Korn- og kraftfôrkvalitet Torbjørn Auran

1. Korn- og kraftfôrkvalitetTorbjørn Auran LedersamlingNord-Trøndelag Bondelag 30.nov 09

2. Disposisjon • Korn og kraftfôrproduksjonen i Norge • Kraftfôrkvalitet • Ulike kvalitetskrav til kraftfôret • Hvordan sikres kraftfôrkvaliteten hos fôrprodusentene • Råvarenes kvalitet • Kornkvalitet • Kvalitet i norsk korn • Hva kan gjøres for å bedre kornkvaliteten og dermed også kraftfôrkvaliteten

4. Kraftfôrsalget i Norge 2003-2008

5. Kraftfôrindustriens oppgave er å lage et optimalt fôr. • Næringsinnhold • Energiinnhold, proteinnivå, fett, aminosyrer, vitaminer, mineraler osv • Hygienisk kvalitet • Fritt for salmonella • Minst mulig mykotoksiner • Teknisk kvalitet • Pelletsegenskaper • Struktur/formalingsgrad • Ved optimering lages resepter som kombinerer dette best mulig sett fra et økonomisk synspunkt

6. Hvordan sikres kvaliteten? • Kunnskap om råvarenes næringsinnhold • Godt fôrtabellverk for alle råvarer • Kontroll av råvarene ved mottak til fabrikkene • Analyser av råvarene til bruk i optimeringen • Kontroll av produksjonsprosessen • Doseringer • Temperatur • Etterkontroll (stikkprøvekontroll)

7. Ulike dyreslag har ulike behov for fôrsammensetning • Behov for protein • Slaktegris 13-15% • Okser 12-18% • Melkekyr 14-19% • Slaktekylling 18-24 • Ulikt behov for stivelseskvalitet • Drøvtyggere har behov for mer vombestandig stivelse • Ulikt behov for struktur • Fjørfe har behov for en del grove fôrpartikler for at kråsfunksjonen skal bli optimal • Drøvtyggere har behov for mer struktur hvis tilgangen på grovfôr er liten

8. Kraftfôrkvaliteten er avhengig av gode råvarar • Norsk korn • Importert korn • Norske proteinråvarer • Importerte proteinråvarer • Fettråvarer • Mineraler • Aminosyrer • Vitaminer • mm

11. Kornproduksjon 1994-2009

12. Næringsinnholdet i korn • Karbohydrater 70-80% • Proteiner 8-16% • Fett 1-7% • Mineraler og vitaminer • Det er forskjeller mellom kornarter når det gjelder innhold og egenskaper til de ulike næringsstoffene.

13. Norsk fôrkorn • Proteininnhold på 10-13% • Karbohydratdelen er lett nedbrytbar • Vi ønsker oss norsk korn med mer protein og mer vombestandig stivelse • Hvordan kan det oppnås?

14. Kornforedling, - mer vekt på proteininnhold i kornet, og avle frem noen sorter med mer vombestandig stivelse • Prioritere dyrking av proteinrike sorter • Dyrkingsregimer som øker proteinprosenten i kornet, dobbeltgjødsling • Betaling etter kvalitet • Enten ved å premiere etter sort eller helst ved registrering av proteininnhold og betale etter det

15. Hygienisk kvalitet • Salmonella kan forhindres ved: • God kvalitetskontroll ved innkjøp og mottak • Varmebehandling i produksjonsprosessen • Mykotoksiner • Gifter fra feltmuggsopp og lagermuggsopp • Det finnes en rekke mykotoksiner. • Bare aflatoksin har absolutt øvre grense i fôr • Anbefalte grenser for mykotoksiner i råvarer og fôr

17. Mykotoksin • Særlig for svinefôr er anbefalte grenser en utfordring i år med mye mykotoksiner og mye norsk fôrkorn • Kornpartier med mye toksiner må blandes med partier med lite toksiner • Importkornet har som oftest lave verdier og kan brukes til uttynning

18. Mykotoksiner et økende problem? • Ensidig korndyrking i mange områder • Redusert jordarbeiding • Klima - mer nedbør om sommeren

19. Hva kan gjøres med dette? • Planteforedling, - avle frem sorter med motstanskraft for mugg • Vekstskifte • Jordarbeiding • Redusere legde • Soppfritt såkorn • Sprøyting rundt blomstring • Bruke det dårligste kornet til energi/brensel

20. Oppsummering • Korn og kraftfôr henger sammen også når det gjelder kvalitet • God kornkvalitet er grunnlaget for godt kraftfôr • Husdyrbøndene må stille krav til kraftfôrprodusentene, som må stille krav til kornkjøperne som må stille krav til kornbøndene, som må stille krav til kornforedlerne • Det må økonomiske virkemidler til for å bedre kornkvaliteten. Betaling for proteininnhold og økonomisk trekk for mykotoksiner. • Da må også kornforedlerne legge inn disse egenskapene inn i seleksjonsideksene sine

21. Takk for oppmerksomheten