1 / 20

Om journalistikken og livet etter døden

Om journalistikken og livet etter døden. Sigurd Allern, Universitetet i Oslo. Demokratiargumentet. ”Uten journalistikk finnes det ikke noe demokrati, men uten demokrati finnes det heller ingen journalistikk” (James Carey, 1999) Mediene som kanal, arena og aktør Public service og pressestøtte

sherry
Télécharger la présentation

Om journalistikken og livet etter døden

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Om journalistikken og livet etter døden Sigurd Allern, Universitetet i Oslo

  2. Demokratiargumentet • ”Uten journalistikk finnes det ikke noe demokrati, men uten demokrati finnes det heller ingen journalistikk” (James Carey, 1999) • Mediene som kanal, arena og aktør • Public service og pressestøtte • Men er journalistikk avhengig av journalister? • Og er journalistikk avhengig av tradisjonelle nyhetsmedier?

  3. Medier er ikke journalistikk • Medier kan formidle alle typer budskap, for eksempel underholdning, reklame, propaganda, børsmeldinger, værmeldinger, personlige bilder og ytringer • Bare deler av mediene forvalter den journalistiske institusjonen, og noen melder seg ut av den, som TV3 og TV Norge – eller Blondinbella

  4. Dystert scenario for pressen • Mange snakker om papiravisens død. • Inntektene fra nye medier kompenserer ikke inntektsbortfall i avisene • Mange, også i avisbransjen, opptrer offentlig som om begravelsen er nær

  5. ”Newspaper Extinction Timeline”(Russ Dawson, australsk medieanlytiker: www.futurexploration.net)

  6. Et selvoppfyllende profeti? • Noen snakker avisen ned, satser utelukkende digitalt og lar papiravisen betale kalaset • Andre stritter imot, prøver å kombinere avisutvikling med inntektsgivende digitale tilbud • Ulike strategier: • Satsing på alle plattformer • Restriktiv satsing på nett • Betaling på nett

  7. To mediehus om utviklingen • Norsk mediebransje i dramatisk endring. En stadig mindre andel leser aviser.. (A-pressens forklarer hvorfor de kjøper Edda Medias aviser) • ”Norske avishus går bedre, og har større utviklingsmuligheter enn det A-pressen gir inntrykk av (Polaris media)

  8. Grunn til forsiktig optimisme? • ”… Papiropplaget er stabilt, og inntekter fra nett og andre digitale medier er i sterk vekst” (Medieselskapet Jærens avis) • ”..vern om papirutgaven må være en sentral del av framtidsstrategien” (forsker Sigurd Høst, 2012)

  9. USA og EU er ikke hele verden • Det trykte avisopplaget stiger i Asia og Latin-Amerika, spesielt i India • Antallet avistitler i verden har blitt flere • Størst fall for gratisaviser • Nyheter på nett og mobil lages i stor grad av gamle avishus

  10. Journalistikken – en Zombie? • Finansieringen fungerer ikke • Publikum er ikke interessert • Et homogent samfunn med behov for felles nyheter finnes ikke lengre • Journalistikken en Zombie som vakler vider • Nettverksamfunnet er svaret • (Mark Deuze, 2006)

  11. Journalistikk av folket for folket? • ”Plutselig vet ingen –ingen! – hva det vil si å være journalist… • …på mindre enn ti år har yrket falt sammen i biter, blitt løst opp, splittet” • (mediekommentator Anders Mildner, Sverige)

  12. Har brukerne overtatt? • Amatørjournalistens bidrag: • Tips og historier • Bilder • Kommentarer • Men hvem velger ut og redigerer? • Gratis arbeidskraft!

  13. Brukernes to roller • ”Forskningen viser at brukerne primært får en rolle som materialinnsamlere ved ulykker og kriser… og alternativt bidrar med mykere materiale som feriebilder og morsomheter” • Brukerne anvendes også som distributører – og for å kommentere ferdig materiale (Michael Karlsson, medieforsker)

  14. Forskningens foreløpige konklusjoner • Tradisjonelle journalistisk idealer og normer er etter 17 år med internett i liten utstrekning endret • Samfunnsinteresserte bloggere bruker i stor grad etablerte journalistiske normer • Den største anerkjennelsen for nye medierøster er å bli anerkjent og omfavnet av de gamle, etablert mediene

  15. Skillet journalistikk og PR Normative krav Public relations • Bearbeidet informasjon med nyhetsinteresse på et publikumsmarked • Sannhetskrav og kildekritikk • Sjangrer: Nyhet, feature, kommentar • Redaktøransvar • Etisk ansvar • Bearbeidet informasjon styrt av avsender • Sannhet i den grad den tjener avsender • Kildestyrte budskap som informasjonssubsidier • Utnyttelse av journalistiske formater

  16. VISA satser på sosiale medier i OL • Kampanje knyttet til Sommerolympiaden i London: GO WORLD • Idrettsfans i 70 land skal få bruke facebook.com/visa til å hilse sin fans med kommentarer og bilder • Visa tilbyr også Twitter (@teamvisa, hashtag #VISAGOWORLD • VISA YOUTUBE channel

  17. Kampen om kundene • ”Mengdene av data som Facebook og Google samler har to bruksmåter. • For brukerne gir de personlig relevante nyheter og resultater • For annonsører er dataene nøkkelen til å finne kjøpere • Gmail, Gchat, Google Voice osv. handler om å låse dine vaner og informasjonsbehov til konsernet

  18. Journalistikken som institusjon • Normer og sjangerkrav og forventinger deles av journalister og publikum • Relasjoner mellom journalister og deres kilder. Etablerte former for samhandling • Sannhetskrav og etisk selvregulering • Ideologien om et ”samfunnsoppdrag” – en kontrakt • ”Uten å gripe det historiske og samfunnsmessige ved journalistikken, har vi en fattig forståelse av denne viktige aktiviteten” (Martin Eide, 2011) • 150 år med forventinger knyttet til medienes roller og betydning for den offentlige smtalen

  19. Pengene eller livet • Ordet og pengene • Børsnotering og avkastningskrav • ”Slanking” og utsvetting • Lavkostnadsjournalistikk • ”Snill journalistikk” som høster reklame • News of the World som skrekkeksempel

  20. Kvalitetsjournalistikkens pris • Kunnskaper og kildenettverk • Tid til undersøkelser, kryssjekking og kildekritikk • Ressurser til reportasjer • Prioritering av publikumsdialog • Public service og alternative medier • Pålitelighet og troverdighet som merverdi

More Related