Kapitel 7: Klient/Tjener og Intra- og Ekstranett

1. Kapitel 7:Klient/Tjener og Intra- og Ekstranett Business Data Communications, 5e Illustrasjoner til boka. TTM 4145 IKT i ingeniørvirksomhet Høsten 2004

2. Hva du bør kunne (etter å ha lest dette kapitlet) • Vite hvorfor klient/tjener løsningen er populær. • Være i stand til å beskrive funksjoner og egenskaper til klient/tjener applikasjoner • Beskrive klient/tjener arkitekturen • Forklare rollen til ”mellomvare” i klient/tjenersystemer • Vurdere hvilke følger klient/tjener prinsippet får for krav til nettet • Definere intra- og ekstranett (i motsetning til Internett) • Sammenlikne klient/server og intranett tilnærming til distribuert databehandling • Liste opp fordeler og mulige kommunikasjonsvalg for ekstranett.

3. Hva er Klient/tjener (Client/Server?) • Klient • Tjener • Nettverk • Hvordan atskiller klient/tjener løsningen seg fra andre prinsipper for distribuert databehandling? • Man satser tungt på å gjøre anvendelsene brukervennlige (skreddersøm for den enkelte bruker/terminal er mulig) • Vekt på sentraliserte databaser og sentralisert administrasjon. • Satsing på åpne/modulære systemer • Nettet blir en fundamental forutsetning for realisering.

4. Klient/tjener terminologi (tabell 7.1) • API (Applications Programming Interface)Et sett med funksjoner og anropsprogrammer som gjør det mulig for klienter og tjenere å kommunisere • KlientEn nett-tilkoblet enhet som spør etter informasjon (vanligvis en PC eller en arbeidsstasjon som kan spørre i en database lagret på en tjener) • MellomvareEt sett med drivere, APIer eller annen programvare som forbedrer koblingen mellom en klientanvendelse og tjener. • TjenerEn datamaskin vanligvis en kraftig arbeidsstasjon eller ”mainframe” som inneholder info. som kan bli editert og behandlet av tilkoblede klienter. • SQL (Structured Query Language)Et språk utviklet av IBM og standardisert av ANSI. Språket egner seg for å henvendelse til, opprettelse av, oppdatering og spørring i relasjonsdatabaser. (Referanse finnes på slide nr. 7.)

5. Klient-tjener omgivelser

6. Hva karakteriserer klient-tjener prinsippet? • Vekt på brukevennlige applikasjoner • Fokus på tilgang til sentraliserte databaser • Man forplikter seg til åpne og modulært oppbygde applikasjoner. • Nett-tilkobling blir fundamental for å få det hele til å virke

7. Klient/tjener applikasjoner • Vekt på grafiske grensesnitt (GUI) for brukerne • Databaseeksempel • Database på tjener, applikasjoner (som SQL*) som gir adgang fra klient virker som “lim” og tillater forespørsler • Applikasjonsprogram kan gå utlukkende på klient eller kan være delt mellom klient og tjener. *se f.eks. http://www.google.com/search?hl=en&lr=&oi=defmore&q=define:SQL

8. Generell klient-tjener arkitektur

9. Klient/tjener arkitektur for databaseanvendelser

10. Bruk av database

11. Klasser av Klient-tjener anvendelser • Verts-basert prosessering • Tjener-basert prosessering • Klient-basert prosessering • Kooperativ prosessering “Feit klient” eller “feit tjener”? Se figur 7.5

12. Figur 7.5 Klient ogtjener klasser(a)

13. Figur 7.5 Klient og tjener klasser (b) (Eksempel på relativ “feit” klient)

14. 3-nivå klient/tjener arkitektur

15. Mellomvare • Standardiserte grensesnitt og protokoller mellom klienter og bakenforliggende databaser. • Skjuler datakildenes kompliserte oppbygning for sluttbrukere. • Kan brukes for et stort utvalg av klient/tjener løsninger. • Alle anvendelser virker over en uniform (dvs. den samme) API.

