SMB – DAGEN 2004

1. SMB – DAGEN 2004 Are Halhjem, Statsautorisert revisor FlittigLise as (Ar2 Økonomi as)

2. FlittigLise as (Ar2 Økonomi as) • Eies av to statsautoriserte revisorer • 19 ansatte (hel- og deltid) • Betjener kunder i hele Norge, hovedvekten ligger i Oslo og Akershus • Tjenester: • Regnskapsføring • Vikarer/utleie • Bistand • Kundeportefølje • Betydelig del av omsetningen kommer fra ”utekunder” • Benytter Mamut Business Software på tilnærmet alle våre kunder

3. Agenda Forslag til endringer i regnskapsloven Utvalgte emner skatt og avgift Utvalgte emner lønn Nærstående parter

4. Regnskapsloven • Generell informasjon • Regnskapsloven / IAS • Regnskapsplikt • Definisjon små foretak • Konsernregnskapsplikt • Årsberetning og årsregnskap • Vurderingsregler • Oppstillingsplan • Noter

5. Regnskapsloven • Bakgrunn for utredningen (NOU 2003:23) • Regnskapsloven av 1. januar 1999 skulle evalueres etter tre år. • Internasjonal utvikling på regnskapsområdet. Norge medlem av EØS -> følge EU`s utvikling innen området. • Allerede krav : • Alle børsnoterte selskaper skal fra og med regnskapsåret 2005 utarbeide konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder • Implementering av ”fair value direktivet” fra og med 2004. Gjelder kun konsernregnskapet og er en valgadgang, ikke plikt.

6. Regnskapsloven • Konsekvenser : • De internasjonale regnskapsstandardene stiller vesentlig mer omfattende og detaljerte krav, sammenlignet med det som hittil har fulgt av regnskapsloven og norske regnskapsstandarder. • Størst konsekvens for børsnoterte selskaper, minst for små foretak • (Regnskapslovutvalget har ikke vurdert regnskapslovens kapittel 2 om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger)

7. Regnskapsloven • Forkortelser • IASB (utgir internasjonale standarder) International Accounting Standard Board • IAS (gml. standarder) International Accounting Standard 34 IAS • IFRS (nye standarder fom 2003) International Financial Reporting Standards 1 IFRS

8. Regnskapsloven Andre foretak kan frivillig underlegge seg IAS/IFRS standarder i konsernregnskapet. Et slikt valg vil innebære at foretaket må oppfylle samtlige krav. Dette vil medføre betydelig mer krav til regnskapet, med tilhørende høyere ressursforbruk og kostnader.

9. Regnskapsloven • Regnskapsloven og forholdet til IAS/IFRS • Utgangspunktet at alle tillatte IAS/IFRS løsninger skal være mulig å gjennomføre innenfor rammene av den norske regnskapsloven. • To unntak: • Oppskrivningsadgang i IAS 16 vil ikke tillates • For valuta er regnskapslovens/de forslåtte bokføringsreglene til hinder for anvendelse av noen av valgmulighetene i IAS 21.

10. Regnskapsloven • Regnskapsplikt • Videreføring av regnskapslovens system for regnskapsplikt • NB! En del foretak har regnskapsplikt gjennom særlover. • Terskelverdien • Foreslås pengeverdijustert hvert 5 år. Samordnes med tilsvarende justering av terskelverdi for små foretak. • Sum eiendeler • Verdi iht. verdivurderingsreglene i regnskapsloven, alternativt kan skattemessige verdier legges til grunn hvis ikke anskaffelseskost kan identifiseres. • Årsverk • Uendret

11. Regnskapsloven • Regnskapsplikt fortsetter • Inntreden og opphør av regnskapsplikt • Inntreffer først når foretaket overskrider grensene på balansedagen i de to påfølgende regnskapsår. • Opphør det andre året dersom foretaket i de to etterfølgende år er under terskelverdien på balansedagen.

12. Regnskapsloven • Differensiering • Definisjonen ”Store foretak” utgår • Definisjonen av ”Små foretak” ; • Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen ikke overskrider grensen for to av følgende tre vilkår: • Salgsinntekter 60 mill kr (40 mill) • Balansesum 30 mill kr (20 mill) • Gj.snittlig antall ansatte i regnskapsåret 50 årsverk • Terskelverdien reguleres hvert 5 år • NB! Allmennaksjeselskap regnes ikke som små foretak uansett størrelse

13. Regnskapsloven • Konsernregnskapsplikt • Foreslått uendret • M.a.o små foretak er fortsatt unntatt fra konsernregnskapsplikten • Økningen i terskelverdien vil medføre at en større andel foretak blir unntatt konsernregnskapsplikten • Konserndefinisjonen • Kun en mindre endring. Hvis foretaket har juridisk kontroll, men ikke bestemmende innflytelse vil foretaker ikke bli definert som konsern.

