1 / 47

Mobbing

Mobbing. Mal for skoleteamets kurs om mekanismene i mobbing Januar 2011. Mekanismene i mobbing. Avdekking av mobbing. Intervensjon mot mobbing. Er mobbing konflikt eller overgrep?. Sånn kan det gå. Oppfølging - Følger godt med - Følger opp avtaler JEVNLIGE SAMTALER EN PERIODE.

Patman
Télécharger la présentation

Mobbing

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Mobbing • Mal for skoleteametskursommekanismenei mobbing • Januar 2011

  2. Mekanismene i mobbing Avdekking av mobbing Intervensjon mot mobbing

  3. Er mobbing konflikt eller overgrep?

  4. Sånn kan det gå..

  5. Oppfølging - Følger godt med - Følger opp avtaler JEVNLIGE SAMTALER EN PERIODE Mistanke - Fra melder - Observasjoner - Undersøkelser Avdekking Gjennom undersøkelser avdekkes hvem som er utsatt, og hvem som er plagere. INFORMASJON TIL KLASSEN/GRUPPA? Planlegging - Tiltak mot mobberne - Tiltak mot ofrene SAMTALE MED OFFERET OM HVA SOM VIL SKJE D-dag - Samtalene - «Nytt regime» SAMTALENE MED PLAGERNE Hvis mistanken er i form av «klage» fra foresatte - utarbeid enkeltvedtak Avdekkingen er alltid vanskeligst. Bruk derfor flere metoder. Skriftliggjør observasjoner. Bruk nok tid på avdekking og planlegging Flere tiltak settes inn samtidig. Godt planlagt. Mål: Endre de sosiale strukturene. Oppfølging av de involverte er viktig både for dem og som signal.

  6. Intervensjon mot mobbing Mekanismene i mobbing Avdekking av mobbing

  7. Tredelt avdekking • Trivselsundersøkelse/klassemiljøundersøkelse • Sosiometrisk undersøkelse • Systematisk observasjon

  8. 1. Trivselsundersøkelsen • Grov oversikt over ulike sider ved klassemiljøet • Egnet for fremlegging til foreldre - argument for å endre praksis • Still spørsmål som passer

  9. Eksempel på trivselsundersøkelse

  10. 2. Sosiometrisk undersøkelse • Avdekking av kvalitetene i det psykososiale miljøet

  11. Noen erfaringer • Planlegging gjennomføringen godt • «Bedre» resultat i små grupper (15-20 elever) enn i store grupper • Små grupper: Samtaler, tegn kart på hvert spørsmål • Store grupper: Skriftlig, ikke kart • «Autoritativ samtale» er en aktuell variant der det er mange elever eller kort tid

  12. Et eksempel på sosiometri • Skolen ber om hjelp til mange atferdsvansker på trinnet • Vanskelig situasjon for lærere - sykmeldinger, slitne lærere • Særlig en gutt viser svært utfordrende atferd • Gutten har omfattende hjelpebehov og får bistand fra spesialisthelsetjenesten • Vi ønsker at skolen skal undersøke elevmiljøet denne gutten er en del av siden det er lite lærerne kan gjøre med diagnostiseringen av eleven

  13. Dette trinnet har en 9A-sak gående ang J5 som offer for mobbing Hvilken negativ - og positiv makt har denne jentegruppa? Hvorfor anser J5 J8 som sin nærmeste venn?

  14. Tiltak • Vi ber skolen observere nærmere jentene i «ledergruppa» • Dersom det avdekkes gjennom observasjon at disse plager J5 og/eller andre, skal skolen gå til intervensjon mot disse

  15. 3. Systematisk observasjon • Lærere bør være eksperter i observasjon • Observerer ofte for overflatisk • Noter observasjoner om enkeltelever

  16. HVORFOR OBSERVERE? • Som grunnlag for refleksjon • Mål: Økt forståelse • TYPER OBSERVASJON • Usystematisk observasjon: Vet ikke hva vi skal legge merke til, ser det mest iøynefallende • Systematisk observasjon: Valgt fokusområde • Deltakende observasjon: Observatøren er deltakende i situasjonen • Ikke deltakende observasjon: Observatøren befinner seg ”utenfor” situasjonen • Metodetriangulering: Bruker ulike former for observasjon for å undersøke et område • Usystematisk observasjon: Vet ikke hva vi skal legge merke til, ser det mest iøynefallende • Systematisk observasjon: Valgt fokusområde • Deltakende observasjon: Observatøren er deltakende i situasjonen • Ikke deltakende observasjon: Observatøren befinner seg ”utenfor” situasjonen • Metodetriangulering: Bruker ulike former for observasjon for å undersøke et område ”Å observere er å iaktta, legge merke til, undersøke eller holde utkikk etter noe. Oppmerksom iakttakelse” Løkken/Søbstad

