1 / 45

Elementær innføring i grammatikk for RUS1110

Elementær innføring i grammatikk for RUS1110. Ordklasser og setningsanalyse. Verb. Et verb forteller oss hva noen gjør eller hva som hender . Verb er altså gjerningsord. Eksempel: Hans hopper og ler . I ordlista kan du slå opp på nevneformen av hvert enkelt verb.

lydia
Télécharger la présentation

Elementær innføring i grammatikk for RUS1110

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Elementær innføring i grammatikk for RUS1110 Ordklasser og setningsanalyse Trond Gunnar Nordenstam

  2. Verb • Et verb forteller oss hva noengjør eller hva som hender. Verb er altså gjerningsord. Eksempel: Hans hopper og ler. • I ordlista kan du slå opp på nevneformen av hvert enkelt verb. • Verbet i denne ubøyde formen kaller vi infinitiv. • Eksempler: å rope, å synge, å sykle. • Svake verb: Fortid dannes ved bøyningsendelser: kaste/kastet eller kasta, kjøre/kjørte, bygge/bygde, bo/bodde. • Sterke verb: Fortid dannes ved vokalskifte: slite/sle(i)t, stryke/strøk, drikke/drakk osv. Trond Gunnar Nordenstam

  3. VERBTIDER • BETEGNELSER EKSEMPEL • Infinitiv å skrive • presens  skriver • preteritum skrev • perfektum har skrevet • pluskvamperfektum hadde skrevet • 1. futurum skal/vil skrive • 2. futurum skal/vil ha skrevet • 1. kondisjonalis skulle/ville skrive • 2. kondisjonalis skulle/ville ha skrevet Trond Gunnar Nordenstam

  4. Substantiv • Substantiv er navn på noe. • Fellesnavn: bok, jente, kjærlighet, håpløshet • Egennavn: Per, Levanger, Kaffistova • Fellesnavn kan en dele inn i konkreter og abstrakter. • Konkreter: bord, stol, bok, teater, universitet, student • Abstrakter: kjærlighet, nysgjerrighet, høflighet, oppdragelse Trond Gunnar Nordenstam

  5. Adjektiv • Adjektiv forteller noe om substantivet.  Det sier hvordan noe er eller ser ut.  • Adjektiv beskriver altså substantivet. • Eksempler: • snille elever • gode karakterer • vakker fugl • sterk hest • Adjektiv er knyttet til et substantiv eller pronomen og beskriver egenskaper ved dem.   Trond Gunnar Nordenstam

  6. Adjektiv kan gradbøyes: • Positiv Komparativ Superlativ • flink flinkere flinkest • gammel eldre eldst • interessant mer interessant mest interessant Trond Gunnar Nordenstam

  7. Adverb • Et adverb er et ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb.  • Eksempler: • Jeg trente mye i går.  (beskriver et verb) • Jeg leste myeden dagen. • Jeg trente veldig mye i går. (beskriver et adverb) • Jeg leste sværtmye. • De har bygd seg et svært stort hus. (beskriver et adjektiv) • De har kjøpt seg en sværtstor leilighet. Trond Gunnar Nordenstam

  8. Noen adverb kan si noe om en hel setning. • Eksempel: • Du vil trolig få vite eksamensresultatet i morgen. • Han klarte ikkeå gå lenger. • Kanskjekommer kongen. • Jeg vil sannsynligviskomme til å klare det. Trond Gunnar Nordenstam

  9. Adverb forts. • Adjektiv brukes for å beskrive substantiv.  Men ord som tilhører denne ordklassen, kan også brukes som adverb. • Eksempel: • Adjektiv:  En vakker sang • Adverb:   Han sang vakkert • Adverbet er lik intetkjønnsformen av adjektivet. Trond Gunnar Nordenstam

  10. De fleste adverbene har ingen bøying. • Eksempler: • nå, ute, her, der, opp, oppe, hjemme, derfor, ikke, aldri, likevel • Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som adjektiv. • Positiv Komparativ Superlativ • mye mer mest • ille verre verst • gjerne heller helst Trond Gunnar Nordenstam

  11. Adverb fort. • Sammenlign: • pen skrift skrive pent • god hørsel høre godt • Du ser at intetkjønnsformen av adjektivene pen og god er identisk med adverbet. • Adverbenes viktigste funksjon er altså å modifisere verbalets innhold. • Adverbene betegner for eksempel tid, sted, måte, grad, motsetning, innrømmelse, følge, uthevelse, årsak og nektelse. Trond Gunnar Nordenstam

