1 / 266

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett)

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett). Litt statistikk…. Per 31.12.2007 var det registrert i foretaksregisteret: 203 740 aksjeselskaper 483 allmennaksjeselskaper 20838 ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar

baris
Télécharger la présentation

Forelesninger i selskapsrett 3. avdeling, høsten 2008 Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen (Institutt for Privatrett)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forelesninger i selskapsrett3. avdeling, høsten 2008Stipendiat Hedvig Bugge Reiersen(Institutt for Privatrett)

  2. Litt statistikk… Per 31.12.2007 var det registrert i foretaksregisteret: 203 740 aksjeselskaper 483 allmennaksjeselskaper 20838 ansvarlig selskap med ubegrenset ansvar 19266 ansvarlig selskap med begrenset ansvar 968 kommandittselskap 10973 norsk registrert utenlandsk foretak (NUF)

  3. 1. Forelesningenes innhold • Hovedsakelig lagt opp etter angivelsen av læringskravene for faget selskapsrett for 3. avdeling • Forelesningene behandler ikke: • Inntreden, uttreden og utelukking • Mislighold • Oppløsning og avvikling • Rettslige rammer for næringsvirksomhet i selskapsform

  4. 2. Området for selskapsretten • Hva regulerer den selskapsrettlige lovgivningen? • Organiseringen av selskaper • Forholdet mellom selskapet og den enkelte selskapsdeltaker • Forholdet til selskapets kreditorer

  5. 2. Området for selskapsretten (forts.) • Den offentligrettslige reguleringen av virksomheten finnes i andre lover • Bestemmelser om den aktiviteten selskapet driver (virksomheten) faller utenfor den selskapsrettslige lovgivningen

  6. 2. Området for selskapsretten (forts.) selskapet Forholdet utad (kontraktspartnere, ansatte, alminnelige samfunnsinteresser): - Sentralt i selskapslovgivningen: Forholdet til selskapskreditorene • Det interne forholdet: • Selskapsdeltakernes plikter og rettigheter i selskapet • Organisasjon, styrende organer Omverdenen,eks. selskapskreditorene selskapsdeltakerne

  7. 2. Området for selskapsretten (forts.) • Tilgrensende rettsområder (rammelovgivningen) • Registreringslovgivningen • Regnskaps- og revisjonslovgivningen • Foretaksnavneloven • Konkurranseloven • Børsloven • Verdipapirhandelloven

  8. 3. Rettskilder 3.1 Ansvarlige selskaper • Lovgivning • Lov 21. Juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) • Lov 21. Juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) • Nær forbindelse med alminnelig formuerettslig lovgivning (alminnelig avtalerett og pengekravsrett)

  9. 3.1 Ansvarlige selskaper (forts.) • Forarbeider • NOU 1980:19 Lov om selskaper m.v. • Ot.prp.nr. 47 (1984 –85)

  10. 3.1 Rettskilder (forts.) • Sentrale teoretiske fremstillinger • Mads Henry Andenæs: Selskapsrett, 2007 • Magnus Aarbakke, Ansvarlige selskaper og indre selskaper, 6. Utg 2004 • Geir Woxholth, Selskapsrett, 2. Utg. 2007

  11. 3.2 Aksjeselskaper/allmennaksjeselskaper • Lovgivning: • Lov 13. Juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper • Lov 13. Juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper • Aksjeloven setter ingen grenser for hva vedtektsbestemmelser kan inneholde, men vedtektsbestemmelser må være forenlige med ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og vedtektene.

  12. 3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Forarbeider • NOU 1992:29 Lov om aksjeselskaper • Ot.prp.nr.36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper • Innst.O.Nr. 45 (1994-95) Innstilling frå justiskomiteen om lov om aksjeselskap • Ot.prp.nr.4 (1995-96) Om lov om endringer i lov 4.juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper (EØS- tilpasning) • Innst.O.Nr. 23 (1995-96) • NOU 1996:3 Ny aksjelovgivning • Ot.prp.nr.23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) • Innst.O. Nr. 80 (1996-97) Innstilling fra Justiskomiteen om lov om… • Ot.prp.nr. 55 (2005-2006) Om lov om endringer i aksjelovgivningen mv. • Innst. O. nr. 12 (2006-2007)

  13. 3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Annen lovgivning: • Foretaksregisterloven nr. 78/1985 • Lov om foretaksnavn nr. 79/1985 • Regnskapsloven nr. 56/1998 • Lov om verdipapirregister nr. 64/2002 • Revisorloven nr. 2/1999 • Børsloven nr. 74/2007 • Verdipapirhandelloven nr. 75/2007

