Kartlegging av symptomer ESAS

1. Kartlegging av symptomerESAS Ingrid Lotsberg Norås kreftsjukepleiar Klepp kommune

2. Grunnleggande palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptom og plager Symptomlindring Informasjon til pasient og pårørande Støtte til pårørande Terminal pleie Sorgarbeid og oppfølging av etterlatte Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørane

3. ESAS- bakgrunn: Edmonton Symptom Assessment System • Utvikla i Canada, oversett og justert v/ SLB i Trondheim • Innført i Helse Vest gjennom KLB-prosjekt • Anerkjent og standardisert verktøy for symptomregistrering

4. ESAS-skjema kan brukast: • Ved førstegangsbesøk / innlegging for å kartlegge pasienten sin situasjon • Deretter individuelt tilpassa avhengig av pasienten sin situasjon og problemstilling og intensitet av plager • Ved henvisning til Palliative team og Lindrende Enheter

5. Fordelar v/systematisk symptomregistrering: • Lette beskriving av symptom • Identifisere og prioritere pasienten sine problem • Oppnå best mogeleg symptomlindring • Betre kommunikasjon med pasientane • Felles referanseramme for kommunikasjon og rapportering av pasienten sin tilstand

6. Veiledning i bruk av ESAS: Muntlig informasjon til pasienten: ”Vi ønskjer at du skal ha det best mogeleg. Difor registrerer vi plagene dine på denne måten. • Du fyller ut skjema ”hvordan har du det i dag” ved å setje eit kryss på kvar linje. Gi et umiddelbart, raskt og omtrentleg svar. Det er ikkje ”rette” eller ”feil” svar. Det er berre du som veit korleis du har det. ingen plage verst tenkeleg ---------------------------------------------------------------------------------------------- 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 • Registreringa gjer at vi får et betre inntrykk av korleis du har det. Vi kan dermed betre vurdere kva vi kan gjera med plagene, og kva slags behandling som er best for deg.”

8. Kompetansesenter i lindrende behandling Fødselsnr. • Helseregion vest Navn • Hvordanhar du det i dag? Dato Tidspunkt • . . • Smerte – i ro • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Smerte – ved bevegelse • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Slapphet • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Kvalme • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Tungpust • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Munntørrhet • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Matlyst • Normal 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Angst /uro • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Trist/deprimert • Ingen 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? • Bra 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Verst tenkelig • Utfylt av

10. Forløpsskjema

11. ESAS i kvardagen: Kan brukast til følgjande pasientar: • mentalt klare • lettere grad av kognitiv svikt som: • sjølv fyller ut skjemaet • eller kan intervjuast

12. Begrensingar: • Dårleg hørsel / redusert syn /svekka tale • Kognitiv svikt/ forvirring • Trøtt /utmatta • Terminal tilstand • Motvilje

13. HUGS! HUSK ESAS-skår over 3-4 krev tiltak! Pasienten må oppleve at registreringa har meining!

14. ESAS sekundærobservasjonar

15. ESAS Sekundærobservasjonsskjema: Vert brukt når: Pasienten er for dårleg til å fylle ut skjema eller ikkje kan vera med på intervju ved redusert bevissthet redusert allmenntilstand kognitiv svikt generelt stress Vert anbefalt å fylle ut 2 gongar dagleg

16. SEKUNDÆROBSERVASJONER • Allmenntilstand • Pustebesvær • Matinntak • Bevissthetsnivå • Orientering • Motorisk ro/uro • Ansiktsuttrykk • Årsaker til sekundær observasjoner

17. Kartlegging ved kognitiv svikt: • Ansiktsuttrykk • Verbale uttrykk • Bevegelse • Endring i adferd • Endring i aktivitetsmønster • Endring i mental status Bør vurderast av ein som kjenner pasienten

18. Korleis kan ESAS brukast hos oss? ESAS: • Fortel om pasienten si oppleving • Kan brukast av alle fagprofesjonar • Kan brukast mellom nivåa

19. Referanse: www.helse-bergen.no/lindrendebehandling