Asbjørn Wahl

1. Gemensam välfärd • Asbjørn Wahl Avvikling av og alternativ til NPM Daglig leder

2. Gemensam välfärd Nyliberalismens menneskesyn • Vesentlig del av «public choice»-teoriene • Homo økonomikus – maksimere egennytte • Konkurranse, del av menneskets natur • Grunnsteinen i økonomi og samfunn • Problemet: En ren ideologisk konstruksjon • Nyliberalismens menneskesyn, målstyring og markedstenking har sneket seg inn i over alt

3. Gemensam välfärd Synet på de ansatte • Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser • Befolkningens behov kommer i annen rekke • Skapes en karikatur av de offentlig ansatte • Underslår at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet • Toppstyring, økt kontroll, detaljrapportering • Utvikler mistillitsregimer overfor de ansatte

4. Gemensam välfärd Måling og rapportering • En voldsom vekst i rapporteringssystemer • Sluker tid fra de egentlige oppgavene • Fra kreativt mangfold til ’one-size-fits-all’ • Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte • Vrir fokuset til det som kan måles • Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke

5. Gemensam välfärd Nye (?) ledelsesstrategier • Økt ledermakt og krav om lojalitet oppover • Fra organisert medbestemmelse til individuell medvirkning – svekke kollektivet • Ny trend: Hard HR, Lean production • Partsforhold og interessemotsetninger avvises • Sentralisert makt, desentralisert ansvar • Taktisk bruk av eksterne konsulenter

6. Gemensam välfärd «Scientific management» • Taylorismen på veg tilbake igjen • Fokus på økt effektivitet og resultatmåling • Økt ledelseskontroll over arbeidsprosessen • Standardisering av arbeidsoppgavene • Profesjonen stykkes opp i enkeltoppgaver • Samlebåndsarbeideren er idealet • Dekvalifisering av arbeidskrafta

7. Gemensam välfärd Betingelser for endring • Den samfunnsmessige utvikling reflekterer maktforholdene i de samfunnene det gjelder • For å oppnå varig endring av samfunns-utviklingen, trengs det m.a.o. en endring av de økonomiske og politiske styrkeforhold • Utvikling av og mobilisering bak alternative modeller er en viktig del av denne kampen • Alternativene må bryte med markedslogikken og erstatte målstyringen med kvalitativ ledelse

8. Gemensam välfärd Det eksisterer alternativer • Ta tjenestene tilbake i offentlig regi – med andre ord: Rekommunalisering • Utvikling nedenfra – basert på de ansattes kompetanse (Trondheims-modellen) • Modell-/kvalitetskommuneprosjektene • Sykehusreformen i Skottland • Offentlig-offentlig samarbeid (PPP) • Erfaringer med deltakende budsjettering

9. Gemensam välfärd Bølge av rekommunalisering 1 • Særlig i nord, innen vannforsyning og energi, og først og fremst innen kommunesektoren • Viktigste grunn til rekommunalisering er ikke økt motstand, men at private har mislyktes • Også ønske om å redusere kostnadene, samt å oppnå mer effektiv drift (transaksjonskostnader) • Også ønske om mer effektiv styring og kontroll • I de fleste tilfellene tar man over ved kontraktsutløp eller ved mislighold av kontrakt

10. Gemensam välfärd Bølge av rekommunalisering 2 • Størst omfang i Tyskland (2007-11: 44 nye offentlige energiselskaper er dannet) • Folkeavstemninger i en rekke byer etter omfattende kampanjer (og etter prisøkninger) –Hamburg, Stuttgart, Bremen, Frankfurt og Berlin • Også innen renovasjon og kollektivtransport • Særlig vannforsyning i Frankrike (2010: Paris, sparte €35 mill første året, avgiftreduksjon 8%) • Ytterligere 40 kommuner har rekommunalisert vannet (noen også kollektivtrafikk og renovasjon)

11. Gemensam välfärd Bølge av rekommunalisering 3 • Selv i Storbritannia skjer det (renovasjon, renhold, vedlikehold, datatjenester, revisjon) • Kollektivtransport (4 PPP-prosjekter terminert) •  Også i Finland (20% av kommuner og andre offentlige institusjoner har tilbake privatiserte virksomheter – renhold mest vanlig, sosiale tjenester, catering, revisjon, ambulansetjenester) • Resultat: Har blitt billigere, med bedre kvalitet • Litauen fullførte renasjonaliseringen av energisektoren i 2011, etter ti års privat drift

12. Gemensam välfärd Trondheimsmodellen • Høyre dominerte byen på 1990-tallet • Fag- og arbeiderbevegelsen var svekket • Mer radikale krefter vant byens fagbevegelse • Fagbevegelsen utviklet egne politiske krav, presset AP til venstre og vant valget 2003! • Polarisering og klare alternativer mobiliserte • Vunnet alle seks valg siden 2003 – altså både kommune- og stortingsvalg • Flere forsøk på kopiering, også på nasjonalt plan valget 2005 – Fredrikstad suksess 2011

