Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT)

1. Etablere driftssenter for elektronisk meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) KS i Nord-Trøndelag – 09.desember 2013 Seniorkonsulent Iver Olav Sunnset Værnesregionen IT Nasjonal koordinator meldingsløftet MUNT

2. Prosjektplanen • Bakgrunn for prosjektet elektroniske meldingsutveksling i Nord-Trøndelag (MUNT) • Statlige føringer • Lov forankring - dokumentasjonsplikt • Forskning og erfaringer • Gir en status av prosjektet MUNT • Beskrive utfordringer, organisatoriske, data, økonomiske …… • Velferdsteknologi • Organisering av driftssenteret • Økonomi og fordeling

3. Kommuner i Nord-Trøndelag, en kommune i Nordland (Bindal) og tre kommuner i Sør-Trøndelag (Osen, Selbu og Tydal) etablerer felles driftssenter for å sikre kontinuitet og stabilitet ved drift av elektronisk pasientjournal • Omfatter både faglige og teknisk løsninger. Målsetning

4. Framdrift

5. Oppdraget MUNT

6. Velferds teknologi 23 K NT «Sikker sone - helse» Mobil Omsorg MUNT 25 K ST FEST EPJ HS BV SOS IP PPS 36 K MR Ekst. syst. EDI NOARK 5 SSB Bypass Sertifisering HELFO IKA OCEAN 3 NHN HF FL RiksArkiv

7. «Elektronisk meldingsutveksling vil føre til betydelig økt kvalitet på helsehjelp, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og effektivitet, økt kapasitet og samhandling». PWC`s konklusjon i rapport på oppdrag for KS, februar 2012 Gevinster Frigjort tid Økt kontakt og raskere tilbakemeldinger Økt pasientsikkerhet Økt kvalitet på innhold i fagjournalene Dialog med lege direkte i journal Samkjørte medisinlister Færre avvik Bedre samarbeid på tvers Reduserte utg. til porto, papir og konvolutt http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/fou/FoU-Kostnader-og-gevinster-ved-elektronisk-meldingsutveksling/

8. Status PLO fase 1 - basismeldinger • Værnesregionen – i produksjon • ISK Verdal – i produksjon • INVEST- i produksjon (unntatt Inderøy jan 2014) • Ytre Namdal – april 2014? • Indre Namdal – i produksjon • Midtre Namdal – i produksjon. • Malvik – i produksjon. • Bindal – januar 2014?

9. Korrekt og oppdatert informasjon til rett tid på rett sted. • Elektronisk sømløst pasientforløp • Økt kvalitet på informasjonsflyt • Effektive arbeidsprosesser • Kvalitetssikret pasientbehandlingen, sikrer liv og helse • Økonomiske og faglige stordriftsfordeler • Reduseret risikoen for feilmedisinering/feilbehandling • Bedre faglig samarbeid mellom samtlige yrkesgrupper i det enkelte pasientforløpet og i helsesektoren som helhet • Riktig adressering av informasjon • Pasientopplysninger raskere til mottakeren - kan spores. Gevinster med felles driftssenter ?

10. Oppgaver/tiltak • Bistå med rådgivning, samordning og koordinering av arbeidet med sikker nettoppkobling (NHN), innkjøp av programvare, oppgradering av eksisterende system, rutineverk og opplæring av helsepersonell i bruk av elektronisk meldingsutveksling • Implementere felles retningslinjer og rutineverk for bruk av elektronisk meldingsutveksling mellom pleie og omsorg, fastlege, helseforetak og helsestasjon • Sørge for at godkjente PLO- og basismeldinger mellom PRO, fastlege, HF og helsestasjoner blir tatt i bruk

11. Bidra til kompetanseheving ift bruk av IKT og EPJ i tråd med samhandlingsreformen. • Gjennomføre opplæring og nettbasert sertifisering av personell • Gjennomføre informasjons-og oppstartsmøter. • Etablering av webside med relevant og oppdatert informasjon/dokumentasjon/rutineverk • Politisk forankring av felles driftorganisasjon • Innhente nøkkelressurser i prosjekt- og driftsorganisasjon • Finne talenter for å bemanne driftssenteret - videre

12. ……… videre • Utarbeide plan for full skala utbredelse i alle kommuner/kommunesamarbeid i NT • Reforhandle eksisterende leverandøravtaler • Foreta avklaringer med Datatilsynet ift ett felles driftssenter og driftsrutiner • Gjennomføre ROS-Analyse • Etablere samarbeid med HiNT • Etablere samarbeid med forskningsinstutusjon (NTNU eller UiO) Høyskolen i Nord-Trøndelag

13. Hvorfor bør kommunene etablere felles drift • Kommunen skal etterleve føringer gitt i bla.a. St.meld. 9/2013 «En innbygger – en journal», PWC-rapporten (ks), KommIT (ks).. • Kostnaden med å etablere tilsvarende løsning i egen kommune er mangedoblet i forhold til å være knyttet til felles driftssenter. • Garanti for at nasjonale standarder ivaretas. • Driftssenteret har kompetanse, både IT-teknisk og helsefaglig. • Klarer den enkelte kommune å drifte dette alene?

14. Omsorgsteknologi • Trygg hjemme • Velferdsteknologi som støtte og stimulans ved kognitiv svikt • Velferdsteknologi som støtte til sosial kontakt • Velferdsteknologi i sykehjem og bofellesskap • Velferdsteknologi som støtte til kommunale lokalmedisinske tjenester • Utvikle mulighetsrommet for personer med funksjonsnedsettelse • Velferdsteknologisk infrastruktur i bolig

15. Mange deltakende kommuner • Kompetanse i kommunene • Regulert i Lov av 29.januar 1999 nr.6 omhandler interkommunale selskaper (IKS). • Kommunene utøver styring gjennom representantskap og styret • Kommunene må ikke betale moms ved kjøp av tjenester • Kommunene kan tildele oppdrag til selskapet uten konkurranse • Klart ansvarsforhold • Arbeidsgiveransvaret blir overført til selskapet. IKS

17. Fra 2015: Enhetlige, elektroniske pasientjournaler. • Omfanget av IKT-løsninger, kompetanse, utvikling og sikker håndtering av meldinger tilsier at ingen kommune er i stand til å gjøre dette på egenhånd. • Pasienten møter et helsevesen som er sømløst, effektivt og har høy kvalitet. • Pasientsikkerheten ivaretas et driftssenter som skal sikre trygg meldingstrafikk, i tillegg stå for opplæring samt gi råd og veiledning. • Det etableres felles driftssentral for elektronisk meldingsutveksling for Nord-Trøndelag • IKS velges ut fra • Mange deltakende kommuner • Tjenester kan tildeles uten konkurranse • Kompetanse forblir i kommunene • IKS er underlagt politisk styring og kontroll (generalforsamling og styret) Konklusjon