1 / 52

Manuduksjoner i forvaltningsrett

Manuduksjoner i forvaltningsrett. Av Marius Stub. 1. Et fugleperspektiv. 2. Kort om opplegget. Opplegget 1. time Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet 2. time Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring 3. time

landis
Télécharger la présentation

Manuduksjoner i forvaltningsrett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Manuduksjoner i forvaltningsrett Av Marius Stub

  2. 1. Et fugleperspektiv

  3. 2. Kort om opplegget • Opplegget • 1. time • Innledende bemerkninger. Enkeltvedtak. Part. Inhabilitet • 2. time • Utrednings- og informasjonsplikt. Partsinnsyn vs. innsyn etter offentlighetsloven. Klage og omgjøring • 3. time • Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet • 4. time • Forvaltningens skjønn forts. Ugyldighet og erstatning

  4. 3. Saksbehandlingsreglene

  5. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • Et enkeltvedtak er et avgjørelse som omfattes av definisjonen i § 2 • Hvilken betydning har det å trekke grensen? • § 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak • Vurderingen må foretas i to ledd: • Undersøk først om avgjørelsen er et ”vedtak” i lovens forstand, jf. bokstav a • Er avgjørelsen et vedtak, er det • et ”enkeltvedtak” dersom det omfattes av bokstav b, og • en ”forskrift” dersom det omfattes av bokstav c

  6. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • Første trinn: Foreligger et "vedtak"? • "avgjørelse" • "under utøving av offentlig myndighet" • "bestemmende" • "rettigheter eller plikter" • "private personer"

  7. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "avgjørelse" • Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse • Det må derfor avgrenses mot • råd, veiledning, henstillinger og forslag • faktiske handlinger

  8. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "under utøving av offentlig myndighet" • Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett" • Når staten opptrer som stat, og ikke på grunnlag av sin avtalekompetanse eller eierrådighet • Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering • Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner • Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie • Tilfeller som lett kan skape tvil: • Avgjørelser om å gi økonomisk støtte • Avgjørelser om naturalytelser

  9. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "bestemmende for rettigheter eller plikter" • Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse – selv om avgjørelsen kan påklages • Omfatter også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn om man skal få • Se meningsutvekslingen mellom Bernt Frydenberg og Erik Boe i Lov og Rett nr. 10/1999, nr. 6/2000 og nr. 10/2000 • Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlinger • En avgjørelsen om å avskilte en bil vil derimot kunne være bestemmende for rettigheter eller plikter, dersom avskiltingen innebærer et kjøreforbud

  10. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • "private personer" • Både fysiske og juridiske personer • Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. § 2 siste ledd • Eks.: Staten eksproprierer kommunal grunn • Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som gjelder forvaltningen selv, f.eks. interne instrukser

  11. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • En beslutning som oppfyller disse vilkårene, er et ”vedtak”. Men er det et enkeltvedtak, en forskrift eller begge deler? • Det avgjørende er om vedtaket • retter seg mot "en eller flere bestemte personer”, eller • "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" • Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes i begge retninger • Eks.: En ”forskrift” som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak • Husk særreglene i § 2 annet og tredje ledd

  12. 3.1 Hva er et ”enkeltvedtak”? • Eksamenstips: Vær kort der du kan være det – det er sjelden nødvendig å drøfte alle vilkårene like grundig • Dersom det eneste tvilsomme i oppgaven er om avgjørelsen er truffet ”under utøving av offentlig myndighet”, kan du gjøre det slik: • ”Det er på det rene at det er truffet en avgjørelse som er bestemmende for Holms rettigheter og plikter. Spørsmålet blir da om avgjørelsen er truffet ’under utøving av offentlig myndighet’, slik loven krever.”

  13. 3.2 Hva er en ”part”? • En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e • En ”part” er den en avgjørelse • "retter seg mot" • En formell avgrensning – omfatter adressaten for vedtaket • Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet)

  14. 3.2 Hva er en ”part”? • "ellers direkte gjelder" • En materiell avgrensning – omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket • Sammenhengen med klageregelen i § 28 • Omfatter iallfall den som selv har søkt om noe eller som krever noe, og den som kravet retter seg mot • Derimot er rene det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) - det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett)

  15. 3.3 Inhabilitet • Hva vil det si å være inhabil? • Å være inhabil vil si at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet • Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil – galt blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingen • Hvorfor har vi regler om inhabilitet? • sikre riktige avgjørelser • styrke folks tillit til forvaltningen • hensynet til tjenestemannen selv

  16. 3.3 Inhabilitet • Oversikt over inhabilitetsgrunnene • § 6 første ledd (inhabil uansett) • § 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten svekkes) • § 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) • Unntak: • § 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) • § 6 femte ledd (hastesaker) • Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-grunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem?

