1 / 21

Sentralt i storbyforskningen og KS-forskningen

Sentralt i storbyforskningen og KS-forskningen. FoU som ikke dekkes ellers - storbyspesifikk Kunnskap om felles utfordringer/drivkrefter Vurdere byenes forutsetninger/evner til tackle Anvende kunnskapen, formidle Aktuell/relevant, brukervennlig, praksisnær FoU

loren
Télécharger la présentation

Sentralt i storbyforskningen og KS-forskningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sentralt i storbyforskningen og KS-forskningen FoU som ikke dekkes ellers - storbyspesifikk Kunnskap om felles utfordringer/drivkrefter Vurdere byenes forutsetninger/evner til tackle Anvende kunnskapen, formidle Aktuell/relevant, brukervennlig, praksisnær FoU Høy kvalitet, uavhengig, i FoU-fronten, eksterne miljøer, konkurranse Strategisk viktig for kommunene, ikke profesjonsorientert (ped, helse, teknikk …) Initiert av/ut fra kommunenes behov/utfordringer

  2. Eksempler • fra KS-forskningen • fra storbyforskningen • Noen funn/resultater • Litt om bruken av resultatene

  3. Vedlikehold i kommunesektoren(Multiconsult/NTNU, PwC) • Landsomfattende undersøkelse av bygningsmassen i 2008 • Om lag 130 kommuner og fylkeskommuner innrapporterte tilstand for sine formålsbygg • Disse kommunene eier i underkant av 40% av kommunal- og fylkeskommunal bygningsmasse

  4. Vedlikeholdsetterslepi eksisterende bygg • Tidligere anslag på vedlikeholdsetterslep varierte mellom 30 og 160 mrd kr • Autoritativt kostnadsoverslag viste etterslep på94 mrd. • Hvis man ikke tillater mindre feil og mangler i byggene, øker beløpet til 142 mrdkr • Tidsperspektiv: * første 5 år - 60 mrd * neste 5 år - 40 mrd

  5. Etterslep fordelt på bygningstyper Beregnet vedlikeholdsetterslep fordelt på bygningstype: • Grunnskole: 32,4 mrd • Videregående skoler: 11,1 mrd • Alders-/sykehjem, øvrige helsebygg: 10,9 mrd • Kontor og forretningsbygg: 9,7 mrd • Bolig: 8,1 mrd • Idrettsbygg: 7 mrd

  6. Langsiktighet • Eierskap - Langsiktig strategi for gode bygninger • Forvalteransvar – kompetanse og rammebetingelser • Tilstrekkelige midler til løpende årlig vedlikehold • Mekanismer for å sikre langsiktighet • Avveining mellom godt verdibevarende vedlikehold og tjenestetilbud – ikke et enten eller, men både og! • Viktig forutsetning for god prioritering: • Kommunene har oversikt over bygg og vei • Tydelig kommunikasjon mellom forvaltere og politikere

  7. Veileder sendt til rådmenn og ordførere i alle kommuneri februar/mars 2009Anbefales også for eiendomsforvaltere i dialog med eierne av bygningsmassen – flere eksemplarer kan bestilles fra KS, eller lastes ned påhttp://www.ks.no/PageFiles/1501/Vedlikeh_hele.pdf

  8. Ekstraordinære vedlikeholdstiltak i 2009 – tiltak mot finanskrisen • KS gikk tidlig ut og foreslo ekstraordinært vedlikehold som motkonjunkturtiltak • God oversikt over behov i kommunene og KS – staten slo til på forslaget • Tilnærmet alle kommunene sto klar med større eller mindre prosjekter da tiltakspakken kom

  9. Vedlikeholdsetterslep på veiene • Veiene som fylkene overtok fra staten 1.januar i år hadde et beregnet vedlikeholdsetterslep på om lag 10 mrd kr. • Fylkesveiene som de eide fra før, hadde et beregnet etterslep på om lag 12 mrd. kr. • Kommunene beregnet i 2009 etterslepet på sine veier til mellom 12 og 24 mrd kr.

  10. Øremerking og statlige handlingsplaner(ECON – på basis av flere) • Øremerkede tilskudd påvirker kommunenes atferd • Sektorer der øremerkede tilskudd innføres eller trappes opp, tilføres ekstra ressurser • Men det er lekkasjeeffekter til andre sektorer • Sektorer med få/ingen statlige reguleringer blir oftest skadelidende når andre får øremerkede tilskudd • Kommuner med god økonomi utnytter øremerkede tilskuddsordninger i sterkere grad enn kommuner med svak økonomi

  11. Statlige handlingsplaner • Øremerkede tilskudd gitt gjennom statlige handlingsplaner stimulerer aktiviteten i de sektorene der de benyttes • Gir fare for uønsket strategisk tilpasning i kommunene • Gir ustabilitet i tjenesteproduksjon, blant annet ved at ressursbruken blir holdt nede i sektorer der kommunene venter fremtidig statlig satsing. • Kommuner som nedprioriterer satsing på bestemte sektorer, kan utløse større statlige overføringer enn kommuner som har valgt å prioritere vedkommende sektor • Kan svekke kommunenes økonomi ved at kommunene stimuleres til å øke sitt tjenestetilbud i sterkere grad enn deres økonomiske bæreevne på lang sikt tåler

  12. Bruk av resultatene • Presentert i konsultasjonene med staten • Faglige presentasjoner i KRD m.m. av Telemarksforskning, Econ, BI • Presentert av KS på alle typer arenaer – strategikonferanser, fylkesmøter, møter med stortingskomiteene, møter med departementene m.m. • Gjentatt som budskap overfor mediene • Gjentatt som budskap fra KS-ledelsen, og politiske og faglige innledninger m.v. • Etter hvert gjennomslag som god virkelighetsbeskrivelse

