrag i forbindelse med myndighetsutvelse og bistand til det sivile samfunn. Suverenitetshevdelse i nordomrdene skal prioriteres. Dette skal skje ved at maritimt nrvr i nordomrdene prioriteres fremfor aktivitet utenfor kysten av Sr-Norge. Forsvaret skal viderefre og forsterke samarbeidet med andre statlige myndigheter for sikre rettidig bruk av Forsvarets ressurser nr disse bidrar til myndighetsutvelse. Myndighetsutvelse er en betydelig oppgave for Forsvaret ogs i rene fremover. Forsvaret skal derfor ha evne til raskt oppdage og reagere p brudd p norske lover og regler innenfor de omrdene der Forsvaret er tildelt slik myndighet. P fiskeriomrdet innebrer dette at Forsvaret i 2010 skal ha evne til utve ressurskontroll gjennom effektiv overvking, relevant tilstedevrelse og jevnlige inspeksjoner i alle omrder der det foregr fangst og fiske. Hren ved Grensevakten og Sjforsvaret ved Kystvakten skal oppfylle og gjennomfre Norges internasjonale forpliktelser i Schengen-samarbeidet. Sttte til det sivile samfunn ytes etter anmodning og i henhold til. instruks, og innenfor rammen av tilgjengelig struktur og ressurser. I samsvar med regjeringens nordomrdepolitikk skal overvking i norske jurisdiksjonsomrder, samt troverdig og god kontroll av ressurs-/fiskeriaktivitet, ha prioritet. Samarbeid og utveksling av informasjon med andre statlige aktrer skal viderefres og forbedres, spesielt med henblikk p Forsvares oppdrag i forbindelse med myndighetsutvelse og bistand til det sivile samfunn. Suverenitetshevdelse i nordomrdene skal prioriteres. Dette skal skje ved at maritimt nrvr i nordomrdene prioriteres fremfor aktivitet utenfor kysten av Sr-Norge. Forsvaret skal viderefre og forsterke samarbeidet med andre statlige myndigheter for sikre rettidig bruk av Forsvarets ressurser nr disse bidrar til myndighetsutvelse. Myndighetsutvelse er en betydelig oppgave for Forsvaret ogs i rene fremover. Forsvaret skal derfor ha evne til raskt oppdage og reagere p brudd p norske lover og regler innenfor de omrdene der Forsvaret er tildelt slik myndighet. P fiskeriomrdet innebrer dette at Forsvaret i 2010 skal ha evne til utve ressurskontroll gjennom effektiv overvking, relevant tilstedevrelse og jevnlige inspeksjoner i alle omrder der det foregr fangst og fiske. Hren ved Grensevakten og Sjforsvaret ved Kystvakten skal oppfylle og gjennomfre Norges internasjonale forpliktelser i Schengen-samarbeidet. Sttte til det sivile samfunn ytes etter anmodning og i henhold til. instruks, og innenfor rammen av tilgjengelig struktur og ressurser.

    13. Flertallet av mulige scenarier beskrevet i vr stende Operasjon Norge beskriver en situasjon som eies av sivil sektormyndighet og hvor Forsvaret yter bistand Scenariene vurderes daglig i hovedkvarteret basert p en Operational Risk Management som er grunnlaget for FOHs situasjonsforstelse. Visuelt beskrives det enkelte scenario hver dag med et trafikklyssystem avhengig av risiko. (Grnn-Gul-Rd) Flertallet av mulige scenarier beskrevet i vr stende Operasjon Norge beskriver en situasjon som eies av sivil sektormyndighet og hvor Forsvaret yter bistand Scenariene vurderes daglig i hovedkvarteret basert p en Operational Risk Management som er grunnlaget for FOHs situasjonsforstelse. Visuelt beskrives det enkelte scenario hver dag med et trafikklyssystem avhengig av risiko. (Grnn-Gul-Rd)

    15. Bistandskategorier Administrativ bistand, som transport og annen administrativ sttte, herunder srskilt teknisk kapasitet eller sttte) Operativ bistand, ved ulykker (herunder sk etter personer som antas omkommet), naturkatastrofer og lignende situasjoner. Normalt skal Forsvarets personell ikke utfre vakt- og sikringsoppdrag som innebrer kontakt med sivilbefolkningen Operativ bistand omfatter ogs uskadeliggjring eller fjerning av eksplosiver, Hndhevelsesbistand, ved ettersking og pgripelse av farlige personer, og fortrinnsvis ved vakthold, sikring og dekning, dvs ikke aktiv pgripelse. Hndhevelsesbistand kan ogs gis ved fare for anslag av omfattende aller srlig skadevoldende karakter. Dette inkluderer bistand til vakthold og sikring av objekter og infrastruktur.