  17. 3.3 Inhabilitet • § 6 annet ledd • ”andre særegne forhold” • Det må bestå en særlig forbindelse mellom tjenestemannen og den aktuelle saken • Forhold av samme art som nevnt i første ledd • Ekteskapslignende samboerforhold • Andre forhold • Vennskap og uvennskap • Særlig interesse i sakens utfall • Tidligere befatning med saken (se domstolloven § 106 nr. 8)

  18. 3.3 Inhabilitet • "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" • Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit – det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre det • Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene • Kort om betydningen av § 8

  19. 3.4 Særreglene om enkeltvedtak • Særreglene kan grupperes i tre • Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) • Regler om vedtaket (kapittel V) • Regler om klage og omgjøring (kapittel VI) • Reglene om saksforberedelsen gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtak • Opplegget videre

  20. 3.4 Utredningsplikt • Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. § 17 • I sivile saker er det motsatt, jf. tvml. § 86 • § 17 henger sammen med § 11 • ”så godt opplyst som mulig” • Ordlyden kan ikke tas helt på ordet • Etter forarbeidene skal saken være forsvarlig opplyst før vedtak treffes • Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på • sakens art og omfang • om saken haster • i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å bidra • forvaltningsorganets kapasitet og organisering

  21. 3.4 Utredningsplikt • I en praktikum må man tolke bestemmelsen før man anvender den – det er ikke ”teori” • Hvor mye skal man skrive? • Man skal skrive det som trengs for å kunne løse oppgaven – verken mer eller mindre • Gjelder det § 17, kan man for eksempel gjøre det slik: • ”Etter lovens ordlyd skal saken være ’så godt opplyst som mulig’ før vedtak treffes, men det er sikker rett at loven må tolkes innskrenkende på dette punkt. Det avgjørende er om saken er forsvarlig opplyst. Ved vurderingen vil sakens art og omfang være av betydning, men også tidsmomentet og enkelte andre forhold vil kunne spille inn.”

  22. 3.5 Underretningsplikt • Opplysninger som mottas om en part skal som hovedregel forlegges ham til uttalelse, jf. § 17 annet ledd • Det er uten betydning hvor opplysningene kommer fra (også offentlige kilder omfattes) • Hensynet til kontradiksjon • Loven gjør unntak fra underretningsplikten når kontradiksjonshensynet ikke gjør seg gjeldende • § 17 annet ledd bokstavene a og c • Kort om forholdet mellom § 17 annet ledd bokstav b og første ledd • Underretning bare unnlates i den utstrekning det er forsvarlig • Blir faktum likevel feil, kan vedtaket angripes på det grunnlag

  23. 3.6 Dokumentinnsyn • Partsoffentlighet versus allmennoffentlighet • "parter"/"enhver" • "enkeltvedtak"/"virksomhet" • "sakens dokumenter"/"dokumenter i en bestemt sak" • straks saken er kommet i gang/"utferdiget" eller "er kommet inn til eller lagt frem for" • vedtaksorganet/der dokumentet ligger • faktiske opplysninger i interne dokumenter kan ikke unntas/kan unntas • taushetsplikt gjelder ikke/taushetsplikt gjelder • "skal … gis kopi"/"i rimelig utstrekning … gi kopi"

  24. 3.7 Klage • Hvilke avgjørelser kan påklages? • "enkeltvedtak" • Alle avgjørelser som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstavene a og b • Husk at også enkelte andre avgjørelser kan påklages, jf. §§ 14, 15 siste ledd og 21 • Skal du drøfte klagespørsmål i en praktikum, bør du ta utgangspunkt i § 28 og dernest gå videre til § 2 – i motsatt fall vil drøftelsen av enkeltvedtaksbegrepet henge i luften

  25. 3.7 Klage • Hvem har klagerett? • "part” • Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i § 2 første ledd bokstav e • "rettslig klageinteresse" • Omfatter flere enn dem som er parter • Men hvor skal grensen trekkes? • Forholdet til tvistemålsloven § 54 • Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak • Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett

  26. 3.7 Klage • Når har organisasjoner klagerett? • Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s. 569 • Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål • De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett • Organisasjonen må videre være noenlunde representativ, og kan ikke være opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse

  27. 3.8 Omgjøring • § 35 – forvaltningens angrepille • Første ledd • Bokstav a • Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser" • Bokstav b • Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig ikke har "kommet fram” til mottakeren • Gjelder det en "re integra"-regel i tillegg? • Eckhoff/Smith utelukker ikke det, jf. s. 277

  28. 3.8 Omgjøring • Bokstav c • Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" • "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 98 • Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, eller prosessuelle personelle feil • Annet ledd • Kan først underinstansen omgjøre, kan også klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre det • Tredje ledd • Utvidet omgjøringsrett – men bare innen knappe frister

  29. 3.8 Omgjøring • Bokstav e • "alminnelige forvaltningsrettslige regler" • Loven henviser her til de regler som gjaldt forut for forvaltningsloven • Gir adgang til omgjøring • selv om vedtaket er gyldig, • selv om det er gitt til underretning om det, og • selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser

  30. 3.8 Omgjøring • Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? • Avgjørelsen beror på en interesseavveining • De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot • Ved vurderingen vil det være av betydning om det foreligger • tungtveiende allmenne hensyn • nye faktiske forhold • vesentlig mislighold

  31. 4. Materielle rettsspørsmål • Opplegget • 3. time • Lex superior-prinsippet og legalitetsprinsippet. Vilkårslæren • 4. time • Grensene for forvaltningens skjønnsmessige myndighet. Ugyldighet og erstatning

