360 likes | 715 Vues
Dokumentanalyse ? planer p? nettSp?rrerunde p? mail til studieansvarlige, emneansvarligeOm tilpasset oppl?ring i studietOm nettpresentasjonen/planer om endringOm aktuell litteratur i studiet vedr. tilpasset oppl?ringHenvisning til mastergradsoppgaverTemaer for mastergradsoppgaver. Tilpasset oppl?ring p? mastergradsniv? ? en kartlegging.
E N D
1. Tilpasset opplring i akademia Tilpasset opplring p mastergradsniv
Kjell-Arne Solli, Hgskolen i stfold
2. Dokumentanalyse planer p nett
Sprrerunde p mail til studieansvarlige, emneansvarlige
Om tilpasset opplring i studiet
Om nettpresentasjonen/planer om endring
Om aktuell litteratur i studiet vedr. tilpasset opplring
Henvisning til mastergradsoppgaver
Temaer for mastergradsoppgaver Tilpasset opplring p mastergradsniv en kartlegging
3. Oversikt over mastergradsstudier i tilpasset opplring
Studienes perspektiver p tilpasset opplring og hvordan studiene er med p utvikle omrdet tilpasset opplring og beslektede felt.
bidra til nettverkets mlsetting ( bidra til avklaring av hva tilpasset opplring er, bidra til koordinere og kvalitetssikre kompetanseutvikling
bidra til stimulere forsknings- og utviklingsarbeid) samt vre nyttig informasjon for nettverksbygging og inspirasjon til fagutvikling.
Tilpasset opplring p mastergradsniv er det interessant for nettverket?
4. Tilpasset opplring Forml, prinsipp (og) eller virkemiddel (?)
et politisk begrep og et pedagogisk prinsipp
Vid eller smal betydning (det individuelle og det kollektive)
Eget fag/egen disiplin et emne blant mange, et emne i det meste?
Likeverdig opplring, inkludering, tilpasset opplring, spesialundervisning
5. Tilpasset opplring i grunnutdanning og videreutdanning (se rapport fra Bergen)
Tilpasset opplring som egen mastergrad
Vokst fram p bakgrunn av lreplanens fokus p tilpasset opplring
Vokst fram som utvikling av og i mastergradsstudiene i spesialpedagogikk
Inn i pedagogikkstudier og studier knyttet til sosial- og helsefaglige mastergradsstudier (profesjonsorienterte mastergrader) Tilpasset opplring i akademia
6. Det kan se ut som de mter utfordringen ved gi
Nye eller endrede utdanningstilbud
i grunnutdanningen
tema blir tatt opp direkte
som gjennomgende fokusomrde
Masterutdanning i Tilpasset opplring (og spesialpedagogikk)
Kompetanseheving i tilpasset opplring Hva gjres i universitet og hgskoler? En kartleggingsunderskelseMargareth Eilifsen og Kirsti Angvik FrugrdNettverkskonferansen i Bergen 7. 8. november 2007
7. Margareth Eilifsen
og Kirsti Angvik Frugrd (2007) Noen konklusjon? vanskelig f et helt klart bilde av hvor mye det jobbes med temaet Tilpasset opplring i hgskole/universitet
begrepet brukes som et overordnet begrep/tema bde i fagplaner og i organisasjonen
flere hgskoler/universitet tar opp temaet tilpasset opplring i grunnopplring, videreutdanning og gjennom eksterne kurs
lite dokumentasjon p at det gis intern kompetanseheving innen for temaet.
Flere hgskoler sier at de vil jobbe mer med dette i tida framover.
9. Statlige hgskoler: 189 master/hyere grad
Universiteter: 639 master/hyere grad
Vitenskaplige hgskoler: 30 master/hyere grad
Kunsthyskoler: 8 Masterutdanninger (Kilder: internettsider for uh-sektoren, NOU 2008:3 Sett under ett, Tilstandsrapport for uh-sektoren 2008 )(usikre tall)
10. Mastergrad i tilpasset opplring ( 3 )
Mastergrad i tilpasset opplring og spesialpedagogikk ( 2 )
Mastergrad i spesialpedagogikk (12 )
Mastergrad i pedagogikk (22)
Mastergrad i grunnskoledidaktikk, frskolepedagogikk, yrkespedagogikk, utdanningsledelse, lring i komplekse systemer, skoleledelse, utdanning og oppvekst, rdgiving, barnehage og profesjonsutvikling, didaktikk og organisasjonslring, barnehagevitenskap, lesevitenskap
Mastergrader innenfor helse- og sosialfaglige studier Mlgruppe for kartlegging ?
