1. Inkludering i skole og fritid Dagskonferanse: Barn med funksjonsnedsettelse Porsgrunn, 26. November 2013 Christian Wendelborg Forskningsleder, Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning AS christian.wendelborg@samfunn.ntnu.no www.samforsk.no

2. Å vokse opp etter de store reformen • Barn som er født på 1990- tallet har vokst opp i kjølvannet av store utdannings- og omsorgsreformer som har frontet normalisering, integrering og inkludering • Det har vært en samlet forståelse at alle barn skal vokse opp hjemme og ha en så vanlig oppvekst som mulig • Men hvordan har det vært å vokse opp som funksjonshemmet blant jevnaldrende i skole og fritid.

3. “Å vokse opp med funksjonshemming i dagens Norge» • Følger ca 650 familier med barn med nedsatt funksjonsevne hele oppveksten • Barna er født i 1993-95 • Fysisk FH, Utviklingshemming og sammensatte funksjonsvansker

4. «Inkluderingsforløpet» • Vi skal se nærmere på Inkluderingsforløpet i skole og fritid fra barnehage til videregående skole for barn med nedsatt funksjonsevne • Inkluderingsforløpet til Barna i å vokse opp prosjektet • Oppfylles reformenes intensjoner? • Og eventuelt – hvorfor ikke?

5. Inkludering • Vi skal se på 3 forhold som angår inkludering av barn og unge med nedsatt funksjonsevne • Går de på vanlige skoler og i samme klasser som jevnaldrende uten funksjonshemminger • Deltar de sosialt i skole og fritid sammen med jevnaldrende uten funksjonshemminger • Er det sammenheng mellom inkludering i skolen og inkludering i fritid?

6. Andel i spesialskole eller spesialklasse

7. Forskjeller mellom elever med ulike funksjonshemminger?

8. Hva med de som er i vanlig klasse?

9. Inkluderingsforløpet i skole • Barn med nedsatt funksjonsevne i stor grad får sitt opplæringstilbud andre steder enn der andre barn uten nedsatt funksjonsevne er • Utviklingen øker utover skoleløpet • De som er i vanlig klasse blir tatt mye ut av jevnaldergruppa • Utviklingen øker utover skoleløpet • Videregående opplæring har en organisatorisk segregering mer enn pedagogisk differensiering.

10. Sosial deltakelse i skole og fritid • Sosial deltakelse i skole og fritid synker etter hvert som barna blir eldre • Dette påvirkes av type funksjonshemming og alvorlighetsgrad • Men også type skoletilbud

13. Inkludering i skolen er viktig for inkludering i fritid • Fritidsaktiviteter – både organiserte og uformelle – springer ofte ut av skolens struktur og rammer • Barn med funksjonsnedsettelser har ofte transport til-og-fra skolen • Færre muligheter til å gjøre avtaler om aktiviteter og å bli med andre hjem • Organisering av undervisningen til barn med funksjonshemming fører til mindre jevnalderkontakt i skole og fritid • Barn som er marginaliserte i skolen mindre jevnalderkontakt også utenfor skolen enn øvrige barn, fordi det er et overlapp i sosiale relasjoner på skolen og fritid

14. Sammen med jevnaldrende på fritiden

15. Inkludering i skole og fritid – en utfordring • Samspill mellom ideologier og praksis i skole og fritid • Funksjonshemmete barn skal være i nærskole, men marginaliserers/ segregeres i den vanlige skolen • Skolens strategi for å håndtere spenningen mellom den rådende inkluderingsideologien og å opprettholde eksisterende praksis. • Ideologisk krysspress • Inkluderingsideologi vs konkurranseorientert og individualisert utdanningsideologi • Barna blir mer utfordrende sosialt og faglig med alder • konsekvenser for organiseringen av opplæringstilbudet som har innvirkning på oppvekstbetingelser på skole og andre arenaer