320 likes | 643 Vues
Disposisjon . Begrepsavklaringer "Dobbeltdiagnose"
E N D
1. Rus og psykiatriDobbeltdiagnoser Overlege Asbjrn Sviknes
Psykiatrisk klinikk
Frde Sentralsjukehus
2. Disposisjon Begrepsavklaringer
Dobbeltdiagnose hva legger vi i det?
Hva kjennetegner DD-pasientene?
Klassifisering. Ulike grupper.
Forekomst
Behandlingstilnrming og fremtidige utfordringer
3. Ulike begreper i faglitteraturen Dobbeltproblematikk
Kombinasjonsdiagnose
Sameksisterende problem
Dobbeltdiagnose (Dual diagnosis)
Komorbiditet
MICA (Double trouble patients)
4. Begrepsavklaring Komorbiditet : samtidig forekomst av bde rusmisbruk og psykiske lidelser av ulik alvorlighetsgrad.
Dobbeltdiagnoser : samtidig forekomst av alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk/avhengighet.
5. St.melding 25-1996/97.penhet og helhet 3 pasientgrupper :
1. Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller narkotika i perioder de fr tilgang til rusmidler.
2. Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer,srlig angst og depresjon
3. Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse.
6. Hva kjennetegner ekte DD-pasientene Heterogen pasientpopulasjon.
Ulik alder for debut,alvorlighetsgrad og varighet av bde rusproblemene og den psykiske lidelsen.Stadig yngre pasienter.
Ulik grad av sykdomsinnsikt og motivasjon for behandling.
Mange misbruker flere rusmidler.
7. Bde og,verken eller syndromet Kasteballer i tiltaksapparatet. Gjkunger
Hyppig skiftende legekontakter
Utslitte familier og sosiale nettverk
Hyppige akuttinnleggelser og avgiftninger
Oftere innlagt p tvang enn andre psykiatriske pasienter.
Hy selvmordsrisiko
Raskere sykdomsutvikling
8. Flere kjennetegn Ofte utagerende adferd
Mye kontakt med politi og kriminalomsorg
Manglende sykdomsinnsikt
Marginal posisjon i misbrukermiljet
Drlig boevne
9. Dobbeltdiagnose-pasienterNrmere definisjon: Alvorlig psykisk lidelse og samtidig alvorlig rusmisbruk.
- Alvorlig psykisk lidelse i form av psykoser,alvorlig
affektiv lidelse,angstlidelse,spiseforstyrrelse og
personlighetsforstyrrelse.
- Misbruk av alkohol,lsemidler,medikamenter eller
psykoaktive stoffer i et omfang som medfrer betydelig
reduksjon av sosial funksjon eller helse.
Pasientene kan vanskelig behandles tilfredsstillende i dagens behandlingssystem.
10. Dobbeltdiagnose-pasienterKlassifikasjon Knyttet til behovet for differensiering mht
behandlingstilnrming. To hovedgrupper:
1. De srbare
2. De utagerende
11. Differensiering De srbare
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser med et kronisk eller residiverende forlp: schizofreni eller andre psykoser,alvorlige angstlidelser,depresjon eller spiseforstyrrelser.
De utagerende
Pasienter med alvorlige personlighetsforstyrrelser.
Tidlig misbruksdebut og tungt misbruk,mest narkotika.Belastet bakgrunn og ofte misbruk hos foreldrene
12. Forekomst av psykiske lidelser blant rusmisbrukere RoP-underskelsen (260 klienter til behandling for rusmisbruk i Oppland og Hedmark 1997-98)
91 % hadde livstidsforekomst av psykisk lidelse med debut fr selve rusmisbruket
Hy forekomst av angst og depresjon
Hy forekomst av personlighetsforstyrrelser og ADHD
Ca.70% som behandles i russektoren oppfyller kriteriene for gruppe 3 i St.meld.25
Ca. 50% har ogs hatt kontakt med psykisk helsevern
13. RoP-underskelsenKjnnsforskjeller Klare ulikheter mellom kvinner og menn.
Klare ulikheter mellom alkoholmisbrukere og blandingsmisbrukere/stoffmisbrukere
Kvinner hadde mer depresjon,PTSD og spiseforstyrrelse.
Mannlige stoffmisbrukere hadde hy forekomst av personlighetsforstyrrelser.
Alkoholmisbrukere hadde oftere schizoide og unnvikende pers.forstyrrelser.
14. Forekomst av rusmisbruk hos pasienter i psykisk helsevern Mange studier belyser dette
Generelt finner man et strre omfang av rusmisbruk hos de fleste psykiatriske pasienter enn i den vrige befolkning.
Psykiatriske pasienter tler rusmidler drligere og mister raskere kontrollen.
Rusmidler kan svekke effekten av legemidler
15.
Akuttavdelinger
Ca. 40 % med problemfylt bruk av rusmidler.
Psykoseavdelinger
Ca. 60 % med rusmisbruk
16. Psykiatriens DD-pasienter Alvorlig psykisk symptomlidelse i form av psykoser (schizofreni),alvorlige affektive lidelser og angstlidelser.
Oftest misbruk av alkohol,cannabis og
vanedannende legemidler.
17. Diagnostikk Spesielt krevende overfor DD-pasienter.
Kompleks sammenheng mellom psykiske symptomer og rusmiddelproblemer.
- Skyldes misbruk psykisk lidelse eller omvendt?
- Dreier det seg om samtidig forekommende
problemer uten direkte rsakssammenheng?