    16. OVERVKNING SITUASJONSFORSTELSE OPPDAGE UREGELMESSIGHETER

    17. Utvikling av totalforsvaret og sivilt-militrt samarbeid Forsvarssektorens hovedleveranse er operativ evne som bidrag til Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssektorens troverdighet som sikkerhetspolitisk virkemiddel bygger p evnen til lse oppgaver. Hovedmlsettingen for den videre utviklingen av Forsvaret er opprettholde og videreutvikle Forsvarets operative evne og evne til samvirke med allierte, slik at Forsvarets oppgaver lses best mulig. Dette krever en forsvarsstruktur med de rette kapasitetene, som kan vre p rett sted til rett tid. Operativ evne utgjr fundamentet for lse nasjonale oppgaver, oppgaver som lses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, og andre oppgaver der andre myndigheter har primransvaret og Forsvaret har en stttende rolle. Forsvaret skal, som del av totalforsvaret, sttte det sivile samfunn ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller materielle skader, inkludert ved terroranslag. Primrt skal sivile ressurser benyttes fr Forsvaret yter sttte. Forsvaret skal videreutvikle praksisen med kommersielle kontrakter og samarbeid ved behov for sivil sttte i krisesituasjoner. Ved sttte skal kostnadene registreres for eventuell refusjon i ettertid. Forsvaret skal aktivt trekke veksler p relevante rutiner, metodikk og erfaringer fra totalforsvarskonseptet i utviklingen av et mer koordinert og gjensidig forsterkende sivilt-militrt samarbeid, ogs ved operasjoner i utlandet. FD har i samarbeid med Justisdepartementet og andre relevante departementer igangsatt et arbeid for gjennomg de spesifikke ordninger og mekanismer for gjensidig sivil-militr sttte innenfor totalforsvaret. Forsvaret vil bli involvert i dette arbeidet. Forsvaret skal i 2010 lede sentralt totalforsvarsforum, og nytte dette aktivt som en arena for drfte aktuelle sivil-militre problemstillinger av felles interesse. Utvikling av totalforsvaret og sivilt-militrt samarbeid Forsvarssektorens hovedleveranse er operativ evne som bidrag til Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssektorens troverdighet som sikkerhetspolitisk virkemiddel bygger p evnen til lse oppgaver. Hovedmlsettingen for den videre utviklingen av Forsvaret er opprettholde og videreutvikle Forsvarets operative evne og evne til samvirke med allierte, slik at Forsvarets oppgaver lses best mulig. Dette krever en forsvarsstruktur med de rette kapasitetene, som kan vre p rett sted til rett tid. Operativ evne utgjr fundamentet for lse nasjonale oppgaver, oppgaver som lses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, og andre oppgaver der andre myndigheter har primransvaret og Forsvaret har en stttende rolle. Forsvaret skal, som del av totalforsvaret, sttte det sivile samfunn ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller materielle skader, inkludert ved terroranslag. Primrt skal sivile ressurser benyttes fr Forsvaret yter sttte. Forsvaret skal videreutvikle praksisen med kommersielle kontrakter og samarbeid ved behov for sivil sttte i krisesituasjoner. Ved sttte skal kostnadene registreres for eventuell refusjon i ettertid. Forsvaret skal aktivt trekke veksler p relevante rutiner, metodikk og erfaringer fra totalforsvarskonseptet i utviklingen av et mer koordinert og gjensidig forsterkende sivilt-militrt samarbeid, ogs ved operasjoner i utlandet. FD har i samarbeid med Justisdepartementet og andre relevante departementer igangsatt et arbeid for gjennomg de spesifikke ordninger og mekanismer for gjensidig sivil-militr sttte innenfor totalforsvaret. Forsvaret vil bli involvert i dette arbeidet. Forsvaret skal i 2010 lede sentralt totalforsvarsforum, og nytte dette aktivt som en arena for drfte aktuelle sivil-militre problemstillinger av felles interesse.

