Spr kvansker hos barn

1. Unni Espenakk/08 1 Spr�kvansker hos barn

2. Unni Espenakk/08 2

3. Unni Espenakk/08 3 Vi m� se og observere hele barnet � ikke fordype oss i sm� deler av utviklingen � skape en felles oppmerksomhet med barnet er viktig for utviklingen av samspill og kommunikasjon Viktig � v�re oppmerksom p� at barn p� samme alder kan ha ulikt funksjonsniv� � dette f�r konsekvenser for tiltak

4. Unni Espenakk/08 4 Individuelle variasjoner�. Det er individuelle variasjoner mht n�r barn begynner � snakke i ord og setninger De fleste sier sine f�rste ord ved 1 �rs alder Men - alt mellom 1 � - 3 �r anses som normalt mht n�r barn begynner � snakke Men, v�r oppmerksom p� de barna som f� ord ved 2 �rs alder

5. Unni Espenakk/08 5 Kjennetegn� Noen kjennetegn: Barn i 2 �rs alder bruker gjerne 2 ords ytringer (mamma g�, borte ball) Barn i 3 �rs alder bruker 3 ords ytringer (mamma g� tikken, pappa kj�re bil) Noen 2-3 �ringer har et godt utviklet spr�k med lengre setninger � s� variasjonen er ofte stor

6. Unni Espenakk/08 6 Ved 4 �rs alder er de fleste basisferdighetene i spr�ket etablert, dvs. barnet har et godt hverdagsspr�k. De har et ordforr�d som gj�r at de kan snakke om det meste og en uttale som gj�r at de blir forst�tt av andre Konversasjonsferdighetene kan ogs� v�re gode Spr�k utvikles imidlertid langt utover 4 �rsalder og b�de ordforr�det, begrepsdybden og forteller kompetansen utvides videre

7. Unni Espenakk/08 7 Hvordan utvikler barn spr�ket? Hvilke forutsetninger synes � ligge til grunn for utviklingen? Tremetaforen kan tydeliggj�re at enhver helhet best�r av enkeltelementer som henger sammen - slik er det ogs� med spr�kutviklingen

8. Unni Espenakk/08 8 Spr�ktreet� R�ttene: forutsetningene for spr�kutvikling Stammen: spr�kforst�else, utvikling av ordforr�d, barnets evne til � uttrykke seg, samt tilegnelse og bruk av strukturer som grammatikk. Grenene og bladene: Spr�kets lyder, spr�klig bevissthet, lesing og skriving

9. Unni Espenakk/08 9 Spr�kmodell� Bloom & Lahey� spr�kmodell (1978)

10. Unni Espenakk/08 10 Spr�kvansker� Spr�kvansker kan v�re vanskelig � identifisere og oppdages ofte noe sent � MEN Foreldre f�r ofte tidlige mistanker om at noe er galt, s� det er viktig � lytte til foreldres bekymring og tanker rundt barnets spr�kutvikling Hvordan f�lger helsestasjonen opp foreldres bekymring? Barnehagens rolle?

11. Unni Espenakk/08 11 Spr�kvansker kan v�re Vansker med � forst� spr�k Vansker med � forst� hva andre sier og vansker med � forst� hva de leser, ordletingsvansker Vansker med ekspressivt spr�k Kan ha for eksempel uttalevansker, problemer med grammatikk eller setningsoppbygging, ordletingsvansker Vansker med � bruke spr�k i sosiale situasjoner Vente p� tur, blikkontakt, holde seg til tema etc

12. Unni Espenakk/08 12 Spr�kvansker�. Spr�kvansker kan opptre som en konsekvens av- eller assosiert med en annen diagnose H�rselsproblemer Fysiske handikap Syndromer Mental retardasjon Flerspr�klighet

13. Unni Espenakk/08 13 Spesifikke spr�kvansker� Hos en gruppe barn med spr�kvansker vet vi ikke helt �rsaken til problemene. Det kan da dreie seg om spesifikke spr�kvansker Mulige �rsaksforklaringer p� spesifikke spr�kvansker: Arv (Bishop 1996,1999) Evne til � bearbeide spr�klig informasjon (Leonard 1998, Johnston 1994) Evne til � huske i kort tid (Gathercole & Baddeley 1990)