14. Regnskapsloven • Årsregnskap og årsberetningen • Innføres en formålsbestemmelse: Årsregnskapet og årsberetningens formål er å danne grunnlaget for regnskapsbrukernes bedømmelse av foretakets utvikling, finansielle stilling, resultat og risiki.

15. Regnskapsloven • Årsberetningen (små foretak kan begrense redegjørelsen til opplysningene som nevnt i pkt. 1, 2, 3, 6, 7) • Innføres en formålsbestemmelse 1) Virksomhetens art og sted • Videreføres som tidligere 2) Redegjørelse om årsregnskapet • ”stilling og resultat” endres til ”foretakets resultat og finansielle stilling”

16. Regnskapsloven 3) Forutsetning om fortsatt drift • Videreføres med enkelte justeringer; • Hvis 50% av EK er tapt skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet • Hvis det er overveiende sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avviklingen er beregnet dersom dette ikke fremgår i noter til årsregnskapet 4) Opplysninger om framtidig utvikling 5) og finansiell risiko • Skal inneholde opplysninger om mål, måloppnåelse og risikoforhold som utfyller den informasjon som gis i årsregnskapet • Det skal gis opplysninger om finansiell risiko er av betydning for å bedømme eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat.

17. Regnskapsloven 6) Resultatdisponering • Gis åpning for at dette kan opplyses om i årsregnskapet/note 7) Andre opplysninger • Likestilling fjernes

18. Regnskapsloven • Regnskapsvaluta og språk • Valuta • Utgangspunktet norske kroner. • Gis åpning for at selskapsregnskapet, og ikke bare konsernregnskapet kan avlegges i funksjonell valuta • Gir en del utfordringer i forhold til nedskrivnings-behov etc. • Språk • Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan gi unntak.

19. Regnskapsloven • Vurderingsregler • Klassifisering ev eiendeler og gjeld • Regnskapslovens regler må klargjøres slik at IAS-regler kan anvendes i Norge, spesielt gjelder dette ”ettårsregelen” • Eks: Neste års avdrag langsiktig gjeld klassifiseres som kortsiktig • Anskaffelseskost • Lettelse i kravene til balanseføring av finansieringsutgifter for anleggsmidler med lang tilvirkningstid • Oppskrivning • Viderefører forbudet, avvik i forhold til IAS

20. Regnskapsloven • Forskning og utvikling • Ugifter til egen forskning skal kostnadsføres • Plikt til balanseføring av utviklingsutgifter dersom vilkårene oppfylles • Unntak små foretak, kan kostnadsføre utgiftene til egen produktutvikling • Goodwill • Avskrivninger av goodwill kan unnlates, forutsatt at det foretas en årlig nedskrivningstest som skal gjennomføres i samsvar med god regnskapsskikk. • Skal fortsatt være tillatt å gjennomføre avskrivninger. • Nedskrivning av goodwill kan ikke reverseres (som i dag) • Negativ goodwill kan ikke føres opp

21. Regnskapsloven • Investeringseiendommer • Definisjon; eiendommer som eies med det formål å få inntjening gjennom leieinntekter og/eller gjennom økning av markedsverdi. • Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. • Urealisert gevinst foreslås å være bunden egenkapital i forhold til utbytte og lignende. Aksjelovens prg. 3-3a endres og det opprettes et virkelig verdifond.

22. Regnskapsloven • Oppstillingsplan • Resultatregnskapet • Foretatt en del forenklinger i oppstillingsplanen for å tilpasse seg IAS • Åpner for funksjonsinndelt oppstillingsplan • Opphever kravet til opplysning om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, utbytte og avgitt konsernbidrag. Må da opplyses i årsberetningen eller note.

23. Regnskapsloven • Balansen • To nye poster; • Investeringseiendommer • Biologiske eiendeler • Kan sette opp balansen som en likviditetspresentasjon forutsatt at dette gir en mer relevant og pålitelig informasjon.

