1 / 56

Oversikt over forelesningene

Oversikt over forelesningene. 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler 2. dag: Virkemidler og prinsipper 3. dag: Prinsipper og plan- og bygningsloven 4. dag: Plan- og bygningsloven og naturvernloven 5. dag: Naturvernloven og forurensningsloven. Miljø som et gode.

marie
Télécharger la présentation

Oversikt over forelesningene

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Oversikt over forelesningene • 1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler • 2. dag: Virkemidler og prinsipper • 3. dag: Prinsipper og plan- og bygningsloven • 4. dag: Plan- og bygningsloven og naturvernloven • 5. dag: Naturvernloven og forurensningsloven

  2. Miljø som et gode • Miljø som privat rettsgode • Miljø som fellesgoder – allmenningens tragedie • Miljø i et tidsperspektiv, behovet for et langsiktig perspektiv • Fordeling av miljøgoder • Miljø som gode ”i seg selv”?

  3. Ulike typer miljøproblemer • Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak • Problemer: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på mange nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier • Noen overordnede perspektiver • Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling • Internasjonalisering av problemene • Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale • Langsiktige vs. kortsiktige problemer • Sumvirkninger av miljøpåvirkninger: Samme art / forskjellig art

  4. Rettskilder I • Hva er spesielt for miljøretten? • Samme faktorer er relevante • Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? • Område for mye fullmaktslovgivning • Strammet inn, mye på grunn av EØS • Grunnlovens betydning • Rettspraksis • Skjev fordeling av saker: For dyrt? • Andre fora for konfliktløsning • Teknisk tungt område, mange interesser • Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater • Forarbeider • Brukes ofte til å styre bruken av fullmakter

  5. Rettskilder II • Etterarbeider – bruk av St.meld. • Forvaltningspraksis • Problem med faktisk tilgang til rettskilden • Folkerett • EØS-rett / annen folkerett • Reelle hensyn • Godt resultat i enkelte sak / på generelt nivå • Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? • Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn • Har hensynene støtte i andre kilder? • Formålsorientert tolkning: Bruk av formålsbestemmelser

  6. Forvaltningsrett og miljø • Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? • Virkemiddelperspektivet • Kompleksiteten i interessekonfliktene • Miljø som ekstern faktor: Uvant størrelse i jussen? • Tidsperspektivet • Internasjonalisering • Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull • Irreversibilitet

  7. Forv. og miljøproblemene • Horisontal eller vertikal tilnærming? • Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten • Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? • To nivåer: Regler / utøvende myndigheter • Norge vs. Sverige • Lokal eller sentral tilnærming • ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser • Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn • ”Bølger” eller varige trender?

  8. Interessekonfliktperspektivet • Tradisjonell juridisk tilnærming • Jus vs. politikk • Interessekonflikter • Subjekter: Enkeltindivider, virksomheter, samfunnet/det offentlige, fremtidige generasjoner, ”miljøet” • Interessekonflikter innen gruppene og mellom gruppene • Det internasjonale perspektivet

  9. Ulike miljøvirkemidler • Mange måter å klassifisere på • Typer av insentiver: • Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske • Supplere med avtalebaserte • Ikke så interessant med fysiske her • Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene • Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

  10. Normative virkemidler I • Målsetning: Internalisering hos mottager • Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. • Teknikker for å øke fleksibiliteten: • Unntaksadgang • Rettslige standarder • Formålsorientert anvendelse • Gradvis innstramning • Myke regler • Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll • Sanksjoner • Forbud og påbud • Generelle eller individuelle – dispensasjon • Kompetansespørsmål – legalitetsprinsippet

  11. Normative virkemidler II • Konsesjonssystem: Krav om tillatelse • Ulike grader: Speilvending – Meldeplikt • Ervervskonsesjon / tiltakskonsesjon / begge deler • Grad av skjønn: Politisk / faglig • Miljøkvalitetsnormer • Målsetninger • Utløse forbud/påbud/erstatning/planer • Lite brukt • Aktsomhets- og hensynsregler • Generelle / konkrete? • Kan innebære forbud/påbud/erstatning • Lite som tyder på at de har spilt særlig rolle