11. Mastergrad i tilpasset opplring
Hgskolen i Hedmark
Hgskolen i Bod
Mastergrad i lring og tilpasset opplring
Hgskolen i Sogn og Fjordane (UiO/ISP)
Mastergrad i tilpasset opplring og spesialpedagogikk
Hgskolen i Sr Trndelag (NTNU)
Mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset opplring
Hgskolen i Finnmark Valg av studier (kartlegging)
12. Mastergrad i spesialpedagogikk
UiO/ISP
UiT
UiS
NTNU
Hgskolen i Lillehammer
Hgskolen i Volda
Hgskolen i Sogn og fjordane (UiO/ISP)
Hgskolen i Nord-Trndelag (NTNU)
Dronning Mauds Minne (NTNU)
Hgskolen i stfold (UiS) Valg av studier forts
13. Mastergrad i pedagogikk med vekt p spesialpedagogikk
Norsk Lrerakademi
Mastergrad i pedagogikk studieretning pedagogisk psykologisk rdgiving
UiO/PFI
Valg av studier forts
14. Mlsetting (og yrkesmuligheter)
Krav til opptak
Innhold og organisering med vekt p tilpasset opplring
Litteratur
Mastergradsoppgaver Presentasjon av kartlegging
15. Mlsetting master i tilpasset opplring Bidra til implementere t.o. i opplrings-systemet og i nringsliv
Lrere med god faglig kompetanse og kompetanse i tilrettelegge undervisninga i et klassefellesskap slik at opplringa blir tilpasset elevene
Studiet bygger bro mellom spesialpedagogisk og flerkulturell kompetanse ved inkludere dem begge. Studiet er ogs et sterkt profesjons- og praksisrettet studium som setter tilpasset opplring i et fagdidaktisk perspektiv
Ulike pedagogiske perspektiver p t.o. I et inkluderende og flerkulturelt milj i barnehage og skole
Reflekterte og kritiske holdninger omkring etiske problemstillinger knyttet til inkluderende og t.o. I en barnehage og skole for alle
Tilrettelegging av opplring p individ-, gruppe- og systemniv i en barnehage og skole for alle
16. Mlsetting master spesialpedagogikk Legge grunnlag for og utvikle ein inkluderande barnehage og skule
Legge tilrette for fellesskap og aktiv deltaking for ei mangearta gruppe barn og unge i barnehage og skule
---------
Innsikt i og kompetanse for arbeid med avvik, individuelle og kulturelle forskjeller innenfor undervisning, veiledning og ledelse Kritisk, konstruktiv innsikt i teoretiske og praktiske problemstillinger i studiets fordypningsomrder
-------
Spesialpedagogisk fordypning og kompetanse for profesjonell spesialpedagogisk virksomhet
17. Yrkesmuligheter Alle studier gir store muligheter for forskning og utdanning i skoleverket, offentlig forvaltning og nringsliv
PP-tjenesten er srskilt nevnt i 12 av presentasjonene uavhengig av om det gjelder studier i tilpasset opplring eller spesialpedagogikk
18. Grunnlag for opptak er forskrift (= bachelor)
Krav om 2 rs relevant yrkespraksis (1 studium)
Minimum karakterkrav p generelt opptaksgrunnlag C/2,7 ( 7 studier)
Minimum karakter i faglig grunnlag (2 studier)
Innpass er uklart ved at det ikke omtales, kan skes (men ikke om hva eller hvor mye) eller kan skes inntil 30 studiepoeng, inntil 40 studiepoeng, inntil 60 studiepoeng
Med 3 unntak er det mulig ta studiet p heltid eller deltid
Opptak
19. Innhold og organisering 1 r knyttet til vitenskapsteori og metode og mastergradsoppgaven
Fordypning i tilpasset opplring i deler av det frste r i enkeltemner,
som gjennomgripende og overordnet prinsipp,
gjennom praksisoppgaver
Fordypning gjennom mastergradsoppgaven
Det er likevel vanskelig finne en felles kjerne
20. Eksempel Hedmark
21. Eksempel UiS
22. Tilnrming til tilpasset opplring i studiet Studiets perspektiv p tilpasset opplring er det vide perspektivet samt sette fokus p dilemma som er knyttet til praksisfeltet