13. Gemensam välfärd Viktige trekk ved modellen • Basert på en enhet mellom ansatte i privat og offentlig sektor samt arbeider- og middelklasse • Omfattende diskusjoner i fagforeningene forankret politikken hos medlemmene • Lojalitet til medlemmene og til politikken ble overordnet lojaliteten til (parti)organisasjonen • Presset mot partiene opprettholdt etter valget • De konkrete kravene ble fulgt opp og i stor grad innfridd av det nye flertallet i kommunen

14. Gemensam välfärd Primært et politisk prosjekt • Hva gikk galt i Sverige ved valget i 2010? • Trondheimsmodellen og de norske erfaringene i for stor grad sett på som organisatoriske • Den politiske selvstendiggjøringen av fagbevegelsen ble ikke tilstrekkelig utviklet • Det ble ikke tatt noe oppgjør med sosial-demokratiets høyreutvikling på 1980- og 90-tallet • Klarte ikke skape «ny kurs»-entusiasme • Semtrum-venstres skremmebilder av Alliansen var riktige, men ikke troverdige

15. Gemensam välfärd Skottland avviklet NPM • Fikk selvstyre i helsepolitikken i 1999 • Arvet en markedsstyrt helsemodell, dominert av NPM-inspirerte reformer • Systemet ble møtte med økende misnøye • Startet en nedbygging av markedsmodellene • Bestiller/utførermodellen ble avviklet • Hele foretaksmodellen ble skrotet i 2004

16. Gemensam välfärd Selskapsform er unødvendig «Selskapsformen hadde sin berettigelse kun i tilknytning til en markedsbasert bestiller-/utførermodell. Uten konkurranse og markedssimulering hadde selskapsformen utspilt sin rolle.»

17. Gemensam välfärd Den skotske modellen • Sykehusene tatt tilbake i offentlig forvaltning • Innsatsstyrt finansiering (stykkprisfinansiering) ble erstattet av 100 % rammefinansiering • Det ble etablert omfattende strukturer for medvirkning fra de ansatte og befolkningen • Outsourcing av støttevirksomhet ble avviklet • Landet inndelt i 14 demokratiske helseregioner • Dødeligheten hadde gått ned med 12,5 prosent

18. Gemensam välfärd Vekk fra detaljert målstyring • Massiv støtte fra myndigheter, ansatte og politikere til nåværende organisasjonsmodell • Ingen vil gå tilbake til selskapsmodellen • Ingen ønsker markedsmekanismer tilbake • Sterk kritikk også til målstyringsmodellen, som de vil avvikle i sin nåværende form • Fra vel 100 (2005), via 35 (2007) til 12 i dag • Omformulerte mål fra kvantitative til kvalitative

19. Gemensam välfärd Det politiske klimaet i endring • Nedskjæringspolitikken provoserer fram sosial uro og motstand fra ulike folkelige bevegelser • Nyliberalismen har tapt legitimitet blant folk • Med andre ord: Tiden er inne til å slå tilbake • Venstresidens politiske partier er inne i en dyp politisk og ideologisk krise • Fagbevegelsen må derfor selv ta større politisk ansvar for å utvikle allianser og motstand mot nyliberalismen – for en alternativ modell

20. Gemensam välfärd Ny strategi for fagbevegelsen • Alternative analyser – systemkritisk tilnærming • Bygge nye, brede sosiale allianser • Utvikling av konkrete alternativer • Fagbevegelsen må m.a.o. bli mer politisk • Styrke solidariteten – også på tvers av grensene • Utvikle demokratiske og aksjonsorienterte fagorganisasjoner som er beredt til å ta de konfrontasjonene som vil komme

21. Gemensam välfärd Fra defensiv til offensiv? • Å bekjempe privatisering er ikke lenger nok. Vi må også reise kampen for rekommunalisering av allerede privatiserte tjenester. Nederlag varer ikke evig, de må ses på som midlertidige tilbakeslag • Hvis offentlige tjenester er byråkratiske og/eller har dårlig kvalitet, må vårt svar være faglig utvikling og demokratisering, ikke privatisering • Er tida nå inne for å utvikle en bred global allianse mot nyliberalisme, nedskjæringer og privatisering

22. Gemensam välfärd Kvalitet=kompetanse+verdisyn • NPM og detaljert, kvantitativ målstyring er kontraproduktive og svekker kvaliteten • Detaljkontrollen og toppstyringen skaper et mistillitsregime overfor egne ansatte – resultatet er økt misnøye og motstand • Makt og medvirkning skaper kreativitet • Kvaliteten på en tjeneste er speilbildet av de ansattes kompetanse og verdigrunnlag

23. Gemensam välfärd For velferdsstaten Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: +47 91611312 Hjemmeside:www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev: aksjon@velferdsstaten.no