1 / 35

NHO FORSIKRINGSKONFERANSEN 2008 Sundvolden Hotel smund Lunde Senter for seniorpolitikk

Hvem str bak Senter for seniorpolitikk. LO, YS, NHO, HSH, KS, NITO, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Akademikerne, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og NAV . www.seniorpolitikk.nowww.vinnvinn.org . Det vil lnne seg jobbe lengerStrre i

nakeisha
Télécharger la présentation

NHO FORSIKRINGSKONFERANSEN 2008 Sundvolden Hotel smund Lunde Senter for seniorpolitikk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    2. Hvem str bak Senter for seniorpolitikk LO, YS, NHO, HSH, KS, NITO, Unio, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Akademikerne, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og NAV

    4. Det vil lnne seg jobbe lenger Strre individuell valgfrihet Strre muligheter for kombinasjon arbeid/permisjon Strre muligheter generelt for fleksibilitet bde for arbeidstaker og bedrift (?)

    5. Nytt pensjonsregime: Et stort potensial av fleksibel, tilgjengelig og kompetent arbeidskraft for bedrifter. Behver ikke ta opp hele stillinger. Kanskje det passer best for bde arbeidsgiver og arbeidstaker at arbeidsforholdet er lsere og mer fra og til? Ikke alle bedrifter hvor det er lett f til strre fleksibilitet.

    6. Nytt pensjonsregime: Blir det nye pensjonsregimet en bedre godvrsmodell enn uvrsmodell? Hva med bedriftens insentiver til utforme god seniorpolitikk i nedgangstider? Vil vi fortsatt lse nedbemanningsutfordringer med automatisk satsing p tidligpensjon/gavepensjon? Hvis vi fr langvarige krisetider, hvordan vil i s fall dette virke inn p de fremtidige pensjoneringsmnstre?

    7. Likevel: Vi vil f et pensjonsregime som fr folk til jobbe lenger og som legger grunnlag for en god seniorpolitikk.

    8. Nye generasjoner seniorer Dagens 65-ringer tilsvarer grsdagens 50-ringer fysisk og mentalt Den intellektuelle kapasitet holder seg godt til i alle fall til 75 r , hvis man holder seg frisk Men vi er ofte opphengt i det gamle bildet av eldre, og handler ut fra det.

    9. Nytt pensjonsregime: Vil p mange mter passe dagens/morgendagens seniorgenerasjoner godt: Ja, takk begge deler. Bde jobb og mer fritid/familie/kultur/reiser. Nye generasjoner vil tenke og agere annerledes Vil ikke vre i jobb for en hver pris. Jobben m vre spennende, utfordrende og inkluderende. Dette vil bli en utfordring for mange bedrifter som er vant til tenke at seniorene er p vei ut, likevel. . . . . .

    10. Seniorene vil velge arbeidsplasser med en god seniorpolitikk Uten interessante oppgaver hadde jeg ikke vrt her en dag etter fylte 62, sier Karl J. Kolto Pedersen, senior i Aker Stord AS Jeg hadde tenkt underske hva jeg kunne f i pensjon nr jeg gr av. Seniorpolitikken har gjort at jeg ikke har sjekka en gang sier Hugo Skld, seniormedarbeider i Bydel Stovner Nr Storebrand fr frstesider i Dagens Nringsliv med skryt for sin seniorpolitikk, er det verdifull kommunikasjon til ei gruppe mennesker de vil trenge i framtida!

    11. Seniorenes sterke sider

    12. Seniorkompetanse i krisetider. Is i magen Har sett det fr/opplevd det fr/historie Oversikt Sammenheng Kontinuitet Rapport fra forrige bankkrise: mange av de med erfaring var ute av virksomheten og at dette gikk utover evnen til risikovurdering/kredittvurdering.

    13. Refleksjonssprsml for den enkelte arbeidsplass: Hva kan eldre ansatte bidra med i forhold til yngre, mer uerfarne kolleger hos oss? Hva kan yngre ansatte bidra med i forhold til eldre kolleger? Hva slags systemer for erfaringsoverfring mellom eldre, erfarne og yngre, nyutdannede finnes p vr arbeidsplass?

    14. BEFOLKNINGSUTVIKLING

    16. Rekrutterings- utfordringene i rene fremover. Fremskrevet folkemengde i yrkesaktiv alder 2005 - 2015

    17. Seniorene vil sikre kompetanse, kapasitet og kvalitet I 2015 blir det 160 000 flere 60-ringer og 80 000 frre 30-ringer enn i 2007 (kilde SSB) Prognoser p arbeidsmarkedet: Vi vil mangle 120 000 personer i 2030 for opprettholde dagens aktivitet (kilde NAV) Arbeidskraftreserven finnes bl.a. hos seniorene hvis arbeidslivet vil Seniorer gjr en kjempejobb, og besitter utrolig mye uunnvrlig faglig kunnskap og livserfaring (leder Else Storhaug, Sandnes kommune)

    18. Hvorfor satse p seniorene de vil jo snart g av likevel 1 av 4 AFP-pensjonister sier de gjerne skulle fortsatt i arbeid nr de blir spurt ett r etter avgang (Fafo rapport 385) Danmark: 39 % av 50+ nsker bli s lenge de kan, 35 % kan overtales til fortsette mens 26 % nsker ikke fortsette lenger enn de m 45 % av norske arbeidstakere kan tenke seg fortsette i arbeid etter at de fr rett til pensjon, 25 % sier det kommer an p 64 % av 60-ringene - (Dalen, 2008)