  12. Adverb forts. • Det gir en tids-, steds- eller måtesopplysning om verbet. • Han sov lenge (tid). Han sov her (sted), han sov tungt (måte). • Det graderer og/eller nyanserer et adjektiv. • Hun er utrolig morsom. Han er enda morsommere. • Det graderer eller nyanserer et annet adverb. Han synger enda falskere enn hun gjør. • Det gir hele utsagnet en bestemt synsvinkel. • Lykkeligvis er det ingen som kan bebreide oss dette. Trond Gunnar Nordenstam

  13. Artikler (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasse-inndeling) • Ubestemte artikler: en (hankjønn), en/ei (hunkjønn), et (intetkjønn) • Bestemte artikler: - Foranstilt bestemt artikkel: den, det, de (den største gutten, de vakre blomstene)- Etterhengt bestemt artikkel: mann/-en, bok/-a, hus/-et; barn/-a, gutt/-ene Trond Gunnar Nordenstam

  14. Tallord (Tilhører klassen determinativer i nyere ordklasse-inndeling) • Grunntall, angir antall: Tre jenter og én gutt • Ordenstall, angir nummer i en rekke: Den første, den femte osv. Trond Gunnar Nordenstam

  15. Pronomen (De som tilhører determinativene i nyere ordklasseinndeling er merket med *) • Personlige pronomen: jeg, meg, du, deg, han, hun, den/det, de osv. • * Eiendomspronomen (possessiver): min, din, ditt, vårt osv. • * Påpekende pronomen (demonstrativer): den, de, denne, dette, disse, slik osv • * Ubestemte pronomen (kvantorer): en, noen, ingen, annen, alt, alle, hver osv. • Relative pronomen: som • Spørrepronomen: hvem, hva, * hvilken osv. • Resiprokt pronomen: hverandre • Refleksivt pronomen: seg Trond Gunnar Nordenstam

  16. Konjunksjoner (inkl. subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling) • Sideordnende konjunksjoner: og, men, for, eller • Underordnende konjunksjoner (kalt subjunksjoner i nyere ordklasseinndeling): • at og om innleder substantiviske leddsetninger • en stor gruppe konjunksjoner innleder de adverbiale leddsetningene • Tidskonjunksjoner: da, når, mens, idet, etter at, fra, til, inntil, straks, før, så lenge • Årsakskonjunksjoner: fordi, da, siden, når, ettersom • Vilkårskonjunksjoner: dersom, hvis/viss, når, om, med mindre, bare, i tilfelle, så sant Trond Gunnar Nordenstam

  17. Forts. • Innrømmelseskonjunksjoner: enda, skjønt, enda om, selv om, om-så, fordi om • Hensiktskonjunksjoner: for at, så at • Følgekonjunksjoner: så, så at, slik at • Sammenligningskonjunksjoner: som, liksom, som om, enn, jo-dess, jo-desto Trond Gunnar Nordenstam

  18. Preposisjoner • En stor gruppe funksjonsord som står sammen med ledd eller deler av ledd i setningen og angir forholdet mellom disse leddene/ledd-delene og noe annet i setningen. Eks.: • Hun spiser på kjøkkenet (på angir i dette tilfellet stedsforhold). • Eksempler på preposisjoner: • av bak blant etter for fra gjennom hos • i ifølge innen innenfor med mellom • mot om omkring ovenfor på • rundt til under via over Trond Gunnar Nordenstam

  19. Interjeksjoner • Utropsord: Au! Fy! Æsj! Hurra! osv. En del lydmalende ord: f.eks. mjau, voff, svupp,bang osv. • Svarordene  ja, nei, jo regnes også med til interjeksjonene. Trond Gunnar Nordenstam

  20. Setninger • Når vi setter sammen ord, kan vi få setninger.  Setninger kan vi sette sammen til perioder.  • En periode er det som står mellom to punktum eller andre store skilletegn (utropstegn og spørsmålstegn). • En setning i norsk inneholder som regel både subjektog verbal. • I en imperativsetning mangler subjektet. • Eksempler:  • Sitt!   • Gå! • Vi deler setninger i to hovedgrupper: helsetninger og leddsetninger. Trond Gunnar Nordenstam

  21. Helsetninger = hovedsetninger • Helsetninger er setninger som kan stå alene og gi god mening.  De er ikke ledd i andre setninger, men fungerer som selvstendige ytringer. • Eksempler: • Jeg sykler. • Ola  leser. Trond Gunnar Nordenstam

  22. Leddsetninger = bisetninger • Leddsetninger kan som regel ikke stå alene og gi god mening. De står som ledd eller deler av ledd i andre setninger. • Eksempler: • Hvis du slikker på en iskald jernstang,..... • At kjæresten sviktet henne ,..... • Selv om jeg er den snilleste i klassen,...... Trond Gunnar Nordenstam

