Mennesket. gjennom tidene. Forhistorisk tid 30.000 – 4000 f.kr. Venus fra Wildendorf Eldste steinfiguren som er funnet, fra ca. 28 000 til 25 000 år f.kr. Terakottafigurer med store bryster, enorme hofter og lår.
Une image / un lien ci-dessous est fourni (tel quel) pour télécharger la présentation
Politique de téléchargement : le contenu du site vous est fourni TEL QUEL pour votre information et votre usage personnel ; il ne peut être vendu, concédé sous licence ni partagé sur d’autres sites sans l’accord de son auteur.Le contenu vous est fourni TEL QUEL, pour votre information et votre usage personnel uniquement.Téléchargez la présentation en cliquant sur ce lien.Lors du téléchargement, si vous ne parvenez pas à télécharger une présentation, l’éditeur a peut-être supprimé le fichier de son serveur.Pendant le téléchargement, si vous ne parvenez pas à obtenir une présentation, le fichier a peut-être été supprimé par l’éditeur.
Forhistorisk tid 30.000 – 4000 f.kr. • Venus fra Wildendorf • Eldste steinfiguren som er funnet, fra ca. 28 000 til 25 000 år f.kr. • Terakottafigurer med store bryster, enorme hofter og lår. • Venusfigurene er bilder av Guder, ikke ”sexsymboler” som man antok på et tidligere tidspunkt.
Egypt ca. 3000 – 500 f.kr. • Det egyptiske mennesket ble fremstilt fra den mest karakteristiske synsvinkelen: • Hodet i profil • Øyet og skuldrene sett rett forfra • Beina i skrittstilling • Egypterne brukte verdiperspektiv • Egypterne hadde utarbeidet skjemaer for menneskets ideallengde: langefingeren skulle gå 19 ganger opp i menneskekroppen
Helleristninger Steinalder 4200 Bronsealder 500 • Helleristninger er enkle strekmennesker som er risset inn i fjell • Forskjellen på kjønnene er veldig lett å se selv om anatomien ikke er riktig • Helleristninger ble laget for å skaffe bedre jakt og fiskelykke eller for å skaffe bedre avling (korn)
Antikken ca. 700 f.kr – 480 e.kr • Menneskets anatomi ble interessant • Grekernes gudebilder var bare tilfredsstillende i deres øyne om de liknet på mennesket • Det var ikke rom for en eneste skjønnhetsfeil • Idealet var den unge idrettsmannen • Eks: Doryforos/Spydkateren av Polykleitos
Kuros og Kore Han står i skrittstilling og har tydelig avegnede muskler Kuros avbildes naken Kore avbildes påkledd Hun viser knapt nok hva som er under kjolen
Arkaisk stil: stram, • grov og enkel • Det er ikke en bestemt person som avbildes – • snarere en figurtype
Middelalder ca. 500 – 1450 e.kr. • Bysantisk kunst • Romansk kunst • Gotisk kunst • Kristne motiv – laget i sammenheng med kirken og religiøse embetsmenn
Trepassformet medaljong Korsarm Tornekrone Evangelist- symbol Lansesår Lendeklede Med folder korsstamme Nagle Korsende fot
Renessansen ca. 1400 - 1550 • Renessanse betyr gjenfødelse • Begynner å se på mennesket som en del av naturen • Viktig med anatomi og psyke • Antikkens tenkemåte og skulptur dukker opp • Datidens kunstnere strebet etter å gjengi menneskelegemet så riktig og naturlig som mulig
Særtrekk i renessansen • Italiensk renessanse: • Anatomisk riktige figurer, riktig skyggelegging, utviklet drapering, klare farger, elegant svungne linjer, mennesket var hovedmotiv (gresk/romerske motiver) • Tysk renessanse: • Langstrakte legemer, med lange, ulenkelige lemmer, ikke alltid anatomisk riktig, for eksempel kvinner med veldige kulemager
David av Michelangelo • Dette er en skulptur laget ut fra idelamennesket • Naken • Kontra-posto stilling • Ung, lokker i håret • Muskuløs, uten overdrevne muskler • Bibelsk motiv
Særtrekk i barokken • Barokkens kunstnere var meget dyktige og fremstilte mennesker anatomisk riktig med draperier, krøller og forskjellige stoffer som ull og silke. ALT var nøyaktig imitert • Nesten fotografisk gjengivelse av bevegelse • Dristige forkortninger • Lyset er meget viktig • Kunstnerne brukte veldige kontraster, voldsomme scener, sterke farger og dramatikk
Rokokko 1730 - 1770 • Glede, lek og eleganse, men også litt smågroteske, eksotiske, kunstige og overdrevne • Søker etter fullkommenhet • Mennesket blir fremstilt med utstuderte og raffinerte proporsjoner, en grassiøs kroppsholdning, kokette og ofte erotisk anstrøk • Bruker S-stil og C-stil og sammensetninger av buede linjer
(Nasjonal)romantikk Europa 1790 – 1850 Norge 1820 – 1870 • Natur • Følelser • Stemning • Menneskene er små i en storslått natur, mennesker i pakt med naturen • I nasjonalromantikken ble menneskene forskjønnet og idealisert. Jenter med langt, lyst hår og bunad og staute gutter i bunad
Norske: • I.C. Dahl, Thomas Fernley, Peder Balke • A. Tidemand, H. Gude, A. Cappelen, L. Hertvig • Utenlandske: • Delacroix (F), Goya (S), (Turner og Constable (GB)), Fridrich (T)
Trekk fra nasjonalromantikken • Kunstneren stod Gud nærmest og høyt hevet over regler i liv og diktning, han ble erklært som ett geni. • Mange land (for eksempel Norge og tyskland) var preget av nasjonalsvermeri. • Sterk frihetstrang • Liberalistiske ideer om at borgeren var fri til å tenke og handle uavhengig av stat og kirke vokste frem med et sterkt borgerskap • Kunstneren skulle være fri og ubunden av regler for god kunst, resultatet ble at kunstnerne gjorde opprør mot de strenge reglene fra klassisismen
Realismen 1850 – 1870/80 • Viktig å male virkeligheten slik den var • Ingen pynting på sannheten • Hentet motivene sine fra dagliglivet • Det var viktig å vise den harde hverdag, de dårlige kår og fattigdom/krig • Malte personer med lavt status i samfunnet