    19. Vi vet at Rekruttere kvalifisert arbeidskraft en utfordring allerede i dag Tilgang p kvalifisert kompetanse er avgjrende for opprettholde verdiskapningen Seniorene blir en sentral del av arbeidsmarkedet

    20. Viktige satsingsomrder for f folk til jobbe lenger. Ledelse Kompetanse Seniorenes eget ansvar bevisstgjring Fjerne myter Inkluderings- og antidiskrimineringsarbeid

    21. Ved hvilken alder vil du ansl at folk begynner bli regnet som eldre i arbeidslivet? Inntil 45 r: 5 % 46 50 r: 22 % 51 55 r: 18 % 56 60 r: 35 % 61 r og eldre: 12 % Gjennomsnittlig anser man 56,4 r som eldre Norsk Seniorpolitisk Barometer (SSP 2008)

    22. Oppfatter du deg selv som eldre i arbeidslivet? Andelen som svarer ja: Under 30 r: 1 % 30 39 r: 2 % 40 49 r: 7 % 50 59 r: 29 % 60 r og eldre: 62 %

    23. Tror du din arbeidsgiver oppfatter deg som eldre i arbeidslivet? Andelen som svarer ja: Under 30 r: 1 % 30 39 r: 1 % 40 49 r: 5 % 50 59 r: 22 % 60 r og eldre: 42 %

    24. Begrepsmodning Hvordan og hvorfor utvikle en god seniorpolitikk hvis ingen vil vre senior? Fra de andre til oss selv Kulturendring - krever tid og rom for refleksjon

    25. Pstander 1) Eldre arbeidstakere har vanskelig for lre noe nytt Fakta: Det er sm endringer i lreevnen innenfor yrkesaktiv alder. Yngre har fortrinn for tilegnelse av detaljer, eldre i tilegnelse av helhet og sammenheng. Situasjonen rundt lringen har strre betydning for eldre 2) Eldre arbeidstakere har mindre intellektuell kapasitet Fakta: Forskning viser at friske eldre i all hovedsak beholder sin intellektuelle kapasitet til langt over pensjonsalder, men sammensetningen av de ulike funksjoner forandre seg

    26. Pstander 3) Eldre arbeidstakere har vanskelig for omstille seg Fakta: Omstillingsevne og -vilje er avhengig av hva en har erfart i livet - og i hvilken grad en er blitt involvert 4) Eldre arbeidstakere er lite produktive Fakta: Forskning viser at eldre yrkesaktive i gjennomsnitt er like produktive som yngre, men det varierer med yrke

    27. Seniorpolitikken ved et skifte! Fra et arbeidsevneperspektiv Fokus p helse, tilrettelegging og mlinger Personalpolitikk for trengende arbeidstakere Til et ressursperspektiv Kompetanseperspektiv Seniorer som en ressurs i/for arbeidslivet Seniorpolitikk er utviklingsarbeid

    28. Mye brukte ord: restarbeidsevne utgtt p dato nedtrapping tilrettelegging ta vare p兔 forgubbing avvikling er ikke du snart 62? seniluka

    29. Nytt sprk: Verdiskapning Muligheter Utvikling Faglig og personlig vekst Endringskompetanse Erfaring/realkompetanse Mentor/veileder/inspirator Fleksibilitet Vre med i framtidsplanene Forventninger/krav

    30. Nytt sprk, ny tone Vi har utviklet et nytt og mer positivt ladet seniorpolitisk sprk i samarbeid med Per Egil Hegge

    33. Kunnskap om utforming av god seniorpolitikk Utgangspunkt i analyse av de faktiske forhold p arbeidsplassen Seniorpolitikk er langsiktig holdningsarbeid og krever systematisk satsing En god seniorpolitikk innebrer sammensatte og tilpassede tiltak, men de beste i klassen peker ut over tiltakene Et aktivt lederskap er fellesnevner i virksomheter som har utmerket seg, og en gjenganger i forskning om hva som pvirker folks nske om bli lenger i arbeidet Godt arbeidsmilj og arbeidsorganisering forebygger utstting og tidlig avgang

    34. For f til en vellykket seniorsatsing Utvikle tiltak basert p arbeidstakernes konkrete behov Medvirkningsbasert utviklingsarbeid Bde individuelt tilpassede tiltak og fellestiltak Synlige tiltak med tydelige kriterier og prosedyrer Seniorsatsingen m forankres i ledelse og linje Bevissthet om virksomhetens reelle handlingsrom Langsiktighet pvirke holdninger og faktisk atferd Kilde: Fafo rapport 534: Hvordan bidra til lengre yrkeskarrierer? Erfaringer fra norsk og internasjonal forskning om tidligpensjonering og seniortiltak

    35. En god seniorpolitikk vil vre tilpasse seg omgivelsene moderne bedrifter gjr jo det Den demografiske utviklingen endrer rekrutteringsmarkedet: 2 av 3 arbeidsgivere mener at seniorene er mer attraktiv arbeidskraft i dag enn tidligere (Dalen, 2007) viser at vre medarbeidere faktisk trives i jobben, at vi har ftt til en endring av kulturen, vi beholder ansatte med god kompetanse lengst mulig tiltakene bekrefter at de er viktige for oss (hms-sjef Rune Mangersnes, Sandnes kommune) Seniorpolitikk er god butikk og bidrar til gjre Storebrand til en attraktiv arbeidsgiver (konserndirektr Idar Kreutzer)

More Related