1 / 194

Strafferett

Strafferett. Forelesninger i alminnelig strafferett våren 2007 Førsteamanuensis dr. juris Alf Petter Høgberg. 1. Introduksjon til forelesningsrekken. Alminnelig strafferett, eksempler fra den spesielle strafferett

novia
Télécharger la présentation

Strafferett

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Strafferett Forelesninger i alminnelig strafferett våren 2007 Førsteamanuensis dr. juris Alf Petter Høgberg

  2. 1. Introduksjon til forelesningsrekken • Alminnelig strafferett, eksempler fra den spesielle strafferett • Tema for den alminnelige strafferett: Ansvarslæren, reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren (samt noen andre generelle temaer som kan være vanskelig å plassere i forhold til disse kategorier) • ”Kriminalrett” mer passende? • Forholdet til kunnskapskrav/”pensum” • Oversikt over forelesningsserien

  3. Foreløpig begrepsbestemmelse: Straff og kriminalitet • Tradisjonell definisjon: ”Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde.” • To svakheter ved den tradisjonelle definisjon av straff • Kriminalitet = Straffebelagte lovovertredelser?

  4. Kriminalitetens årsaker • Hvorfor jakte på en årsak? • En eller mange årsaker? • Har kriminaliteten særlige årsaker? • Presisering av årsaksspørsmålet • To personers jakt på årsaker: Cécar Lumbroso og Niels Christie. Likheter og forskjeller • Tvillingstudier • Om Eskelands slutning til dårlige oppvekstvilkår som vesentlig årsak. • Noen aksepterte årsaksmekanismer

  5. Straffens begrunnelse; hensyn, formål og funksjon • Absolutte og relative straffeteorier • Fordeler og ulemper med begge teorier • Den offisielle holdningen, for eksempel i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) 77-78 • Kritikk • En tredje mulighet? • Kritikken av den defensive modell • Mot en offensiv modell? • De preventive effekter er begrensede. Implikasjon? • Et sammensatt bilde

  6. Hvilke former for straff har vi, og hva er strafferammene? • Strafformene - strl. §§ 15 (merk at straffeloven § 16 er opphevet) • Strafferammene – strl. § 17 • Den nye straffeloven - §§ 28 og 30

  7. Særlig om administrative sanksjoner • Stadig flere reaksjoner overføres fra straff i til administrativ sanksjon. ”Fra bot til gebyr” • Hvordan lar sanksjonsinstituttet seg forsvare, og hva er begrunnelsen • Hvordan trekkes grensen mot straff

  8. To nøkkelbegreper fra litteraturen; straffverdighet og prevensjon • Betydning • Prevensjon • Individualprevensjon • Allmennprevensjon/generalprevensjon • Straffverdighet, tre elementer • Handlingens objektive grovhet • Den subjektive skyld • Den kontekstuelle vurdering • Kritikk

  9. Straff og kulturelle verdier • Både lovgiver og domstol har en form for frihet innen for de skranker som settes av det vi kan kalle ”harde rettskildefaktorer” • For lovgiver innebærer dette frihet innenfor rammene av grunnlov om internasjonale forpliktelser • For domstol innebærer dette frihet innenfor rammene av lovgivning og den eksisterende praksis. • Også innenfor dette feltet av tilsynelatende frihet kan vi tale om skranker av kulturell art. • De kulturelle verdier utgjør relevante legislative hensyn for lovgiver og relevante reelle hensyn for rettsanvender.

  10. Eksempel på teoriens anvendelse av ”kulturelle verdier” – og kritikk av denne • ”Straffelovgivningen skal bare ramme straffverdige handlinger, straffene skal ikke være umenneskelige, det skal være et rimelig forhold mellom handlingens straffverdighet og straffen (forholdsmessighetsprinsippet), like tilfeller skal behandles likt (likhetsprinsippet) og det skal legges vekt på rettssikkerhetshensyn.” (Eskeland) • Teoretiske og praktiske grenser for anvendelsen av kulturelle verdier

  11. Forholdsmessighetsprinsippet • Karakteristikk: straffen skal stå i et rimelig forhold til handlingens straffverdighet • Betyding: Begrenser vekten på prevensjon • Uthuling av prinsippet i praksis • Problem: inkommensurable størrelser.