    18. Sivilt-militrt samarbeid dekkes under flgende tre fokusomrder Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig sttte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret Forsvaret har alltid bidratt med sttte til det sivile samfunn, men dette vektlegges n sterkere som en integrert del av totalforsvarskonseptet Sivilt-militrt samarbeid og Forsvarets sttte til det sivile samfunn har hatt og vil fortsatt ha ndvendig fokus i nord der utfordringene er s fundamentalt forskjellige fra sr i landet, dette basert p Forsvarets tilstedevrelse og begrensninger hva angr tilgjengelige sivile ressurser i et geografisk omrde med tft klima, lange avstander og spredt bosetning Det presiseres at sivilt-militrt samarbeid p Nordkalotten baseres p den kontakt og det samarbeid FOH har med norske sivile sektormyndigheter. I forlengelsen av dette samarbeidet bistr Forsvaret norske sivile sektormyndigheter ved stille ressurser og kompetanse ved planlegging, velser og krisehndtering p Nordkalotten. Det er med andre ord intet formalisert samarbeid mellom FOH og sivile myndigheter i de andre landene p Nordkalotten. (NESTE BILDE)Sivilt-militrt samarbeid dekkes under flgende tre fokusomrder Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig sttte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret Forsvaret har alltid bidratt med sttte til det sivile samfunn, men dette vektlegges n sterkere som en integrert del av totalforsvarskonseptet Sivilt-militrt samarbeid og Forsvarets sttte til det sivile samfunn har hatt og vil fortsatt ha ndvendig fokus i nord der utfordringene er s fundamentalt forskjellige fra sr i landet, dette basert p Forsvarets tilstedevrelse og begrensninger hva angr tilgjengelige sivile ressurser i et geografisk omrde med tft klima, lange avstander og spredt bosetning Det presiseres at sivilt-militrt samarbeid p Nordkalotten baseres p den kontakt og det samarbeid FOH har med norske sivile sektormyndigheter. I forlengelsen av dette samarbeidet bistr Forsvaret norske sivile sektormyndigheter ved stille ressurser og kompetanse ved planlegging, velser og krisehndtering p Nordkalotten. Det er med andre ord intet formalisert samarbeid mellom FOH og sivile myndigheter i de andre landene p Nordkalotten. (NESTE BILDE)

    19. Nasjonalt Overordnet koordinering gjennom sentrale og regionale formelle fora Inngelse av samarbeidsavtaler med sivile sektormyndigheter Bidra til planlegging og gjennomfring av nasjonale og regionale krisehndteringsvelser Vedlikehold av sivilt nettverk Etablere liaison ved hendelser Internasjonalt Levere CIMIC kompetanse til internasjonale operasjoner Bidra til CIMIC i Barents regionen Bidra til velse Barents Rescue Etablere liaison under velser og operasjoner HER NOEN EKSEMPLER P OPPGAVER KNYTTET TIL SIVILT-MILITRT SAMARBEID. (NESTE BILDE)HER NOEN EKSEMPLER P OPPGAVER KNYTTET TIL SIVILT-MILITRT SAMARBEID. (NESTE BILDE)

    20. Full City Hendelsesforlp Havari 31. juli i Langesund KV Tor utnevnt til skadestedsleder Forsvaret deltakelse: Ledelses systemer KV Nornen KV Tor SHV m/5 fartyer og ledelse HV personell Minedykkerkommandoen Den 31. juli havarerte det panamaregistrerte fartyet Full City utenfor Langesund. Initielt var hendelsen med Full City (FC) en ndssituasjon som Forsvarets og andre nasjonale ressurser automatisk responderte p. Etter at personell var berget og i sikkerhet ble redningsaksjonen endret til en aksjon ledet av KYV for hndtere akutt forurensning. KV Tor ble umiddelbart utpekt til skadestedsleder-sj. Sjheimevernet (SHV) startet etter anmodning om sttte mobilisering den 31. juli kl 1000. SHV var klar til innsats med 5 fartyer og 76 personer i omrdet kl 1800 samme kveld. Bistandsanmodning fra Telemark Politidistrikt ble besvart av FOH den 1. august, pflgende innkalling av personell fra HV-03 ble iverksatt