  14. 3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Sentrale teoretiske fremstillinger: • Mads Henry Andenæs, Selskapsrett, 2007 • Mads Henry Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, 2. utg., Oslo 2006 • Magnus Aarbakke m.fl, Kommentarutgaven til aksjeloven og allmennaksjeloven, 2. utg. 2004

  15. 3.2 Aksjeselskaper (forts.) • Nettsteder: - www.osloboers.no • www.tolkingsuttalelser.dep.no • Corporate Governance http://www.oslobors.no/ob/norskeselskaper • http://www.odin.dep.no/jd/ • http://eur-lex.europa.eu

  16. 4. EU - selskapsretten • 4.1 Innledning • EØS- avtalen • Sekundærlovgivningen (forordninger og direktiver)

  17. 4.2 Etableringsrettens betydning for norsk selskapsrett • EØS- traktatens art 31 (sml. EF art 43) og art 34 (sml. EF art 48) • Vilkår for etableringsfriheten for selskaper (EØS art 34) • (i) Selskap som • (ii) er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS- stat, og som • (iii) har sitt vedtektsfestede sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en EØS - stat

  18. 4.2 Etableringsretten… (forts.) • Virkning: • Etableringsfrihet innenfor EØS- området, derunder opprette agenturer, filialer eller datterselskaper • Krav på likebehandling mellom uten- og innenlandske selskaper • Selskapers grenseoverskridende virksomhet • Etablering av for eksempel filial eller datterselskap (sekundær etablering) • Flytte virksomheten (primær etablering)

  19. 4.2 Etableringsretten… (forts.) • Problemstilling: • Hvilke nasjonale regler kan landene ha uten at de innebærer en innskrenkning av etableringsfriheten? • Utgangspunkter: • Nasjonale regler kan regulere nasjonale selskaper. • Nasjonale regler kan ikke gi ulike regler for nasjonale og utenlandske selskaper (diskrimineringsforbudet) • Internasjonal privatrett og dens betydning for selskapsstatuttet • Internasjonal privatrett (lovvalgsregler) • Selskapsstatuttet

  20. 4.2 Etableringsretten… (forts.) • Hvilken nasjonalitet har et selskap? • Nasjonaliteten kan avgjøres ut i fra ulike kriterier • Selskaper kan ha to hjemsteder som ikke nødvendigvis er sammenfallende • Vedtektsfestet (registrert) hjemsted • Faktisk hjemsted (tyngdepunktet av administrasjonen)

  21. 4.2 Etableringsretten… (forts.) • Registreringskriteriet og hovedsetekriteriet • Ulike kriterier for å avgjøre et selskaps nasjonalitet • Nasjonaliteten avgjør selskapsstatuttet • Registreringskriteriet: • I hvilket land er selskapet registrert? • Registreringslandets rett er selskapsstatuttet • Eks: Et aksjeselskap som er registrert i Norge, må stiftes i henhold til reglene i aksjeloven kapittel 2 • Selskapet kan være registrert i et land, og ha hovedsete i et annet land

  22. 4.2 Etableringsretten… (forts.) • Hovedsetekriteriet • I hvilket land har selskapet sitt faktiske hovedsete? • Hovedsetelandets rett er selskapsstatuttet • Eks: Et aksjeselskap som har sitt faktiske hovedkontor i Norge er norsk selv om det er stiftet og registrert i England • Selskapet kan ikke være registrert i et land og ha hovedsete i et annet • Er dette kriteriet i samsvar med etableringsfriheten i EØS art. 31?

  23. 4.2 Etableringsretten… (forts.) • Praksis fra EF- domstolen • Centros (C-212/97 Centros Ltd. Vs. Erhvervs- og Selskapsstyrelsen) • Ûberseering (C-208/00) • Cartesio (C-210/06) (flytting av hovedkontor, ”primæretablering”) • Centros: • ”EF- traktatens art. 52 og 58 (som tilsvarer EØS art 31 og 34) er til hinder for at medlemsstatene kan nekte å registrere en filial av et selskap som er stiftet i henhold til lovgivningen i en annen medlemsstat og hvor det har sitt hjemsted, men ikke driver ervervsmessig virksomhet, når filialen ønskes opprettet for at selskapet kan drive hele sin virksomhet i den staten hvor filialen opprettes, og på den måten unngår å stifte et selskap i en sistnevnte staten og på den måten også unngår de strengere reglene om innbetaling av en minste aksjekapital ved stiftelse av selskaper.”