  23. Vi har flere typer leddsetninger: • Adjektiviske leddsetninger eller relativsetninger innleder vi med det relative pronomenet som. • Eksempel: • En bil som var ny,…(En ny bil) Trond Gunnar Nordenstam

  24. 2. Substantiviske leddsetninger • Substantiviske leddsetninger innleder vi som regel med at eller om. • Eksempel: • Per sa at jeg burde gå. • Hun spurte om jeg kom. Trond Gunnar Nordenstam

  25. 3. Adverbiale leddsetninger • Adverbiale leddsetninger kan innledes med underordnende konjunksjoner. • Eksempler på slike ord: da, når, mens, før, etter at, (inn)til, så snart (som), så lenge (som), etter hvert som, hver gang, fordi, hvis, dersom, enda, selv om, for at, slik at • Eksempel på adverbial leddsetning: • Da jeg hadde spist kveldsmat, .... Trond Gunnar Nordenstam

  26. Leddsetninger forts. • Leddsetninger er altså setninger som ikke gir mening om de står alene, men som er ledd i en større helhet. Flere eksempler: • Formannen mente at planen var uheldig. • Hun spurte om planen var gjennomgått på styremøtet. • Jeg vet ikke hvem som har utarbeidet planen. • Huset, som var rødt, lå avsides til. • Bruksanvisningen, som var klar og oversiktlig, trengte vi egentlig ikke. Trond Gunnar Nordenstam

  27. Leddsetninger forts. • Da far kom hjem, begynte han å lage middag. • Hva skal du bli når du blir stor? • Fra hun tok eksamen og til hun kom i jobb, gikk det tre måneder. • Fordi du har arbeidet så godt, kan du ta deg tre dager fri. • Mange trenger ikke levere selvangivelse lenger ettersom ligningskontorene får alle nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere, banker og kredittinstitusjoner. Trond Gunnar Nordenstam

  28. Eksempel • Jeg håper at studentene som nettopp har begynt, finner seg til rette. Trond Gunnar Nordenstam

  29. Setningsledd – setningsanalyse • Hva er forskjellen på ordklasser og setningsledd? • Enkeltordene hører til en ordklasse når vi betrakter dem isolert, men i setningen har de en funksjon. • Ser vi på dem under den synsvinkelen, kaller vi dem ledd eller setningsledd. • Et substantiv kan for eksempel være både subjekt, predikativ, direkte objekt, indirekte objekt og være styrelse i en preposisjon, altså del av et preposisjonsledd. • Det første man gjør ved analyse er å finne ut hvilke helsetninger og leddsetninger setningen består av. • Alle helsetninger og leddsetninger analyseres hver for seg. Trond Gunnar Nordenstam

  30. Verbal • Verbalet forteller hva noen gjør, eller hva som skjer. Når du finner ett eller flere verb i en setning, har du funnet setningsleddet verbal. • Når du skal analysere en setning, finner du først verbalet. • Eksempel: • Nina kjører  bil.   • V Trond Gunnar Nordenstam

  31. Subjekt • Subjektet er som regel den, det eller de som utfører handlingen i setningen evt. hva som står i sentrum for handlingen. • Du finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet. • Eksempel: • Kåre aker. • S V • Her er verbalet ordet aker. • Du finner altså subjektet ved å spørre hvem aker?  Svaret på dette er Kåre. Trond Gunnar Nordenstam

  32. Direkte objekt • Direkte objekt er den eller det handlingen retter seg mot. • Direkte objekt i en setning finner du ved å spørre om hva + verbal + subjekt.   • Eksempel: Ronny kaster en snøball. • Først finner vi verbalet.  Her ser vi at det er verbet kaster. • Subjektet finner vi ved å spørre med hvem eller hva + verbalet.  Svaret på dette er ordet Ronny. • Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt ved å spørre om hva/hvem + verbal + subjekt.   Svaret er en snøball. • Ronny kaster en snøball. • S V DO Trond Gunnar Nordenstam

  33. Indirekte objekt • Et indirekte objekt forteller hvem (eller hva) noe blir gjort for.  • For å finne dette setningsleddet, spør vi med til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt. • Eksempel: Line ga snømannen et skjerf. • Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er verb.  Her ser vi at det er ordet ga. • Vi finner subjektet ved å spørre med hvem eller hva + verbalet.  Svaret på dette er Line. • Nå undersøker vi om denne setningen har noe direkte objekt: Bruk spørsmålet  hva/hvem + verbal + subjekt.  Svaret er et skjerf. • For å finne dette indirekte objekt spør vi med til/for hvem + verbal + subjekt + direkte objekt.  Altså: Til hvem ga Line et skjerf?  Svaret er snømannen.  • Line ga snømannen et skjerf. • S V IO   DO Trond Gunnar Nordenstam