Kritisk reflekterende kunnskapsbasis om spesialpedagogisk virksomhet i barnehage og skole, og med det ogs tilpasset opplring
Ikke eksplisitt nevnt i studieplan, men inkludering. I vr profil kan tilpasset opplring vre samlebetegnelse for flere mulige strategier for oppn mlsetting om inkludering har et vel s tungt fokus p innsikt i faktorer som skaper, fremmer eller opprettholder marginalisering/ekskludering og funksjonshemning som p faktorer som fremmer deltakelse og inkludering
23. Tilnrming til tilpasset opplring i studiet 2 Studiet som helhet har som forml gi kandidatene kompetanse for bidra til tilpasset opplring forebygge lrevansker og barrierer, avhjelpe og redusere vansker og barrierer som finnes. Ser tilpasset opplring i et livslpsperspektiv
Pragmatisk syn p tilpasset opplring; hvis elevene lrer noe gjennom de faglige aktiviteter skolen tilrettelegger for
Tilpasset opplring er gjennomgripende og behandles ut fra to hovedperspektiv individperspektivet og det sosiokulturelle perspektivet i begge behandles system, kultur og innovasjonsperspektivet
Ikke benyttet i planene og dermed lite synlige, men temaet er integrert i det meste av det studentene arbeider med
24. Tilpasset opplring + + Spesialpedagogikk og flerkulturell pedagogikk, inkludering overordnet
Lese- og skrivevansker, sosiale og emosjonelle vansker, inkluderende pedagogikk
Fagdidaktikk og spesialpedagogikk
Deltakelse og marginalisering
Inkludering og spesialpedagogikk
Spesialpedagogikk (overordnet)
25. Arnesen, Ann-Lise (2004). Det pedagogiske nrvr. Oslo: Abstrakt forlag
Bachmann. K. og Haug, P. (2006): Forskning om tilpasset opplring. Forskningsrapport nr. 62. Hgskolen i Volda og Mreforsking
Berg,G. og Nes, K. (red) Kompetanse for tilpassa opplring
Briseid, L.G.(2006). Tilpasset opplring og flerfaglig samarbeid. Fra lov til praksis. Kristiansand: Hyskoleforlaget
Haastein, H. og Werner, S. (2004). Men de er jo s forskjellige. Oslo: Abstrakt forlag Litteratur (nevnt av minst 2, men ikke flere enn 4)
26. Oversikt over mastergradsoppgaver (BibSys, Brage, DuO mm) Funnet 512 oppgaver innlevert i 2006 og 2007 i tilpasset opplring, spesialpedagogikk og pedagogikk (PFI)
41 oppgaver innlevert i tilpasset opplring (Bod, Hamar, Finnmark)
405 oppgaver i spesialpedagogikk, herav 245 ved ISP
66 oppgaver ved PFI
27. Individorientering (fokus p diagnosegrupper; utviklingstrekk, lringsstrategier, identitetsdanning)
Didaktisk orientering (tidlig stimulering, undervisningsopplegg og metoder, lringseffekter, prosedyre og instrumentutvikling, tester, veiledninger, kompetanseutvikling, vurdering, evaluering av tiltak) Mastergradsoppgaver en analysemodell bygger p Opdal,L.R, Simonsen, E. og Hagtvet, B.E. (2005.).Spesialpedagogikk i akademia tematisk profil i forskning ved ISP, Uio. Spesialpedagogikk nr.09, 60-72
28. 3. Fokus p inkludering og tilpasset opplring
4. Samhandling (kommunikasjon og samspill, relasjonsbygging mellom profesjoner og institusjoner, mobbing, flerkulturelle relasjoner, risikofaktorer, forebygging)
5. Meta-orientering (teori- og begrepsutvikling, funksjonshemming, spesialundervisning i et historisk og komparativt perspektiv) Mastergradsoppgaver en analysemodell 2
29. Eksempel Individperspektiv.De stille og lite synlige jentene i videregende skole, Hvis du har dysleksi, da m du lese,lese, ve, ve.. (Gustav 10 r)
Didaktisk perspektiv: Dysleksi og digitale hjelpemidler, TRAS i barnehagen. En kvantiativ studie av hvordan TRAS-materialet brukes som verkty i barnehagen
