1 / 58

Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen

Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse. Disposisjon. Legevakt i Norge Hva regulerer legevaktene

barid
Télécharger la présentation

Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Akuttmedisinsk kompetanse -høy aktivitet og trygge vurderinger Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni helse

  2. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

  3. Legevakt Legevaktlokalet Legevaktsentral Organiseres som: Kommunal legevakt Interkommunal legevakt

  4. Rød hastegrad; Potensiell eller manifest livstruende situasjon. Eks; sterke brystsmerter >5 min, trafikkulykke Gul hastegrad; Mulig alvorlig tilstand. Eks; trusler om selvmord, høy feber med nedsatt allmenntilstand, akutte magesmerter Grønn hastegrad;Tilstand som ikke haster Eks; rusk på øye, sår hals

  5. Telefon-triage: Fastsetting av hastegrad etter kartlegging og vurdering av pasienters tilstand Sykepleierråd: Medisinske råd til pasienter gitt av sykepleier på telefonen

  6. Telefonråd

  7. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

  8. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2) • Legevaktsentralen skal: • motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemme-sykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser • Skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen • Må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk (Kap 2 §10)

  9. Legevakttjenestens innhold Tjenestens innhold er ikke lovfestet eller nedfelt i noen forskrift

  10. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

  11. Vurdere, prioritere og beslutte

  12. Sykepleierbeslutninger • I Norge avsluttes ca 25 % av alle henvendelser til legevakt av sykepleier • Store variasjoner mellom legevakter • 75% er grønn hastegrad, 23% gule og 2% røde • Minst halvparten av de grønne trenger ikke mer enn medisinske råd • Sykepleier håndterer også røde hastegrader Ref Vakttårnprosjektet 2007-2013

  13. Hansen EH, Hunskaar S. Development, implementation, and pilot study of a sentinel network («The Watchtowers») for monitoring emergency primary health care activities in Norway. BMC Health Services Research 2008;8:62

  14. Metode: • Alle landets legevakter ble invitert til å delta i studien • 44 kommuner ble vurdert • Vakttårnene: 18 kommuner og sju legevakter

  15. Alta Tromsø Austevoll Kvam Nes Solør Arendal

  16. Resultat: • Vi viste at vi hadde et representativt utvalg av legevakter • Kommunene som deltok i Vakttårnene var representative for kommune-Norge

  17. Konklusjon: • Vakttårnene er et representativt utvalg av legevakter i Norge, og data som samles inn gjenspeiler nasjonale tall

  18. Hansen EH, Hunskaar S. Sentinel monitoring of activity of out-of-hours services in Norway in 2007: an obervational study. BMC Health Services Research. 2009;9:123

  19. Metode: En observasjonsstudie som beskrev aktiviteter i Vakttårnene gjennom hele 2007

  20. Resultat: • Telefon utgjorde den hyppigste kontaktmåten til legevakt • Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land • Aldersgruppen 0-7 år stod for den høyeste kontaktraten og kvinner hadde en høyere kontaktrate enn menn • Sykebesøk og utrykning utgjorde en liten andel av alle tiltak

  21. Resultat: • Grønn hastegrad utgjorde 76% av alle kontakter • 24 % av kontaktene ble håndtert av sykepleier

  22. Konklusjon: • Norge hadde en høy kontaktrate til legevakt sammenlignet med andre land • En høy andel av kontaktene hastet ikke • Valide tall fra legevakt er viktig for den lokale tjenesten, beslutningstakere og politikere

  23. Betydning for praksis Nasjonalt og internasjonalt: • Myndighetene bruker dataene til utredninger, forskrifter, veiledere etc • Norge kan sammenligne seg med andre land • Dataene har betydning for organisering av legevakt Lokalt: • Endring av bemanning • Utarbeidelse av turnus • Lønn • Opprettholdelse av legevakter og arbeidsplasser

  24. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

  25. Hansen EH, Hunskaar S. Telephone triage by nurses in primary care out-of-hours services in Norway; An evaluation study based on written case scenarios BMJ Quality and Safety. 2011;20:390-6

  26. Metode: • En evalueringsstudie der hastegrad i 20 skriftlige scenarioer ble vurdert av 83 legevaktsykepleiere • Casene ble validert av et ekspertpanel • En sub-gruppe på 18 sykepleiere revurderte samme cases etter 4 måneder

  27. Resultat: • Totalt var 78% av alle vurderingene korrekte • Det var signifikante forskjeller i korrekt klassifisering mellom Vakttårnene • Ingen signifikante forskjeller i klassifisering mellom profesjonsgruppene, erfaring på legevakt eller stillingsprosent • Det ble totalt undertriagert i 12% og overtriagert i 18% av casene

  28. Resultat: • Sykepleiernes hastgradsfastsetting ble sammenlignet fra 1. til 2. gang med et samsvar på 0,68 målt med Cohen’s kappa • Arbeidserfaring påvirket ikke beslutningene • Signifikante forskjeller i samsvar etter stillingsprosent • Andelen korrekte klassifikasjoner innen de tre hastegradene var ganske like og høy

  29. Konklusjon: Kvaliteten på beslutninger av hastegrad var høy, og sykepleiers kompetanse ved hastegradsfastsetting var sikker for pasientene

  30. Betydning for praksis • Det er dokumentert at sykepleiere har rett vurderingskompetanse på legevakttelefonen • Hastegradsvurdering var sikker for pasientene

  31. Disposisjon • Legevakt i Norge • Hva regulerer legevaktene • Sykepleiers rolle i legevaktsentral • Trygge prioriteringer? • Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning? • Hva mener pasientene? • Hva har vi lært?

