1 / 14

Drømmen om det gode liv

Drømmen om det gode liv. Drømmen om det gode liv. I 1945 var USA verdens mektigste land. Landet var uberørt av krigens bomber og granater. Alle som ønsket det kunne få arbeid. I USA fantes det folk med penger og et stort sug etter å kjøpe forbruksvarer.

linh
Télécharger la présentation

Drømmen om det gode liv

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Drømmen om det gode liv

  2. Drømmen om det gode liv • I 1945 var USA verdens mektigste land. • Landet var uberørt av krigens bomber og granater. • Alle som ønsket det kunne få arbeid. • I USA fantes det folk med penger og et stort sug etter å kjøpe forbruksvarer. Krigen er over, og det feires i New Yorks gater.

  3. Drømmen om det gode liv • I etterkrigstiden bosatte stadig flere seg i byenes forsteder. • Fra 1950 til 1960 ble forstadsbefolkningen nesten doblet, fra 21 til 38 millioner. Foto: Craig Howell

  4. Drømmen om det gode liv • Befolkningsveksten i forstedene skyldtes at boligbyggingen ble effektivisert. • Eneboligene ble nærmest produsert på samlebånd. • Boligene var rimelige. • Forstadslivet ble et nasjonalt fenomen. Foto: Dsearls

  5. Drømmen om det gode liv • Etterkrigstiden ble preget av økt forbruk og større utvalg av matvarer. • Mer mat og bedre kosthold førte til bedre folkehelse. Fotos: James Vaughan Foto: Katherine Raz Samtidig kunne amerikanerne velge blant et økende utvalg av elektriske husholdningsprodukter og biler.

  6. Drømmen om det gode liv • 1950-årenes kvinneideal var den hjemmeværende husmoren. • Hun skulle forsørges av mannen, holde orden i huset og ta seg av barna. • Budskapet ble bekreftet i reklame og TV-serier. Ill: SportSuburban Den gjennomsnittlige giftealderen for kvinner var tjue år.

  7. Drømmen om det gode liv • 1950-årene var TV-apparatets gjennombrudd. • TV-en førte familien sammen til å nyte underholdning. • Både filmer, TV-serier og spørreprogrammer var populære. I 1949 hadde en million familier eget apparat. Ti år senere var tallet steget til 44 millioner.

  8. Drømmen om det gode liv • Bilen ble et symbol på den amerikanske drømmen. • Mannen i huset kjørte til jobb, mens kvinnen brukte bil når hun skulle handle. • Det ble bygd flere og større veier, og bensinen var billig. • Bilene skulle ha store karosserier, være blankpolerte og utsmykket med krom og halefinner.

  9. Drømmen om det gode liv • Befolkningen i USA ble stadig yngre. • For de unge var forstadslivet trygt og forutsigbart, men også kvelende og trangt. • Blant ungdommene vokste det fram en motkultur og et opprør mot det bestående. Filmen Rebelwithout a cause viste at alt ikke var like rosenrødt i den amerikanske kjernefamilien. Natalie Wood og James Dean

  10. Drømmen om det gode liv • Musikken i USA var svært rasedelt, med egne lister for hvit- og afroamerikansk musikk. • Etter hvert ble det mer vanlig at hvite artister gjorde coverinnspillinger av afroamerikansk musikk. Rock 'n' roll-pionerer: Little Richard, Bill Haley, Jerry Lee Lewis og Chuck Berry. Med Rock 'n' roll smeltet hvit og svart musikkultur sammen.

  11. Drømmen om det gode liv • Elvis Presley bidro til en fornyelse av amerikansk ungdomskultur. • Hans musikalske talent, utstråling, utseende og sceneopptreden gjorde ham til den første superstjernen innen rock 'n‘ roll. • Blant foreldregenerasjonen kunne rockekulturen virke vulgær og støtende.

  12. Drømmen om det gode liv • Den amerikanske drømmen var ikke for alle. • Landets svarte befolkning hadde dårligere vilkår når det gjaldt utdanning, arbeid og boliger. • Afroamerikanerne måtte klumpe seg i stadig mer overfylte gettoer. I 1957 utkommanderte president Eisenhower spesialstyrker for å beskytte og sikre afroamerikanske studenter adgang til en skole i Little Rock i Arkansas. Det var først på 1950-tallet at raseskillet i folkeskolene ble opphevet.

  13. Drømmen om det gode liv Montgomery i Alabama, 1955. Da Rosa Parks nektet å gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann som gjorde krav på det, ble hun arrestert og fengslet. Afroamerikanerne i byen, under ledelse av Martin Luther King jr. gjennomførte en 381 dager lang boikott av byens busser. Et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Rosa Parks og Martin Luther King jr.

  14. Drømmen om det gode liv

More Related