16. Mellomvare arkitektur

17. Logisk illustrasjon av mellomvare

18. Mellomvaremekanismer (a) og (b)

19. Mellomvaremekanismer (c)

20. Basis “primitiver” for meldingformidling Req Conf Ind Resp og tilsvarende retur ..

21. Pålitelig versus upålitelig overføring. Pålitelig ustyr/tjenester garanterer leveranse og gir feilsjekkmekanismer og mulighet for retransmisjon, etc. Alternativt kan meldingen bli sent uten feilsjekk. (Dette reduserer kompleksiteten, men skyver ansvar for bekreftelse over på applikasjonen.) Ventende eller Ikke-ventende applikasjoner? Ikke-ventende applikasjoner er mer effektive, men er vanskelig å teste ut. Ventende (”Blocking”eller”synchronous”) blir stående å vente inntil kvittering blir mottatt. Problemområder ved meldingsformidling

22. Remote Procedure Call mekanismer

23. “Nonpersistent binding” Vedlikeholder ikke tilstandsinformasjon. Forbindelser reetableres hvis nødvendig. Passer ikke for RPCer (Remote Procedure Calls) som blir brukt ofte av samme bruker. “Persistent binding” (vedholdende) Forbindelsen vedlikeholdes inntil prosedyren returnerer (avsluttes). Brukbar for anvendelser som foretar gjentatte henvendelser til remote procedures (applikasjoner som kjøres over nett). Klient/tjener binding

24. Objekt-orienterte mekanismer • Klients og tjener sender melding mellom objekter. • Kan baserer seg på en underliggende meldingsegenskaper eller RPC struktur eller bli utviklet direkte på toppen av objektorienterte egenskaper i operativsystemet. • Suksess avhenger av standardisering av objektmekanismen, men det eksistere fortsatt mange konkurrerende skjemaer: COM, OLE, CORBA IKKE SÅ RELEVANT PÅ DETTE KURSET!

25. Intranett • Implementasjon av en internettbasert klient/tjener teknologi innenfor en bedrift, i motsetning til globalt (generell) bruk. • Har vist seg meget suksessrik i sammenheng med fortaksintern databehandling.

26. Rask prototyping Skalerer effektivt Små opplæringsbehov Kan bli realisert på mange forskjellige systemer Åpen arkitektur som tillater samvirke på tvers av plattform (f.eks. operativsystem). Støtter en rekke distribuerte tjenester Tillater integrasjon av tradisjonelle systemløsninger Støtter et stort utvalg av medieformer. Billig å implementere. Intranett: fordeler

27. Intranet Web • Web innhold • Nettet kan bli brukt til effektivt å distribuere innhold på en måte som ikke krever opplæring (for nye brukere). • Felles Web/Database løsning • Det eksisterer mye verktøy for å realisere mellomvare mellom web tjenere og datakilder. • Elektronisk post. • “Network News” (se også slide nr. 31).

28. Felles Web/database løsning

29. Fordeler Enkel administrasjon Utplassering Utviklingshastighet Fleksible måter å presentere informasjonen på. Ulemper Begrenset funksjonalitet Tilstandsløs operasjon gjør det vanskelig å “trace” hva som foregår. Felles Web/Database realisering

30. Intranett: ulemper • Lange uviklingsperioder. • Vanskelig å dele opp applikasjonene samt å modifisere disse basert på brukereerfaring. • Innsats trengs for å distribuere oppgraderinger til klientene. • Vanskeligheter med å skalere tjenerne slik at de svarer til øket last. • Medfører kontinuerlig krav/etterspørsel om kraftigere maskiner på kontorpult?

31. Andre Intranett-teknikker • Elektronisk Post. • Lukkede interne postsystemer (med kvittering for mottak, etc). • Interne postlister. • Network news (USENET) • kan bli tilpasset for bruk i Intranett.(For en introduksjon til USENET se:http://www.faqs.org/faqs/usenet/what-is/part1/

32. Ekstranett “Web” • Utvidere intranett konseptet til å bli en informasjonsformidler og tjenesteyter til et utvalg enheter på “utsiden”, for eksempel kunder og leverandører. • Tillater selskaper å dele informasjon

33. Ekstranett-fordeler • Reduserte kostnader • Mer salgbare produkter • Forbedret produktivitet • Øket profitt • Reduserte lagre • Mindre tid før produktene når markedet

34. Metoder for å konvertere Intranett til Ekstranett • Langdistanse modemforbindelse (oppringt) adgang. • Sikret adgang via internett. • Adgang over internett til en ytre (ekstern) tjener som har dublett av noen av selskapet intranettdata. • Adgang via internett til en ekstern tjener som utsteder databaseforespørsler til interne tjenere. • ”Virtual private network”