1 / 12

Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h. 2010

Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h. 2010. Førsteamanuensis Marit Allern, ILP, HSL-FAK. Undervisningsstrategi for SV-fakultetet 2006-2010. Overordnede mål

oleg-burch
Télécharger la présentation

Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h. 2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Seminar om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning – internt seminar UiT h. 2010 Førsteamanuensis Marit Allern, ILP, HSL-FAK

  2. Undervisningsstrategi for SV-fakultetet 2006-2010 • Overordnede mål • Delmål: læringsaktiviteter og vurdering, IKT som infrastruktur og læringsverktøy, undervisningspersonalet, evaluering av undervisning (herunder: evaluering av studentenes kompetansemål og læringsutbytte i forhold til innsats skal utvikles)

  3. Implementering av undervisningsstrategien på SV-FAK Utsagn • Folk var veldig lei endring… • En strategi uten midler blir skjøvet ut på sidelinja… • Folk oppfatter forskning som hovedoppgaven når de blir ansatt og et kriterium for å bli ansatt • Jeg ser at strategien har vært et redskap for styring fra fakultetet

  4. Revisjon av program- og emneplaner. I hvilken grad og på hvilken måte fører dette til endringer av undervisning og vurdering? Undersøkelse på HSL-FAK våren 2010 Datagrunnlag • 4 ulike emner på bachelor med til sammen 6 lærere • Intervju av lærerne ved semesterstart og –slutt • Observasjon av undervisning i februar-mars • Logg fra lærerne • Sammenligning av gamle og reviderte program- og emneplaner

  5. Aktuell litteratur • Prøitz, T. S. (2010). Learning outcomes: What are they? Who defines them? When and where are they defined? Educational Assessment Evaluation and Accountability, 2010(22), 119-137. doi:10.1007/s11092-010-9097-8 • O'Neill, G. (2010). Initiating curriculum revision: exploring the practice of educational developers. International Journal for Academic Development, 15(|), 61-71. Retrieved from doi:10.1080/13601440903529927

  6. Eksempler på etablerte definisjoner • A learning outcome is a written statement of what the successful student/learner is expected to be able to do at the end of a module/course unit, or qualification Adam 2004 • In outcome-based education, the outcomes agreed for in the curriculum guide what is taught and what is assessed Harden et al. 1999

  7. Vitenskapelig personale – deltakere i revisjonsprosessen? • På institutt med få ansatte ser de fleste ut til å ha deltatt i revisjonsprosessen • Regelen er at faglig ansatte har kommentert forslag laget av administrativt ansatte • ”Vi fikk ingen overordnet begrunnelse” – vs ”vi var litt slappe til å diskutere” • ”Revisjonen ble satt ut på anbud” • ”Det var bare en ny MAL” • ”Det var et forsøk på å lage enhetlige planer”

  8. Sammenligning av gamle og reviderte programplaner • Generelt en tydeligere beskrivelse av studiet, inkludert hva en BA kan brukes til • Generiske ferdigheter til en viss grad formulert: kunne arbeid selvstendig og som deltaker i en gruppe, kunne formidle informasjon om eget fagområde skriftlig og muntlig, kunne kommunisere om faglige tema med andre med bakgrunn innenfor fagområdet • Ny trend: tillatt å skrive på skandinaviske språk og mulig å søke om å få bruke engelsk som eksamensspråk

  9. Sammenligning av gamle og reviderte emneplaner • Mål og forventet læringsresultat er formulert • Eksamen endret for noen emner, andre har ingen endringer – få innslag av formative vurderingsmåter • For noen emner større vekt på seminar og såkalte ”studentaktive læringsmåter” • Vektlegging av generiske ferdigheter er begrenset • Arbeidskrav med tidsfrister for noen emner • Obligatorisk deltakelse – nesten totalt fraværende • Begrenset vektlegging av generiske ferdigheter

  10. God undervisning – lærernes definisjoner • Studentene må klare å se relevansen i det de lærer • Studentene må klare å arbeide selvstendig. Læreren er en ressursperson som er tydelig når det gjelder roller og hva som forventes av studentene • Å utvikle aktive studenter som evner å delta i fruktbare diskusjoner ”Det er et privilegium å undervise på UiT. Vi kan sitte rundt et bord og snakke med studentene.”

  11. Variasjon i lærernes syn på egen rolle – metaforer om undervisning • Lærerfokusert • Student/lærer interaksjon • Studentfokusert

  12. Utfordringer for UiT • De vitenskapelig ansatte er lei reformer • Lærerne nøler med å presentere seg selv som gode lærere • Flere lærere ønsker mer vekt på studentaktive læringsmåter, men stor motstand mot obligatorisk deltakelse • Lærerne ønsker mer samarbeid, de vil lære av andres erfaringer og gi videre positive erfaringer. Undervisning debatteres generelt bare uformelt og lite systematisk • ”Lærerne er alene i sin undervisning på Universitetet i Tromsø”

More Related