  24. 4.3 Sekundærlovgivningen • EUs selskapsrettsdirektiver

  25. 4.3 Sekundærlovgivningen • Oversikt over direktivene og forslag til direktiver: • Første selskapsdirektiv: Publisitetsdirektivet. Regulerer registrering og offentliggjøring av opplysninger • Annet selskapsdirektiv: Kapitaldirektivet. Regulerer kapitalforhold i allmennaksjeselskaper • Tredje selskapsdirektiv: Fusjonsdirektivet. Regulerer fusjon mellom selskaper av typen allmennaksjeselskaper • Fjerde selskapsdirektiv: Årsregnskapsdirektivet. Regulerer årsregnskap • Forslag til femte selskapsdirektiv: Strukturdirektivet. Omhandler organiseringen av selskaper av typen allmennaksjeselskaper • Sjette selskapsdirektiv: Fisjonsdirektivet. Regulerer fisjon av selskaper av typen allmennaksjeselskaper

  26. 4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Syvende selskapsdirektiv: Konsernregnskapsdirektivet. Regulerer konsoliderte årsregnskap • Åttende selskapsdirektiv: Revisordirektivet. Gir regler om kvalifikasjonskrav for revisorer • Utkast til niende selskapsdirektiv: Konserndirektivet. Gir regler om materiell konsernrett • Tiende selskapsdirektiv: Om fusjoner over landegrensene av selskaper med begrenset ansvar. Gir regler om grenseoverskridende fusjoner • Ellevte selskapsdirektiv: Filialdirektivet. Regulerer filialer i en annen medlemsstat • Tolvte selskapsdirektiv: Enkeltpersonselskapdirektivet. Regulerer enpersonsaksjeselskaper

  27. 4.3 EU – selskapsretten (forts.) • Trettende selskapsdirektiv: Overtakelsestilbudsdirektivet . Regulerer overtakelsestilbud i børsnoterte selskaper av typen allmennaksjeselskap

  28. 4.4 Særlige EU selskapsformer • Den europeiske firmagruppen • Etablert ved forordning (EØF) nr. 2137/85 av 25. juli 1989 om europeiske økonomiske foretaksgrupper (EØFG) • Lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper 22. desember 1995 nr. 85

  29. 4.4 Særlige EU selskapsformer (forts.) • Det europeiske allmennaksjeselskapet (Societas Europea – SE- selskapet) • Etablert ved forordning (EØF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 • Lov om europeiske selskaper av 1. april nr. 14 2005

  30. 4.4 Særlige EU selskapsformer (forts.) • Forslag om en ny selskapsform: • Europeisk privat selskap (Societas Privata Europae: SPE- selskapet) • Kommisjonsforslag COM(2008) 396/3 • http://ec.europa.eu/internal_market/company/epc/index_en.htm.

  31. 5. Corporate Governance • Tre hovedspørsmål: • Hva er corporate governance? (pkt. 5.1) • Status i Norge (pkt. 5.2) • Hvilken sammenheng er det mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler? (pkt. 5.3)

  32. 5.1 Hva er corporate governance? • Ingen enhetlig definisjon • Eks (cadbury report 1992): ”CG is the system by which companies are directed and controlled” • Eks (Peters report 1997) “ The concept of corporte governance has been understood to mean a code of conduct for those associated with the company ... consisting of a set of rules for sound management and proper supervision and for a division of duties and responsibilities and powers effecting the satisfactory balance of influence of all the stakeholders.”

  33. 5.2 Status i Norge • Desember 2004: ”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance)” • Seneste reviderte versjon: 4.desember 2007 • Hovedformål: • Klargjøre forholdet mellom aksjeeierne, styret og den daglige ledelsen (jfr. anbefalingen side 6) • Retningslinjene er ikke rettsregler, jfr. comply or explain

  34. 5.2 Status i Norge (forts.) • Normadressaten: • Selskaper med aksjer notert på norsk regulert marked, jfr. anbefalingen side 6 • Hva er norsk regulert marked? Børsloven § 3 • Hovedsakelig børsnoterte allmennaksjeselskaper • Ikke bindende for andre selskaper, men likevel av interesse • Sedvane?

  35. 5.2 Status i Norge (forts.) • Comply or explain (følg eller forklar) • Anbefalingen gjelder ikke absolutt • Dersom et selskap ikke ønsker å følge anbefalingen, må selskapet forklare hvorfor det velger å ikke følge anbefalingen

  36. 5.3 Sammenhengen mellom corporate governance- anbefalinger og aksjerettslige rettsregler • Oversikt over det materielle innholdet i anbefalingen • Ulike typer regler: • Regler som er direkte gjengivelse av regler i allmennaksjeloven • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som knytter seg til eller presiserer regler i allmennaksjeloven • Eks pkt 2 om selskapets virksomhet • Regler som ikke har noen motsats eller forankring i allmennaksjeloven • Eks pkt 7om valgkomité