14. Unni Espenakk/08 14 Arbeidsminnet (Baddeley & Hitch 1984) Modell for arbeidsminnet

15. Unni Espenakk/08 15 Undergrupper Ekspressive vansker Sk�rer markert lavere p� ekspressive spr�ktester enn de en skal forvente ut fra deres sk�rer p� reseptive tester og nonverbale IQ Begrenset aktivt vokabular Problemer med b�yningsm�nstre Problemer med � gjenkalle ord Problemer med � produsere setninger av tilstrekkelig lengde og kompleksitet Ekspressive og reseptive vansker Sk�rer markert lavere b�de p� reseptive og ekspressive spr�ktester enn det en skulle forvente ut fra deres nonverbale IQ Barna har samme problemer som barn med ekspressive vansker, men i tillegg har de vansker med � forst� ord og setninger dvs. spr�kforst�elsesvansker Fonologiske vansker Vansker med tilegnelsen av spr�klydene, god spr�kforst�else og god bruk av spr�ket

16. Unni Espenakk/08 16 Eksklusjonskriterier - diagnosemanualer Eksklusjonskriterier for � utelukke kjente �rsaker Diskrepans knyttet til verbal/non-verbal Inklusjonskriterier ICD-10: ekspressive og impressive spr�kforstyrrelser (1996) DSM-IV: vektlegger utviklingsforskjeller (1994) ICF: fokuserer p� fungering og deltakelse i samfunnet (2004) Kritikk skillet ekspressiv/impressiv

17. Unni Espenakk/08 17 Kritiske innvendinger Utfordring: Mange tester er ikke s� sensitive at de fanger opp marginale spr�kforst�elsesproblemene (Bishop 1997) Sp�rsm�let om ekspressive og reseptive vansker kan heller v�re et sp�rsm�l om gradsforskjeller, i stedet for avgrensende grupper Klassifisering i grupper (diagnose) kan endre seg ved alder Bilde 10: N�r det gjelder �rsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser. -Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske. -Noen hevder at �rsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten p� grunn av en begrenset kapasitet til � bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991) -Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990) -Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell) Bilde 10: N�r det gjelder �rsaksforklaringer til SSV er det uenighet innen forskningsfeltet. Men det finnes noen hypoteser. -Man regner med at SSV har en genetisk opprinnelse, da en regner med at opptil 50-70% av barn i denne gruppen har ett eller flere familiemedlemmer med liknende type vanske. -Noen hevder at �rsaken kan ligge i et generelt problem med informasjonsbearbeidelse, enten p� grunn av en begrenset kapasitet til � bearbeide informasjon eller ineffektiv bearbeidelse (Ellis-Weismer 1991) -Begrensninger i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990) -Begrensninger knyttet til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) Jmf modell for arbeidsminne (flyplassmodell)

18. Unni Espenakk/08 18 Fonologisk minne Spr�kvansker kan dreie seg om et problem med fonologisk minne (Gathercole og Baddely 1990a) Relevant i denne forbindelse kan v�re � benytte tester som m�ler tallminne, nonord eller serial recall (rekkef�lge) N�r forbindelse mellom fonologisk minne og evnen til � l�re nye ord

19. Unni Espenakk/08 19 Forekomst S� mange som ca. 10-15% av alle barn kan ha spr�kforsinkelser i f�rskolealder � mange av disse kommer seg selv ved modning og utvikling. Noen har behov for litt hjelp for � komme igang Ca 5-7% av alle barn har spesifikke spr�kvansker (Law 2004). Her er det gradsforskjeller. Forholdet gutter og jenter ca. 3:1 Bilde 13: Mangel p� sikre kriterier kan gj�re det vanskelig � f� oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.Bilde 13: Mangel p� sikre kriterier kan gj�re det vanskelig � f� oversikt over forekomsten av barn med SSV. Likevel er det enighet om at forekomsten er ca. 5-7% av alle barn. Det er imidlertid stor variasjon mht alvorlighetsgrad.