  17. Mekanismene i mobbing Avdekking av mobbing Intervensjon mot mobbing

  18. Hvis det avdekkes systematisk mobbing, er det tid for å intervenere mot enkeltelever • Prinsippet er at mobberne skal stoppe • Verktøyet er autoritative samtaler + oppfølging

  19. Treningsprogram • Samtale med offer, plager, foresatte og gruppa er utfordrende • Krever trening

  20. Samtale med/trygging av offer • Diskret • Konstater at eleven blir plaget, og at skolen ikke aksepterer dette • Spør om han har opplysninger, men ikke press eleven til å gi opplysninger • Forsikre om at eleven blir informert om alt som vil skje • Avtal nytt tidspunkt for en ny samtale. (Før samtalene med plagerne) • Forbered eleven på at han kan si mer ved neste samtale • Gjenta at skolen og du ikke finner deg i at han blir plaget. • Snakk med foreldrene til offeret og fortell at dere tar saken alvorlig og at de ikke skal foreta seg noe.

  21. Samtale med plagere • Møt plagerne alltid en og en • Lærer som er i posisjon til elevene - helst kontaktlærer • Hver av plagerne, deretter sammen • Alt gjøres på en skoletime, uten at de får snakket sammen - samarbeid i teamet • Autoritativ/myndig samtale

  22. Samtale med plagere (forts) • Vet du hvorfor jeg vil snakke med deg, Kenneth? • Grunnnen er, Kenneth, at jeg nå er sikker på at du plager Mari, og at mobbingen har pågått en stund. • Har du, Kenneth, noe du har lyst til å si? • Jeg vet, Kenneth, at du har plaget Mari en god stund. Vi er helt sikre på dette fordi flere lærere har sett det. Rektor vet også om det. Dette må aldri skje igjen, Kenneth. Det er jeg sikker på at du forstår. • Kan fortsette med å spørre om Kenneth har sett andre som plager Mari. Og om han kan gjøre noe med det. • Tilbake til klassen

  23. Samtale med plagere (forts) • Gjenta prosedyren ovenfor de andre plagerne • Uten at disse får snakket sammen

  24. Samtale med plagere (forts) • Refererer kort hver av samtalene • Det er viktig at dere slutter å plage Mari • Det er også bra om dere stopper andre elever som er ekle med Mari. Har vi en avtale om dette nå? • Bra! Jeg tror dere klaerer det og følger godt med. Rektor og de andre lærerne vil få høre hva vi har snakket om og avtalt. • Jeg kommer til å snakke med dere foreldre om dette her. Det må jeg i følge skoleloven. Jeg vil si hva vi har snakket om og at vi har en avtale. • Bruk forespeiling • Tilbake til klassen

  25. Samtale med plagernes foreldre • Ring til foreldrene og be dem møte på skolen samme dag • Enten sammen eller hver for seg - vurdering • Kontaktlærer (den som har hatt elevsamtalene) og rektor • Orienteres om saken, og hvordan dere vet • Referer til møtet med sønnen • Nye møter med elevene vil komme for å sikre at plagingen har tatt slutt • Anmode til alvorlige samtaler med og oppfølging av barna • Planlegg møtet godt - litt servering og vennlig stemning

  26. Samtale med plagernes foreldre (forts) • Vurder om foreldrene til plager og offer bør møtes. • Vurder om det bør holdes et felles klassemøte med alle elevene. Gjerne rett etter praten med plagerne. (HUSK å orientere offeret om at dette vil skje) • Vurder felles klasseforeldremøte • Både offer og plagere trenger videre oppfølging • Offer: Trening i sosiale ferdigheter, arbeide med ensomhet, psykolog? • Plagere: Trenger å lære andre strategier

  27. Skole/hjem:Tillit

  28. Kilder • Erling Roland; «Mobbingens Psykologi» • Kristin Oudmayer; «Fordi jeg fortjener det» • Løken/Søbstad; «Observasjon og intervju i barnehagen» • Dan Olweus; «Mobbing i skolen, hva vi vet og hva vi kan gjøre» • Gudmund Sandslett, «Mobbing, Forstå, bekjempe og forebygge» • Eva Larsson; «Mobbet, Det har vi ikke merket!» • Erling Roland «Elevkollektivet» • Utdanningsdirektoratet «Alvorlige atferdsvansker i skolen» • Bergkastet, Dahl og Hansen «Elevenes læringsmiljø, Lærerens muligheter» • Senter for atferdsforskning • Atferdssenteret • Lillegården kompetansesenter

  29. Lykke til!www.dagskolen.info

More Related