og 70 mann var klar til innsats den 3. august. Minedykker troppen (MDK) har i ettertid stttet politiet og havarikommisjonen med avklare rsak og hendelsesforlp av ulykken. Forsvarets bistand har i frste rekke vrt knyttet til begrense- og forhindre akutt forurensende oljeutslipp. Sttte utover dette har besttt i strandsanering og oppsamling av olje og oljeholdige substanser, i tillegg har Forsvaret utvet lokal skadestedsledelse sj. Forsvaret har bidratt til at det ble nd losset 1100m3 oljeemulsjon og samlet opp 240m3 med oljebefengt masse fra strender. Det er tatt opp 250 m3 med oljeemulusjon fra sjen og det er samlet opp ca 60m3 med ren tungolje fra sjen. Ledelse og samarbeid ved store komplekse situasjoner vil alltid vre en stor utfordring. Forskjeller i den institusjonelle kultur, departemental og etatsvis tilhrighet, og i tillegg ulik erfaring og vingsniv vil forsterke disse utfordringene Til tross for enkelte utfordringer i kommunikasjon mellom de ulike aktrene har rapportene jevnt over konkludert med at samarbeidet har fungert tilfredsstillende. Dette m i stor grad tilskrives forsvarets personell ved SHV, HV-03 og Kystvakten. Skadestedsleder-sj gjennomfrte jevnlig koordinerende mter med underlagte aktrer. Dette samarbeidet generelt viser seg naturlig nok vre best mellom de aktrer som jevnlig ver sammen. Dette gjelder spesielt KyV og Kystvakten. I tillegg har Kystvakten dratt veksler p den generelle kunnskap og kjennskap til nasjonale myndigheter som politi og Sjfartsdirektoratet, i forhold til lede denne komplekse operasjonen. Den 31. juli havarerte det panamaregistrerte fartyet Full City utenfor Langesund. Initielt var hendelsen med Full City (FC) en ndssituasjon som Forsvarets og andre nasjonale ressurser automatisk responderte p. Etter at personell var berget og i sikkerhet ble redningsaksjonen endret til en aksjon ledet av KYV for hndtere akutt forurensning. KV Tor ble umiddelbart utpekt til skadestedsleder-sj. Sjheimevernet (SHV) startet etter anmodning om sttte mobilisering den 31. juli kl 1000. SHV var klar til innsats med 5 fartyer og 76 personer i omrdet kl 1800 samme kveld. Bistandsanmodning fra Telemark Politidistrikt ble besvart av FOH den 1. august, pflgende innkalling av personell fra HV-03 ble iverksatt og 70 mann var klar til innsats den 3. august. Minedykker troppen (MDK) har i ettertid stttet politiet og havarikommisjonen med avklare rsak og hendelsesforlp av ulykken. Forsvarets bistand har i frste rekke vrt knyttet til begrense- og forhindre akutt forurensende oljeutslipp. Sttte utover dette har besttt i strandsanering og oppsamling av olje og oljeholdige substanser, i tillegg har Forsvaret utvet lokal skadestedsledelse sj. Forsvaret har bidratt til at det ble nd losset 1100m3 oljeemulsjon og samlet opp 240m3 med oljebefengt masse fra strender. Det er tatt opp 250 m3 med oljeemulusjon fra sjen og det er samlet opp ca 60m3 med ren tungolje fra sjen. Ledelse og samarbeid ved store komplekse situasjoner vil alltid vre en stor utfordring. Forskjeller i den institusjonelle kultur, departemental og etatsvis tilhrighet, og i tillegg ulik erfaring og vingsniv vil forsterke disse utfordringene Til tross for enkelte utfordringer i kommunikasjon mellom de ulike aktrene har rapportene jevnt over konkludert med at samarbeidet har fungert tilfredsstillende. Dette m i stor grad tilskrives forsvarets personell ved SHV, HV-03 og Kystvakten. Skadestedsleder-sj gjennomfrte jevnlig koordinerende mter med underlagte aktrer. Dette samarbeidet generelt viser seg naturlig nok vre best mellom de aktrer som jevnlig ver sammen. Dette gjelder spesielt KyV og Kystvakten. I tillegg har Kystvakten dratt veksler p den generelle kunnskap og kjennskap til nasjonale myndigheter som politi og Sjfartsdirektoratet, i forhold til lede denne komplekse operasjonen.

