Storbysatsingen Unikum 17. januar 2008

1. Storbysatsingen Unikum 17. januar 2008

2. Unikum AS • Tidligere Indico Produkter AS og Unikum AS • Fusjonerte 1. januar • Vi er 68 fast ansatte • Totalt 364 tiltaksplasser • Vi har tilbud innenfor alle NAVs tiltak • Eies 76 % av Kirkens Bymisjon og 24 % av Oslo Kommune

3. Unikum AS • Tidligere Unikum (VTA bedrift) hadde som formål å gi arbeid til personer på uføretrygd med psykiske lidelser eller rusproblematikk. • Indico ble startet opp i samarbeid med Dikemark sykehus. • Vi holder til på Grünerløkka i Oslo, og dette preger oss. Ca 75 % som søkes inn til oss kommer fra sentrumsbydelene.

4. Organisasjonen • Vi har valgt å organisere oss med attføringsansvaret ut i 1. linje. • Ingen avdelinger eier et tiltak eller vica versa, men …

5. Storbysatsingen • Storby drives som en prosjektavdeling. • Vi har hatt ulike type organisering, men bakgrunn for nåværende organisering er foruten målgruppe også bestillingen om å være metodeutviklende. • Siste året er satsingen ’Inn på tunet’ (20 plasser) lagt til annen avdeling, mens resten av storby (50 plasser) er lagt sammen med prosjektet Jobbmestrende oppfølging ( 10 plasser).

6. Storby hos oss • Startet ca 1 juni 2005. • Startet som et todelt prosjekt; • 15 plasser for norskspråklige med avklaringskurs i oppstarten, praksis skulle fokuseres mot eksterne bedrifter/arenaer • 10 plasser øremerket minoritetsspråklige, praksis på interne arenaer • Prosjektene ble slått sammen og lagt som egen avdeling fra 1 januar 2006, men fortsatte med to separate tilbud, og med opptrapping av antall plasser.

7. Storbyplassene Personer med moderat til alvorlig psykisk lidelse, som har fått innvilget attføring. Vurderingen moderat til alvorlig kan by på utfordringer, vi vektlegger funksjonsevne. 50% av plassene er øremerket personer med minoritetsbakgrunn. Prosjektet skal være metodeutviklende. 10 ansatte, 50 plasser. Jobbmestrende oppfølging Schizofrene med folketrygdytelse. Deltagerne henvises stort sett fra helsevesenet. Prosjektet er metodetestende. 2 ansatte, ca 10 plasser. (Presentasjon i delseminar B.) Storbyavdelingen nå

8. Storbyplasser på Unikum • Finansiert som APS plasser. • Følger bemanningsnormen i APS, med 5 deltagere på 1 veileder. • Rapporteringsfrekvens som APS, og tiltakslengde som i APS, dvs max 10 x 2 mnd.

9. Storby Mål for arbeidet med den enkelte: • Lage gode tiltak for den enkelte ( som muliggjør tiltaksgjennomføring). • En avklaring i forhold til hva som er høvelig arbeid, videre attføringsløp, avklare rett ytelse, yrkeskarriere og meningsfull aktivitet ved en eventuell uføreytelse. Mål for prosjektet; • Utvikle nye metoder for arbeid med denne gruppa.

10. Hvem er de? • ”Kasteballer” • Personer NAV ikke helt vet hva de skal gjøre med. • Svært svak tilknytning til arbeidslivet. • Stor spredning i diagnose, men hovedtyngde på lidelsene angst og depresjon, med betydelig funksjonssvekkelse. • Minoritesspråklige; div. traumer, språklige utfordringer. • Dårlige nettverk, både privat og offentlig.

11. ’Sharif’ • Oppgave; Hvordan ser du ditt liv? • 55 år • Arbeidsinnvandrer • Ca 10 år ute av arbeidslivet. • Var ikke ’motivert’ for annet en å bli frisk da han kom. • Deprimert og med store fysiske helseplager etter tunge manuelle jobber.

12. ’Zhara’ • Oppgave; ,Min første dag i Norge, • 27 år • Tvangsgiftet som 16 åring – mishandlet – skilt. • Har jobbet en kort periode på butikk. • Helt uten nettverk. • Ingen private venner, laveste sats attføring, men ukjent person for sosialtjenesten. • Ble sykere og sykere, men det var vanskelig for oss å nå igjennom i forhold til hjelpeapparat. • Ble svært syk, måtte følges til innleggelse • Oppdaget at hun ikke hadde mat i leiligheten, spiste nesten bare hos oss. Hadde ingen møbler i leiligheten utenom en madrass. • Fulgt av veileder gjennom innleggelse og behandling, gradvis tilbake på Unikum som et dagtilbud. • Bor nå hjemme, med oppfølging av psyk. Sykepleier samt støttekontakt. • Jobber hos oss hver dag.