  12. Normative virkemidler III • Prosessrelaterte normer • Hva er god / akseptabel prosess? • Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning • Adgang til informasjon

  13. Økonomiske virkemidler I • Målsetning: Appellere til lønnsomhet • Problem: Manglende styringseffektivitet • Skatter og avgifter • Ambisjonsnivå og faktisk bruk • Tre større utredninger på 1990-tallet • Ikke øremerking, ett-årige • Utforming og effektivitet • På bruk / produkter / produksjon • Subsidier • Omfatter også fritak for skatt og gratis kvoter • Rettsregler om vilkår • Prosessuelle regler

  14. Økonomiske virkemidler II • Erstatning • Reparasjon og prevensjon • Mange transaksjonskostnader • Supplement til andre virkemidler • Bruk av erstatning for å skape aksept for miljøtiltak • Panteordninger • Kvoteordninger

  15. Avtalebaserte virkemidler • Målsetning: Kostnads- og styringseffektivitet • Avtaler i kraft av privat autonomi • Vanlig å legge inn miljøklausuler ved offentlige anskaffelser • Vern gjennom eiendomsrett, forkjøpsrett for det off. • Påvirkning av eiendomsstruktur • Avtaler knyttet til bruk av myndighet, pbl. • Problem knyttet til kompetanse • Forhåndsbinding: Avstå fra vedtak / fremtidig vedtak • Interesseorganisasjoners rolle • Behov for og villighet til regulering • Påvirkning av avtaler mellom private • Innløsning • Ekspropriasjon: Ikke for naturvernformål

  16. Informative virkemidler • Målsetning: Initiere tiltak som i utg.pkt. er lønnsomme • Irrasjonell adferd • Tilveiebringe og spre kunnskap • Åpenhet og ansvarliggjøring • Sentralt på miljøfeltet: • KU • Rett til informasjon • Merkeordninger • Samarbeide med privat sektor • Samarbeide med forskningsinstitusjoner • Internasjonalt samarbeide

  17. Valg av virkemidler • Eks. klimaproblemet • Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? • Bruk av virkemiddelpakker? • Samfunnsøkonomisk effektivitet • Kostnadseffektivitet • Styringseffektivitet (resultateffektivitet) • Prevensjon vs. reparasjon • Dynamisk effektivitet • Domstolskontroll: Ikke-bruk av hjemmel

  18. Skranker for virkemidler I • Fokus på rettslige skranker • Grunnloven • §97: Særnorsk fenomen? Folkesuverenitet • Standardteorien vs. rettighetsteorien, egentlig vs. uegentlig • Igangværende virksomhet / etablerte rettigheter • Gamle synder – nye plikter til eldre handlinger? • § 105: Ekspropriasjon vs. rådighetsregulering • § 105 erstattet av EMK 1. prot. art. 1? • Ulovfestet rett: Fordeling av belastning v/rådighetsregulering • Bruk av særregler: N § 20 • Konstitusjonell sedvanerett, legalitetsprinsippet • Skranke for forvaltningen på miljøområdet?

  19. Skranker for virkemidler II • Generell folkerett • Traktater vs. sedvanerett • ”Positive” og ”negative” skranker • Miljøtraktater: Definerer mål heller enn middel - kostnadseffektivitet. Transformasjon vs. inkorporasjon • Handelstraktater • Betydn. for forvaltningens skjønnsutøving (instruks) • EØS-rett • Valgfriheten mht om regler skal inn i EØS • En trussel mot fullmaktslovgivningen? • Den faste komité, ESA og EFTA-domstolen • Menneskerettigheter/miljø: Konflikt/harmoni?