  32. 4.1 Legalitetsprinsippet • 1. Skill mellom handlinger og beslutninger • Faktiske handlinger • Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet – også for forvaltningen • Når kreves det særlig hjemmel? • Lex superior-prinsippet • Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov • Legalitetsprinsippet • Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende

  33. 4.1 Legalitetsprinsippet • Beslutninger • Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger • Når kreves det særlig hjemmel? • Lex superior-prinsippet • Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov • Legalitetsprinsippet • Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant

  34. 4.1 Legalitetsprinsippet • Forholdet mellom prinsippene Handlinger og beslutninger Lex superior-prinsippet Legalitetsprinsippet

  35. 4.1 Legalitetsprinsippet • 2. Hensyn • Hensynet til rettssikkerheten • Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd • Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet • Hensynet til demokratiet • Sammenhengen med maktfordelings- og folkesuverenitetshensynet • Reduserer forvaltningens makt • Hensynet til opposisjonen og offentligheten

  36. 4.1 Legalitetsprinsippet • 3. Når kreves hjemmel i lov? • To tilnærmingsmåter • Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt • Andenæs/Frihagen: "offentlighet myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" • Eckhoff/Smith: "når ingen av dem strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger"

  37. 4.1 Legalitetsprinsippet • 4. Hva menes med hjemmel i lov? • Med "lov" menes iallfall • lovregler • forskriftsregler gitt med hjemmel i lov • provisoriske anordninger • Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001 • Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess • Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv

  38. 4.1 Legalitetsprinsippet • Men hvor klar må hjemmelen være? • Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være • Rt. 1995 s. 530: • ”Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn.”

  39. 4.1 Legalitetsprinsippet • 5. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? • Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen • Ved eksamensbordet vil de viktigste rettskildefaktorene praktisk sett være • ordlyden • lovens formål (sjekk om det finnes en egen formålsbestemmelse) • reelle hensyn • Husk at legalitetsprinsippet er relativt

  40. 4.2 Vilkårslæren • Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse? • Når loven selv åpner for det • Se f.eks. forurensningsloven § 16 • Forvaltningen har dessuten en viss adgang til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetanse • Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet

  41. 4.2 Vilkårslæren • Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget • Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) • Hvilke grenser gjelder? • Vilkåret må ha • saklig sammenheng med begunstigelsen, og • ikke være uforholdsmessig tyngende • I tillegg kan loven selv sette grenser

  42. 4.3 Skjønnet og dets grenser • Man skiller gjerne mellom • lovbunden kompetanse • rettsanvendelse (”hvis p, så q”) • lovtolking • bevisbedømmelse • subsumsjon • diskresjonær kompetanse • rettsanvendelse og skjønnsutøvelse (”hvis p, så kan q eller r”)

  43. 4.3 Skjønnet og dets grenser

  44. 4.4 Ugyldighet • Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: • Materielle feil • Feil ved rettsanvendelsen • Feil ved skjønnsutøvelsen • Prosessuelle feil • Saksbehandlingen er ikke i samsvar med • lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningen • ulovfestede krav • Personelle feil • Vedtaket ble truffet av feil organ • Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person

  45. 4.4 Ugyldighet • Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil? • Ta utgangspunkt i § 41 • Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det ”er grunn til å regne med” at feilen ”ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold” • Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig – den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk)

  46. 4.4 Ugyldighet • Hvilke momenter kan være relevante ved vurderingen? • Lovbunden eller diskresjonær kompetanse? • Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? • Sakens art og skjønnets karakter • Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng? • Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495

  47. 4.4 Ugyldighet • Dersom vedtaket ikke er gyldig etter § 41, må spørsmålet om vedtaket er ugyldig løses på bakgrunn av ulovfestet rett • Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ”ikke fjerntliggende mulighet” for at feilen kan ha virket inn på vedtaket • I tillegg må det foretas en helhetsvurdering av • om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten • sakens utfall • graden av innrettelse • hvor lang tid som har gått • om parten er å bebreide for det som har skjedd

  48. 4.4 Ugyldighet • Forholdet mellom § 41 og reglene om ugyldighet 100 % Erstatning 50 % Kan bli ugyldig ”ikke fjerntliggende mulighet” Gyldig § 41 Gyldig 0 %

  49. 4.4 Ugyldighet • Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil? • Feil ved rettsanvendelsen (faktiske eller rettslige) • Ubetinget ugyldighet • Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige) • Ugyldig av og til • Det avgjørende blir her • om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt. 1960 s. 1374) • om ugyldighet vil være til gunst eller skade • om partene har medvirket til feilen, og • om parten i tilfelle kan lastes for det • Ved grov urimelighet blir vedtaket normalt ugyldig

  50. 4.4 Ugyldighet • Når er et vedtak ugyldig pga. personelle feil? • Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold • Skill mellom ulike typer av personelle feil • Overordnet organ • Det skal mye til før vedtaket blir ugyldig • Sideordnet organ • Det skal mindre til før vedtaket blir ugyldig • Underordnet organ • Vedtaket vil normalt være ugyldig

More Related