Inkludering og tilpasset oppl ring i kropps ving er det mulig

1. Inkludering og tilpasset oppl�ring i kropps�ving � er det mulig ? Elevers og kropps�vingsl�reres oppfatninger, holdninger, erfaringer og opplevelser med l�ring i kropps�vingsfaget n�r eleven har en sjelden diagnose (fysisk funksjonshemning) Barrierer, muligheter og konsekvenser Ellen Berg Svendby, Spesialpedagog/idrettspedagog, TRS � kompetansesenter for sjeldne diagnoser/Sunnaas sykehus HF Stipendiat, Norges idrettsh�gskole.

2. Bakgrunn for prosjektet Egne erfaringer: fra praksisfeltet som kropps�vingsl�rer, og som r�dgiver v/TRS Elever med sjeldne diagnoser/fysiske funksjonshemninger opplever store forskjeller: Varierende grad av inkludering og tilrettelegging i kropps�vingsfaget Varierende grad av inkludering og tilrettelegging i skolehverdagen for �vrig, spesielt vedr�rende utedager/friluftsliv, leirskoletilbud, idrettsdager, ekskursjoner og andre praktiske fag.

3. Hvorfor fokus p� inkludering og tilpasset oppl�ring i kropps�ving for elever med fysisk funksjonshemning ? Tilpasset oppl�ring, inkludering og en skole for alle � er vektlagt som viktig i styringsdokumenter, litteraturen og i den pedagogiske og politiske debatten Skolene representerer fortsatt mange �virkeligheter� i m�te med elevmangfoldet Jeg er opptatt av at alle elever, ogs� elever med sjeldne diagnoser/fysiske funksjonshemninger skal f� et tilpasset oppl�ringstilbud i kropps�ving Argumenter for tilpasset kr� og inkludering: jf Arnold, egenverdi, nytteverdi og kunnskapsverdi, mestringArgumenter for tilpasset kr� og inkludering: jf Arnold, egenverdi, nytteverdi og kunnskapsverdi, mestring

4. Forts Det finnes lite forskning om fenomenet, spesielt i Norge Derfor viktig � unders�ke hva det er som fremmer eller hemmer en inkluderende praksis i faget, sett fra elevens og l�rerens st�sted. �nsker ogs� � f� innsikt i hvilke konsekvenser inkludering/ekskludering f�r for elevens l�ring.

5. Den konseptuelle konteksten/teoretiske perspektiver Sosial konstruktivisme og sosiokulturelt perspektiv p� l�ring Prinsippet om tilpasset oppl�ring Didaktiske modeller og ICF modell � nyttige verkt�y i analysen av datamaterialet Tysk didaktisk modell (Blankertz, 1970) Sosial konstruktivisme er overordnet vitenskapelig forst�else av hvordan kunnskap utvikles i samfunnet Sosial kulturelt perspektiv p� l�ring er anvendelse av sosial konstruktivisme ontologisk og epistemologisk forhold anvendt p� l�ringsteori Sosial konstruksjon av kroppen Didaktisk relasjonstenkning (Bj�rndal & Lieberg, 1978 Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF (Sosial - og helsedirektoratet, 2003) Tysk didaktisk modell (Blankertz, 1970) Sosial konstruktivisme er overordnet vitenskapelig forst�else av hvordan kunnskap utvikles i samfunnet Sosial kulturelt perspektiv p� l�ring er anvendelse av sosial konstruktivisme ontologisk og epistemologisk forhold anvendt p� l�ringsteori Sosial konstruksjon av kroppen Didaktisk relasjonstenkning (Bj�rndal & Lieberg, 1978 Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse, ICF (Sosial - og helsedirektoratet, 2003)