  20. Miljørettslige prinsipper • ”Prinsipp”: Ulike forståelser • Nyanseforskjeller, overlappende, komplementære • Forholdet mellom prinsipper og målsetninger • Typer prinsipper • Rettslige vs. politiske – hvem er adressat • Internasjonale vs. nasjonale • Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold • Hvilke prinsipper er sentrale? • Rom for ulike oppfatninger • Definisjonsspørsmål • Hovedprinsipper og underordnede prinsipper • Litt annen inndeling enn Backer: Gi et bilde av forholdet mellom prinsippene og hvilke prinsipper som er sentrale

  21. Bærekraftig utvikling • Mål eller prinsipp? Ja takk, begge deler! • Grenser for økonomisk vekst? • Tids- og fordelingsdimensjonene • Tre elementer / perspektiver • Økologisk, økonomisk, sosialt • Er det mulig å konkretisere? • Få tilfeller av direkte anvendelse • Konkretisert gjennom andre prinsipper • Betydning for relevans og vekt av ulike hensyn ved ulike typer rettsanvendelse

  22. Forvalteransvaret • Hensynet til kommende generasjoner • Balanse mot grunneiers/rettighetshavers frihet • Overordnet: Grl. § 110b, N § 1 • Konkretisert? Forvaltning av naturressurser • Naturvernloven, fjelloven (statsallmenninger), skogloven, viltloven, jordloven • Fremdeles svakt utviklet, eks. vannressursloven § 5 • Betydning for erstatningsplikten i forhold til grunneier?

  23. Integrering av miljøhensyn • Relevans og vektlegging av miljøhensyn • Ulike grunnlag • Generelle • Utredningsplikt etter fvl. § 17 • Utredningsinstruksen • Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? • Spesielle • Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep • Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i pbl. • Arealplanlegging, pbl • Sektorlover: Allmenninger, vilt, forurensning • Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

  24. Prinsippet om forebygging • Valg og utforming av virkemidler • Tiltak ved kilden • På hvilket stadium bør miljøhensyn integreres – tidlig i årsakskjeden • Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? • Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon • Irreversibilitet • Samfunnsøkonomisk effektivitet • Transaksjonskostnader • Gjennomslag i norsk rett • ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO • Best tilgjengelig teknologi • Best muliglokalisering (uavhengig av eierforhold) • EØS-avtalen art. 73 nr. 2

  25. Føre vàr prinsippet I • Rio-erklæringen prinsipp 15 • ”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” • Håndtering av usikkerhet • Politisk eller rettslig? Begge deler • Handlingsplikt eller handlingsrett? • Når skal / kan tiltak settes inn? • Hva slags tiltak skal / kan settes inn?

  26. Føre vàr prinsippet II • Begrenset anvendelsesområde • Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense • Risiko x skadepotensiale • Norsk rett • Ulike former for speilvending • Konsesjonsordninger • Fredning av truede arter / leveområder • Fredning av kulturminner • Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser • Ikke i EØS-avtalen, men i EF-traktaten

  27. ”Tiltakshaveren skal betale” I • Varierende innhold • Skille forurensning / andre naturinngrep? • Prinsipp om hvem som skal betale? F § 2 nr. 5 • Prinsipp om hva det skal betales for? • Begrenset til ”betaling”? (Backer) • Prinsipp for rettsanvendelse og virkemiddelbruk • Forbud mot subsidier • Opprinnelige form: Forurenseren skal selv betale • Plikt til erstatning • Vesentlige unntak her: Grl. § 110b vs. §§ 97 og 105

  28. ”Tiltakshaveren skal betale” II • Plikt til rehabilitering • Ulovlige naturinngrep • Lovlige naturinngrep • Integrering av miljøkostnader i produkter og tjenester • Bruk av virkemidler i kombinasjon med markedsmekanismene • Rettferdig fordeling – hvem er ”tiltakshaver”? • mellom tiltakshaver og skadelidte • mellom tiltakshavere • EØS-avtalen art. 73 nr. 2

  29. Livssyklusprinsippet • ”Fra vugge til grav” • Prinsipp om virkemiddelbruk og utredning • Særlig betydning i forhold til miljømerking og bruk av økonomiske virkemidler

