”Å skrive seg til lesing”

1. ”Å skrive seg til lesing” GLSM – ressursforelesning – fredag 25.mai 2007 for A06-kullet Eva Michaelsen (norsk) og Vibeke Bjarnø (IKT)

2. Eksemplene i denne presentasjonen er hentet fra følgende kilder: • Praksisfeltet – det er gitt tillatelse til bruk i undervisningssammenheng ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo • Fra Arne Tragetons bok ”Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen” • Fra nettressurser forfatter har gjort tilgjengelig via www.hsh.no

3. Å skrive seg til lesing (2003) • Arne Trageton – IKT i småskolen www.hsh.no – finnes mange tekster, videoer, artikler etc. • Hva trengs? • Et par (gamle) PC’er med tekstbehandlingsprogram • Skriver i klasserommet

4. Fysisk læringsmiljø med datakroker Kilde – Figur – Arne Trageton

5. IKT ikke som eget fag, men i beste fall et effektivt læremiddel! • Norsk • Lese og skrive: bli fortrolige med å bruke informasjonsteknologi • Nettsted for Tekstskapning på data 1.-4. klasse: http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/ • Innslag på TV2-nyhetene: http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/video.htm

6. Lett å lese sin egen skrift Lett å rette det en ikke er fornøyd med Lett å dele opp ord Bokstavene står alltid riktig vei Fordel for elever med dårlig finmotorikk Elevene skriver lange tekster på kort tid Positiv opplevelse av å mestre skriving Datamaskinen som skriveverktøy

7. innebærer å… skrive meningsfulle tekster sammen med andre bruke det skriftlige språket til noe nyttig få regelmessig skrivetrening få mye øving i å uttrykke seg skriftlig Skrivingen må ha en funksjon for barna Skriving er kommunikasjon TEKSTSKAPING…

8. Prinsipper som innebærer en styrking av norskfaget • Datamaskinen er et arbeidsredskap • Elevene er produsenter, ikke "konsumenter” • Elevene lærer bokstavene via tastaturet og "skriver seg til lesing” • Individualisering i lese- og skriveopplæringen (tilpasset opplæring)

9. Skrivearbeidet knyttes til aktuelle tema eller egne tekster etter elevens egne interesser Preg av ”skrivelek ” Samarbeid to og to: skriving / samtale Godt utgangspunkt for foreldresamarbeid Skriftforming fra 3.klasse Finmotorisk trening gjennom tegninger til tekstene Motivasjon og mestring

10. Elevene blir stimulert og oppfordret til å snakke om det de skriver må forklare seg slik at medelevene forstår det lærer å stille spørsmål og lytte til hverandre – (elevene får respons og gir respons) Teksten har et innhold som ligger nært opp til elevens livsverden og interesser bygger på det elevene kan fra før har naturlige mottakere (ikke bare læreren) KOMMUNIKASJON

11. lek som utgangspunkt for fortelling verkstedarbeid - skriftlig presentasjon fakta om tverrfaglige tema brev til familie brev til andre barn (f.eks vennskaps-klasse) skuespillmanus eventyr bøker aviser Skrivesituasjon og skrivetema

12. Kunnskapsløftet - overordna • ALLE fag skal arbeide med de fem grunnleggende ferdighetene – integreres på det enkelte fags premisser: • å kunne uttrykke seg muntlig, • å kunne uttrykke seg skriftlig • å kunne lese • å kunne regne • å kunne bruke digitale “Elevene og lærlingene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring.” http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_UtdProgrFag.aspx?id=2103

13. Kunnskapsløftet – kompetansemål Etter 2. årstrinn (utdrag): Skriftlige tekster (…) snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping (…) Sammensatte tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (…)

14. Kunnskapsløftet – kompetansemål Etter 4. årstrinn (utdrag): Skriftlige tekster (…) skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Sammensatte tekster lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (…)

15. Skrive først - lese etterpå? For de fleste barn er det lettest å skrive seg til lesing (Chomsky 1982). • Når barna skal skrive, lyderer de seg fram til stavemåten (”invented spelling”), sammenhengen fonem-grafem blir tydelig • bokstavbildet er tydelig og likner på det som fins i trykte bøker

