Utfordringer i eDemokratiprosjekter

1. Utfordringer ieDemokratiprosjekter Gjesteforelesning UiO/AFIN Øystein Sæbø 14.11.06, kl 14.15 til 16.00

2. Øystein Sæbø, HiA • førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder • nylig avlagt PhD i eDemokrati • fokus deltakelse/dialog • del av forskningsgruppe med fokus på IT i offentlig sektor • Norges største IS gruppe innen fagfeltet? • deltar og arbeider med Demo-Net: NoE in eParticipation • deltar i CAHDE: Europarådets ad-hoc komité for eDemocracy

3. Agenda • Hva og hvorfor? • Norske planer og drivkrefter • Min Phd: hvordan identifisere mål og knytte bruk av IKT til ulike målsetninger? • Status • norske prosjekter og planer • internasjonale nettverk • Utfordringer i eDemokratiprosjekter

4. Agenda • Hva og hvorfor? • Norske planer og drivkrefter • Min Phd: hvordan identifisere mål og knytte bruk av IKT til ulike målsetninger? • Status • norske prosjekter og planer • internasjonale nettverk • Utfordringer i eDemokratiprosjekter

5. Hva er eDemokrati? • Bruk av IKT i politiske debatter og beslutningstakingsprosesser • kan peke i ulike retninger • støtte til eksisterende kommunikasjonsmønstre eller tilgang til nye • rettet mot ulike deltakere i den politiske debatt

6. Hvorfor fokusere på eDemokrati? • Demokrati handler om kommunikasjon • IKT tilbyr nye muligheter • Mange nye eDemokratiprosjekter • policy, forskning og praktikere • Økende behov for teoribygging og empirisk materiell • Forbindelse mellom teknologi og demokrati er dårlig forstått • Uante muligheter i utviklingsland/utviklingsprosjekter

7. Agenda • Hva og hvorfor? • Norske planer og drivkrefter • Min Phd: hvordan identifisere mål og knytte bruk av IKT til ulike målsetninger? • Status • norske prosjekter og planer • internasjonale nettverk • Utfordringer i eDemokratiprosjekter

8. eDemokrati i Norge • Hva kjennetegner Norge? • Høy ranking eForvaltning (eGovernment) • Høy grad eReadiness og tilgang • Høy levestandard • Små lokale forvaltningsenheter • Tradisjon for velferdsstat • helse • inkludering i betingelser • deltakelse i prosesser

9. Planer og strategier • Nasjonal handlingsplan i 2002 • eNorge 2005 • Fokus på teknisk infrastruktur • 2. handlingsplan: eNorge 2009 • mer orientert mot effekter for enkeltindivid • innbyggerorientert forvaltning • innovasjon • støtte til industri

10. Drivkrefter • Fornyings/moderniseringsministre • Røys og Meyer • KRD • KS • Lokale ”champions” • både administrasjon og politikere • Leverandører

11. Hovedmotivasjon i Norske strategier • Økt effektivitet • Økt demokratisk deltakelse • Støtte til industri

12. Agenda • Hva og hvorfor? • Norske planer og drivkrefter • Min Phd: hvordan identifisere mål og knytte bruk av IKT til ulike målsetninger? • Status • norske prosjekter og planer • internasjonale nettverk • Utfordringer i eDemokratiprosjekter

13. Min PhD: problemer adressert • hvordan identifisere målsetninger i eDemokratiprosjekter? • målsetninger er uklare • nettet blir brukt for å bruke nettet • liten kunnskap om bruk • hvordan knytte ulik bruk av IKT til målsetningene som er satt? • manglende forståelse for hvordan IKT virker • bruk må målrettes

14. PhD: Demokratitorget.no • diskusjonsfora Sørlandet • Utfordringer • vedlikeholde engasjement utover valg • commitment fra politikere og vilje til finansiering • påvirke nytteverdi • Funn • ulikheter mellom politikere og innbyggere • hvilke kommunikasjon ønskes? • teknologivalg møtte ikke forventninger fra disse gruppene

15. PhD: hovedbidrag • økt forståelse for utfordringer i eDemokratiprosjekter • eDemokratimodeller kan bidra til å identifisere målsetninger • kontekst og målsetting varierer • direkte demokrati? • direkte innflytelse? • økt informasjonsutveksling? • innbyggerinitiativ • Bruk av IKT er knyttet opp mot disse modellene • hjelp til å konkretisere hvordan ulik teknologi kan benyttes for ulike formål

16. PhD: eDemokratimodeller • Fire modeller er utviklet • basert på demokratimodellteorier og rapporterte eDemokrati • Kategorisert ved (Dahl, 89): • Inkludering i beslutningsprosesser • Kontroll over agenda

17. Phd: eDemokratimodeller

18. PhD: eDemokratimodeller • Addresserer bruk av IKT • åpner for diskusjon om hva som er hovedmålsetninger i ulike prosjekter

19. Kontekst: E-Demokratimodeller Struktur og oppgaver forklares ved genreteorier IT-artefact selve IT applikasjonen Phd: Kommunikasjonsgenre Context(s) IT-artefact Structure(s) Task(s)