    21. Petrozavodsk Hendelsesforlp 11. mai kl 0500 mottok HRS-N ndmelding KV Svalbard og KV Harstad sendes straks Forsvaret deltakelse: LDKN med K2 systemer KV SVALBARD KV HARSTAD LYNX P3C Sea King Viktig kommunikasjon - Redningstjenesten - Kystverket - Sysselmannen - Forsvaret Petrozavodsk forliste ved Bjrnya den 11 mai. Forsvaret ble kontaktet av HRS-N vedrrende mulighet for sttte. Kystvaktfartyet KV Svalbard opererte i Vernesonen og ble beordret til havaristen. LDKN sendte videre KV Harstad til omrdet og fartyet ble skadestedsleder for operasjonen. HRS beordret Sea King umiddelbart til omrdet sammen med Super Puma fra LyR. MPA ble ogs beordret til omrdet hver dag det hadde programmert flyvning. Dessverre hadde ikke KV Svalbard Lynx helikopter om bord. Lynx helikopteret ankom ikke KV Svalbard fr den 12 mai. Lynx ville vrt svrt viktig ifm en akutt SAR-operasjon da flyvetid for Sea King til omrdet er 2,5-3 timer. Statens samlede behov for overvking og kontroll av/i territorialfarvannet p ygruppen SVALBARD m oppfattes som betydelige. Etatenes evne til overvking og kontroll er imidlertid begrenset. Som hovedregel er det forsvarets tilstedvrelse og evne til koordinering og samhandling som avgjr vr samlede evne. Anlpsregimet p Svalbard er forskjellig fra fastlandet. Anlpsforskriften gjelder ikke p Svalbard kun fastlandet. Men forslag til revidert forskrift som inkluderer SVALBARD er n sendt fra FD til UD og JD. P Svalbard ivaretar Kystverket statens behov for kontroll med skipsfarten gjennom egenmelding, unntatt nr det gjelder fremmede militre og sivile statsfartyer. Forsvarsdepartementet er satt til sikre at norske myndigheter til enhver tid har oversikt over- og kontroll med slike fartyer. Mao suverenitetshevdelse p Svalbard er et forsvarsanliggende. Sivile kommersielle fartyer skal i ht egen forskrift av 2008 rapportere planlagte og faktiske opphold i territorialfarvannene til Kystverket. I flg vre kontakter ved Vard VTS, 14 mai, er regimet for rapportering basert p frivillighet. Mao er det ikke alle fartyer som rapporterer i ht gjeldende forskrift. VTS hevder at grunnet manglende AIS dekning er de heller ikke i stand til kontrollere pbudet. Vi har trukket flgende lrdom ut av hendelsen: (1) For det frste har vi igjen erfart at Forsvarets tilstedevrelse er viktig fordi andre etaters evne til overvking og kontroll er svrt begrenset. Forsvarets egne behov for tilstedevrelse bidrar dermed til at andre primretater kan ivareta egne behov og myndighetsutvelse. Det arbeidet Forsvaret er engasjert i for ke situasjonsbevissthet og handlingsberedskap (MSA/MSO) er relevant og viktig, og har gjennom operasjonen blitt tydeliggjort. Kontinuerlige tilstedvrelse med Kystvakten, MPA, SARSAT og E-tjenesten bidrar derfor i betydelig grad til en felles tverrsektoriell situasjonsforstelse i nord. (2) Sambandsdekningen i vre nordligste omrder er ofte problematiske. Under operasjonen var sambandsforholdene svrt vanskelige og vi erfarte igjen at vr samlede erfaring i ft de spesielle forholdene i nord er over tid i ferd med forringes. Forsvaret br snarest iverksette tiltak for vinne tilbake erfaring i ft den generelle dekningsproblematikken i nord. (3) Vi registrer ogs at det pgr en betydelig maritim aktivitet i et i utgangspunktet sterkt regulert omrde. Bjrnya som store deler av Svalbard er et naturreservat. Til tross for strenge forskrifter vedr rapportering av egen maritim aktivitet kan det synes som om forskriften ikke flges. FOL vil derfor iverksette tiltak for at egne ressurser skal etablere en hyere bevissthet i ft andre etaters overvkingsbehov og for finne lsninger for rapportere all maritim aktivitet til primretaten. (4) Hndteringen de frste timene etter havariet bekrefter at KYBAL-planen fremdeles er et relevant