24. Regnskapsloven • Noter • Flere av noteopplysningene for store foretak oppheves • Notekrav som oppheves i sin helhet; • 7-6, Store enkelttransaksjoner • 7-9, Langsiktige tilvirkningskontrakter • 7-20, Obligasjoner • 7-33, Betingede utfall • 7-34, Utvinning av petroleum, kraftproduksjon etc • Regnskapsprinsipper • Forskjellig prinsippanvendelser i selskaps- og konsernregnskapet skal opplyses og begrunnes.

25. Regnskapsloven • Finansielle derivater/markedsrisiko • ”Fair value-direktivet” gjennomføres allerede f.o.m. regnskapsåret 2004 • Immaterielle eiendeler • Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter. • Virkelig verdi av finansielle instrumenter, investeringseiendommer og biologiske eiendeler • Betydelige krav • Fordringer • Opplyse om fordringen forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt, med mindre dette er opplyst i balansen.

26. Regnskapsloven • Gjeld • Ikke lenger krav om å oppgi balanseført verdi av pantsatte eiendeler • Egenkapital • Opptjent egenkapital skal spesifiseres i note. Opplysningene kan i stedet gis i en egen oppstilling i årsregnskapet. • Ytelser til ledende personer mv • Strengere krav til børsnoterte selskaper • Lån og sikkerhetsstillelse til ledede personer, aksjeeiere etc. • Videreføres for børsnoterte selskaper og ASA.

27. Regnskapsloven • Endringer for små foretak. • Unnlate å utarbeide konsernregnskap • Hevning av grensen innebærer at flere morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. • Årsberetningen • Noe utvidede krav, skal ha en kort redegjørelse for regnskapet. • Noteopplysninger • Ytterligere forenklinger foreslås

28. Regnskapsloven • Prinsipper • Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring. • Markedsbaserte finansielle omløpsmidler • Virkelig verdi hvis pålitelig, ellers benytte de generelle vurderingsreglene. • Fisjon • Kan benytte regnskapsmessig kontinuitet • Egne utviklingsutgifter • Kan utgiftsføres

29. Regnskapsloven • Goodwill • Kan benytte avskrivninger • Klassifisering første års avdrag langsiktig gjeld • Foreslås unntak • God regnskapsskikk for små foretak (NRS 8) • Antas å kunne videreføres tilnærmet uendret

30. Regnskapsloven • Oppsummering • Større valgmulighet • Benytte virkelig verdi • Flere krav til børsnoterte selskaper • Strengere krav til selskapets ledelse (informasjon til omverdenen) • Kun ”mindre” endringer for små foretak • Flere virksomheter blir definert som små foretak

31. Skatt og avgift • Skattereformen – 26. mars 2004 • Formueskatten avvikles • Halveres i løpet av 2006 og 2007 • Deretter trappes ned med sikte på avvikling • Fordelsbeskatning av egen bolig • Fjernes • Eiendomsskatten videreføres • Frivillig kommunal skatt på fast eiendom (111 kommuner pr i dag) • Lønnstakere • Marginalskatten reduseres betydelig gjennom lavere sats toppskatt og økt innslagspunkt • Øke minstefradraget • Innstramning for enkelte naturalytelser ?

32. Skatt og avgift • Aksjonærmodellen • Delingsmodellen avvikles • Kun for personlige aksjonærer • Utbytte og gevinster utover skjermingsfradraget beskattes som alminnelig inntekt med 28% • Skjermingsfradraget beregnes som aksjenes kostpris multiplisert med en skjermingsrente, som foreslås satt lik risikofri markedsrente etter skatt • Uskjermet aksjeinntekt inngå i alminnelig inntekt • RISK- og godtgjørelsesreglene fjernes for personer

33. SKATT OG AVGIFT • Skjermingsmodellen • Gjelder deltakerlignende selskaper og enkeltpersonforetak • Skattelegger høy eieravkastning som personinntekt ved opptjening • Avkastning innenfor et skjermingsfradrag basert på risikofri rente skattelegges som alminnelig inntekt, utover dette som personinntekt

34. Skatt og avgift • Fritaksmodellen • Selskaper skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer • Fradragsrett for aksjetap bortfaller • Aksjegevinst- og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004 behandles etter ovennevnte regler • Utbytte skattefritt med virkning fra 1.1.2004