Fokus p inkludering og tilpasset opplring: Tilpasset opplring i en inkluderende skole, De kunne vrt mere inne i klasserommet tte ungdomsskoleelevers erfaringer med g i skolefellesskap med elever med omfattende funksjonshemninger
Samhandling, kommunikasjon og samspill: En studie om samarbeid mellom PPT og skolene, Samarbeid barnehage skole om tilpasset opplring? En studie av overgangen mellom to lringsinstitusjoner, Resiliensens vilkr
Meta-orientering: Elevene som ikke vil ha ferie, Objektrelasjonsteori og tilknytningsteori i barnehage og frskolelrerutdanning, Skolens leksepraksis: historiske spor framtidige utfordringer
31. OBS OBS mange klyper salt - feilkilder og manglende validering Analysen av mastergradsoppgaver ut fra tittel er en tvilsom velse. Innholdet i oppgavene kan ha en annen vinkling enn det som gr fram av tittel. Mitt poeng med denne velse er: Kan dette gi en tendens? (Jeg tror det) Er dette nyttig for si noe om studiene hvis ja, s kan dette arbeides videre med.
33. Tilpasset opplring som fag og forskningsfelt?
Hva er det en kandidat med mastergradsutdanning i tilpasset opplring kan?
Finner vi det igjen i forskning og forskningspublikasjoner fra fagmiljene til mastergrad i tilpasset opplring
Finnes en kjerne?
Br det vre en kjerne og hvis ikke, hva er begrunnelsen for det?
Mastergrad i tilpasset opplring
34. Mastergrad i tilpasset opplring 2 Er tilpasset opplring et pedagogisk fag?
Og i s fall rkes det av spenningsfeltet
pedagogikken som vitenskap kontra pedagogikk som praktisk, konkret skolevirksomhet (teori praksis)
Vitenskapelige ambisjoner og utdanningspolitiske ambisjoner mter hverandre ikke alltid
Et fag uten tydelig identitet og profil (Nokut. Evaluering av allmennlrerutdanningen i Norge 2006)
Vislie (2002, s.2): Begrepet pedagogikk som en samlebetegnelse p flere uavhengige fag- og forskningsomrder med tilhrighet i de tradisjonelle universitetsmiljene (pedagogikk, spesialpedagogikk og fagdidaktikk) og som hver for seg rommer ulike fagfelter ( for eksempel barnehagepedagogikk, idrettspedagogikk, dvepedagogikk, realfagsdidaktikk m. gl.)
35. Mastergrad i tilpasset opplring 3 Kan det vre alt og ingenting?
stort sett inneholder styringssignalene formuleringer som m betegnes som ren retorikk. Det gjelder bde premissdokumenter, lreplanverket og retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. Retorikken har ogs funnet veien til de lokale strategidokumentene (Engelsen 2008: 181)
Hvis Jensen (2006) har truffet Tilpasset opplring handler om utvikle en skole hvor alle legger til rette for bidrar til at alle lrer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et lringsfellesskap s er det vel en pedagogisk disiplin (p linje med pedagogisk psykologi, pedagogisk historie, pedagogisk filosofi, spesial-pedagogikk, utdanningssosiologi, sosiokulturell pedagogikk mm)
Hvem eier tilpasset opplring? (institusjonell forankring, hvem skal forske, hva skal det forskes p, og hvordan skal det forskes?)
36. Er tilpasset opplring en relevant mastergradssatsing innen ny lrerutdanning? Sterke nok fagmilj (og hva er sterke nok?)
Hvordan bygge opp slike miljer?
Kan vi rekruttere nok studenter?
Hvordan br studiene organiseres? (heltid, deltid, nettbasert)
Er det aktuelt med samarbeid mellom institusjoner?
Skal studiene bygges ut fra fag, tverrfag, pedagogikk..?
Hvilke konsekvenser har dette for satsning p fag p bachelorniv?
Hvordan br slike prosesser styres?