1 / 26

”Momenter” i Sylvans artikkel

”Momenter” i Sylvans artikkel. Forkastelig naturbehandling er moralsk tillatt (s.183). De kjente etiske systemene gir mennesket ”rett til å behandle naturen som det ønsker”.

kiri
Télécharger la présentation

”Momenter” i Sylvans artikkel

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. ”Momenter” i Sylvans artikkel

  2. Forkastelig naturbehandling ermoralsk tillatt (s.183) • De kjente etiske systemene gir mennesket ”rett til å behandle naturen som det ønsker”. • Temaet er ødeleggelse av natur: vi ”griper inn i villmark, […] utpiner jorden, presser ut av den alt […]” uten å hindres av rådende etikk. • Bonden som skaper erosjon og forurenser kan ikke klandres. • En (skikkelig) miljøetikk (som man ikke har utarbeidet ennå) vil måtte forby slik oppførsel.

  3. Ny etikk trengs, utvidelse vurderes.Hva er en etikk? (s. 184) • Uvisst hva som skal til for å si hva som er en ny etikk. • Analogi til ny fysikk: modifisering eller nyhet? • Ofte felles kjerneprinsipper (da blir det én etikk), men også bare tilsynelatende én (kristen etikk, som rommer konkurrerende kjerneprinsipper). • Kan vi unngåå lage en ny etikk ved å utvide eller modifisere eksisterende etikk? • Nei, igjen er det et hinder at vi ikke har et enhetlig bilde av vestlig etikk, så vi vet ikke om vi kan utvide ”den”. • Men (Per:) senere presenterer jo Sylvan den dominerende etikken, den som karakteriseres som artssjåvinistisk.

  4. Passmores tre tradisjoner (s. 184-5) • Herredømmetradisjonen • Forvaltertradisjonen • Perfeksjonerertradisjonen • Pluss tre mindre tradisjoner: primitivisme, romantikk, mystisisme Se egne slides for hver av disse

  5. Adams herredømmeplikt. (Bakgrunn). • And the fear of you [man] and the dread of you shall be upon every beast of the earth, and upon every fowl of the air, upon all that moveth [upon] the earth, and upon all the fishes of the sea; into your hand are they delivered. (Genesis 9.2.) • Every moving thing that liveth shall be meat for you; even as the green herb, have I given you all things. (Genesis 9.3) • And unto Adam he said, because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed [is] the ground for thy sake; in sorrow shalt thou eat [of] it all the days of thy life; (Genesis 3. 17)

  6. Forvaltertanken (S. 185) • Gjeter- og gartnermetaforer i Bibelen antyder at mennesker er satt til å ”passe på” skaperverket. Det innebærer pleie og omsorg. • Sylvan: idealet er det europeiske parklandskapet der alt er sivilisert. Forvaltertanken bryter for så vidt med herredømmetanken, men går ikke langt nok. Den sikrer ikke uberørt natur. • I tillegg: Sylvan: ”Hvem er man forvalter for?” • Uten gudstro, faller forvaltertanken sammen. • Bakgrunn: Merk også Dieter Birnbacher: • Forvaltertanken er ikke en miljøetikk, men en heteronom pliktetikk. Kfr. Platons Eutyfron (Er en handling riktig fordi gudene påbyr det, eller påbyd gudene det fordi det er riktig?)

  7. Primitivisme, romantikk, mystisisme (Bakgrunn) • Primitivisme: Per: beundring for den edle villmann. Moderne utgave: Indianerkultur, samisk tradisjon, inuit-kultur. Se http://www.primitivism.com/ • Romantikk: Per: Romantikken (fra siste del av 1800-tallet) er en variant av primitivismen. Tanken er at noen tradisjoner er talerør for naturen selv (folkeviser, eventyr, sublim natur). Ofte med en viss brodd mot byliv. Røtter i en protest mot opplysningstiden. Øko-konservatisme. Noen varianter med koblinger til fascisme. Hamsun? • Mystisisme: Per: Naturen er guddommelig og derfor mer enn et ”dødt” ressurslager. Spinoza (og Næss?)

  8. Perfeksjonering av naturen (Bakgrunn) • Fra grekerne: Naturen har iboende muligheter som hjelpes frem av mennesket (Aristoteles). Men i sin greske utgave er der ingen grenseløs utnyttelse fordi man har forestillinger om hvilke menneskelige aktiviteter som er ”naturlige”. • Protestantisk etikk og ”the economy of nature”. Gud har viselig lagt alt til rette for at vårt arbeid skal fullføre skaperverket. • Den marxistiske tradisjonen: mennesket og (Horkheimer) naturen skal frigjøres. • Vanskelig å tolke: Naturen skal slippe å være vår fiende som straff for vår (og slangens) skyld?