  12. Formell rettferdighet: Likhetsprinsippet • Karakteristikk: Like tilfeller skal behandles likt • Formell rettferdighet • Prinsippet har to utslag for rettsanvendelsen: Lovanvendelse og straffutmåling • Særlig om lovanvendelsen og strpl. § 306 • Særlig om straffutmålingen og strpl. § 306

  13. Rettssikkerhetshensyn • Formell og materiell rettssikkerhet • Rettsriktighet og verdiriktighet • Nærmere om den formelle rettssikkerhet • Retten til fri og uavhengig domstol som kun er bundet av lov[2] • Retten til domstolsprøving av tvang • Inngripen fra påtalemyndighet/politi må ha hjemmel i lov • Strafferettslig/straffeprosessuell lovgivning må omfatte mer enn identifiserte enkeltpersoner eller identifiserte enkeltbegivenheter • Nærmere om den materielle rettssikkerhet - Sikkerhet mot vilkårlighet - Sikkerhet mot overgrep fra myndighetene - Muligheten til å forsvare sine rettslige interesser - Forutberegnelighet - Likhet - Rettferdighet (fordelingsrettferdighet) - Kvalitativ minstestandard mht. myndighetenes avgjørelser[6 • Sammenhenger

  14. Innledende om strafferettens systematikk • Ansvarslæren, reaksjonslæren og fullbyrdelseslæren: • Ansvarslæren: • Om systematikken med 4 straffbarhetsbetingelser • Langt på vei et spørsmål om lovgivningsteknikk • Reaksjonslæren • Reaksjonsformer • Kombinasjoner av reaksjonsformer • Strafferammer • Straffutmåling • Fullbyrdelseslæren

  15. Sondringen mellom forbrytelser og forseelser • Grunnlaget for skillet – strl. § 2 • De fire viktigste virkninger av skillet • Straffeloven av 2005

  16. Strafferetten og de særlige rettskildespørsmål • De særlige rettsspørsmål i strafferetten henger gjerne sammen med legalitetsprinsippet og dets virkninger

  17. Lovkravet i grl. § 96 og legalitetsprinsippet • Et alminnelig legalitetsprinsipp, et forvaltningsrettslig legalitetsprinsipp, et straffeprosessuelt legalitetsprinsipp og et strafferettslig legalitetsprinsipp • Det gamle rettskilderegime med to rettskilder • Begrunnelse av det alminnelige legalitetsprinsipp: Slutning fra et moralsk postulat/norm om frihet og likeverd til en politisk norm om demokrati, og videre til en rettslig norm om at materielle lover må gis i formell lovs form • Må forstås på bakgrunn av det gamle rettskildebildet • Hva ligger i kravet til lovhjemmel? • Et spørsmål er hvilken rolle de øvrige rettskildefaktorer kan spille

  18. Lex scripta - nærmere om kravet til skriftlighet som del av legalitetsprinsippet • Dersom det ikke foreligger et konkret, skrevet straffebud av lovs rang, eventuelt gitt i medhold av bestemmelse av lovs rang, kan ikke straff finne sted. • Hva om straffebudet er uklart? • Høgberg i artikkel i TfR 2000 s. 525 på s. 625 f. • Hva om straffebudet bare delvis passer? • Høgberg i artikkel TfR 2000 s. 525 på s. 634 f. • Reformulering av det klassiske legalitetsprinsipp på strafferettens område. • Man kan straffe selv om ordlyden er uklar • Man kan i visse tilfeller straffe selv om det strider mot vilkår i den klare ordlyd

  19. Lex stricta – ”delegasjon til domstolene” • Fenomenet - eks. Rt. 1994 s. 1414 • Årsaken • Behovet for abstraksjon • Borgernes krav til foruberegnelighet • Grensen mellom straffbart og straffritt beror på en avveining, og er i en viss forstand ulovfestet. • Ytterkanten • Ikke tradisjon for å prøve grensen rettslig

  20. Delegasjon til forvaltningen • Trinn 1: Blankettstraffebud/fullmaktslover - det er opp til forvaltningen å utforme betingelsesleddet i straffebudet • Trinn 2: Strl. § 339 nr. 2 • Forarbeidenes forutsetning • Rettspraksis, samt den sikre rettsoppfatning • Hva må hjemmelloven gi hjemmel til å regulere • Hva med subjektive forhold? • Kun bøtestraff – ifølge Eskeland heller ikke mulig med fengsel pga grl. § 96. Dette er usikkert. • Ikke videreført i strl. 2005

  21. Domskravet i grl. § 96 • Straff i Grunnlovens forstand kan kun gis av domstol • Visse administrative sanksjoner anses å være straff i relasjon til EMK. • Disse utgjør ikke straff i Grunnlovens forstand. • EMK’s straffebegrep er mer omfattende enn Grunnlovens/det nasjonale straffebegrep.

