210 likes | 729 Vues
Unni Espenakk/07. 2. . Skille mellom ? kunne snakke og ? forst? et spr?kSpr?ket utvikles i samspill med andreSpr?kutviklingen en kontinuerlig prosessSpr?kforst?elsen ligger forut for talespr?ketSpr?kforst?elsen er situasjonsavhengig i tidlig alder. Unni Espenakk/07. 3. . Spr?ktilegnelsen skjer i
E N D
1. Unni Espenakk/07 1
Sprkutvikling og sprkvansker
Unni Espenakk/07
2. Unni Espenakk/07 2 Skille mellom kunne snakke og forst et sprk
Sprket utvikles i samspill med andre
Sprkutviklingen en kontinuerlig prosess
Sprkforstelsen ligger forut for talesprket
Sprkforstelsen er situasjonsavhengig i tidlig alder
3. Unni Espenakk/07 3 Sprktilegnelsen skjer i et komplisert samspill mellom biologiske, kognitive, sosiale og miljmessige forhold
4. Unni Espenakk/07 4 Sprktreet Bilde 4:
utvikle et sprk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Sprket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilhrighet i samfunnet vi lever i.
Modellen viser oss hvordan vi tror strukturene i utviklingen er. Rttene representerer det kognitive, sansemessige og flelsesmessige grunnlaget for sprkutviklingen. For at sprket skal utvikle seg normalt er for eksempel hrsel og syn viktige forutsetninger, og barnet m ha ndvendige kognitive ferdigheter for fastholde og bearbeide sprk. Uten motivasjon er det lite sannsynlig at samspillet mellom barnet og omgivelsene kommer i gang p en tilfresstillende mte. kunne fastholde informasjon i kort tid og det kunne bearbeide den slik at den kan bevares i minnet over lang tid, er av vesentlig betydning for den sprklige utviklingen. Det er derfor en sammenheng mellom barnets sprkutvikling og veksten i korttidsminne.
Samtidig er utviklingen av oppmerksomhet av avgjrende betydning for sprkutviklingen. Dette gjelder spesielt barns kontroll av egen oppmerksomhet. Mot slutten av frskolealderen forventer en at barn skal kunne styre oppmerksomheten mot ett av flere forhold, eksempelvis mot et barn eller en lekeaktivitet.
Stammen i treet representerer barnets sprkforstelse. Barns eventuelle vansker med forst, er ikke det foreldre, helsesstere, frskolelrere og lrere legger merke til frst. En fester seg vanligvis ved barns evne til uttrykke seg. Problemer med sprkforstelse kan relateres til forsinket utvikling i en eller flere forhold ved sprktreets rtter. Det ytrer seg i frste rekke som vansker med forst ords betydning, men det kan ogs vre at evnen til rask bearbeidelse av sprklig informasjon er svekket.
Grenene i treet representerer barnet evne til uttrykke seg. Det dreier seg i frste rekke om utviklingen av ordforrd og utviklingen av bruk av sprkstrukturer, som morfologi og syntaks. For de fleste barn blir det formulere en setning etter hvert en automatisert ferdighet, men for andre blir de komplekse relasjonene mellom substantiv og verb, og sammenbinding av setninger vanskelig. Noen barn kan ha spesielle problemer med tilegne seg byningsmnstre.
Sprkets lyder kan betraktes p to mter: Den ene er knyttet til artikulasjon og den andre til fonologi. Artikulasjon er kunne produsere sprklyder og fonologi dreier seg om kunne skille mellom dem for f fram ulik meninger.
Lesing og skriving er deler av det samme sprktreet, men tar i bruk andre symboler enn tale og tegn. lre lese og skrive forutsetter at barn utvikler sprklig bevissthet, dvs. at de lrer reflektere over sprklig form s vel som innhold.
Pragmatikk refererer til sprk i bruk. Ferdigheter som er for et effektivt samspill, for kunne tolke det som sies og for lese mellom linjene.
Analogien mellom sprkutvikling og strukturen i et tre er hensiktsmessig fordi en slik kan relatere sprkets ulike dekomponenter til hverandre p en helhetlig mte. Ingen av ferdighetene utvikles uavhengig av de andre. Det er samspillet mellom dem som er viktig.
Bilde 4:
utvikle et sprk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Sprket gir fellesskap med andre mennesker og gir oss identitet og tilhrighet i samfunnet vi lever i.