  9. Modifisert herredømme:Fri utfoldelse, men ikke skade. (s. 186) • Det europeiske kjerneprinsipp: (1) Gjøre som man vil. Dette er dog modifisert noe: (2) Ikke skade andre. • Dette ville kunne stoppe den forurensende bonden og f.eks. forurensende bedrifter som skader fremtidige generasjoner. • Per: Merk at for samtidige personer, f.eks. grunneiere, kan disse gis erstatning for skade (mens elva forblir giftig). Siden det er mer uklart hva fremtidige generasjoner ville bli fornøyd med, ligger det i det et større press til å ikke ødelegge naturen. Dog: få beklager at den kinesiske mur ble bygget – i et område med uberørt natur.

  10. Etiske systemer og kjerneprinsipper (s.186-7) • Sylvan: Man kan se på etikk som et påstandssystem system (S), • Per: vanligvis slik at verdier står øverst (eks. frihet, lystopplevelse etc). Så kommer prinsipper(Eks: ikke-skade prinsippet, ikke-tvang prinsippet) osv. Så kommer bestemte normer (Eks.: Du skal ikke forfalske papirer. Du skal kreve informert samtykke). Så retningslinjer (Eks. du skal hjelpe andre). Trolig omfatter Sylvans ”kjerneprinsipper” både verdier og prinsipper. • Sylvan tenker seg at handlingsfrihet - bare begrenset av ikke-skade-andre prinsippet - er kjerneprinsippet i trad. etikk. En miljøetikk vil måtte modifisere dette.

  11. Sjåvinisme og ”skade andre” (s. 187) • Sylvan har både (1) en generell innvending mot kjerneprinsippet og (2) en innvending om at det er artssjåvinistisk. • (1) Liberalismen er snedig ved at den pålegger den berørte part å å melde fra om at man er blitt ”worse off”. Uten slik melding vil aktøren kunne anta at ingen skade er skjedd. Verken natur eller fremtidige generasjoner kan gi slike meldinger. (Se bl.a. Bertram Bandman, "Do Future Generations Have the Right to Breathe Clean Air?", Political Theory, 10:1 (February, 1982), pp 95-102.) Sylvan: Selv det å melde fra om plage er ikke nok (pusteeksemplet), man må, ifølge Sylvan, bevise skade. Uten det kravet, får man for mye ”forhindringsmakt”. • (2) ”Andre” er blitt tolket som at mennesket kommer ”i første rekke”. Artssjåvinisme. Og selv innen vår art er det uvisst på hvilken måte ”andre” omfatter fremtidige mennesker.

  12. Strategien med moteksempler (s.187) • Sylvans strategi passer Rawls’ begrep om refleksiv likevekt eller samsvar mellom normers gyldighet og etiske intuisjoner. • Sylvan: tankeeksperimentene viser oss handlinger som av alle(?) vil bedømmes som utvilsomt umoralske. De etiske teorier som ikke forbyr slike handlinger (men tillater dem), er da ”feilaktige”. De må forkastes og erstattes av teorier som passer med våre intuisjoner om at naturen har en direkte moralsk beskyttelse. • Sylvan: Poengene er ikke bundet til det konkrete eksempel-innholdet i tankeeksperimentene. Prinsippene som ligger bak bedømmelsen av tankeksperiment-handlingene vil være universelle: Skulle en etisk tillatt handling melde seg som handlingsalternativ, kan man utføre den om man vil. Skulle noe etisk forbudt melde seg som mulighet, kan man aldri utføre det, og skulle noe etisk påbudt melde seg som mulighet, må man alltid utføre det.

  13. Den siste mann:smertefri avliving(s. 188) • Sistemann utrydder alt som lever, men smertefritt (Exit Singer). Intuitivt umoralsk? Sylvan: Ja! Og det betyr at våre intuisjoner ”ligger foran” våre etiske teorier. • (Kommentar): Hvorfor ”den siste”? For å fjerne alle potensielle klagere fra kategorien ”andre”. Ingen melder at de er blitt påført noen skade. Dermed har ingen begått noe moralsk overgrep. • Opplegget er at enten kan du gi grunner for at den siste manns oppførsel ikke er umoralsk, eller du må gi deg over til miljøetikken og erkjenne at det finnes direkte moralske relasjoner mellom mennesker og ikke-mennesker. I ”den siste mann” er ikke-menneskene levende vesener. Etter hvert inkluderes også landskap.