  13. Frihet til likeverd (TF, UiO og Sintef) • Likeverd er den grunnleggende likhetsverdien for innbyggerne • Verdiene likhet (forstått som likeverd) og frihet oppfattes ikke som motsetninger • Frihet til lokal tilpasning er forutsetning for likeverd • Lokal kunnskap, lokale prioriteringer, korrigeringer nedenfra gjør likeverd mulig • Velferdsstatens fundament – det lokale folkestyret – er alvorlig truet

  14. Bruk av resultatene • Debatt på Litteraturhuset i Oslo med 100 deltakere • Omtale i media, kronikk i Dagens Næringsliv • Dokumentasjon i KS’ innspill til KRD ifm stortingsmeldingen om statlig styring • Innbyggerperspektiv på likhet, likeverd, frihet, demokrati • Betydningen av frihet til lokal tilpasning og prioritering • Varsko om for mye statlig detaljstyring og overstyring • Brukes i dialogen med myndighetene (politisk ledelse KRD, Kommunalkomiteen, stortingsgruppene) • Innarbeidet i Folkevalgtprogrammet • Brukes i medlemsdialogen

  15. Kollektivtransport eller kø og kaos(Urbanet Analyse) Analyse av de 9 største byområdene 2010 -30 Forventet befolkningsvekst på 28 pst 2 millioner flere reiser daglig Kostnad ved tre scenarier: Trendscenario : 273 mrd NOK Bilscenario : 292 mrd NOK Miljøscenario : 142 mrd NOK

  16. Bruk av resultatene • Presentert på Regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene • Bred mediesak – temaet satt på dagsorden (igjen) av kommunesektoren selv. Dekning bl.a. i NRK, Aftenposten, Kommunal rapport, Adressa +++ • Resultatene klare og presentert for media/offentlighet kort tid etter partienes landsmøter der samferdsel var viktig sak – og kort tid før partienes kommunevalgprogrammer ble vedtatt. Mange av partiene tok opp resultatene og/eller kommenterte • Gjentatt som budskap fra KS-ledelsen, i politiske og faglige innledninger m.v. • Eget fagseminar om temaet i KS-regi. Kommentert av sjeføkonom i privat sektor, dekket av media

  17. Generasjonsvekslingen og storbyens omdømme(AsplanViak og Kulturell Dialog) • Hvordan rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse? Søkelys på bedring av omdømme • Hvordan beholde/overføre/utvikle nødvendig kompetanse? • Forlag: • Profesjonalisere rekrutteringsarbeidet m/egne stillinger for synliggjøring og markedsføring m.v. • Traineeprogrammer og løfte fram karrieremuligheter • Lederrekrutteringsprogram særlig rettet mot skoleledere og ledere i barnehage • Spørsmål: er det noe storbyspesifikt i disse utfordringene?

  18. Vediskapingsevnen i norske storbyregioner(Rogalandsforsk) • 6 norske og 6 europeiske storbyregioner • Drivkrefter for økonomisk utvikling – indikatorer gruppert i fire områder • Nyskaping • Livskvalitet • Kompetansekapital • Internasjonal orientering • Rangerte verdiskapingsevnen i de 6 byregionene • Tre rapporter 2002-04 • Aktivt brukt av næringssjefene m.fl

  19. Kulturnæringene i storbyene(Østlandsforskning) • Kulturnæringene er urbane • Fire storbyregioner har 70% av sysselsettingen og 68% av bedriftene i kulturnæringen i Norge. Oslo har ¾ av disse sysselsatte • Høy nyetablerings- og vekstrate og lav avgangsrate • Skyldes særlig næringsgruppen «kunstnerisk virksomhet» • KN stort potensial mht å levere innsatsfaktorer til annen næringsvirksomhet • KN mer oppfattet som dynamo for byenes utvikling • Hvordan byregioner i andre land tilrettelegger for KN • Ga også støtet til FoU om kunstnerisk kapital som uutnyttet ressurs

  20. Barnevernforsøket i Trondheim(NTNU, Sintef) • Kommunal overtakelse av statlige oppgaver i barnevernet • Mål: mer sammenhengende tiltakskjede med bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse med • Styring av administrative og økonomiske ressurser • Tidligere innsats og mer forebygging • Frihet i utnyttelse av kompetanse og nye tiltak/metoder • Raskere hjelp til barn og familier • Resultater: • Stor oppslutning på alle nivåer • Noen kapasitetsproblemer og justeringsbehov • Tydeligere prio i forebygging og drøfting av helhetlig barnevern • Grunnlag for søknad om videreføring, samt videreutvikling

  21. Spesialisert behandlingsavdeling i sykehjem(Agenda og Muusmann/Cowi) • Prøveprosjekt Storetveit 70 + foregrep samhandlingsreformen • Mål: optimal samordning av kommunal og statlig helse- og omsorgstjeneste. • Resultater: • Pasientene mer tilfredse enn sykehuspasientene • Redusert behov for langtidsplasser i institusjon • Noe høyere kostnader pr. pasient på Storetveit enn tradisjonell sykehusbehandling. Antatt årsak: lengre akseptert liggetid enn sykehus • Fordelingsnøkkelen kommune/helseforetak/sykehus ga kommunen økte kostnader • Resultatene presentert på nasjonal konferanse. Ga analyser sett fra kommunens vinkel. Aktivt brukt i drøftingene med staten om utforming av samhandlingsreformen

More Related