Helse- og trivselsundersøkelse

1. Helse- og trivselsundersøkelse blant studenter i Trondheim Mai/Juni 2004

2. 2900 skjema fordelt på læresteder. 1358 svar, dvs. 47% Målgruppe: norske studenter under 35 år på læresteder i Trondheim Feltarbeidsperioden var 7. mai – 22. juni 2004 God datakvalitet; lav ubesvart-andel, god validitet Fakta om undersøkelsen

3. Hovedkonklusjon

4. Studentenes helse- og trivselssituasjon er jevnt over god De etterspør i større grad en annen type kompetanse enn tradisjonell individuell psykososial behandling • Undersøkelsen gir et hovedinntrykk av at de aller fleste studentene er aktive og ressurssterke. Det finnes likevel noen som sliter, særlig knyttet til studiesituasjonen og en opplevelse av stress, dårlig samvittighet og utilstrekkelighet ift. denne. De fleste trivselsmessige problemene kan relateres til usikkerhet, bekymring, dårlig selvtillit og lignende. Redusert frihet ift. studiet og endringer i studiefinansieringen har trolig forsterket denne utfordringen. • En god del av studentene er i en økonomisk sårbar situasjon, og bekymrer seg over dette. Det forsterker stressopplevelsen i studiesituasjonen for mange. • Studentene har det jevnt over godt følelsesmessig. De aller fleste lever også et sosialt liv med stor kontaktflate, som de oppfatter som godt. Omfanget av helsetilbudet mht. individuell psykososial behandling synes å være dimensjonert ift. behovet. • Studentene etterspør i mye større grad en annen type kompetanse knyttet til hjelp og veiledning ifm. økonomiske forhold, studieveiledning, studieteknikk og studieprogresjonsproblemer. En bør derfor ha fokus på omfanget av – og innholdet i denne typen tilbud, inklusive profesjonalisering og dyktiggjøring av ansatte.

5. Kritisk fokus på forhold ved lærestedene Mange er lite fornøyde med fasiliteter, undervisning og veiledning • I tillegg til informasjon om gamle og eventuelle nye tilbud, bør en fokusere på tiltak som bryter ned følte barrierer mot å ta kontakt og benytte seg av psykososiale – og andre tilbud med lavere terskel. En del studenter kvier seg mot å ta kontakt, på tross av at de kjenner tilbudene og har følt behov for å benytte dem. • Studentene har stort fokus på en del forhold ved lærestedene, som det dels er betydelig misnøye med. Dette er knyttet til fasiliteter som tilgang på egnede lokaler og plasser for studieaktiviteter, men også til kvaliteten på undervisning og veiledning. Dette er en generell utfordring, selv om situasjonen varierer mellom lærestedene.

6. Oppsummering

7. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (1) • Studentene har mange venner, både i tilknytning til studiestedet og på fritiden, som de ofte er sammen med. Likevel kunne hver femte student ønsket seg enda flere. Venner er svært viktig, og særlig for de yngste studentene. • 4% av studentene med barn under skolepliktig alder har søkt om barnehageplass hos SiT uten å få det. Dette tilsvarer om lag 40 foresatte. • Studentene foretrekker i stor grad å bo i sentrum eller sentrumsnært. De er jevnt over fornøyde med sin bosituasjon, uavhengig av bosted og boligtype. • Private hybler ligger 30% over SiTs hybler i pris når en inkluderer strømutgifter. Den relative forskjellen mellom disse boformene har økt mye siden 2001. • De som bor hos SiT bor relativt trangt.

8. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (2) • Lånekassen er hovedinntektskilde for de aller fleste (85%). 4 av 10 har fast arbeid ved siden av studiene. 3 av 4 har feriejobb. • En del studenter er i en økonomisk sårbar situasjon. Hver 20. blant dem har ofte problemer med å betale de løpende utgiftene. Den økonomiske sårbarheten blant studentene er langt mer utbredt enn i befolkningen generelt. • Studentene har et høyt aktivitetsnivå, særlig mht. Internett, trening/mosjon og uteliv/festing. Livssituasjonen er avgjørende for aktivitetsnivået, som reduseres når studentene blir eldre og stifter familie. • 4 av 10 drikker minst ukentlig alkohol. 10% drikker flere ganger per uke. I underkant av 2% av studentene har symptomer på alkoholproblemer. Hver fjerde student har prøvd narkotika. I underkant av 2% bruker narkotika av og til eller ofte i dag. • Studentene er i liten grad aktive i studentpolitikk og samfunnsengasjert virksomhet. • Det eksisterer i liten grad barrierer mot å delta i organiserte aktiviteter og arrangementer i studiemiljøet for de som ønsker det.

9. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (3) • De aller fleste oppfatter studiet de går på som meningsfullt. • Det er utbredt misnøye med en del forhold på lærestedene, knyttet til tilgang på egnede lokaler (grupperom o.a.) og lesesalsplasser, omfanget av – og kvaliteten i veiledingen o.a. Det er også mye misnøye med en del fysiske forhold som inneklima og støyforhold. • Studentene vurderer i stor grad sine egne forutsetninger for studiet de går på som tilstrekkelige eller mer enn det, selv om noen har for dårlige engelsk- og/eller datakunnskaper. • Mange gir uttrykk for at de kan ha problemer med arbeidspresset, konsentrasjonen, at de ikke forstår undervisningen o.a. • Mobbing og seksuell trakassering i studietilværelsen er tilnærmet ikke-eksisterende.

10. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (4) • Studentene er jevnt over ved god fysisk helse. En av ti opplever av og til at fysiske problemer gjør det vanskelig å delta i studieaktiviteter. Få opplever at slike plager gjør det vanskelig å gjennomføre studiet. De vanligste fysiske plagene er nedsatt syn, allergi/astma/eksem, hodepine/migrene, mage- og muskelplager. • Hver femte student går ikke regelmessig til tannlege. I tillegg går 15% av studentene til tannlege sjeldnere enn hvert annet år. I underkant av 4% av studentene har dårlig tannhelse, samtidig som de går til tannlege sjeldnere enn hvert annet år. Økonomiske forhold oppgis som den dominerende årsaken til dette. • Studentene er jevnt over ved god psykisk helse, og føler at de har det godt. En del gir uttrykk for usikkerhet og stadig grubling og bekymring. Alvorlige depressive tanker forekommer svært sjelden. • En av ti studenter opplever i alle fall av og til at psykiske plager, eller at de følelsesmessig ikke har det bra, har negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre studiet. Resultatene tyder i liten grad på at dette er relatert til alvorlige følelsesmessige lidelser.

11. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (5) • De viktigste forholdene som bidrar til få symptomer på følelsesmessige problemer synes å være relatert til mestring av studiesituasjonen, fysisk helse og sosialt nettverk. De viktigste enkeltelementene er (i synkende rekkefølge etter viktighet): • evnen til ikke å bekymre seg over studiene • fravær av konsentrasjonsproblemer ift. studiene og undervisningen • deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter • god fysisk helse • familiens støtte til egne valg (studiemessig og personlig) • godt forhold til ektefelle, partner, samboer eller kjæreste • godt forhold til venner

12. Helse- og trivselsundersøkelse – oppsummering (6) • I tillegg synes følgende forhold å være av vesentlig betydning – selv om de har mindre betydning enn det foran nevnte - for studentenes følelsesmessige trivselssituasjonen: • kjønn (det å være mann senker i seg selv sannsynligheten for å ha følelsesmessige problemsymptomer noe) • aktivt friluftsliv og mosjon • generelt aktivitetsnivå (aktivitetsindeks) • fravær av symptomer på et problematisk forhold til alkohol • fravær av mobbing (som er tilnærmet ikke-eksisterende) • positiv vurdering av måten de velger å bruke tiden på • nok søvn og hvile • god forståelse av forelesere og undervisningen • opplever informasjonen fra studiestedet som god

13. Sivilstatus og venner

14. Sivilstatus 4 av 10 er singel/enslige

15. Andel enslige på lærestederAndelen enslige er høyest på NTNU siv.ing., realfag og ’annet’

16. Om de har noen de regner som sin beste venn (%) 8 av 10 har en bestevenn

17. Andel som har en bestevenn (%) Kvinner har i større grad en bestevenn enn menn Studieansiennitet Kjønn Barn Alder Sivilstatus Opprinnelse Bosted

18. Hvor mange nære venner de jevnlig har omgang med i studieåret (%) De aller fleste har minst 2 venner som de jevnlig har omgang med i studieåret