  22. Forbudet mot tilbakevirkende lover i grl. § 97 • Egentlig og uegentlig tilbakevirking • De gjeldende tidspunkter • Kriminalisering og straffeskjerping • Betydning av folkeretten. • Hvem er beskyttet av grl. §97? • Adgangen til strengere fortolkning med ”tilbakevirkende kraft”. Sjekkbedrageridom II.

  23. Særlig om ytringsfrihet og de straffbare ytringer • Problemstilling: Vern i grunnlov, kriminalisering i lov • Varsel om intens prøving av lovverk som setter skranker for personlig integritet og rettssikkerhet i Rt. 1976 s. 1. • Dog: Rt. 1997 s. 1821 • Balansering eller veiing av interesser, totalvurdering etc. • Lovgivers frihet er vesentlig, til tross for det rettskildemessige varselet i Rt. 1976 s. 1

  24. De internasjonale menneskerettighetene og folkeretten • Sektormonisme • Menneskerettighetsloven • Forrang ved motstrid • Hva med EMD’s praksis? • Klarhetsdoktrinen og veien videre • 8 begrensninger:

  25. EU/EØS-rett • Straff har betydning som virkemiddel for å sikre etterlevelse av en rekke regelsett. EU/EØS-initierte regler inngår da som en del av den spesielle strafferett. • Det kan dreie seg om straffesanksjonerte plikter for å hindre for eksempel hvitvasking og kursmanipulasjon eller konkurransevridning. • Mindre betydning for den alminnelige strafferett.

  26. ”Rettsstrid” – rettskildemessig belysning • Størrelse som brukes til dels som begrunnelse, og til dels som navn på et resultat • Brukes både ved diskusjon av lovfestet og ulovfestet rett • Knyttes noen ganger til lovtekst (som lovfestet kriterium), andre ganger som en mer luftig størrelse ved diskusjon av lovteksters grense • Peker hen mot en absolutt grense mellom lovlig og ulovlig; straffbart og straffritt • Opptrer i den juridiske teorien, i forarbeidene, i lovtekstene, samt i domsbegrunnelsene

  27. ”Rettsstrid” som element i straffebestemmelsers gjerningsbeskrivelse • Adjektiv eller adverb i straffebestemmelser. • Formål • To betydninger: ”ulovlig” eller utilbørlig • Ulemper med konstruksjonen ”rettsstrid”

  28. Den ulovfestede rettsstridsreservasjonen • Funksjon • Virkeområde • Ulempe: Grensen mellom staffbart og straffritt blir ulovfestet • Upresis terminologi

  29. Forholdet mellom rettsstrid inntatt i lovteksten og den ulovfestede rettsstridsreservasjon • Den ulovfestete har en bestemt betydning. • Den lovfestede rettsstridsreservasjon har ikke bare en mulig betydning, men to • Den lovfestede rettsstridsreservasjon kan stå for en bestemt og avvikende betydning • Kombinasjon lovfestet-ulovfestet mulig

  30. Rettsstrid og straffeloven av 2005 • Opprinnelig foreslått generell lovfesting, senere forkastet • Den ulovfestede rettsstridsreservasjon fortsetter å eksistere • De lovfestede rettstridsreservasjoner kommer ikke til å bli videreført • Det ble ikke gitt en sentral bestemmelse, slik straffelovkommisjonen foreslo.