  37. 6. Organisasjonsstruktur og eierform • Utøvelsen av en eller annen form for aktivitet kan organisere på flere ulike måter • Sammenslutning (eks. selskaper, foreninger) • Sameie • Stiftelse • Enkeltpersonforetak • Den rettslige reguleringen avhenger av organisasjonsform

  38. 6. Organisasjonsstruktur og eierform (forts.) • Hovedregel: • Organisasjonsfrihet eller sammenslutningsfrihet • Modifikasjon: • Krav om en viss organisasjonsform som vilkår for å utøve en særlig form for næringsvirksomhet • Eks: • Eiendomsmeglingsloven (29. juni 2007 nr. 73) § 2-4 • Børsloven (lov 29. juni 2007 nr.74) § 9 • Finansieringsvirksomhetsloven (lov 29. juni2007 nr. 75) § 9-8

  39. 7. Nærmere om forskjellige organisasjonsformer

  40. 7.1 Selskapsbegrepet • Hvilke kvalitative kjennetegn må være oppfylt for at en viss aktivitet kan karakteriseres som et ”selskap”? • Sel. § 1-2 (1) bokstav (a) jfr. § 1-1 (1) • Lovfester en alminnelig definisjon av begrepet ”selskap” • ”En økonomisk virksomhet [som] utøves for to eller flere deltakeres felles regning og risiko”

  41. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Sel. § 1-2 (1) (a) jfr. § 1-1: Selskapsdefinisjonen kan oppsummeres i fire vilkår: • Virksomhet • Virksomheten må ha økonomisk karakter • To eller flere deltakere • Deltakernes felles regning og risiko

  42. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Virksomhet • ”En aktivitet eller handlingskompleks av et visst omfang og av en viss varighet” (NOU 1980:19 side 107) • Avgrenser mot enkelthandlinger eller mer avgrensete handlingskomplekser, og angir selskapsbegrepets nedre grense • Konkret vurdering i det enkelte tilfellet om aktiviteten kan anses som virksomhet

  43. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Grensen mellom det tingsrettslige sameiet og selskap: • Traktoreksempelet • Når går aktiviteten over til å kunne karakteriseres som virksomhet?

  44. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Økonomisk karakter • Avgrenser selskapsbegrepet mot virksomhet med ideelt og annet ikke-økonomisk formål • Aktiviteten må objektivt sett være egnet til å gi deltakerne økonomiske fordeler • Ikke krav om overskudd

  45. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • ”To eller flere deltakere” • For at et rettsforhold skal omfattes av selskapsdefinisjonen må den økonomiske virksomheten som utøves ha minst to deltakere • Vilkåret skiller selskapsbegrepet fra enkeltpersonforetak • Faller i utgangspunktet utenfor selskapsloven • Unntak: sel. § 1-1 tredje ledd

  46. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Virksomheten må skje for deltakernes ”regning og risiko” • ”Regning og risiko” • Deltakerne må være forpliktet til å dekke underskudd på driften og underbalanse i formuesstillingen • Rett til andel i overskudd på driften og overbalanse i formuesstillingen • Dvs. deltakerne sitter igjen med ”resten” til fordeling • Avgrenser selskaper mot foreninger og stiftelser

  47. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Flere ulike selskapsformer • Selskapene deles inn i ulike grupper etter ansvarsformen • Ansvarsformen er i seg selv et vesentlig trekk ved rettsforholdet • Ansvarsformen trekker med seg viktige konsekvenser i det indre forhold, for styring og for rådigheten over selskapsformuen

  48. 7.1 Selskapsbegrepet (forts.) • Inndelt etter ansvarsform har vi følgende hovedtyper av selskaper i norsk rett: • Ansvarlig selskap med ubegrenset deltakeransvar • Ansvarlig selskap med delt deltakeransvar • Kommandittselskap • Indre selskap • Aksjeselskap • Allmennaksjeselskap

  49. 7.2 Begrepet ”Ansvarlig selskap” • Legaldefinisjon i sel. § 1-2 (1) bokstav (b) ” Selskap hvor deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser og som opptrer som sådant overfor tredjemann ” • Tre vilkår: • Selskap (jfr. ovenfor punkt 7.1) • Ubegrenset personlig ansvar • Opptreden som selskap overfor tredjemann

  50. 7.2 ”Ansvarlig selskap” (forts.) • Selskapsdeltakerne har et ubegrenset og personlig deltakeransvar (”ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser”, jfr. sel. § 1-2 (1) (b)) • Eks med ”Eiendomlux ANS”: Selskapsforpliktelser 3 millioner Deltaker B Hefter med hele sin personlige formue Deltaker C Hefter med hele sin personlige formue Deltaker A Hefter med hele sin personlige formue

More Related