20. Phd: Kommunikasjonsgenre • Genre for ulike eDemokratimodeller ble identifisert • Example: genre for Liberal eDemokrati

21. PhD: hvordan kan dette bidra til praktisk nytte? • Foreslått prosess for utvikling av eDemokratiprosjekter • 1) interessenter bør involveres i å diskutere målsetninger • eDemokratimodellene identifiserer muligheter • 2) Design av IKT må knyttes opp til målsetninger • oversikt over teknologier som støtter ulike modeller kan danne utgangspunkt for dette

22. PhD oppsummert • økt innsikt • hvilke problemer står eDemokratiprosjekter overfor? • teoriutvikling • eDemokratimodeller: identifiserer målsetninger • genre: kobler bruk av IKT opp mot ulike målsetninger • foreslått prosess • for praktiske prosjekter • hvordan identifisere mål? • hvordan knytte bruk av IKT opp mot disse målene?

23. Agenda • Hva og hvorfor? • Norske planer og drivkrefter • Min Phd: hvordan identifisere mål og knytte bruk av IKT til ulike målsetninger? • Status • norske prosjekter og planer • internasjonale nettverk • Utfordringer i eDemokratiprosjekter

24. Status Agder 2006 (utdrag fra rapport Agder)

25. Eksempler på prosjekter • Politicians PC in Arendal municipality • all politicians have a Pc, no documents are longer printed • based on cost- benefits analyses • RQ: How will that change politician’s communications with citizens? • D:mo in Molde municipality • discussion forum • citizens should be in charge of initiating the discussions • challenge: not too many discussions are taking place • E-Petitioning systems in several municipalities • challenge: how to identify users (and where they live)?

26. CAHDE • Europaparlamentets ad-hoc komite for eDemocracy • Oppgaver • samle informasjon om status for slike prosjekter • suksesskriterier, barrierer, nødvendige betingelser • utvikle rapporteringsmekanismer/benchmarking verktøy

27. Demo-Net: NoE on eParticipation • 17 medlemmer, ca 70 forskere • HiA: associated members • Kan bidra med: • tilgang forskningsressurser • presentasjoner og bidrag inn i prosjekter • partnere i andre land • prosjekter og søknader • praktisk orientert formidling etterhvert

28. Agenda • Hva og hvorfor? • Norske planer og drivkrefter • Min Phd: hvordan identifisere mål og knytte bruk av IKT til ulike målsetninger? • Status • norske prosjekter og planer • internasjonale nettverk • Utfordringer i eDemokratiprosjekter

29. Utfordringer i eDemokratiprosjekter • eDemokratiprosjektet må inngå i en helhet • tenk igjennom informasjonsbehov • er informasjon organisert ut fra et innbyggerperspektiv? • deltakelse krever bakgrunnskunnskap • hvordan kan dette utjevnes mellom ulike aktører?

30. Utfordringer i eDemokratiprosjekter • Implementer ”enkle løsninger” først • ref undersøkelse Sørlandet • mail, blog og politiker hjemmesider eksempler på billig og tilgjengelig teknologi • høst erfaringer fra slike før ambisiøse prosjekter startes opp

31. Utfordringer ieDemokratiprosjekter • Definer klare mål • sørg for at målgruppene er enige i disse • hva skal oppnås? • informasjonsutveksling? • reell innbyggerpåvirkning? • gi mulighet for å uttrykke frustrasjon? • avstemminger og direkte innbyggerbeslutninger?

32. Utfordringer ieDemokratiprosjekter • Utvikling av IKT må kobles opp mot målsetninger • IKT er intet vidundermiddel, må tilpasses • ulike mål legger klare føringer for hvordan teknologien bør benyttes

33. Utfordringer i eDemokratiprosjekter • Engasjement oppstår ikke ved å benytte ny kanal • tema må engasjere i seg selv • balansegang hvor konkrete man skal være i sine utfordringer • hvordan få med nye grupper er fremdeles en utfordring

34. Utfordringer i eDemokratiprosjekter • Utfordringene er organisatoriske, ikke tekniske • teknologi i stor grad kjent og tilgjengelig • utfordringer er: • opplæring • hvordan engasjere • vise bidrag • inngå i sammenheng • fokuser på commitment fra interessenter framfor teknologi

35. Hva jeg ønsker dere har fått ut av dette • Økt forståelse for hva eDemokrati er • innsikt i planer og strategier for dette • Innsikt i mitt doktorgradsprosjekt • forståelse for betydning av målsetninger og målrettet bruk av teknologi for å lykkes • Noen eksempler på hva som foregår innen området • Økt forståelse for hvilke utfordringer slike prosjekter står overfor

36. Oppsummert: utfordringer i eDemokratiprosjekter • eDemokratiprosjektet må inngå i en helhet • Implementer ”enkle løsninger” først • Definer klare mål • Utvikling av IKT må kobles opp mot målsetninger • Engasjement oppstår ikke ved å benytte ny kanal • Utfordringene er organisatoriske, ikke tekniske

37. Takk for oppmerksomheten! • Mine spådommer • Vi har kun sett en sped begynnelse på hvordan IKT vil forandre våre måter å kommunisere på • eDemokrati vil forsvinne • hvorfor snakke om ”e”? • Spørsmål eller kommentarer?