Barns rett til deltakelse i enkeltsaker

1. Barns rett til deltakelse i enkeltsaker Elisabeth Gording Stang Barnekonvensjonen 20 år 19. November 2009

2. 1. Barnekonvensjonen artikkel 12: retten til deltakelse 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

3. 2. BK art. 12: en rettighetsbestemmelse • Art. 12 unik i menneskerettighetenes historie • Syntesen av det grunnsyn barnekonvensjonen hviler på: barn som egne rettssubjekter med selvstendige rettigheter • Uttrykker barns rettslige og sosiale status i samfunnet • Anerkjenner også barns behov for bistand og ivaretakelse • Barnekonvensjoneninneholder både formåls- og prinsippbestemmelser, pålegger plikter for statene og gir individuelle rettigheter for barn • ’Et fellestrekk ved bestemmelser i barnekonvensjonen er at de i liten utstrekning angir rettsfølger som gjør det mulig i praktisk henseende å utlede noen klar eller entydig rettsfølge av et gitt rettsfaktum. Bestemmelsene angir i første rekke retningslinjer for de konkrete vurderingene.’ (NOU 2004:20 s. 92 + Ot.prp nr. 75 (2006-2007) s. 53)

4. 3. Barnekomitéens uttalelser • Sentralekilder for tolkningenogimplementeringenav BK • Kan ikkeutenvidereavfeies med at de ikkeer ‘rettsligbindende’ • Børtilleggesvektpålinje med lovforarbeider/-etterarbeider, særligder de uttalersegomtolkningsspørsmål • Særlig to ‘general comments’ avbetydning for artikkel 12: • General Comment no. 7, 2005 ‘Implementing child rights in early childhood’ • General Comment no. 12, 2009 ‘The right of the child to be heard’

5. 4. Hva kreves for oppfyllelse av art. 12? • Hva kreves av Staten? • Staten ‘skalgarantere’ uttaleretten (GC no.12): • Sterktrettsliguttrykk (‘’shall assure’ is a legal term of special strength’) • Åpnerikke for statenesskjønnsutøvelse • Stateneerstrengtforpliktettil å treffeallepassendetiltak for fulltut å imlementeredennerettigheten for alle barn • Hva kreves av den voksne som snakker med barnet? (GC no.7) • Den voksnemåtilpassesegbarnetved å: • Innta en barnesensitivholdning • Lyttetilsmå barn ogrespekterederesverdighetogindividuellesynspunkter • Visetålmodighetogkreativitetved å tilpasse sine forventningertil et lite barns behov, interesser, utviklings- ogmodenhetsnivåogtil • barnetsforetruknemåter å kommuniserepå

6. 5. Retten til å uttale seg ’fritt’ og ’direkte’ • ’Fritt’: uten press, manipulering - barnets eget syn (GC no. 12) • Hvis mistanke om at barnet fremmer andres interesser: betydning for vekten • ’Direkte eller gjennom representant’: • Barnekomitéen anbefaler direkte ’høring’ der det er mulig • Eks på representant: barnets talsperson i fylkesnemnda • Også foreldre kan representere barnet, men: • ‘[I]t must be stressed that in many cases (...), there are risks of a conflict of interest between the child and their most obvious representative (parent(s)).’ (GC no. 12) • Det sentrale: at barnet får sagt det han eller hun ønsker, uten å føle seg presset eller å måtte ta hensyn til foreldrene • Et annet spm om foreldrene bør være tilstede i noen tilfeller, for at særlig små barn skal føle seg trygge

7. 6. Større barn: innebærer retten til fritt å uttale seg en rett til alene-samtale? • Bvl. § 4-3 gir saksbehandler rett til å samtale med barnet alene under undersøkelsen, men barnet har ingen tilsvarende rett • ’Jeg måtte hele tiden lyve når jeg var med mamma til barnevernet, til slutt gikk jeg ut på do og grep fatt i en fra barnevernet og spurte om ikke jeg kunne få snakke alene med barnevernet uten mamma, først da turte jeg å si sannheten, og da hadde jeg løyet mye før det for å dekke til sannheten.’ (Landsforeningen for barnevernsbarn, rapport 2005) • Også sikre at barnet uttaler seg sant, ikke bare fritt, og større barn bør ha en rett til å snakke alene med saksbehandler eller den som skal treffe avgjørelsen

8. 7. Særlig sårbare barn: ekstra tilrettelegging • BarnekomitéenunderstrekeriGC no 12 at: • Stateneiverksetterallerelevantetiltak for å sikreethvert barn rettentilfritt å uttrykkesittsynogfådettevektlagtutendiskrimineringavnoe slag, jf. Art. 2 • Statenemåsettefokuspådiskrimineringavsærligsårbareogmarginalisertegrupperav barn for å sikrelikeverdigutnyttelseavrettentildeltakelse • Eks. barn under barnevernetsomsorg, barn utsatt for voldogovergfrep, barn ikonflikt med loven, flyktningebarn, barn med funksjonshemming • Eksempel: • Særligbistandiutøvelsenavuttaleretten for utsatte barn + oppfølgingiforkantogetterkant • Brukavnødvendigkommunikasjonsutstyr for barn med nedsattfunksjonsevne • Brukavtolk for barn somikkesnakkermajoritetsspråket