verkty for rask og resolutt opptreden, og at Forsvaret er viktigste bidragsyter med ressurser i ft bde SAR og forurensningsproblematikk. Petrozavodsk forliste ved Bjrnya den 11 mai. Forsvaret ble kontaktet av HRS-N vedrrende mulighet for sttte. Kystvaktfartyet KV Svalbard opererte i Vernesonen og ble beordret til havaristen. LDKN sendte videre KV Harstad til omrdet og fartyet ble skadestedsleder for operasjonen. HRS beordret Sea King umiddelbart til omrdet sammen med Super Puma fra LyR. MPA ble ogs beordret til omrdet hver dag det hadde programmert flyvning. Dessverre hadde ikke KV Svalbard Lynx helikopter om bord. Lynx helikopteret ankom ikke KV Svalbard fr den 12 mai. Lynx ville vrt svrt viktig ifm en akutt SAR-operasjon da flyvetid for Sea King til omrdet er 2,5-3 timer. Statens samlede behov for overvking og kontroll av/i territorialfarvannet p ygruppen SVALBARD m oppfattes som betydelige. Etatenes evne til overvking og kontroll er imidlertid begrenset. Som hovedregel er det forsvarets tilstedvrelse og evne til koordinering og samhandling som avgjr vr samlede evne. Anlpsregimet p Svalbard er forskjellig fra fastlandet. Anlpsforskriften gjelder ikke p Svalbard kun fastlandet. Men forslag til revidert forskrift som inkluderer SVALBARD er n sendt fra FD til UD og JD. P Svalbard ivaretar Kystverket statens behov for kontroll med skipsfarten gjennom egenmelding, unntatt nr det gjelder fremmede militre og sivile statsfartyer. Forsvarsdepartementet er satt til sikre at norske myndigheter til enhver tid har oversikt over- og kontroll med slike fartyer. Mao suverenitetshevdelse p Svalbard er et forsvarsanliggende. Sivile kommersielle fartyer skal i ht egen forskrift av 2008 rapportere planlagte og faktiske opphold i territorialfarvannene til Kystverket. I flg vre kontakter ved Vard VTS, 14 mai, er regimet for rapportering basert p frivillighet. Mao er det ikke alle fartyer som rapporterer i ht gjeldende forskrift. VTS hevder at grunnet manglende AIS dekning er de heller ikke i stand til kontrollere pbudet. Vi har trukket flgende lrdom ut av hendelsen: (1) For det frste har vi igjen erfart at Forsvarets tilstedevrelse er viktig fordi andre etaters evne til overvking og kontroll er svrt begrenset. Forsvarets egne behov for tilstedevrelse bidrar dermed til at andre primretater kan ivareta egne behov og myndighetsutvelse. Det arbeidet Forsvaret er engasjert i for ke situasjonsbevissthet og handlingsberedskap (MSA/MSO) er relevant og viktig, og har gjennom operasjonen blitt tydeliggjort. Kontinuerlige tilstedvrelse med Kystvakten, MPA, SARSAT og E-tjenesten bidrar derfor i betydelig grad til en felles tverrsektoriell situasjonsforstelse i nord. (2) Sambandsdekningen i vre nordligste omrder er ofte problematiske. Under operasjonen var sambandsforholdene svrt vanskelige og vi erfarte igjen at vr samlede erfaring i ft de spesielle forholdene i nord er over tid i ferd med forringes. Forsvaret br snarest iverksette tiltak for vinne tilbake erfaring i ft den generelle dekningsproblematikken i nord. (3) Vi registrer ogs at det pgr en betydelig maritim aktivitet i et i utgangspunktet sterkt regulert omrde. Bjrnya som store deler av Svalbard er et naturreservat. Til tross for strenge forskrifter vedr rapportering av egen maritim aktivitet kan det synes som om forskriften ikke flges. FOL vil derfor iverksette tiltak for at egne ressurser skal etablere en hyere bevissthet i ft andre etaters overvkingsbehov og for finne lsninger for rapportere all maritim aktivitet til primretaten. (4) Hndteringen de frste timene etter havariet bekrefter at KYBAL-planen fremdeles er et relevant verkty for rask og resolutt opptreden, og at Forsvaret er viktigste bidragsyter med ressurser i ft bde SAR og forurensningsproblematikk.