19. Hvor mange nære venner de har totalt (%) De aller fleste har minst 4 nære venner totalt sett

20. Om de har mange nok gode venner (%) 1 av 5 føler at de ikke har mange nok gode venner

21. Andel som føler at de ikke har mange nok gode venner (%) Unge og enslige/single føler i størst grad at de ikke har mange nok gode venner Studieansiennitet Kjønn Barn Alder Sivilstatus Opprinnelse Bosted

22. Hvor ofte de er sammen med venner (uavh. av hvilke) i fritiden (%) Tilnærmet ingen er venneløse

23. Hvor ofte de er sammen med venner (uavh. av hvilke) i fritiden avh. av alder (%) Omgangshyppigheten med venner synker med alderen

24. Andel som er sammen med venner i fritiden månedlig eller sjeldnere (%) Gifte med barn er mindre hyppig sammen med venner i fritiden Studieansiennitet Kjønn Barn Alder Sivilstatus Opprinnelse Bosted

25. Hvor ofte de er sammen med studievenner i fritiden (%) Studentene på NTNU Siv.ing. og ’annet’ er hyppigere sammen med studievenner

26. Hvor ofte de er sammen med studievenner i fritiden avh. av alder (%) Omgangshyppigheten med studievenner synker med alderen

27. Fadderordningen

28. Andel som har hatt fadder (%) 7 av 10 har hatt fadder. Andelen er lavest på Dragvoll Kjønn Studieansiennitet Alder Barn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus

29. Andel som har vært fadder (%) 2 av 10 har vært fadder Kjønn Studieansiennitet Alder Barn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus

30. Andel som ikke har deltatt (ikke hatt/ikke vært) i fadderordningen (%) Bare 1 av 10 har ikke deltatt i fadderordningen på NTNU Siv.ing. Kjønn Studieansiennitet Alder Barn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus

31. Oppfatning av fadderordningens betydning (%) Fadderordningen oppfattes som viktig

32. Oppfatning av fadderordningens betydning i aldersgrupper (%) Fadderordningen oppfattes som viktig av en stor majoritet i alle aldersgrupper

33. Barn

34. Barn 5% av studentene har barn

35. Barnepass5% av studentene med barn under skolealder sier at de ikke har fått plass i SiT-bhg. Om barnet/barna har plass i barnehage (blant studenter med barn under skolepliktig alder, n=59): Om de har prøvd å få barnehageplass (blant studenter med barn under skolepliktig alder som ikke har barnehageplass, n=28):

36. Bolig

37. Hvor studentene bor, totalt og avh. av boformDe fleste bor i – eller nært sentrum

38. Hvordan studentene bor13% av studentene bor hos SiT Andel som bor hos SiT på ulike læresteder:

39. Boutgifter inkl. strøm (gjennomsnitt kr. per mnd. per person)SiT er prisgunstige. SiT-hyblene ligger rundt 30% under private alternativer

40. Bostørrelse (gjennomsnitt kvm. inkl. fellesrom)Private hybler er i gjennomsnitt større enn andre hybler

41. Bostørrelse (gjennomsnitt kvm. inkl. fellesrom per person i husholdningen)De som bor i dubletter/parleiligheter har minst plass

42. Bostørrelse og boutgifter blant de som leier boenhet Liten sammenheng

43. Trivsel med bosituasjon totalt sett De aller fleste trives godt med sin bosituasjon

44. Økonomi

45. Inntektskilder9 av 10 har studielån og stipend Hovedinntekskilde (%) Inntektskilder siste år (%)

46. Gjennomsnittlig brutto årsinntekt (hele 1000 kr.) NTNU Siv.ing-studentene har lavest årsinntekt ved siden av studielån/-stipend

47. Andel med hhv. fast jobb ved siden av studiene og andel med feriejobb Siv.ing., teknologi- og realfagsstudentene har i mindre grad fast jobb ved siden av Andel med fast jobb (%) Andel med feriejobb (%)

48. Økonomisk sårbarhet3 av 10 studenter har ofte eller av og til vansker med å klare de løpende utgiftene Har det i løpet av de siste 12 mnd. hendt at du/husholdningen har hatt vansker med å klare de løpende utgiftene for eksempel til mat, transport, bolig? Var din/husholdningens økonomi i mesteparten av 2003 slik at du/dere ville klare en uforutsett regning på 5000 kroner?

49. Andel som ofte har problemer med å klare løpende utgifter i undergrupperHøyest andel på HiST ALT og NTNU Dragvoll Kjønn Studieansiennitet Alder Barn Bosted Studiested Opprinnelse Sivilstatus

50. Aktiviteter og gjøremål