9. 8. Ikke barnets beste å bli hørt? • Utgangspunkt: • Barnetsretttildeltakelse = et gode for barnet • Verne barnet mot å blieksponert for vanskeligetema? • Verne særligsårbareogutsatte barn? • Retttil å delta måpraktiserespå en måtesomogsåivaretarbarnet • Hensynettilbarnetsbeste, BK art. 3 nr. 1 • Retttilomsorg, BK art. 3 nr. 2 • Barnet måivaretasfør, under ogetter at hanellerhunharuttaltseg • ‘States parties must undertake all necessary measures to ensure that the right to be heard is exercised ensuring full protection of the child.’ (GC no. 12) • Ikkealltid like lett å praktisere: barnetkanbliutsatt for sanksjonerhjemmeetter å ha røpetopplysningersom stiller foreldrei et dårliglys • Utfordringersommåmøtesogforsøkesløstvedoppfølgingsærligietterkant

10. 9. Uttaleretten kan ikke settes til side • UNICEF ImplementationHandbook 2007, s. 153 • “[…] States cannot quote the best interests principle to prevent children having an opportunity to express their views.” • Lidén, Rusten og Aarset 2008, s. 226 • ’Vi finner imidlertid argumentasjon hos saksbehandlere for at retten til å bli hørt i noen saker må tilsidesettes, med henvisning til barnets beste’ • Tilsvarende i barnevernssaker • Må praktiseres slik at barnet får uttale seg dersom han eller hun selv vil – eller la være å benytte retten, men skal ikke fratas muligheten • Barnet skal ikke beskyttes mot selve rettigheten!

11. 10. Barnevernssaker: høres i større grad enn før • Bvl. § 6-3: • ’Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.’ • Tidl. Forskning: Barnet ofte oversett og utelatt. Ulike teorier om hvorfor: • Manglende tillit til barn • Faglig uenighet om bra eller ikke bra for barn å uttale seg • Faglig beskjedenhet? Særlig kompetanse for å snakke med barn • Ønske om å beskytte seg selv eller barnet mot barnets smerte • Stang 2007: barnets synspunkter kom sjelden fram i vedtakene • 2 av 18 saker om hjelpetiltak med barn over 4 år – saker 1995-98 • Men siste 8-10 årene: stadig sterkere fokus på dette • økt bevissthet rundt barnesamtaler og arbeidsmodeller i barnevernet selv om fortsatt noe ’rettighetsmotstand’ • Sterkt fokus i bv.ped. utdanningen

12. 11. Utlendigssaker: for få barn høres, for liten vekt på uttalelser • Den nye utlendingsloven 2009: • Ikke vurdert å innta bestemmelse om barns rett til å bli hørt i loven • Regulert i utlendingsforskriften § 17-3 • Svarer til reglene i bl.§ 31 og bvl, § 6-3 • Høring av barn i asylsaker UDI (Lidén, Rusten og Aarset 2008): • ’I perioden 1. januar til 3. desember 2007 har det kommet 386 medfølgende barn som ved asylsøknaden var i målgruppen 7-18 år. I 2007 har det inntil uke 48 blitt registrert 135 samtaler med medfølgende barn, hvilket vil si at om lag en tredjedel av barna har gjennomført samtale.’ • Asylsaker i Utlendingsnemnda (Stang 2008) • Framstår som tilfeldig om barnet er hørt, framgår ikke av vedtakene hva barnet mener eller hvilken vekt barnets uttalelse får • Eks. 12 år gammel gutt uttalte klart at han ønsket å bli boende i norsk fosterhjem • Uttalelsene ingen vekt i Utlendingsnemndas vedtak, ikke vurdert • Gutten tvangsreturnert til barneverninstitusjon i hjemlandet

13. 12. Barnefordelingssaker: barn ofte ikke hørt i samværsspørsmålet • Bl. § 31: ’Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet…’ • NRK oppslag 7. juni 2009: ’Barn tvinges til samvær med voldelige foreldre’ • 9 år gammel jente ble ikke hørt i saken. Dro hjem til dommeren med et brev hun hadde skrevet. • ’Jeg kan ikke være sammen med pappa, for han er ikke snill’ • Tingretten hadde dømt henne til samvær med en far som hadde utsatt henne for vold. • Til tross for regler som skal verne barnet, jf. bl. §§ 43 og 48 jf. BK art. 3 nr. 1 og art. 19 • Dommeren bekrefter historien overfor NRK. Men det ble ikke noe møte. • Dommen falt i 2005, ett år etter lovendringen som senket aldersgrensen for å bli hørt til 7 år • Undersøkelse K. Skjørten2009: 292 LR-dommer, 1/3 m påstand om vold • barn høres sjelden i samværsspørsmålet, bare i spm om bosted når dette er hovedspm. (75% ikke hørt), selv om påstand om vold • Bare 10 % av barn under 7 år ble hørt (alle disse var 6 år)

14. 13. Oppsummering og anbefalinger • Retten til å bli hørt er en ubetinget rettighet • Skal få uttale seg om ’alle forhold’ som angår barnet i saken • Barn skal ha informasjon tilpasset deres modenhetsnivå, om uttaleretten og om retten til å la være å uttale seg • Barns deltakelse må foregå på en måte som er forenlig med hensynet til barnets beste • Særlig sårbare grupper av barn forutsetter særlig tilrettelegging og bistand • Sikre også små barns mulighet for deltakelse (barn under 7 år) • Barnets uttalelser må synliggjøres i avgjørelsene, tillegges ’vekt i samsvar med alder og modenhet’ • Det meste av lovgivningen på plass: utfordringen ligger i å utarbeide gode systemer og rutiner som sikrer gjennomføringen av uttaleretten i praksis – både i forvaltning og domstoler • Forutsetter kompetanse, tid og ressurser