7. Inkludering og tilpasset oppl�ring � hva er det ? Felles forst�else ? Behov for forskning (Bachmann & Haug, 2006) Fire hovedutfordringer for en inkluderende skole: � �ke fellesskapet, � �ke deltagelsen, � �ke demokratiseringen og � �ke utbyttet b�de faglig og sosialt (Haug, 2004) Den konseptuelle konteksten fortsetter: innlede med � si at jeg skal ta for meg fire sentrale omr�der som er sentrale for tema/prosjektet: dvs Inkludering og tilpasset oppl�ring � hva er det ? Undervisningen og innholdet i kropps�ving � en bremsekloss for inkludering ? L�ringsutbytte i kropps�ving � hva og for hvem ? Eleven som akt�r � i m�te med kropps�vingsfaget NB ! Viktig � ha trygghet og tid til diskusjon og refleksjon ! Min erfaringDen konseptuelle konteksten fortsetter: innlede med � si at jeg skal ta for meg fire sentrale omr�der som er sentrale for tema/prosjektet: dvs Inkludering og tilpasset oppl�ring � hva er det ? Undervisningen og innholdet i kropps�ving � en bremsekloss for inkludering ? L�ringsutbytte i kropps�ving � hva og for hvem ? Eleven som akt�r � i m�te med kropps�vingsfaget NB ! Viktig � ha trygghet og tid til diskusjon og refleksjon ! Min erfaring

8. Undervisningen og innholdet i kropps�ving � en bremsekloss for inkludering ? Kropps�vingsfagets vektlegging av konkurranser og lagspill fremfor andre aktiviteter, fokus p� idrett i stedet for fysisk aktivitet (Robertsen et al., 2000; Smith & Thomas, 2004; Asbj�rnslett 2005) - Verdier i kropps�ving er tuftet p� olympiske idealer og et bestemt kroppsideal (Penney, 2002; Barton, 1993; Fitzgerald, 2005) Hovedsakelig fra l�rerperspektivetHovedsakelig fra l�rerperspektivet

9. forts Normen for utf�relse av bevegelser i ulike idretter setter standarden for hva som skal vektlegges av bevegelsesl�sninger og aktiviteter Ulike aktiviteter med ulik status og verdi Integrering fremfor inkludering : �� passe inn i allerede planlagte opplegg� (Smith & Thomas, 2004) �

10. forts L�replanen � er det mulig � n� kompetansem�lene? (Smith & Green, 2004) Valg av undervisningsmetoder og tiln�rmingsm�ter � viktig for elevens l�ring (Wright & Sugden, 1999; Capel, 2004)

11. L�ringsutbytte i kropps�ving � hva og for hvem ? Kropps�ving � et skolefag, et rekreasjonsfag eller et aktivitetstilbud? (Ommundsen, 2005) Hva tenker du, eleven, l�reren, foreldre, fysioterapeut, lege og samfunnet for �vrig, om kropps�vingsfagets rolle og betydning i skolen? Fra elevperspektivetFra elevperspektivet

12. forts Kropps�vingsfaget og dets legitimering � konsekvenser for faget og elevenes l�ringsutbytte (Sparkes, 1989; Tinning, 1991; Arnold, 1998; Ommundsen, 2005; Harris, 2005) Hva tenker l�reren om l�ringsutbytte for elever med fysisk funksjonshemning ? Hva mener eleven selv om egne muligheter for l�ring i kropps�vingsfaget? Fokus/m�lsetting i kropps�ving: prestasjon, ferdigheter, normalitet, et bestemt kroppsideal, maskulinitet (Fitzgerald, 2005) Fokus/m�lsetting i kropps�ving: prestasjon, ferdigheter, normalitet, et bestemt kroppsideal, maskulinitet (Fitzgerald, 2005)

13. Eleven som akt�r � i m�te med kropps�vingsfaget Behov for mer forskning fra elevens perspektiv (Smith & Thomas, 2005) Sentrale tema: Det � sammenligne seg med andre Ekskludering fra statuspregete aktiviteter Strategier og valg i forhold til �penhet og informasjon om diagnose Dialogen med l�reren Strategier: Si noe om Grue (2004) samt Arnesen: stigmatisering, det � v�re annerledes. Hvordan p�virker l�rerens oppfatninger og elevens strategier m�te med kropps�vingsfaget ? Strategier: Si noe om Grue (2004) samt Arnesen: stigmatisering, det � v�re annerledes. Hvordan p�virker l�rerens oppfatninger og elevens strategier m�te med kropps�vingsfaget ?