  31. Avveining mellom rettskildefaktorene • I utgangspunket også en åpen prosess på strafferettens område • Legalitetsprinsippet legger imidlertid føringer på avveiningene

  32. 2. Ansvarslæren • Enhver rettsregel kan settes på formen ”Hvis a, så b” • Straffebestemmelser er kjennetegnet ved at konsekventen er straff. • Ansvarslæren tematiserer de alminnelige krav til antecedenten i rettsregler der konsekventen er straff el.l. • Forhold mellom rettsregel og paragraf • Konsekventen tematiseres i reaksjonslæren

  33. 2.1 Den straffbare atferd • Første straffbarhetsbetingelse består i at det må foreligge straffbar atferd. • At det må forelige straffbar atferd regnes i utgangspunktet som et objektivt straffbarhetsvilkår • eks på unntakssituasjon der utgangspunktet er vanskelig å holde fast ved: Forsøksforbrytelser • Det må fines en gjerningsbeskrivelse som med rimelig presisjon dekker den foreliggende handling, og som passer rimelig godt som beskrivelse av den straffbare handling

  34. Oppbygningen av ulike straffebud • Det foreligger en rekke måter å inndele, samt bygge opp, straffebudene på • Det tales om ulike typer av delikter • Ofte er det kun et spørsmål om formulering om et delikt formuleres på den ene eller andre måte • Det trenger ikke være tale om formulering. I blant dreier det seg om sondringer med reelle betydning • Vi skal i det følgende se nærmere på en del sondringer, herunder grunnlaget for disse

  35. Teoriens fremstilling av deliktenes oppbygning og sammenheng. Kritikk

  36. Den fullbyrder forbrytelse - hovedregel • Tradisjonelt: ”En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt.” • ”straffbar handling” • ”fullbyrdet” • ”gjerningsbeskrivelsen” • ”oppfylt”

  37. Fullbyrdelse av følgedelikter • Forskjellen mellom handlingsdelikter og følgedelikter (Vi forsøker her å ta begrepene på alvor, selv om systematikken på dette felt er relativt skjør) • Årsakssammenheng • Det klare utgangspunkt: Betingelseslæren • Hovedårsakslæren • Noen problemer: Betingelseslæren rekker ofte for vidt, og noen ganger for kort.

  38. Nærmere om årsaksproblematikk i tilfeller der en gjerningsmann alene eventuelt har overtrådt et følgedelikt • Avgjørende vekt legges på faktisk årsakssammenheng • Dersom allerede død: Ikke fullbyrdet (kun eventuelt forsøk) • Dersom død ”bare” ble fremskyndet: Fullt ansvar • Samtidighet. Løsningen fremstilles usikker – de fleste heller dog til å besvare spørsmålet bekreftende. Det vi snakker om er imidlertid kun adgangen til ileggelse av maksimalstraff, altså en måneds forskjell, jf. strl. § 51.

  39. Årsaksbetraktninger og følgedelikter og handlingens skadevoldende evne • Det må være et rimelig samsvar mellom handlingens skadevoldende evne og den faktiske skade. • Dette synspunkt innebærer en innskrenkning av betingelseslæren. • Den som bare heller på dråpen som får begeret til å renne over, har ikke nødvendigvis ansvar for at begeret allerede var fullt. • De underleggende hensyn ville fote også gjort seg gjeldende i kravet til subjektiv skyld

  40. Årsaksbetraktninger og påregneligheten av hendelsesforløpet • Hendelsesforløpet mellom handling og følge må være påregnelig. Det er ikke tilstrekkelig at følgen er påregnelig. • Eksempel 1 • Eksempel 2

  41. Årsaksproblematikk i tilfeller der flere gjerningspersoner har samarbeidet om overtredelsen av følgedeliktet • Hovedregel: Hver enkelt dømmes • Gjelder hva enten den enkeltes deltakelse er nødvendig eller unødvendig. • Flertallet i Rt. 1974 s. 382 (Bouchikhi-kjennelsen): • «Gruppen var handlingsmessig sett én enhet, og det avgjørende er at gruppen gjennom den planlagte aksjon på planmessig måte nådde sitt mål. Dermed har de enkelte deltakere i planen også forvoldt Bouchikhis død.» • Det gjøres i slike tilfeller ingen forskjell for straffebud med og uten medvirkningstillegg.

