Hva er viktigere enn annet Suksessfaktorer i skadeforebyggende arbeid

1. Hva er viktigere enn annet? Suksessfaktorer i skadeforebyggende arbeid Regionkonferanse i Harstad 13. oktober 2008 Johan Lund, dr. philos Universitetet i Oslo

2. 2 Disposisjon Skadebildet i Norge Ulykkesforebygging i Norge Modell for forebygging av ulykkesskader Hvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt? Hvordan sette tiltak ut i livet? Oppsummering

3. Del I Skadebildet i Norge

4. 4 Fordeling av personskadene p�: d�de (2 300 �rlig i Norge) oglegebehandlede (520 000 �rlig) Ulykkesskader (U) Voldskader (V) Selvp�f�rte skader (S)

5. 5 Hver �r d�r 1 700 i ulykker i Norge og480 000 legebehandlesNi hovedtyper (fordeling i %): Trafikkulykker (T) Arbeidsulykker (A) Hjemmeulykker (H) Sportsulykker (S) Gate, ikke trafikk (G) Utdanningsulykker (U) Friluft, hav, sj� (F) Barnehage, lekeplass (B) Aldershjem, sykehjem (E) Annet (A)

6. 6 Ulykker (personskader) i Norge 1985-2005per 100 000 av befolkningenLegebehandlede, d�de, innlagte, uf�repensjonister og forekomst av varig men (1992 = 100%)

7. Del II Ulykkesforebygging i Norge

8. 8 Mange ulykkesforebyggende akt�rer p� sentralplanet i Norge Trafikk: Samferdelsdepartement, Vegdirektoratet, Trygg Trafikk Arbeid: Arbeids- og inkluderingsdep, Arbeids-tilsynet, Statens arbeidsmilj�inst., ?? Brann: Direktoratet for samfunnssikkerhet (ogs� produktsikkerhet), Norsk brannvernforening Hjem og fritid: 9 departementer og mange direktorater (Helse- og omsorgsdep og Helsedir. som koordinatorer), Skadeforebyggende forum

9. 9 Innen ulykkesfeltet er noen ulykkestyper mer prioritert enn andre (Elvik 1991, 1993)

10. 10 Aktiviteter innen hjem, fritid, barn og eldre de siste 40 �rene 1970-tallet: produktsikkerhet 1980-tallet: Barnesikkerhet: HUMBU, SamBa, Folkehelsas skaderegister (bl. a. Harstad sykehus), Helser�dsutredningen (Johannes evangelium): lokal forebygging, Aksjon mot hjemmeulykker 1990-tallet: St.meld om forebygging: ulykker ett av fire satsningsomr�der, Olga hold deg p� beina! Skadeforebyggende forum vokser frem, Trygge lokalsamfunn vokser frem, Handlingsplan for forebygging av ulykker i hjem og fritid

11. 11 Aktiviteter innen hjem, fritid, barn og eldre de siste 40 �rene II 2000-tallet: Folkehelsas skaderegister legges ned i 2003, nytt skaderegister ved alle sykehus fra 2008, eldresikkerhetsaksjonen i Skadefore-byggende forum, 17 Trygge lokalsamfunn i Norge, Skadeforebyggende forum f�r en fem-�rs kontrakt mellom FNH og HOD, ny strategiplan utarbeides n� i HOD/Helsedir. Mye godt og planmessig arbeid, god plattform, mangler imidlertid et gjennombrudd og satsning, mer midler til forebygging?

12. 12 Topp 15 nasjoner p� forebyggende helsearbeid. Tall i prosent av det totale helsebudsjettet i 2005. (OECD-rapport, Dagbladet 4.2.08)

13. Del III Modell for forebygging av ulykkesskader

14. 14 Lund J. Epidemiology, Registration and Prevention of Accidental Injuries. Thesis, Oslo 2004

15. Del IV Hvilke ulykkesforebyggende tiltak virker godt og hvilke virker mindre godt?

16. 16 Data: Effekter av ulykkesforebyg-gende intervensjoner ble kartlagt 332 studier fra perioden 1966-2000 ble identi-fisert i litteratur-s�k. 83 ble vurdert til � ha for lav kvalitet. 249 ble delt inn i hovedgruppene: 1 Holdningsendrende: Massemedia, brosjyrer, film,r�dgivning 2 Atferdsendrende: Trening, utdanning, bel�nning 3 Strukturendrende: Lover, forskrifter milj�/produktendring 4) Kombinerte program med bruk av elementer fra 2 eller alle 3 grupper over: �Orkestrerte� tiltak og lokalsamfunnsbaserte tiltak