Modellen viser oss hvordan vi tror strukturene i utviklingen er. Rttene representerer det kognitive, sansemessige og flelsesmessige grunnlaget for sprkutviklingen. For at sprket skal utvikle seg normalt er for eksempel hrsel og syn viktige forutsetninger, og barnet m ha ndvendige kognitive ferdigheter for fastholde og bearbeide sprk. Uten motivasjon er det lite sannsynlig at samspillet mellom barnet og omgivelsene kommer i gang p en tilfresstillende mte. kunne fastholde informasjon i kort tid og det kunne bearbeide den slik at den kan bevares i minnet over lang tid, er av vesentlig betydning for den sprklige utviklingen. Det er derfor en sammenheng mellom barnets sprkutvikling og veksten i korttidsminne.
Samtidig er utviklingen av oppmerksomhet av avgjrende betydning for sprkutviklingen. Dette gjelder spesielt barns kontroll av egen oppmerksomhet. Mot slutten av frskolealderen forventer en at barn skal kunne styre oppmerksomheten mot ett av flere forhold, eksempelvis mot et barn eller en lekeaktivitet.
Stammen i treet representerer barnets sprkforstelse. Barns eventuelle vansker med forst, er ikke det foreldre, helsesstere, frskolelrere og lrere legger merke til frst. En fester seg vanligvis ved barns evne til uttrykke seg. Problemer med sprkforstelse kan relateres til forsinket utvikling i en eller flere forhold ved sprktreets rtter. Det ytrer seg i frste rekke som vansker med forst ords betydning, men det kan ogs vre at evnen til rask bearbeidelse av sprklig informasjon er svekket.
Grenene i treet representerer barnet evne til uttrykke seg. Det dreier seg i frste rekke om utviklingen av ordforrd og utviklingen av bruk av sprkstrukturer, som morfologi og syntaks. For de fleste barn blir det formulere en setning etter hvert en automatisert ferdighet, men for andre blir de komplekse relasjonene mellom substantiv og verb, og sammenbinding av setninger vanskelig. Noen barn kan ha spesielle problemer med tilegne seg byningsmnstre.
Sprkets lyder kan betraktes p to mter: Den ene er knyttet til artikulasjon og den andre til fonologi. Artikulasjon er kunne produsere sprklyder og fonologi dreier seg om kunne skille mellom dem for f fram ulik meninger.
Lesing og skriving er deler av det samme sprktreet, men tar i bruk andre symboler enn tale og tegn. lre lese og skrive forutsetter at barn utvikler sprklig bevissthet, dvs. at de lrer reflektere over sprklig form s vel som innhold.
Pragmatikk refererer til sprk i bruk. Ferdigheter som er for et effektivt samspill, for kunne tolke det som sies og for lese mellom linjene.
Analogien mellom sprkutvikling og strukturen i et tre er hensiktsmessig fordi en slik kan relatere sprkets ulike dekomponenter til hverandre p en helhetlig mte. Ingen av ferdighetene utvikles uavhengig av de andre. Det er samspillet mellom dem som er viktig.
5. Unni Espenakk/07 5 Individuelle variasjoner
4-5 mnd alder lydsekvenser som baba, dada
De frste ord tilegnes ved ca 1 rs alder, eks p slike ord er mamma, pappa, lys, mat, se, g
Ca 16-17 mnd starter vokabularspurten/ ordsamlerstadiet - etter den omstendelige innlringen av de frste 50 ordene
6. Unni Espenakk/07 6 Vokabularspurten kjennetegnes ved at ordene tilegnes mye raskere enn tidligere
Hevdes at barn fra 1 - 6 r kan plukke opp 9 nye ord pr dag (Bloom 2002)
7. Unni Espenakk/07 7 Alt mellom 1 - 3 r anses som normalt mht til sprktilegnelse
De fleste barn har et talesprk p ca 20-50 ord ved 2 r
Vr oppmerksom p barn som ikke har begynt snakke ved 2 rs alder
8. Unni Espenakk/07 8 Grovt klinisk kjennetegn:
Barn i 2 rs alder bruker 2 ords ytringer
Barn i 3 rs alder bruker 3 ords ytringer
9. Unni Espenakk/07 9 Basisferdighetene i sprket etablert ca. 4 rsalder - de har da god sprkforstelse, god uttale, grammatikk og setningsoppbygging
Det er ordforrdet og konversasjonsferdighetene som hovedsakelig utvider og utvikler seg etter 4 rs alder
10. Unni Espenakk/07 10 Bloom & Lahey sprkmodell (1978)
11. Unni Espenakk/07 11 SPRKVANSKER Sprkvansker kan vre vanskelig identifisere
Foreldre ofte tidlige mistanker
Hvordan flger helsestasjonen opp?