  30. Retten til en viss miljøkvalitet • På generelt nivå, ja takk!, Grl. § 110b • De tre elementene helse, produksjonsevne og mangfold • Selvstendig rettsgrunnlag? • Ny og vesentlig rettskildefaktor? • HR vs. andre rettsanvendere • På konkret nivå, nei takk? • Frykt for tap av fleksibilitet • Utviklingstendenser: • Forurensningsloven § 9 og vannressursloven § 9 • EØS-avtalens betydning

  31. Retten til miljøinformasjon • Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen • Forhold til ytringsfriheten • Offentlighetsloven • Organisering av off. sektor • Private rettssubjekter • Praktiseringen av meroffentlighet • Ny miljøinformasjonslov 9/5-03 nr. 31 • Hva er nytt – informasjon fra private og klagesystem

  32. Borgermedvirkning • Viktige hensyn • Demokratihensyn • Styringseffektivitet • Ulike typer beslutninger • Konkret nivå • Strategisk nivå • Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa • Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område

  33. Ikke-diskriminering • Ikke forskjellsbehandle på grunnlag av hvor miljøskaden inntreffer eller hvem som rammes • Den nordiske miljøvernkonvensjon • F § 2 nr. 6

  34. Lovstudier – hva er formålet? • Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene • Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål • Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren • Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse • For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre • Illustrasjon av virkemiddelbruk innen forvaltningsretten

  35. Arealplanlegging utg.pkt. • Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! • 1. NOU fra planlovutvalget: 2001:7 • 2. NOU fra planlovutvalget: 2003:14 (lovutkast) • 3. NOU fra bygningslovutvalget: 2003:24 (del I) • 4. Endelig forslag fra bygningslovutvalget: Sommer’05 • Visse ferske lovendringer: Lov 03/26: Byggesaksbehandling, lov 03/32: Tidsfrister m.m. • Formål: § 2 • Horisontal og vertikal samordning • Grunnlag for vedtak / ivaretagelse av ulike hensyn • Estetikk • Virkeområde • Problem: Virksomhet utenfor grunnlinjen • Forholdet til forvaltningsloven • PBL § 15: Særregler for klager

  36. De viktigste elementene • Rett eller plikt til å utarbeide planer • Kart over område • Skille mellom kartbaserte planer og andre planer • Kompetansefordeling • I hvilken grad styring utenifra? • Inndeling av området i ulike soner - hvilke aktiviteter skal / kan finne sted innenfor sonene? • Rettsvirkning av planene • Overfor private rettssubjekter • Overfor andre planmyndigheter • I tillegg: Dispensasjon, innsigelse, rullering

  37. Oversikt over planer I • Ivaretagelse av miljøhensyn i planarbeidet • Fokus: Kommuneplan og reguleringsplan • Riksnivå • Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) • Relativt mye bruk av RPR, lite bruk av RPB • Ivaretagelse av overordnede / statlige interesser • Tematiske planer • Fylkesnivå: Fylkesplan (kap. V) • Plikt til å utarbeide slik plan (§ 19-1, 4. ledd) • Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer (§ 19-1, 5. ledd): Behov for samordning mellom kommuner

  38. Oversikt over planer II • Kommunalt nivå • Kommuneplanens arealdel (kap. VI) • Generell plan • Del av den generelle kommuneplanen • Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen (§ 20-1, 2. ledd) • Reguleringsplan (kap. VII) • Spesifikk plan • Begrenset plikt til å utarbeide slike planer (§ 23 nr. 1) • Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan • Bebyggelsesplan (§§ 24 og 28-2) • Detaljplan for konkret prosjekt

  39. Forholdet mellom plannivåene • I hvilken grad er det et hierarki mellom planene? • I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan • ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” • Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet • Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager • Hva skjer hvis motstrid? • Problem med å konstatere motstrid • ”Lex posterior”: §§ 20-6, 3. ledd