  14. Singer om den siste mann (Bakgrunn) • “If, as philosophers are fond of asking, I were the last sentient being on earth, would it matter if, in a moment of boredom, I entertained myself by making a bonfire of all the paintings in the Louvre? My own view is it that it would not matter - provided, of course, I really could exclude the possibility that, as I stood around the dying embers, a flying saucer would not land and disgorge a load of tourists from Alpha Centauri who had come all the way solely in order to see the Mona Lisa.”Singer, Peter. 2003. The Place of Non-humans in Environmental Issues. In Environmental Ethics. An Anthology, edited by A. Light and H. R. III. Oxford: Blackwell Publishing. P.63

  15. Det siste folk: manisk naturforbedring (s. 188) • Det siste folk fjerner alt de ikke har nytte av (ugress og ville dyr) og fullsiviliserer resten. Dette er menneskene som siviliserende ”gartnere”. De gjør det f.eks. fordi det er gøy. Dette er stadig artssjåvinisme. • Dette tankeeksperimentet viser at det kan gå galt selv om trad etikk aksepterer kravet om ikke å ødelegge. Ut fra et slikt krav ville den siste mann kunne stoppes han ødelegger), men ikke de siste naturforbedrere. Man kan nemlig mene at siviliseringen ikke er ødeleggelse, men forbedring av natur. Kfr. Perfeksjonerertradisjonen. • Per: Men den ”ufrie” Naturen kunne mene: Better to have been loved (by the last people) and die than never having been loved at all.

  16. Den/de siste entreprenør(er): omformer natur til varer for bruk og salg. (s.189) • Her omformes Naturen fullstendig til bruksverdier som konsumeres. • (Bakgrunn, kommentar): Dette går til kjernen av den moderne forestilling om ”the pursuit of happiness”. Lykken ligger i arbeid, og arbeidet måles i utility - i hvor mye verdi som arbeidet skaper, noe som måles ved økonomisk omsetning (GNP). • Nullvekst - som miljøforkjempere argumenterte for - ble av mange sett som en oppgivelse av det edleste i mennesket. Tankeeksperimentet skal senke dette homo faber-idealet. • Den totale entreprenørismens misere kan også vekke til forståelse for at natur har en verdi ut over utility. Kfr. tittelen: ”What is Wrong With Plastic Trees” Martin Krieger, Science, February 2, 1973., 453)

  17. Artsutryddelse (s. 189) • Kommentar: En utryddet art er som en ødelagt planet som aldri kan restaureres.Den siste mann og nålevende entreprenørister viker ikke tilbake for den slags (blåhvalfangst). Naturforbedrere, derimot, (forvalterne) ville neppe tillate artsutryddelse. • Kommentar: Når blåhvalen nesten ble utryddet (Per: Det er nå 7-10 000 av dem, og stigende) belyses det av allmenningens tragedie, noe Sylvan ikke direkte nevner utover det ”ubønnhørlige” ved økonomiens incentiver. • Sylvan oppsummerer: Alle (”industriledere, fiskere og bønder”) som utfører handlinger som beskrevet i tankeeksperimentene, utfører faktisk onde handlinger, og det onde ligger ikke i den skade som påføres mennesker. Naturødeleggelse bør ses som drap på natur og straffes slik drap på mennesker straffes innen liberalismen.

  18. Ytterligere revisjon: (3), (2a) og (3a) av det liberalistiske prinsipp (s. 190) • Kan trad. etikk ta seg av modellscenariene ved ytterligere justeringer? • Man kan føye til et krav om at man ikke med hensikt skal ødelegge natur (3). • Sylvan: Det vil ikke hindre naturødeleggelse ut fra ”edle” formål, som økt produksjon eller naturperfeksjonering. • Man kan utvide ikke-skade normen (2) med et krav om at man ikke skal skade sentrale elementer i miljøet (2a), og man kan føye til et spesielt krav om at man ikke skal utrydde arter (3a). • Sylvan ad 2 (ikke skade andre+ikke skade natur) og 3 (ikke ødelegge natur+ikke ødelegge arter): Bevisbyrden feilplassert + bare når skaden har skjedd, kan man sies å ha brutt normene.

  19. Endrede grunnkategorier. Spørsmål om rettigheter. (s. 190) • Sylvan antar at en ny miljøetikk vil komme til å gripe inn i det etablerte settet med etiske grunnbegreper. • Per: en illustrasjon: i en verden preget av dydsetikk vil (kanskje) alle påbud kreve grader av noe, og det vil ikke finnes noe begrep rettighet. I en deontologisk etikk er der (kanskje) ingen begreper om grader. Det rette kan bare være ”på” eller ”av”. Dette er forskjeller på metaetisk nivå. • Sylvan: Menneskets frihetsrett må frakobles menneskets natur - for å unngå artssjåvinisme. Men det foreslås ikke å koble den til alle andre ”beings’s” natur (slik Tom Regan delvis gjør). Og da er det åpent hva ”rettighet” skal bety, eller om der er et slikt begrep i en ny miljøetikk. Sylvan liker ikke tanken på rettigheter for natur. Per: fordi rettigheter gir så mange deadlocks (rettighetskonflikter)?