Barnehagens rolle?
12. Unni Espenakk/07 12 Sprkvansker kan vise seg som problemer p ett eller flere omrder
Problemer med forst sprk
Problemer med produsere sprk
Vansker med bruke sprk i sosiale situasjoner
13. Unni Espenakk/07 13 Sprkvansker kan opptre som en konsekvens av- eller assosiert med en annen diagnose
Hrselsproblemer
Fysiske handikap
Syndromer
Mental retardasjon
Flersprklighet
14. Unni Espenakk/07 14 rsakshypoteser Vet ikke helt eksakt rsakene til spesifikke sprkvansker
Mulige rsaksforklaringer:
Arv (Bishop 1996,1999)
Evne til bearbeide sprklig informasjon (Leonard 1998, Johnston 1994)
Evne til huske i kort tid (Gathercole & Baddeley 1990)
Bilde 10:
Nr det gjelder rsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser.
-Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske.
-Noen hevder at rsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten p grunn av en begrenset kapasitet til bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991)
-Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990)
-Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell)
Bilde 10:
Nr det gjelder rsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser.
-Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske.
-Noen hevder at rsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten p grunn av en begrenset kapasitet til bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991)
-Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990)
-Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell)
15. Unni Espenakk/07 15 Forekomst Opptil ca. 10-15% av alle barn har sprkforsinkelser i frskolealder
Ca 5-7% av alle barn har spesifikke sprkvansker (Law 2004)
Forholdet gutter og jenter ca. 3:1 Bilde 13:
Mangel p sikre kriterier kan gjre det vanskelig f oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.Bilde 13:
Mangel p sikre kriterier kan gjre det vanskelig f oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.
16. Unni Espenakk/07 16 Flgevansker Flgevansker av spesifikke sprkvansker
Skolerelaterte vansker
Lesevansker. Ca 70-90% (Bishop 1997, Stackhouse 2000)
Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer (Law 2003) Bilde 14:
SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi sprkevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og lring.
Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning p skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer.
Sannsynligheten for at barn med SSV fr lesevansker er hy, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000)
rsakssammenhengene mellom sprkvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.Bilde 14:
SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi sprkevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og lring.
Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning p skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer.
Sannsynligheten for at barn med SSV fr lesevansker er hy, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000)
rsakssammenhengene mellom sprkvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.
17. Unni Espenakk/07 17 Tidlige kjennetegn p sprkvansker Sparsom babling
Sier sine frste ord og setninger senere enn jevnaldrende
Starter ofte ikke snakke fr ved 3-4 rs alder, og selv etter det gr utviklingen langsomt
Begrenset ordforrd
Ordletingsvansker
Kategoriseringsvansker
Bilde 15:
Det kan vre vanskelig identifisere sprkvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg.
Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst
Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, bying av verb osv.
Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske smord, bying av verb, eks. mamma g (gikk), gutten fikk mange bok (bker)Bilde 15:
Det kan vre vanskelig identifisere sprkvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg.
Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst
Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, bying av verb osv.
Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske smord, bying av verb, eks. mamma g (gikk), gutten fikk mange bok (bker)
18. Unni Espenakk/07 18 Vansker med uttale (gutt/gutt) grammatikk (bok/boker) og setningsdannelse
Vansker med oppfatte felles beskjeder
Glemmer fort hva ting heter
Vansker med flge med i samlingstunden
Liker ikke bli lest for
Vansker med tilpasse sprket til situasjonen (pragmatikk)
19. Unni Espenakk/07 19 Kjennetegn fortsetter Gir merkelige svar p henvendelser
Bruker mye kroppssprket
Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon i sprklige situasjoner
Kan oppfattes som uoppdragen og umotiverte
Leker ofte med yngre barn, vansker med forst regler i lek
Gir korte og mangelfulle svar p henvendelser
20. Unni Espenakk/07 20 Viktig at foreldre, helsesstere, lrere og andre fr god informasjon om hva sprkvansker er
Forskjell p det ikke forst sprk- og ulydighet
Atferden kan vre et uttrykk for:
at barnet trenger pause
at barnet ikke har forsttt
for frustrasjon
21. Unni Espenakk/07 21 Foreldre til barn med sprkvansker
Vil ofte ha skyldflelse og lete etter rsaker
Bekymre seg for fremtiden, venner , skole
Fle at sprkvansken kommer fra sin familie
M f vite at vanskene ikke er pfrt av dem
M f hjelp til f forst at finnes hjelp for barnet deres