  42. Årsaksproblematikk i tilfeller med flere uavhengige gjerningspersoner • Hver og en gjerningspersons handling/årsak er tilstrekkelig (”selvstendig virkende årsaker”) • Bør dette for den enkelte løses forskjellig fra tilfellet med samtidighet foran? Andenæs sier i den forbindelse nei til årsakssammenheng • Hver og en handling er ikke tilstrekkelig (”overtallige årsaker”)

  43. Årsakskravet i forhold til medvirkere • Medvirkningsansvaret følger av bestemmelsens medvirkningstillegg • Medvirkningsansvar følger ikke av medvirkningstillegg, men av en fortolkning av straffebudet

  44. Den rettslige betydningen av at det foreligger årsakssammenheng • Dersom det foreligger forsett med hensyn til en forbrytelse, er årsakssammenheng som hovedregel ikke avgjørende for straffbarheten. • Dersom det dreier seg om en forseelse eller det kun foreligger uaktsomhet, stiller dette seg annerledes. • Eskeland: ”Er skyldkravet uaktsomhet, blir avgjørelsen av årsaksspørsmålet også avgjørende for om den aktuelle straffebestemmelsen kommer til anvendelse, siden forsøk på uaktsomme handlinger som hovedregel ikke er straffbart, jf. strl. § 49.” • Forutsetter forsøk forsett rent konseptuelt?

  45. Særlige forøvelsesmåter: Forsøk, medvirkning og unnlatelse • Temaer fra det som undertiden kalles ”strafferettens periferi”

  46. Forsøk • Utgangspunkt: straffeloven § 49 • Hva er forsøk 1. Forsøk er karakterisert ved at det aktuelle lovbruddet ikke er fullbyrdet, dvs. at ikke alle elementene i det objektive gjerningsinnholdet er oppfylt, jf. strl. § 49 2. Forsøksansvaret kan ses som en generell og upresis utvidelse av straffansvaret for handlinger som tar sikte på eller leder mot mer presist angitte lovbrudd 3. Forsøksansvaret er uselvstendig, og må alltid relateres til et bestemt straffebud 4. Forsøksstraff innebærer at straffansvaret utvides i tid 5. I de fleste tilfeller utgjør forsøket den nedre grense for straffansvar – forberedelse som ikke innebærer forsøk er normalt straffritt • Området for forsøksstraff

  47. Det subjektive forsøksprinsipp • Utjenlig forsøk • Skyldes villfarelse som bedømmes etter § 42 (faktisk villfarelse) • Viser vilje til normbrudd • Kan straffes som forsøk, jf jf. Rt. 1993 s. 916 og Rt. 2004 s. 598 • Utjenlig objekt • Utjenlig middel • Unntak • Begrunnelse for unntaket • Imaginærforbrytelser/Putativ forbrytelse • Skyldes villfarelse som bedømmes etter § 57 (rettsvillfarelse) • Ikke straffbar pga. lovkravet – intet straffebud er overtrådt • Viser vilje til ulydighet, men ikke vilje til ulydighet mot normer lovgiver krever lydighet mot

  48. Forsøkets øvre og nedre grense • Forsøkets øvre grense • Forsøkets nedre grense • Strafferettens viktige sondring mellom subjektive og objektive forhold er vanskelig å fastholde for forsøket: • Ordlyden må på bakgrunn av rettspraksis tolkes innskrenkende • Juridisk teori, herunder Andorsens 5 punkter • Nøkkeluttalelse i Rt. 1991 s. 95 • Ny straffelov § 16

  49. Skyldkravet for forsøksstraff • Straffeloven § 40 bestemmelse med frasen ”tilsigtedes paabegyndt” innebærer ikke et krav om hensikt, selv om ordlyden kunne tyde på det • Sannsynlighetsforsett kan relativt lett tenkes • Også forsøk etter skyldformen dolus eventualis kan tenkes å gi mening, for eksempel i narkotikasaker • Men eventuelle subjektive overskudd må dekkes: Straffansvar for forsøk på tyveri forutsetter således at tyven har vinnings hensikt under forsøket (i tillegg til fullbyrdelsesforsett med sikte på å bortta gjenstand som tilhører en annen) • Uaktsomt forsøk er en konseptuell umulighet – men visse faredelikter rammer uaktsomhet

  50. Forsøksstraff for unnlatelser? • Intet prinsipielt i veien for det, men sjelden aktuelt • Så lenge det ikke er for sent å handle – og dermed oppfylle den plikten som et unnlatelsesdelikt innebærer – foreligger ikke noe straffbart • Unntak kan særlig tenkes for følgedelikter, for eksempel dersom en mor har forlatt sitt barn for å sulte i hjel, og barnet så blir funnet i sterkt forkommen stand. Moren kan straffes for drapsforsøk • Også for ekte unnlatelsesdelikter kan unntak tenkes – et pliktsubjekt blir for eksempel tvunget til å utføre sin plikt i siste liten

More Related