  32. Hvordan forstår pasientene sykepleiers informasjon og medisinske rådgivning?

  33. Hansen EH, Hunskaar S. Understanding of and adherence to advice after telephone counselling by nurse: A survey among callers to a primary emergency out-of-hours service in Norway. Scandinavian Journal of trauma, resuscitation & emergency medicine 2011;19:48

  34. Metode: • Telefonintervju med 100 innringere som hadde fått råd av sykepleier på en lv-sentral • Seks spørsmål fra intervjuet ble sammenlignet med innringers lydlogg • Innringerne anga om de forstod og fulgte de medisinske rådene, og hva kontakten førte til • Svar fra norske og ikke-norske innringere ble analysert

  35. Resultat: • 99 svarte at de forstod rådene • 18 pasienter hadde ikke fullt samsvar mellom intervju og lydlogg • 93 svarte at de fulgte rådene • 79 fikk svar på det de lurte på • Nok tid på telefonen 95 • 74 stolte på sykepleiers vurdering • 22 kontaktet fastlegen i etterkant • 11 kontaktet legevakten i etterkant • 5 ville helst ha snakket med lege

  36. Resultat fortsetter: • Ikke–norske innringere stolte i mindre grad på sykepleier enn de norske innringerne • Ikke-norske innringere fulgte rådene i mindre grad enn norske innringere • De to gruppene tok i samme grad kontakt med fastlegen og legevakt i etterkant

  37. Hva førte kontakten til?

  38. Konklusjon: • Nesten alle innringere forstod og fulgte rådene • To-tredjedeler hadde ikke kontakt med annet helsepersonell for samme plager etter kontakt med sykepleier • Ikke-norske innringere utfordret sykepleiers kommunikasjonsferdigheter

  39. Andre funn • Sykepleierne gjorde gode vurderinger og ga pasientene gode råd • Pasientene gjør som sykepleier sier • Pasientene har høye forventninger til sykepleiers kompetanse • Lydlogg er et utmerket verktøy til å evaluere samtaler

  40. Hva mener pasientene? Sitater • «Sykepleier snakket så mye at jeg fikk ikke sagt mitt» • «Spl hadde ingen kunnskap om dette, jeg ville vite hva det var, jeg» • «Spl skulle kunne mer om Tetanus» • «Noen ganger føler jeg at det ikke haster nok, er det nødvendig at du ringer liksom..» • «Definisjon på allmenntilstand kan jeg da» • «Ikke bruk dødmannsknappen:Ta en Paracet og se an!»

  41. Sitater: • «Jeg fikk gode begrunnelser, det er viktig!» • «Sykepleier er bedre til å kommunisere enn leger» • «Jeg følte ikke at jeg stilte dumme spørsmål» • «Spl «tok» situasjonen og skjønte hva det handlet om» • «Jeg ble lyttet til og tatt på alvor»

  42. Sitater.. • «Spl brukte god tid og jeg fikk gode forklaringer på symptomer» • «Jeg var redd og usikker, så ble jeg glad og veldig fornøyd» • «Jeg fulgte rådene til punkt og prikke, spl var proff» • «Fikk svar på det jeg lurte på jeg» • «God samtale, betryggende»

  43. Hva har vi lært av dette? • Sykepleier gjør en solid jobb og har et stort ansvar i legevaktsentral • God kommunikasjons krever trening • Etikk og gode holdninger er avgjørende for en god samtale • Faglighet og kompetanse • Pasientene har store forventninger til sykepleier

  44. Metode for bruk av lydlogg til kompetanseheving

  45. Vurdering av samtalene • Får sykepleier fram nødvendige formalia på en god måte? • I hvilken grad får sykepleier fram nødvendig informasjon i løpet av samtalen? • I hvilken grad viser/bruker sykepleier adekvat faglig kompetanse under samtalen? • I hvilken grad sikrer sykepleier at informasjonen som er gitt også er forstått? • I hvilken grad avslutter sykepleier samtalen på en god måte? • I hvilken grad klarer sykepleier å styre og lede samtalen på en god måte? • I hvilken grad oppleves sykepleier som en god lytter under samtalen? • I hvilken grad viser sykepleier innlevelse og gir omsorg? • I hvilken grad er sykepleiers stemmebruk tjenlig i kommunikasjonen med innringer? • Hvordan er helhetsinntrykket av samtalen?

  46. Informasjon, prioriteringer og råd må bli forstått og akseptert

  47. Sykepleierne utgjør den største ressursen i helse-Norge • Sykepleieres brede bidrag i helsetjenesten må forskes på og dokumenteres • Hvis den ikke etterspørres må vi bli flinkere til å formidle • Forskning må ha betydning for kvalitet og kunnskapsutvikling i praksis

  48. Sykepleier som rådgiver og informasjonskanal • Sykepleiere gir råd og informerer pasienter hver eneste dag • Sykepleiernes brede fagkunnskap og tilnærming gir god vurderingskompetanse og rådgivning i alle sammenhenger der sykepleietjenesten bidrar • Og…kanskje har vi noe å lære….

More Related