20. Unni Espenakk/08 20 F�lgevansker F�lgevansker av spesifikke spr�kvansker Skolerelaterte vansker Lesevansker - opptil 70-90% (Bishop 1997, Stackhouse 2000) Sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer (Law 2003) Bilde 14: SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi spr�kevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og l�ring. Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning p� skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer. Sannsynligheten for at barn med SSV f�r lesevansker er h�y, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000) �rsakssammenhengene mellom spr�kvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.Bilde 14: SSV er tett sammenbundet med vansker senere i barnets utviklingen, fordi spr�kevnen er sterkt relatert til bla kognitive funksjoner, fremtidige ese- og skriveutvikling og l�ring. Mye indikerer at SSV har negativ innvirkning p� skoleprestasjoner og blir ofte assosiert med sosiale, emosjonelle og atferdsproblemer. Sannsynligheten for at barn med SSV f�r lesevansker er h�y, ca. 70-90 (Bishop 1997, Stackhouse 2000) �rsakssammenhengene mellom spr�kvansker og tilleggsvansker er imidlertid uklare.

21. Unni Espenakk/08 21 Tidlige kjennetegn p� spr�kvansker� Babyer kan ha sparsom babling Sier sine f�rste ord og setninger senere enn jevnaldrende Starter ofte ikke � snakke f�r ved 3-4 �rs alder, og selv etter det g�r utviklingen langsomt Kan ha begrenset/mangelfullt ordforr�d Vise tegn til Ordletingsvansker Problemer med � plassere ord/objekter i riktige kategorier Bilde 15: Det kan v�re vanskelig � identifisere spr�kvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg. Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, b�ying av verb osv. Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske sm�ord, b�ying av verb, eks. mamma g� (gikk), gutten fikk mange bok (b�ker)Bilde 15: Det kan v�re vanskelig � identifisere spr�kvansker i tidlig alder daa barnet er i stadig utvikling. Diagnosene og utrykksformene for problemene endrer seg over tid og ettersom barnet vokser og utvikler seg. Uttalevansker, sier dutt/gutt, tu/ku, kog/tog, bomst/blomst Ofte vansker med skillet entall/flertall, pronomen, b�ying av verb osv. Setningsoppbyggingen. Utelatelse av grammatiske sm�ord, b�ying av verb, eks. mamma g� (gikk), gutten fikk mange bok (b�ker)

22. Unni Espenakk/08 22 Kjennetegn forts....... Uttaleproblemer (dutt/gutt), grammatikk (bok/boker) og setningsdannelse Kan ha vansker med � oppfatte felles beskjeder Glemmer fort hva ting heter Klarer ikke � f�lge med i samlingstunden, er urolig Liker ikke � bli lest for Kan ha problemer med � tilpasse spr�ket til situasjonen (pragmatikk)

23. Unni Espenakk/08 23 Kjennetegn forts� Noen kan gi merkelige svar p� henvendelser (god dag mann �kseskaft svar) Bruker mye kroppsspr�ket for � forklare seg Strever med oppmerksomhet og konsentrasjon i spr�klige situasjoner Kan oppfattes som uoppdragen og umotiverte Leker ofte med yngre barn, vansker med � forst� regler i lek Gir korte og mangelfulle svar p� henvendelser (svarer ofte ja, for sikkerhetsskyld)

24. Unni Espenakk/08 24 � forst� hva spr�kvansker er� Det er viktig at foreldre, helses�stere, l�rere og andre f�r god informasjon om hva spr�kvansker er og hva det betyr � leve med det � ha problemer med � forst� spr�k Det er en forskjell p� det � ikke forst� spr�k � og ulydighet Atferden kan v�re et uttrykk for. At barnet trenger pause At barnet ikke har forst�tt For frustrasjon

25. Unni Espenakk/08 25 Foreldres bekymring.. Foreldre til barn med spr�kvansker Vil ofte ha skyldf�lelse og lete etter �rsaker Bekymre seg for fremtiden, venner , skole etc F�le at spr�kvansken kommer fra sin familie M� f� vite at vanskene ikke er p�f�rt av dem M� f� hjelp til � f� forst� at finnes hjelp for barnet deres

26. Unni Espenakk/08 26