  34. Indirekte objekt forts. På norsk kan du ofte skrive det indirekte objektet om til et preposisjonsuttrykk og sette det sist i setningen. NB: Dette kan ikke gjøres i russisk. Eksempel: • Med indirekte objekt: Helga ga katten hundemat. • Med preposisjonsuttrykk: Helga ga hundemat til katten. Trond Gunnar Nordenstam

  35. Predikativ • Ordene være, bli, hete, synes og kalles, er uselvstendige verb. Disse verbene trenger et forklarende tillegg for å gi mening. • Utsagnet jeg er gir ikke mening. • Legger vi til jeg er en dame, får vi en fullstendig setning. • Det forklarende tillegget en dame kaller vi predikativ. • Predikativet er ofte et substantiv eller et adjektiv. • Du finner predikativet ved å bruke dette spørsmålet:Hva + uselvstendig verb (være, bli, hete...) + subjekt? • Eksempel: • Han var en stor tosk. • S V PIV • Det forklarende tillegget vi får i forbindelse med de uselvstendige verbene være, bli, hete, synes og kalles, kaller vi predikativ. • Husk: ved de uselvstendige verbene får vi IKKE direkte objekt. Trond Gunnar Nordenstam

  36. Adverbial • Et adverbial forteller gjerne når, hvor, hvorfor eller hvordan noe skjedde. Det er et setningsledd som gir svar på spørsmål som: • Hvor? • Hvordan? • Hvor ofte? • Hvor mye? • Når? • Hvorfor? • Hvor langt? • Eksempel på analyse: • Lillebror sitter på gulvet. • S V ADV Trond Gunnar Nordenstam

  37. Adverbial forts. • Eksempel: Sola skinte i går. • Først finner vi verbalet ved å undersøke hvilket/hvilke ord som er verb. Her ser vi at det er ordet skinte. • For å finne subjektet, spør vi med med hvem eller hva + verbalet. Her får du svaret sola. • Nå kan du undersøke om denne setningen har noe adverbial ved å stille dette spørsmålet:Når/hvor/hvordan/hvorfor/hvor ofte..... + verbal + subjekt?Ordene i går gir svar på spørsmålet når. I går er altså adverbial i setningen. • Sola skinte i går. • S V ADV Trond Gunnar Nordenstam

  38. Preposisjonsledd • Preposisjonledd=preposisjonsuttrykk er en undergruppe av adverbial. • Preposisjonsledd består av preposisjon + styrelse. • Preposisjoner kan stå sammen med substantiv, pronomen. • Ugla satt pågreina. Ugla satt på den. • Jeg fikk et kyss av deg. • Katten er understabburet. • Preposisjoner kan også fortelle om tid: • Før du kommer på skolen, bør du sjekke at du har fått med deg niste. Trond Gunnar Nordenstam

  39. Analyseeksempler • Sekretæren var aktiv i fagforeningen.  SUBJEKT • Hun er sekretær i bedriften.        PREDIKATIV • Fagforeningen valgte sekretæren som de ansattes representant i styret.                               DIREKTE                                OBJEKT Trond Gunnar Nordenstam

  40. Eksempler forts. • Formannen overrakte sekretæren blomster som takk for god innsats.                              INDIREKTE                              OBJEKT • All informasjon fra bedriftsledelsen går gjennom sekretæren.                                                                                             ADV; PREPOSISJONSUTTRYKK Trond Gunnar Nordenstam

  41. Eks. • I fjor gav jeg min datter en ny, stor, grønn bil. • Helsetning V Adv S Ind.obj Direkte objekt Trond Gunnar Nordenstam

  42. Eks. • Han er en interessant person. • Helsetning S V Predikativ Trond Gunnar Nordenstam

  43. Eks. • Mannen som står der, var min nabo frem til i forrige uke. • Helsetn.: Mannen … var min nabo frem til i forrige uke. • Leddsetn.: …som står der. S PIV Adverbial V V Adv S Trond Gunnar Nordenstam

  44. Eks. • Dette slottet, som man har innredet en terrasse på taket til, ble bygd på to år. • Helsetn: Dette slottet… ble bygd på to år. • Leddsetn: som man har innredet en terrasse på taket til Subjekt Verbal Adverbial …som man har innredet en terrasse på taket til… Adv S Dir. obj. Verbal Adv. ..”til som”.. er her adv. (prep.ledd) Trond Gunnar Nordenstam

  45. Eks. • Det viste seg at det var landets president som var tyven. S S V Verbal V Subjekt PIV ”det”: foreløpig subjekt Trond Gunnar Nordenstam

More Related