35. Skatt og avgift • Endringer i 2004 • Fradrag kontingenter 1 800 (1 450) • Bunnfradrag bolig 90 000 (80 000) • NB! Ligningsverdien for bolig- og fritidseiendommer skal for inntektsåret 2003 reduseres med 5% • Gaver arbeidsforhold 600 (500) • Kapitalavkastningsgrunnlaget delingsmodellen 7% (10%) • Innslagspunkt toppskatt økes med 4% • Personfradrag (klassefradrag) økes med 4,1% • Minstefradraget øker med 3.9%

36. Skatt og avgift • Normalrentesatsen settes 3,25% • Fra 1.1-30.6 • Differensiert arbeidsgiveravgift • Minstegrense registrering merverdiavgiftmanntallet 50 000 (30 000) • Persontransport innlemmes i merverdiavgiftssystemet med sats på 6% fra 1. mars 2004 • Næringsdrivende som er avgiftspliktig vil kunne trekke fra inngående mva på persontransport • Varebil klasse 1 likestilles med personbiler i momsregelverket fra 1. juli 2004 • Altinn • Mamut for Altinn

37. Lønn • Forslag til ny firmabilbeskatning (2005) • Nedjustering av firmabilkostnadene med 5% • Vinnerne, de med middels dyr firmabil (250 000) og lang vei til jobb. • Innstramming for de som kjører firmabil til over 400 000 • Alternative modeller: 1) Prosentpåslag • Inntekstpåslag 30% bilens verdi inntil 250 000 (75% av bilens verdi etter 3 år) • Tillegg 20% av bilens verdi over 250 000 • Nybilpris 300 000 gir 85 000 i inntektspåslag (250 000 x 0,3 + 50 000 x 0,2 = 85 000)

38. Lønn 2) Nye satser • Nedjustere satsene for ”rimeligere” firmabiler • Innføre flere firmabilskatteklasser for ”dyrere” firmabiler • Redusert sats/kilometerpåslag (25%) for biler eldre enn tre år. • Ønsker å øke kjørelengden fra 13 000 km til 15 000 km og ta bort kjøring hjem – arbeid • Ovennevnte vil medføre at de som ikke bruker bilen til jobb eller har kort vei til jobb ”taper” på dette forslaget.

39. Lønn • Yrkesbil, 75% regelen oppheves • Foreslår at brukere av firmabiler og yrkesbiler bør bli skattemessig likebehandlet • Unødvendig med to regelverk • Fartsbøter (for spesielt interesserte) • Økes betydelig i 2004, opptil 28% • Bøter?

40. Lønn • Arbeidsreise - yrkesreise • Skille? • Ofte ingen vurdering, kan få store konsekvenser • Bl.a. betydning for bilgodtgjørelse og fastsettelse kjøring hjem/arbeid ved fri bil Kontor Hjemme Kunde

41. Lønn • Lønn - selvstendig næringsdrivende? • Arbeidsgivers ansvar å vurdere hvorvidt oppdragstaker er næringsdrivende eller lønnstaker jfr. Sktbl. • Ikke tilstrekkelig at oppdragstaker er registret i foretaksregisteret eller avgiftsmanntallet. • Momenter av betydning? • ”Ingen” vurdering kan gi arbeidstaker og oppdragstaker betydelig økonomiske merkostnader – solidaransvar.

42. Lønn • Lønn - lån – ubytte • En overføring fra et selskap til en arbeidstaker er å anse som lønn, lån eller utbytte. • Problemstilling: ”mellomregningskonto”. • Ikke reelle lån er å anse som lønn eller ulovlig utbytte jfr. høyesterettsdom av 4. mars 1998. • Hvis ulovlig utbytte må både selskapet og arbeidstaker betale skatt av beløpet. • Arbeidstaker og arbeidsgiver har bevisbyrden.

43. Nærstående parter • Handlinger og transaksjoner mellom nærstående parter (interessefelleskap) skal iht. flere lovverk behandles særskilt • Hvorfor? • Kreditorvern • Sikre minoritetsinteresser etc. • Former for nærstående parter? • Aksjelovens prg. 3-8 • ”fra en aksjeeier” • Kvantitativ grense for verdier > enn 10% av aksjekapitalen

44. Nærstående parter • Formkrav m.m. • Innenfor gjeldende lover og regler • Skriftelig avtale • Styre utarbeide en redegjørelse • Redegjørelsen legges frem for generalforsamlingen • Meldes Foretaksregisteret • Ugyldig avtale skal tilbakeføres

45. Spørsmål og svar!

46. info@mamut.com