  40. Inndeling i soner • Lovfestede kategorier: Er det adgang til å: • Spesifisere bruken i sonen? • Arealdel: Kommunen har adgang til spesifisering • Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? (”utfyllende bestemmelser”) • Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 • Reguleringsplan: Hjemmel i § 26. ”Vilkår” • Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende • ”fremme eller sikre formålet med reguleringen” • Uklart hvor grensen går • Gi adgang til annen bruk – dispensasjon? • Pbl § 7, ”særlige grunner” • Benytte flere formål for samme sone? • Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går • Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak

  41. Litt om strandvernet • Strandloven -> § 17-2 + særregel for vassdrag i § 20-4, 2. ledd a) • Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) • Mulighet for unntak via reguleringsplan • Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse

  42. Rettsvirkninger for borgerne I • Inngrep i handlefrihet, virkninger der: • Det er generell handlefrihet • Begrensninger etter andre regler: • Skjønnsutøvelse • ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen – innarbeid lovsamlingen! • Kommunale planer er bindende for borgerne • Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter (inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1) • Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet • Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

  43. Rettsvirkninger for borgerne II • Gir planen borgerne rettigheter? • Ikke noen ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen • Konsekvenser for kommunen • Rett til å ekspropriere • Reguleringsplan ( 35 nr. 1) • Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) • Byrdefullt for kommunen! • RPB er bindende for borgerne, jfr. § 17-1, 2. ledd. • Tidsbegrenset (10 + 5 år) • Bruk: Sikre påtenkte verneområder (sjelden)

  44. Kompetansedeling • Hvem har ansvaret for igangsetting • Myndighetene (§20-1, 5. ledd: En gang i valgperioden) • Den som planlegger inngrep, i praksis viktig! • Ikke adgang til delegasjon • Kontrollmuligheter • Forhåndskontroll • Innsigelser: Kan ha grunnlag i RPB, RPR og fylkesplan: Overføring av myndighet til departementet. Skille innsigelse / merknad • Etterfølgende kontroll • Statlig plan etter § 18 • Endring av plan, lite brukt (§§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3) • Klageadgang kun for reguleringsplan (§§ 20-5, 9. ledd og 27-3)

  45. Prosessuelle forhold • Nytt krav om konsekvensutredning for planer • EU-direktiv 2001/42, ot.prp. underveis • Borgermedvirkning står sentralt • Plikt til å gjøre alternative forslag kjent • For reguleringsplan: Skillene mellom ordinære og mindre vesentlige planendringer (§ 28-1 nr. 2) / dispensasjoner (§ 7) • Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet • Momenter: • I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? • Hvor stort areal gjelder tiltaket

  46. Byggesaksbehandling I • Når trenges byggetillatelse? • Utg.pkt. § 93 • Forenkling • Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. • Nye regler om ”automatisk begunstigende vedtak” • Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) • Forholdet til legalitetsprinsippet • Eksempel på ”lovbundet vedtak” • Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset • Men visse unntak (§§ 78 nr. 2 og 79) • Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33

  47. Byggesaksbehandling II • Lovbundet vedtak, forts. • Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? • Ja, må finnes særlig hjemmel! • Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår • I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) • Må ha tillatelser etter andre lover • Koordinerende funksjon? Ja (§§ 95 og 95a) • Mulighet for å ivareta miljøhensyn?

  48. Byggesaksbehandling III • Nærmere om andre krav i pbl. • Må oppfylles før tillatelse kan gis • Gir anvisning på ulike typer skjønn • Adgang til omgjøring / ugyldighet • Problem mht. ”irreversibilitet” • Regulert dels gjennom straffansvar i kap. XVIII og dels gjennom regler om ulovlig byggearbeid i kap. XIX

  49. Dispensasjonsadgang • Pbl § 7: ”særlige grunner” • Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? • Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra • Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? • Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon • Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn • Uavklart • I praksis: Helhetsvurdering basert på relevante hensyn • Betydningen av hvem som har dispensasjonsadgang

  50. Naturvernloven I • Områdevern vs. artsvern • Forholdet til pbl. • Legalitetsprinsippet • Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde • Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 86/199 • Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn • Ikke bruk av speilvending • Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder • Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) • Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

More Related