  20. Sylvans kritikk av utilitarismen (s.191-92) • Sylvan nevner ikke utilitarismen direkte, men omtaler ”prinsipper for kalkulerbar adferd”. Per: merk at markedsmekanismen ses av mange som en ”utility-maskin” som automatisk optimaliserer lykke eller preferanser - det Sylvan kaller ”p”. • Sylvan: Sjåvinismen kan vise seg i valg av p. Hvis p er preferanser, er bare mennesker med. Og (Sylvan): Hvis dyr tas med, hjelper det knapt, for da blir denne etikken lite operasjonaliserbar. • Uansett: p for et flertall kan overkjøre et mindretall, og hvis mange nok ”liker” å omforme natur, får naturen ingen beskyttelse.

  21. Sylvan: Kritikk av andre etikker (s. 192) • Etikk som bygger på gjensidige overenskomster vil måtte ekskludere dyr. De kan ikke forhandle. • Rettferdighetsteori er bygger på gjensidighet. Man kan ikke forlange noe av dyr eller vulkaner. • Kantianismen har en - ifølge Sylvan - meget uklar oppfatning om at bare ”medlemmer av grunnkategorien” (dvs. menneskene) fortjener moralsk respekt.

  22. Kant: naturen er til for mennesket • Wenn man das Gewächsreich ansieht, so könnte man anfänglich durch die unermessliche Fruchtbarkeit, durch welche es sich beinahe über jeden Boden verbreitet, auf den Gedanken gebracht werden, es für ein bloßes Produkt des Mechanismus der Natur, welchen sie in den Bildungen des Mineralreichs zeigt, zu halten. Eine nähere Kenntnis aber der unbeschreiblich weisen Organisation in demselben lässt uns an diesem Gedanken nicht haften, sondern veranlasst die Frage: Wozu sind diese Geschöpfe da? Wenn man sich antwortet: Für das Tierreich, welches dadurch genährt wird, damit es sich in so mannigfaltigen Gattungen über die Erde habe verbreiten können, so kommt die Frage wieder: Wozu sind denn diese pflanzen-verzehrenden Tiere da? Die Antwort würde etwa sein: Für die Raubtiere, die sich nur von dem nähren können, was Leben hat. Endlich ist die Frage: Wozu sind diese samt den vorigen Naturreichen gut? Für den Menschen zu dem mannigfaltigen Gebrauche, den ihn sein Verstand von allen jenen Geschöpfen machen lehrt; und er ist der letzte Zweck der Schöpfung hier auf Erden, weil er das einzige Wesen auf derselben ist, welches sich einen Begriff von Zwecken machen und aus einem Aggregat von zweckmäßig gebildeten Dingen durch seine Vernunft ein System der Zwecke machen kann.(Kritik der Urteilskraft, Zweiter Teil, Anhang, §82, Kant: Page 5.426)

  23. Kant (overs.): naturen er til for mennesket • Når man betrakter planteriket, kan man til å begynne med bringes på den tanke at den umåtelige fruktbarhet som dekker nesten all mark bare er et produkt av naturens mekanismer som har sitt opphav i mineralriket. Et nærmere innblikk i fruktbarhetens ubeskrivelig kloke organisering, gjør det umulig å holde fast ved en slik tanke, men i stedet reiser et spørsmål: Hva er dette [planteriket] til for? Når man gir seg selv svaret: for dyreriket, som henter sin næring derfra, slik at det i alle sine artsformer kan bre seg over jorden. Så kommer igjen spørsmålet: hva er disse planteetende dyr godt for? Svaret vil omtrent bli: For rovdyrene, som bare kan ernære seg av [andre] levende [dyr]. Til slutt kommer spørsmålet: hva skal disse [rovdyrene] samt alle andre av naturens riker være godt for? For menneskene og til deres mangfoldige bruk som de lærer ved å skaffe seg kunnskap om alle skapninger. Og det [mennesket] er det ytterste mål for det skapte her på jorden, for det [mennesket] er det eneste vesen som ut av seg selv kan forme et begrep om formål og som kan, ut fra sin fornuft, se et system av formål i en ansamling ting som er [synes?] rettet mot et formål. (Kritik der Urteilskraft, Zweiter Teil, Anhang, §82)

  24. Hume - Sylvan • Hume hevder at etikkens kilde er følelser. Kan en slik etikk anvendes på tankeeksperimentet om det første mennesket? Hvem sine følelser er det da man skal legge vekt på? Følelsene til den siste mann eller til deg som leser om den siste mann?

  25. de Beauvoir - Sylvan • Sammenlikne Sylvans krav om en etikk som ikke hersker over naturen med de Beauvoirs krav om at menn ikke skal behandle kvinnen som Den Andre.

  26. Kant - Sylvan • Hvordan blir status for det kategoriske imperativ (kravet om universaliserbarhet) og tanken om plikter overfor en selv når menneskeuniverset bare består av én person?

More Related