    23. Operasjon NOBEL

    24. Samarbeidet skal utvikles og styrkes gjennom de formelle og et antall uformelle mteplasser. Den norske modellen med tverrsektorielt samarbeid (siv/mil) mellom norske aktrer/etater med samfunnsansvar legger grunnlaget for statens situasjonsbevissthet gjennom; kunne holde oversikt kunne oppdage uregelmessigheter kunne reagere ha tilgjengelige/gripbare ressurser kunne kommunisere og koordinere kunne lede Sentralt totalforsvarsforum etablert ved Kgl res av 23 sept, 2005 vil vre; Den formelle mteplass for gjensidig orientering, samordning og overordnet koordinering av problemstillinger innen totalforsvar og samfunnssikkerhet, herunder beredskapsmessig status og ressurssituasjonen Et organ for informasjonsutveksling og samordning av beredskapsplaner innenfor medlemmenes ansvars- og myndighetsomrde Mtet gjennomfres to ganger rlig og mteledelsen deles mellom Direktren i DSB og Sjef FOH Sentralt totalforsvarsforum etableres i tillegg til de fagspesifikke fora innen samfunnssikkerhet og totalforsvaret Sivilt-militrt kontaktmte er etablert som en uformell med nsket regional arena for sivile etatsjefer og Forsvarets operative ledere. Kontaktmtet er etablert som nettverksbygger og tilrettelegger for et godt sivilt-militrt samarbeidsmilj gjennom muligheten til kunne etablere mellommenneskelige relasjoner, samt kunnskap om hverandres organisasjon, rolle, kompetanse og kapasiteter Mtet gjennomfres rlig og vertskapet fordeles mellom fylkesmenn og politimetere i regionen DETTE AVSLUTTER MIN ORIENTERING (SISTE BILDE)Samarbeidet skal utvikles og styrkes gjennom de formelle og et antall uformelle mteplasser. Den norske modellen med tverrsektorielt samarbeid (siv/mil) mellom norske aktrer/etater med samfunnsansvar legger grunnlaget for statens situasjonsbevissthet gjennom; kunne holde oversikt kunne oppdage uregelmessigheter kunne reagere ha tilgjengelige/gripbare ressurser kunne kommunisere og koordinere kunne lede Sentralt totalforsvarsforum etablert ved Kgl res av 23 sept, 2005 vil vre; Den formelle mteplass for gjensidig orientering, samordning og overordnet koordinering av problemstillinger innen totalforsvar og samfunnssikkerhet, herunder beredskapsmessig status og ressurssituasjonen Et organ for informasjonsutveksling og samordning av beredskapsplaner innenfor medlemmenes ansvars- og myndighetsomrde Mtet gjennomfres to ganger rlig og mteledelsen deles mellom Direktren i DSB og Sjef FOH Sentralt totalforsvarsforum etableres i tillegg til de fagspesifikke fora innen samfunnssikkerhet og totalforsvaret Sivilt-militrt kontaktmte er etablert som en uformell med nsket regional arena for sivile etatsjefer og Forsvarets operative ledere. Kontaktmtet er etablert som nettverksbygger og tilrettelegger for et godt sivilt-militrt samarbeidsmilj gjennom muligheten til kunne etablere mellommenneskelige relasjoner, samt kunnskap om hverandres organisasjon, rolle, kompetanse og kapasiteter Mtet gjennomfres rlig og vertskapet fordeles mellom fylkesmenn og politimetere i regionen DETTE AVSLUTTER MIN ORIENTERING (SISTE BILDE)

More Related