1 / 17

Rett til hjelp etter kommunehelsetjenesteloven

Rett til hjelp etter kommunehelsetjenesteloven. Den 2. nasjonale helserettskonferansen Lillehammer 11. mars 2008 Professor dr juris Ørnulf Rasmussen, UiB. 1. Khtl kap 2 2. Retten i tre perspektiver 3. Khtl § 2-1: 3.1 Hvem har rett? 3.2 Hvem har plikt? 3.3 Hva utløser rett/ plikt?

salena
Télécharger la présentation

Rett til hjelp etter kommunehelsetjenesteloven

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Rett til hjelp etter kommunehelsetjenesteloven Den 2. nasjonale helserettskonferansen Lillehammer 11. mars 2008 Professor dr juris Ørnulf Rasmussen, UiB

  2. 1. Khtl kap 2 2. Retten i tre perspektiver 3. Khtl § 2-1: 3.1 Hvem har rett? 3.2 Hvem har plikt? 3.3 Hva utløser rett/ plikt? 3.4 Hva skal ytes? 3.5 Hvem bestemmer hva som skal ytes? 3.6 Når skal det ytes? 3.7 Hvordan skal saken håndteres? 4. Overprøving: • Klage • Domstolsprøvning 5. Er her problemer?

  3. 1. Kommunehelsetjenesteloven kap 2 • § 2-1 Rett til helsehjelp • § 2-1a Pasientrettigheter i fastlegeordningen • § 2-2 Barns rett til helsekontroll • § 2-3 Vederlag for helestjenesten • § 2-4 Klage

  4. 2. Retten i tre perspektiver • 2.1 Helserettslig: • Naturalytelse – ikke økonomisk • Helse – ikke sosialomsorg • Forvaltningsstyrte ytelser – markedsmekanismer • Allmenn eller spesialisthelsetjenester

  5. 2.2 Historisk: • Gml legelovs øh-plikt • Fylkeskommunale sykehjem uten plikt • Distriktslegenes statlige rolle • Privatpraktiserende lege-behandlere • Så til kommunalt styrt helsehjelp i 1982 • Med enkeltvedtak og rettighetsfesting • Et ledd i den forbrukerrettslige tenkningen

  6. 2.3 Terminologisk • Rett og plikt – korresponderer de? • Ytelsesplikt; Også en prioriteringsplikt? • Må retten kunne håndheves – og av hvem?

  7. 3. Khtl § 2-1 • 3.1 Hvem har rett? • ”Enhver”. Tolkes etter ordlyden: Alle • Som ”bor eller midlertidig oppholder seg” • Ikke knyttes til ulike tjenester – men nødvendighetskravet blir ulikt.

  8. 3.2 Hvem har plikt? • Helsearbeidere har mange personlige forpliktelser overfor hjelpetrengende eller pasienter • Men retten etter § 2-1 gjelder overfor kommunen som forvaltningsorgan. • Og kommunen ansetter eller inngår avtaler med helsepersonell for å oppfylle forpliktelsene • En kommunen kan yte for en annen, jf Khtl § 1-6

  9. 3.3 Hva utløser rett/ plikt? • Behov for ”nødvendig helsehjelp” • Et tolkningsproblem • Ordlyden; naturlig språklig forståelse • Ot prp 66; kommunens prioritering (=står fritt) • Fusasaken; Rt 1990 s 874: Minstestandard. • Hvor ligger ”listen” (minstestandarden) • En konkret vurdering – alle enige om det • Oppfatningen i rettspraksis. Tolgadommen Rt 1997.877,jf LE 1994-2067 Fredrikstaddommen LB 1995-585 • Oppfatningen teorien:. Som i rettspraksis? • Man har blandet tokning og subsumsjon ”Listen” ikke avklart

  10. 3.4 Hva skal ytes? • Khtl § 1-3 • Typer tjenester/hjelp: Første avsnitt • Typer redskap / personell: Annet avsnitt • Omsorgslønn flyttet til Sostjl • Noen tjenester i fjerde avsnitt; ikke ytelsesplikt • Særlig: annet avsnitt pk 1; fastlege, sml sjette avsn og forskrifter om fastlegeordningen

  11. 3.5 Hvem bestemmer hva skal ytes? • Forutsatt rettighets-/pliktposisjon: • Kommunen som yter velger ytelsesform • Så lenge minstestandarden nås • Men pasienten kan nekte å samtykke til valget –hva da? • LB 2007-183830(dom 15.01.08) : Huleboeren. Nå protest på pleiehjem. Ikke påtvinge uten lovhjemmel, har ikke. Alså spm om hva yte da? • LB 1995 -585: Tilbudt plass. Avslo. Fikk hjemme. Var kommunens ansvar

  12. 3.6 Når skal det ytes? • Et tidsaspekt – ikke materielt vilkår • ”Nødvendighet” påvirker ytelsestidspkt • Begrenset kø- og prioriteringsadgang • Spesielt hvis Fusadommen fortsatt misforstås

  13. 3.7 Saksbehandlingen • Betyr noe for om man får rett • Jo mer skjønn – desto viktigere med prosessregler • Fvls anvendelse: • Khtl § 2-1 tredje avsnitt: Ikke • Khtl § 2-1fjerde avsnitt: Fvl likevel v pleietjenester • Må dessuten tolkes innskrenkende: • Ev-reglene i Fvl gjelder ikke; Kap IV-VI • Betyr dette noe? Uansett; Fvl § 1: Altså Khtl. Og Pasrl • I klagerunden gjelder Fvl. Ikke unntaket i 3.ledd. • Men partsbegrepet ulikt: Khtl § 2-1, 5. avsn - Fvl § 2 e

  14. 4. Overprøving 4.1 Klage Fvl § 28. Ikke unntak, jf Khtl § 2-1 tredje avsn Men Fvl § 1:Spesialregler foran: Khtl § 2-4: To-instans klage Klageorganets kompetanse: Fvl § 34: Full prøving. § 34 2 avsn., 2. setn: Kommunal handlefrihet? Neppe styrende norm.

  15. 4.2 Domstolsprøving • Domstolenes kompetanse: • Prøvingskompetansen: Full prøving eller etter prinsippene for forvaltningsskjønnsprøving? Fusasaken sa sitt. Men vekt på rimelighet. Det avgjør domstolen selv. De marginale faglige vurderinger ut. • Domskompetansen: Ugyldighet eller realitetsdom? • Rt 2001.995. Bådsvik. H: Ikke realitetsdom. Men må leses nyansert. Et spill om ord?

  16. Noe problem?Eller: Her er noen problemer: • Hvordan legger vi den individuelle, materielle minstestandard? • Bør Bådsvik-prinsippet klarere nyanseres? • Er kommunens samlede ansvar godt nok presisert?

More Related