16. hemmelig skrift (bokstavrekker) Nivåer i skriveutviklingen

17. hemmelig skrift (bokstavrekker) eget navn Nivåer i skriveutviklingen

18. Det begynner med bokstavrekker, så navn, så noe mer…

19. hemmelig skrift (bokstavrekker) eget navn barnet forteller hva bokstavrekkene betyr ”invented spelling” bevissthet om orddeling mange barn skriver seg til lesing i løpet av 1.klasse Nivåer i skriveutviklingen

21. Utkast til selvproduserte bøker

25. Amins bok: ”Dikt om dyr”

26. Klasseromsbibliotek - inspirasjon for tekstskaping i ulike sjangrer • bildebøker med få ord/mange ord • illustrerte barnebøker • lange fortellingsbøker for de mest avanserte leserne • faktabøker for barn • aviser • barneblad og tegneserier (?)

27. Sammenlikning av til sammen 290 elever i 3.klasse i ”PC-klasser” og håndskriftklasser viser at barna som skriver på PC utvikler et høyere skrivenivå med bedre innholdskvalitet bedre fortellinger færre feil penere håndskrift (men litt lavere tempo. Håndskrifttreningen er utsatt til 3.klasse) ”Tekstskaping på datamaskin i 1 – 4. Klasse”1999-2002 - Prosjektevaluering

28. Barnet tilegner seg skriftspråket gjennom utforsking, oppdagelse og mange erfaringer med skriftspråk Barnas vei til talt/skrevet tekst går over mange bruer

32. Skilt Oppslag Lister Beskjeder Plakater Brev Faktatekster Rapport Referat Reportasje Veggavis Fortelling Eventyr Tegneserie Dikt Dukketeater (drama) Personskildring Hva slags tekster skriver elevene på PC?Sjangrer på småskoletrinnet

33. Sammenheng i teksten: logisk rekkefølge, mottakerperspektiv Setningsforståelse: lese, skrive, muntlige øvinger, pusle sammen ord til setninger Ordkunnskap: ordboksproduksjon, individuell veiledning, oppmerksomhet omkring ikke-lydrette ord ”Grundig trening i elevtekstanalyse er ein naudsynt føresetnad for at læraren skal kunne gi høveleg respons for den einskilde eleven på dei ulike tekstnivåa, frå makronivå og heilt ned til ortografiske detaljar.” Trageton (2003) Tekstlingvistikk og grammatikk

34. Lese skjønnlitteratur og fagtekster – skrive selv • Oppmerksomhet omkring sjanger, setninger, ord • Inspirasjon til å lage egne tekster • Lettere å oppdage manglende samsvar mellom egen stavemåte og tekster i bøker når bokstavformene er like

35. barnet tenker i naturlig språk og meningsfulle setninger samtidig med at det lyderer fra bokstav til bokstav barnet bruker det ordforrådet det har og utvikler ordforrådet etter behov barnet lærer gjennom samspillet med teksten det er motiverende for barnet å bruke tastatur før finmotorikken er utviklet teksten er lett å lese for eleven selv, for medelever og for læreren og andre mottakere det er lett å tilpasse undervisningen til den enkelte Å skrive seg til lesing: fordeler

36. KUNNSKAP OM SPRÅK OG KULTUR TALE LYTTE SKRIVE LESE PRODUSERE KONSUMERE Å skrive seg til lesing på PC = Budskapsformidling x innkoding x meningsfull leseavkoding (A. T. 2003)

37. Diskusjonsoppgave - I • Dere skal arbeide med metoden “Å skrive seg til lesing” i en 2.klasse. Målet er at hver enkelt elev skal ende opp med en egenprodusert bok som skal publiseres i klassen via skolens læringsmiljøsystem. Hver elev skal også få trykket opp et eksemplar i farger. • Diskuter i hvilken grad og hvorfor, og eventuelt på hvilken måte, elevenes tekster skal rettes før publisering.

38. Diskusjonsoppgave - II • Lag et undervisningsopplegg der metoden ”Å skrive seg til lesing” er integrert. Bestem selv ulike rammefaktorer. • Begrunn valgene med utgangspunkt i teori om skriftspråkutvikling, lesing og leseopplæring. Skisser opplegget stikkordsmessig.