14. Forts eleven som akt�r Ulike krav og forventninger Holdninger til medelever Eget selvbilde og h�ndtering av ulike situasjoner (Hutzler et al., 2002; Obrusn�kova et al., 2003; Fitzgerald et al., 2003) If�lge Hutzler et al. (2002) var f�lgende fem faktorer spesielt viktige for elevenes opplevelser og erfaringer i kropps�ving: ulike former for hjelp/assistanse, type fysisk aktivitet, medelever, betydningsfulle voksne, og selvbildet. Henvis til artiklene i Sverige fra ergoterapi vedr deltagelse og bruk og funksjon og rolle til assistenter her under siste pkt vedr Hutzler. Sjekk ogs� de to hovedfagsoppgavene jeg har , synshemming Henvis til artiklene i Sverige fra ergoterapi vedr deltagelse og bruk og funksjon og rolle til assistenter her under siste pkt vedr Hutzler. Sjekk ogs� de to hovedfagsoppgavene jeg har , synshemming

15. � ha en funksjonshemning og det � v�re annerledes � ulike perspektiver Annerledeshet som ressurs eller problem? (Penney, 2002) Normalitet og kroppsideal (Barton,1993; Kirk, 2002, Evans et al, 208) Identitet (Huang & Brittain, 2006; Arnesen, 2005) Holdninger til inkludering (Block,2007;Hutzler et al,2002) Ulike strategier � fra elev, l�rer, foreldre, andre (Grue, 2005) Oppfatninger om muligheter og utfordringer i kropps�ving n�r elever har ulike forutsetninger L�rerens individuelle oppfatninger og perspektiver farges selvsagt av skolens kultur, kropps�vingsl�rerseksjonens kultur og samfunnets vektlegging av hva som er annerledes, normalt, av verdi m.mL�rerens individuelle oppfatninger og perspektiver farges selvsagt av skolens kultur, kropps�vingsl�rerseksjonens kultur og samfunnets vektlegging av hva som er annerledes, normalt, av verdi m.m

16. Prosjektets design � problemstillinger og valg av metoder Problemstillinger: 1) Hva fremmer/hemmer inkludering i kropps�ving for elever med en sjelden diagnose/en fysisk funksjonshemning? 2) Hvilke konsekvenser f�r inkludering og/eller ekskludering i kropps�ving for elevens l�ring ?

17. Kvalitativ tiln�rmingsm�te basert p� det fortolkende og det kritiske paradigme Bygger p� et sett med ontologiske og epistemologiske antagelser: Virkeligheten oppfattes som en sosial konstruksjon Vitenskap blir sett p� som en s�ken etter forst�else av en kompleks og tvetydig virkelighet ut fra et subjektiv perspektiv Kunnskap blir til gjennom erfaring Ikke en sannhet En s�ker � analysere menneskets handlinger ut fra den mening de selv tillegger handlingen Virkeligheten p�virkes av den sosiale og organisatoriske konteksten dvs bl.a relasjoner, strukturer og betingelser (Patton, 1990; Ely, 1991; Sparkes, 1992; Smith, 1995; Delamont, 2002; Denzin & Lincoln, 2005) For meg blir det derfor viktig � ha som m�l ikke bare beskrive og forst� den praksis som ut�ves, men ogs� pr�ve � sette et kritisk s�kelys mot de forhold som p�virker hvorvidt elever med en sjelden diagnose inkluderes og/eller ekskluderes i faget kropps�ving.For meg blir det derfor viktig � ha som m�l ikke bare beskrive og forst� den praksis som ut�ves, men ogs� pr�ve � sette et kritisk s�kelys mot de forhold som p�virker hvorvidt elever med en sjelden diagnose inkluderes og/eller ekskluderes i faget kropps�ving.