17. 17 Resultat: Hva virker godt og hva virker mindre godt?Andel studier med signifikant positiv effekt i hver tiltaksgruppe Antall studier i parentes (totalt 249 studier) 1a Massemedia, brosjyrer, film ( 17) 1b R�dgivning (10) 2a Trening, utdanning (24) 2b Bel�nning (8) 3a Lover, forskrifter (86) 3b Milj�/produktendring (70) 4a �Orkestrerte� tiltak (22) 4b Lokalsamfunnsbaserte tiltak (12)

18. 18 Effekter gruppe 4b: 12 �orkestrerte� tiltak i lokalsamfunn 10 studier viste reduksjon av d�dsulykker med 14-35%, av legebehandlede skader 20-89%. 1 studie viste en liten positiv effekt, men ikke signifikant. 1 studie viste 22% �kt bruk av sikkerhetsutstyr.

19. 19 Karakteristisk for de 10 �orkestrerte� tiltak i lokalsamfunn som hadde positiv effekt hele befolkningen var m�lgruppe for intervensjonene prosjektene varte mange �r (2-16 �r) mange akt�rer var involvert forebyggende tiltak var brukt i kombinasjon: informasjon, utdanning, milj�endring I Harstad: godt registreringssystem p� sykehuset, godt samarbeid mellom helsevesenets 1. og 2. linje, tverrfaglig forebyggende gruppe, mange tiltak iverksatt

20. 20 Forebyggende tiltak - effekter I Noen linjer i modellen er svake: Holdnings-endring holdning atferd reduksjon av ulykker Andre er sterke: Strukturendring fysiske omgivelser atferd ulykkesredusjon R�dgivning og atferdsendrende program virker bedre n�r de er basert p� to-veis kommunika-sjon i sm� grupper og er skreddersydd til den fare eller risiko som skal mestres

21. 21 Forebyggende tiltak - effekter II N�r forebyggende tiltak brukes i kombinasjon, og slik at de influerer sosiale normer, er de antakelig mer effektive enn intervensjoner som bare rettes inn mot individet

22. Del V Hvordan sette tiltak ut i livet?

23. 23 Hvordan kan forebyggeren handle?

24. 24 Vellykket forebygging i Stovner bydelL�rhalsbrudd pr. 1000 innb. over 66 �r i Oslo og Stovner Steihaug S, Nafstad P, Vikse R, Beier RM, Tangen T. Forebygging av l�rhalsbrudd i Oslo. Tidskr Nor L�gerforen. 1998;118:37-9

25. 25 �Ulykkesforebygging er i det vesentligste politisk�McLoughlin E, Fariweather A. Influence of free trade on the politics of safety. Inj Prev. 2002;8:3-5 Atferds- og holdningsendrende tiltak er ofte politisk �safe� siden de legger ansvaret for endring p� individet. Strukturendrende tiltak medf�rer beslutninger om design, produksjon, lovgivning, �konomi hvor motstridende interesser er involvert. Maktforhold kan avgj�re. Kunnskap er ikke n�dvendigvis makt

26. 26 �Ulykkesforebygging er i det vesentligste politisk� II For � fremme ulykkesforebygging trenges: (McLoughlin & Fairweather 2002): lederskap koalisjonsbygging skarpt fokus konsekvent budskap solide fakta politiske allierte internajonale innsatser Det er hele tiden en utfordring � formidle solide fakta om ulykkesforekomst og mulige tiltak

27. 27 Oppsummering I Ulykker er et stort helseproblem og koster v�rt samfunn store summer i behandling og produksjonstap. Antall alvorlige ulykker ser ut til � stige. Det nytter � forebygge ulykker. Ulykker kan forebygges ved � fjerne eller � redusere farer eller ved � l�re � mestre farene. Strukturendrende tiltak og en kombinasjon av tiltak (orkestrering) er mest effektive for � forebygge ulykker og ulykkesskader.

28. 28 Oppsummering II Kunnskap om ulykkesbildet og om effektive forebyggende tiltak gir ikke n�dvendigvis makt. Det er en utfordring � etablere forebyggere med administrativ vilje og politisk makt til � handle. Vi m� utfordre det politiske og administrative apparatet til � investere mer av helsebudsjettet til forrebygging, kanskje en egen forebyggende minister med eget budsjett?