Stld.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid

1. St.meld.nr 47 (2008-2009)Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid

2. Samhandlingsreformen – mandat Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet?

3. Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 (2008-2009) • Samhandlingsreformen lagt frem som en melding til Stortinget • Meldingen ble lagt frem 19. juni 2009 • Oversendt Stortinget for videre behandling • Tidspunkt for behandling 25. mars/27. april • Meldingen skal komitebehandles og deretter debatteres/vedtas i Stortinget • Alle endringer med budsjettmessige konsekvenser må håndteres ifm den ordinære budsjettbehandlingen • Alle endringer som krever lovendring sendes på høring før Stortingsbehandling

4. Utfordringsbildet • Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

5. Pasientens behov Samhandling satt i system Individuell plan Kommunehelsetj. Spesialisthelsetj.

6. Vi blir eldre og eldre 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år Kilde: SSB

7. Sykdomsbildet endrer seg Rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser demens Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt 2050 2000 år 1900 1950

8. Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader Død Fødsel Tidligfase Diagnose Kronisksyk Komplikasjoner Forebygging

9. Antall dialyser 1980-2008 1998: 540 pas 2008: 1158 pas 2015: 3900 pas 143000 2008 63 000 1998 26 000 1988 Kilde: Norsk Nefrologiregister

11. Utvikling i kjøpekraftskorrigerte utgifter pr capita

13. Perspektivmeldingen (St meld nr 9 (2008-2009): ”Det framgår at de offentlige utgiftene til helsetjenester vil øke fra vel 7 pst. av BNP i 2005 til hhv. 14 og 17 pst. i 2060 i de to alternativene (regnet som andel av BNP for Fastlands-Norge øker andelene fra i underkant av 10 pst. til hhv. 14½ og 17½ pst.).”

14. Komparativ nordisk analyse • Spesialisthelsetjenesten i Danmark, Finland, Norge og Sverige er ikke likt definert og avgrenset • Sykehusforbruket i Norge er samlet sett er betydelig høyere enn i Sverige og Finland • Gjennomsnittlig liggetid for innlagte pasienter i Norge lavere enn i de andre landene - indikator på at Norge er kommet kortere når det gjelder å ta i bruk dagbehandling og poliklinisk behandling enn våre naboland • Sykehusforbruket blant eldre er betydelig høyere i Norge enn i Finland.

15. Det er en hypotese at det lave nivået på ressursbruk i Finland henger sammen med en modell hvor ansvaret for alle helse- og sosialtjenester ligger på samme nivå. • Analysene av forbruket av somatiske sykehustjenester avdekker både forskjeller i forbruksnivå og forbrukssammensetning som det er ønskelig å følge opp, for eksempel forholdet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i de fire landene.

16. Er systemene tilpasset utfordringsbildet? • Kommuner som satser på aktiviteter som forhindrer og reduserer sykehusinnleggelser vil bare få kostnader mens gevinsten tilfaller sykehusene (kommunene er rammefinansiert mens regionale helseforetak er stykkprisfinansiert) • Systemene underbygger ikke god og hensiktsmessig arbeidsdeling og godt samarbeid (utskrivningsklar men kan ikke sendes hjem) • Problemforståelsen er at noen aktiviteter foregår på sykehus ikke fordi de må foregå der, men fordi forholdene ikke er lagt til rette for at kommunene kan utføre dem

17. Riktig spesialist Riktig nivå Samhandlingsreformen

18. Riktig spesialist på riktig nivå? Tilvekst siden 2002 flere sykehus spesialister flere fastleger 2007-tall legeårsverk legeårsverk

19. Diagnosen er satt – hva er behandlingen – hovedtiltak for å lykkes med strategien • Kjernen i samhandlingsreformen er forsøke å svare på alle de tre påpekte hovedutfordringene • Hva er så løsningsstrategien?

20. Samhandlingsmeldingen: 5 Hovedgrep • Klarere pasientrolle • Ny fremtidig kommunerolle • Økonomiske insentiver • Spesialisthelsetjenesten • Tydeligere prioriteringer på tvers (NHOP) I tillegg forskning, utdanning, IKT

21. Kommunehelsereform • Riktig tiltak • Riktig sted • Riktig tid Vekst i kommunale rammer Fokus på forebygging Økonomiske insentiver

22. Finansiering av helse- og omsorgstjenesten preget av: 2 forvaltningsnivåer • Kommunale omsorgsoppgaver finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter • Helsetjenesten i kommunen har et stort innslag av folketrygdfinansiering • Sykehusene finansieres gjennom statlige tilskudd (rammetilskudd og aktivitetsbaserte tilskudd)

23. Mulige tilnærminger • Samle alt på et forvaltningsnivå - Staten • Kommunene • Kommunene får et økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten

24. Virkemidler - økonomi Vekst i rammene til kommunene Egne midler til forebygging Nytt insentivsystem Utskrivingsklare pasienter

25. Nytt økonomisk insentivsystem Stykk % Finansiering Ramme % Sykehus – system i dag 40 60 Sykehus – nytt system 30 70 Spleiselag kommune og stat 20/10 70 Rus og psykisk helse 20 80

26. Riktig tiltak Riktig sted Riktig tid Det skal lønne seg med: 60% ramme 40% DRG 20% 20%

27. Utskrivingsklare pasienter Kostnad for utskrivingsklare pasienter overføres til kommunen Kommunen har 100 % betalingsplikt fra første dag

28. Kommunal medfinansiering • 20 pst kommunal medfinansiering • Tre ulike innretninger • Generell modell – alle aldersgrupper og diagnoser • Avgrensning diagnose • Aldersbasert

29. Noen utfordringer/videre arbeid • Utjevningsordninger for særskilt kostnadskrevende behandlinger • Kommunalt samarbeid • Oppgjørsordninger fra kommunene til RHF • Styringsinformasjon til kommunene • Befolkningsgrunnlag • Forutsigbar kommunal økonomi • Fordelingsnøkkel

31. Kommunesamarbeid – Midt-Telemark Forpliktende avtale mellom kommuner og helseforetak Bø 5 500 Sauherad 4 200 Nome 6 500 16 200 Telemark Wikipedia

32. Utvikle en ny fremtidig kommunerolle – videre prosess Det legges opp til grunn følgende milepæler (omtale i 2010-budsjettet): • Nasjonal helseplan legges frem i 2010 • Lovproposisjon fremmes i 2010 – omfatter bl.a. fremtidige kommunale oppgaver og ansvar, lovpålagt kontaktpunkt i kommunen og forpliktende avtalesystem • Kommunal medfinansiering/fullfinansiering 2012

33. Kommunehelsetjenester • Legetjenester • Flere fastleger • Offentlige legetjenester • Legevakt • Fagfolk med kunnskap og kompetanse • Forskning og veiledning

34. Rehabilitering - habilitering • Tverrfaglige team: rus, diabetes, kols, psykisk helse, demens, lindrende behandling • Brukermedvirkning • Koordinator

35. Forebyggende helsetjenester • Kommunale planer • Lærings- og mestringssentre • Lavterskeltilbud • Samarbeid frivillig sektor

36. Før, istedenfor, etter – sykehus • Etterbehandling • Rehabilitering • Observasjon • Forebygging Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

38. Er det kommunens budsjett som skal bestemme tilgangen til spesialisthelsetjenesten heretter? • Pasientrettighetsloven endres ikke • Ny rolle for sykehusene – fortsatt vekst i sykehusbudsjettene, men mer av veksten fremover skal komme i kommunene • Hensikten er bedre arbeidsdeling og ikke konkurranse mellom kommuner og sykehus om pasientene

39. Reformen krever at kommunene samarbeider med sykehusene og hverandre fordi mange kommuner er for små til å håndtere økonomisk risiko og etablere et kostnadseffektivt godt faglig tilbud • Forpliktende lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og sykehus som viser planlagt arbeidsdeling

40. Oppsummering Meldingen skisserer hovedlinjer i det videre arbeidet: • Utvikling av ny pasientrolle som gir større mulighet enn i dag til å være rett inn mot helhetlige pasientforløp • Utvikling av ny fremtidig kommunerolle • Endring av finansieringssystemet • Utvikling av spesialisthelsetjenesten slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse • Det skal fremover legges til rette for at en større andel av forventet vekst i helse-og omsorgstjenestens samlete budsjetter kommer i form av frie inntekter tilkommunene

41. Ved en eventuell oppgaveoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal tilknyttede ressurser følge med • Det skal fremover legges til rette for at veksten i legetjenester i hovedsak kommer i kommunene • En IKT-strategi som både legger til rette for elektronisk kommunikasjon mellom tjeneste og pasient, men også tilrettelegger for kommunikasjon og samarbeid mellom alle deler av tjenesten • Skissering av utviklingslinjer for utdannings-og personalpolitikk som understøtter samhandlingsreformens målsetninger

42. MYE GJENSTÅR. Det Regjeringen har lagt frem frem er en stortingsmelding – ikke et forslag til nytt lovverk. Mye skal derfor konkretiseres og forhandles om før reformen er klar i 2012. • Når de enkeltstående tiltakene skal konkretiseres vil Helse- og omsorgsdepartementet ha stor nytte av mottatte innspill i tillegg til at det vil bli gjennomført høringsrunder overfor berørte aktører.