18. Valg av metoder innen det kvalitative forskningsparadigme: Dybdeintervju av 10 elever med sjeldne diagnoser/fysisk funksjonshemning og deres kropps�vingsl�rere Bruk av logg for informanter Dokumentanalyse Bruk av logg som forsker (Bogdan & Taylor, 1984; Patton, 1990; Denzin & Lincoln, 2005;) Strategisk utvalg: Elever med sjeldne diagnoser/fysisk funksjonshemning: med ulike diagnoser, ulik funksjon og alvorlighetsgrad, ulik alder og kj�nn, ulikt bosted i landet, synlig eller skult funksjonshemning, ulike behov vedr assistanse, hjelpemidler og ulike former for tilrettelegging i kropps�ving Kropps�vingsl�rere: s�fremt det er mulig �nsker jeg l�rere med ulik alder, kj�nn, undervisningserfaring, utdanningssted og kompetanse. 10 elever i alderen 10-19 �r og deres kropps�vingsl�rere, (10 elever i alderen 10-19 �r, 5 i grunnskolen og 5 i vgs) (kropps�vingsl�rerne til de 10 elevene) Variasjonsbredde i utvalget �nskes for � �ke informasjonsinnholdet (Holme & Solvang, 1986) Strategisk utvalg: Elever med sjeldne diagnoser/fysisk funksjonshemning: med ulike diagnoser, ulik funksjon og alvorlighetsgrad, ulik alder og kj�nn, ulikt bosted i landet, synlig eller skult funksjonshemning, ulike behov vedr assistanse, hjelpemidler og ulike former for tilrettelegging i kropps�ving Kropps�vingsl�rere: s�fremt det er mulig �nsker jeg l�rere med ulik alder, kj�nn, undervisningserfaring, utdanningssted og kompetanse. 10 elever i alderen 10-19 �r og deres kropps�vingsl�rere, (10 elever i alderen 10-19 �r, 5 i grunnskolen og 5 i vgs) (kropps�vingsl�rerne til de 10 elevene) Variasjonsbredde i utvalget �nskes for � �ke informasjonsinnholdet (Holme & Solvang, 1986)

19. Etiske vurderinger Prosjektet vil f�lge retningslinjer fra datatilsynet Etiske aspekter f�lges opp i forhold til krav og vurderinger i: Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. (revidert 2006) Generelle krav: informert samtykke, frivillighet, vurdering av risiko for informantene vurdert opp mot nytteverdi av ny kunnskap, anonymitet og muligheten for � trekke seg fra prosjektet til enhver tid. S�knad til etisk komit� (REK) og NSD for tillatelse til � gjennomf�re prosjektet

20. Verdien av prosjektet Det er behov for forskning innen feltet Prosjektet kan: bidra til �kt kunnskap og innsikt i hvordan m�te med kropps�vingsfaget oppleves for elever med sjeldne diagnoser/fysiske funksjonshemninger bidra til �kt forst�else for l�rerens utfordringer og muligheter med tanke p� en tilpasset og inkluderende oppl�ring for disse elevene bidra til diskusjon og refleksjon rundt hva som fremmer eller hemmer en inkluderende praksis i kropps�ving og hva det betyr for elevens l�ring

21. Forts verdien av prosjektet Prosjektet kan: bidra med �kt kunnskap om fenomenet. Det kan gi fagpersoner et bedre grunnlag for � gi god veiledning til elever, foreldre og l�rere/skoler bidra til �kt kunnskap og innsikt i et omr�det som er viktig for utdanningsinstitusjonene som utdanner fremtidige kropps�vingsl�rere bidra til refleksjon og debatt om hva som m� til for at kropps�ving kan bli et fag for alle Fagpersoner kan her v�re fysio, idrettsped, leger og andreFagpersoner kan her v�re fysio, idrettsped, leger og andre