NB! Systematisk beskrivelse av de psykiske symptomene etter hvorvidt de er avhengige eller uavhengige av selve misbruket
18. Mange psykiske symptomer og psykiatriske
syndromer kan utlses og vedlikeholdes av
rusmisbruk.Symptomene kan skyldes:
Rusmiddelets ulike biologiske effekter i CNS.
De psykososiale konsekvensene av misbruket
Personlighetstrekk hos misbrukeren
Samtidig forekommende psykisk lidelse.
For diagnostisere en uavhengig psykisk lidelse hos en rusmisbruker,br pasienten observeres rusfri i minst 4 uker.
19. Psykiske reaksjoner ved rusmisbruk Angst
Langtidsbruk av cannabis og amfetamin.
LSD-rus
Senvirkninger ved bruk av ecstasy og opiater
Alkoholmisbruk (bakrus) Depresjon
Langtidsvirkninger av cannabis og amfetamin
LSD-rus er uforutsigbar og kan gi sterk depresjon
Senvirkninger av ecstasy
Kokain-abstinens kan gi sterke depresjoner
Langtidsvirkninger av opiater
20. Rusvirkninger kan simulere symptomer p ulike psykiske lidelser.Rusmidler er psykomimetika.
Mani
Amfetamin- og ecstasyrus gir bl.a. flelse av:
- kt energi og velvre
- Pratsomhet og motorisk uro
- Grandiositet og megalomane
forestillinger.
- Fler seg mentalt og fysisk overlegen
21. Rusutlste psykoserToksiske psykoser Psykotiske lidelser som oppstr etter inntak av rusmidler, og som varer en tid etter at abstinensfasen er over.
Tilstanden skal vre i klar bedring etter en mned og helt borte 6 mneder etter avsluttet rusinntak.
I motsatt fall kan det dreie seg om en funksjonell psykose (eks. debut av schizofreni)
22. Cannabispsykose Dysfori og humrsvingninger
Hypomani/mani
Konsentrasjonsvansker og forvirring
Paranoide vrangforestillinger
Hallusinose
Aggresjon og voldelig adferd
23. Amfetaminpsykose Srlig sprytenarkomane.Betydelig risiko for alvorlige psykiatriske komplikasjoner.Kan utlse og fremskynde schizofrenidebut.
Paranoide vrangforestillinger
Hallusinose
Forvrengte sanseinntrykk
Taktile hallusinasjoner
24. Schizofreni Langtidsvirkninger av cannabis :
- Likegyldighet
- Slvhet
- Nedsatt konsentrasjonsevne
- Manglende motivasjon
NB! Forekomsten av cannabismisbruk er signifikant
hyere hos schizofrene enn hos andre.Cannabis kan utlse schizofreni.
25. Behandling Vurdering av dagens behandlingstilbud.
Ulla Bertling:
Missbrukare med bristflliga inre strukturer,samspelar ofta p ett destruktivt stt med vrdapparaten som ocks er
ustrukturerad,splittrad och diffus i ansvars-
tagandet.
26. Vurdering av psykisk helsevern Vi har ikke maktet denne gruppen gode nok tilbud. Ikke vrt bord.
Diagnostikk,utredning og behandling av ruslidelser er mangelfullt.
Mange behandlingstilbud har klare inklusjons- og eksklusjonskriterier.
Tilbudet er mangelfullt bde kvantitativt og kvalitativt,selv om gode tilbud noen steder er etablert eller under oppbygging.
27. Vurdering av russektoren Diagnostikk,utredning og behandling av
moderate psykiske lidelser br styrkes i russektoren,srlig angstlidelser,depresjoner,
traumer(PTSD) og pers.forstyrrelser.
Mange behandlingstilbud har klare inklusjons- og eksklusjonskriterier.
28. Kommunene Styrke samarbeidet mellom helse- og sosial-tjenesten og 2. linjetjenesten.Innarbeide bruk av individuelle planer.
Flere tilpassede og skjermede boliger.
Helhetlig rehabilitering.
29. Behandlingstilnrming Sekvensiell behandling
Parallell behandling
Integrert behandling
30. Behandling med dokumentert effekt. Basert p aktuell forskning Integrert behandling er best.Aktivt oppskende team.
Langvarig stabil oppflging over flere r.
Behandling med lav intensitet for pgende og intens konfrontasjon fungerer drlig.
Ikke absolutte krav til total rusfrihet.
Behandlingsteamene m lre seg spesifikke behandlingsteknikker (matching).
Konkrete hjelpetiltak m vre tilgjengelig i pasientens nrmilj. Helhetlig rehab. med trygg boligsituasjon og
stabilisering av konomi.
Familiesttte
31. Fremtidige nskeml og utfordringer Det er behov for tilpassede institusjonstilbud for de drligste pasientene,srlig de med psykose.
Egne dgnposter for rusrelatert psykiatri.
Minst en avdeling i hver helseregion br f et srlig ansvar for utvikle behandlingstilbud og kompetanse til DD-pasienter.
Det er behov for et stort antall skjermede boliger.
LAR/MAR av opiatavhengige misbrukere br ogs inkludere pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
32. Nye rusreformer et steg mot en sammenhengende tiltakskjede Rusreform I vil medfre at spesialisthelse-
tjenester til rusmisbrukere og psykiatriske
pasienter blir samlet i en styringsstruktur.
Dette gir helseforetakene insentiver til tilby
helhetlig behandling til DD-pasientene.
Helseforetakene utfordres med reformen til
samordne tjenestene til disse pasientene.