13. ’Ismail’ • 57 år • Kvoteflyktning • Utdannelse fra hjemlandet. • Satt 13 år i fengselsisolat av politiske årsaker. • Oppgave; ’Min første dag i Norge’.

14. Forskjeller i gruppene(tall fra 2006) • Store forskjeller i norskspråklig og minoritetsspråklig gruppe. • 58 % over 40 år i norskspråklig gruppe, 72% i minoritetsspråklig gruppe. • 36% i minoritetsspråklig gruppe har utdanning over grunnskole, mens 79% i norskspråklig gruppe. • 85% i gruppa for minoritetsspråklige har betydelige fysiske plager/sykdommer mot 60 % i norskspråklig gruppe, vårt inntrykk er at minoritetspråklige også har fått mindre oppfølging/utredninger på dette området. • 40 % i minoritetsspråkliggruppe har tidligere søkt uføre, mens 28% i norskspråkliggruppe. • 44%norskspråkligemottok psykologisk bistand ved oppstart, mot 36% i minoritetsspråklig gruppe.

15. Erfaringer med deltagerne våre • Mye motivasjonsarbeid – gi følelse av mestring. • Bruke aktørmodellen - store utfordringer med denne målgruppa. • Avstanden til arbeidsmarkedet er stor. • Kurs om emner knyttet til ”arbeidslivet” utløser raskt angst og sinne. • Bedre erfaringer med kursemner som berører individet. • Mye ustabilitet og fravær. • Mange dobbeldiagnoser, dvs både fysiske og psykiske plager, noe egenmedisinering. • Samarbeidet med støtteapparatet er avgjørende betydning. • Gruppetilhørighet gir trygghet. • Identifisering med hverandre gjennom å dele erfaringer.

16. Metodeutvikling • Hjelp… • Hva er det? • Hva er forventningene?

17. Hva er det - hvordan kan det gjøres? • Metodeutvikling er å skape nye prosesser i hverdagspraksis, innvevd i det man gjør, ikke som atskilte teknikker eller egenskaper hos individer. • Refleksjon både over suksesshistorier og der det ikke har gått så bra. • Oppsummere om man nå har dannet grunnlaget for å metoder som kan styrke arbeidet. • Utarbeide en teoretisk modell . • Metodene er målrettede forhold til ansattes og deltageres utfordringer • Vi må tørre å teste ut hvordan de foreslåtte metodene fungerer. • Eksperimenteringen etterfølges av refleksjon og tilpasninger. • Ansatte får erfart hvordan alternative metoder fungerer og utvikler et større repertoar av verktøy man –enkeltvis og sammen –kan bruke i hverdagen. • Ikke en fullstendig smertefri prosess. • Utfordringer i forhold til hvilke områder og på hvilket nivå metodeutvikling skal tenkes.

18. Hva har vi gjort? • Vi har organisert prosjektet på ulike måter. • Vi har prøvd ut egne kursopplegg for minoritetsspråklige og norskspråklige. Disse er evaluert og endret kontinuerlig. • Vi har prøvd ut både individuelle, løpende inntak til tiltaket, og i grupper. • Vi veksler mellom kurs, arenaer ute i eksterne bedrifter, internt på huset, samt på base. • Vi er svært fleksible i forhold til fravær knyttet til innleggelser etc. • Vi har forsøkt å prøve ut fadderordning i ordinære bedrifter. • Vi har utviklet et bredt tilbudi forhold til trening og aktivitet. • Vi har startet med kreative grupper, og vil utvide dette til en egen arbeidsarena.

19. Hva er vi opptatt av? • Balansen; individuell oppfølging - og felleskap og tilhørighet • I forhold til arbeid / mestring av hverdagslivet er læring et viktig perspektiv • legge til rette for både individuelle og kollektive læringsaktiviteter • favner og inkluderer deltager som deltagende i samspill med andre – læring skjer naturlig og i kontekst • Læring er hva individer og grupper tar med seg fra sosiale situasjoner og bruker videre i livet • læring er deltagelse, og suksess er økt deltagelse • Arbeidsoppgavene – fleksible • Gruppefellesskapet - Psykisk sykdom / felleskap mellom minoritesspråklige • Balansen – prestasjonspress /gi utfordringer og mestringsopplevelse • Små skritt • Ta seg god tid i møter med den enkelte

20. Noen utfordringer; • Tidsbegrensede plasser/tiltak. • Livslang oppfølging for å fungere i ordinært arbeid – mange har kroniske lidelser med varierende funksjonsevne. • Tyngre problematikk – forventning om kortere løp . • Ventelister for å få psykisk bistand; DPS, psykolog, utreding • Individuell plan • Ansvarsfraskrivelse i hjelpeapparatet. • NAVs praktisering av regelverk i ordinær APS; • fravær, minimum arbeidskapasitet, få muligheter for flere sjanser, lengre sykefravær, ikke lov med egenmelding.. • Vilje viser vei – hvem sin vilje viser veien? • Deltagere har ofte vilje, men med lavere evne skorter det på mulighet.