E N D
1. Uvettig bruk av plantevernmidler kan gi alvorlige konsekvenser i miljet- forurensning av vann og jord, skader p kulturlandskapet, planter og dyr Plantevernmidler og milj TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING:Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer p enkelte av lysarkene. P mange lysark str det forelpig ikke noe her, mens p andre vil du finne nyttige tips til undervisningen.
TIL DEN SOM BENYTTER LYSARKENE I UNDERVISNING:Dette feltet, kommentarfeltet, brukes til forklaringer og presiseringer p enkelte av lysarkene. P mange lysark str det forelpig ikke noe her, mens p andre vil du finne nyttige tips til undervisningen.
2. Merking Preprater som kan skade miljet skal vre merket for dette p etiketten
Symboler
Miljskadelig
Giftig for bier. Solsymbolet er n fjerna, spesifikasjoner om sprytetidspunkt str under bruksrettledning
Setninger
Giftig for fugl
Giftig for meitemark
Giftig for bier og insekter
Meget giftig, giftig eller skadelig for vannlevende organismer
Kan forrsake unskede langtidsvirkninger i vannmiljet
Spesifikasjon p sikkerhetssone til vann, antall meter
Kan forrsake grunnvannsforurensning
3. Miljmerking
4. Punktutslipp En av de viktigste kildene til forurensing med plantevernmidler i bekker og elver er punktutslipp: sl ved tilmling, blanding og fylling, samt ved vasking av spryteutstyr og handtering av rester.
5. Viktig ved tilmling, blanding og fylling I Les etiketten nye, vr nye med dosering
Unng sl. Skyllevann fra mlebegre og kanner skal fylles p sprytetanken
Unng fylle spryta p omrder der det er risiko for avrenning (asfaltert eller gruslagt og drenert grdsplass, i nrheten av sluk osv.)
6. Viktig ved tilmling, blanding og fylling II Bruk heller et sted med moldjord, gjerne med vegetasjon. Dette reduserer risikoen. Ikke benytt samme sted r etter r
Forsikre deg om at utstyret ikke lekker
Fyll aldri vann fra bekker/vassdrag v.h.a. sprytas pumpe - fare for hevertvirkning tilbake i vassdraget
Risikoen for sl/utslipp kan vre stor under transport
Vr klar over at du har farlige kjemikalier p tanken
Ikke bruk hageslange ved pfylling Risikoen for sl/utslipp kan vre stor under transport. Vr klar over at du har farlige kjemikalier p tanken.
Ikke bruk hageslange ved pfylling, da dette tar undig lang tid.
Det er lett g fra og glemme pfyllinga i slike tilfeller og sl kan lett oppst.
Bruk heller buffertank med flottr og/eller grov slange slik at pfyllinga skjer raskt og effektivt.
Risikoen for sl/utslipp kan vre stor under transport. Vr klar over at du har farlige kjemikalier p tanken.
Ikke bruk hageslange ved pfylling, da dette tar undig lang tid.
Det er lett g fra og glemme pfyllinga i slike tilfeller og sl kan lett oppst.
Bruk heller buffertank med flottr og/eller grov slange slik at pfyllinga skjer raskt og effektivt.
7. Biobed Oppstillingsplass for spryta. Pfylling kan ogs skje her
Biobedet fungerer som et biologisk rensefilter
Biobedet er ikke ment som avfallsplass/dumping av plantevernmiddel-rester (fortynna eller ufortynna)
Det er knyttet noe usikkerhet til hvor god effekten av biobed er alle tilfeller, og til hvordan et biobed best br stelles for oppn best mulig effektDet er knyttet noe usikkerhet til hvor god effekten av biobed er alle tilfeller, og til hvordan et biobed best br stelles for oppn best mulig effekt
8. Hva skjer med plantevernmidler i naturen?
9. Spryting Tre mter plantevernmidler kan komme p avveie under sprytearbeidet
Avdrift
Overflateavrenning
Utvasking og grunnvannsforurensing
10. Avdrift Hvilke konsekvenser har avdrift?
Forurenser vann og naboeiendommer
Pvirker vegetasjon og dyreliv i kulturlandskapet
Kan forrsake skader p egen eller andres ker/avling
Redusert effekt av sprytingen Avdrift frer dessuten til redusert effekt av sprytingen, dvs: Bortkasta penger!!
Sprytefrie soner med anbefalt bredde 6 m kan anlegges opptil omrder som er verdifulle for biologisk mangfold. Dette er frivillig. Det er ikke tillatt spryte i kantsoner utenfor keren med mindre det er et ledd i skjtselen av kulturlandskapet.Avdrift frer dessuten til redusert effekt av sprytingen, dvs: Bortkasta penger!!
Sprytefrie soner med anbefalt bredde 6 m kan anlegges opptil omrder som er verdifulle for biologisk mangfold. Dette er frivillig. Det er ikke tillatt spryte i kantsoner utenfor keren med mindre det er et ledd i skjtselen av kulturlandskapet.
11. Overflateavrenning Under hvilke forhold oppstr overflateavrenning?
Plantevernmidler som bindes sterkt til jord
Bratte skrninger
Kraftig regnvr/snsmelting Plantevernmidler som bindes sterkt til jord: for eksempel: fenpropimorf (Forbel) og propikonazol (Stratego, Zenit)Plantevernmidler som bindes sterkt til jord: for eksempel: fenpropimorf (Forbel) og propikonazol (Stratego, Zenit)
12. Utvasking og grunnvannsforurensing Hva skjer?
Plantevernmidler fraktes med vannstrmmen ned gjennom jorda og til grfter, bekker og grunnvann
Skjer oftest med plantevernmidler som er lett lselige i vann og som bindes svakt i jorda
Avhenger mye av jordtype og av hvor mye vann som renner gjennom jorda Plantevernmidler som er lett lselige i vann og som bindes svakt i jorda:
som for eksempel MCPA (Optica Combi), diklorprop-P (Duplosan Super) og Metalaksyl-M (Ridomil Gold)
Plantevernmidler som er lett lselige i vann og som bindes svakt i jorda:
som for eksempel MCPA (Optica Combi), diklorprop-P (Duplosan Super) og Metalaksyl-M (Ridomil Gold)
13. Unng at plantevernmidler kommer p avveie I Test utstyret, er det riktig innstilt?
Tenk over dysevalget, sm dyser gir mindre drper enn store dyser
Spryt helst nr det er vindstille. Spryt aldri nr vinden er over 5 m/s. Ta hensyn til vindretning
Senk farten under spryting
Bruk lav bomhyde og unng store bombevegelser
14. Bruk lavt arbeidstrykk
Overhold sikkerhetssoner til vassdrag
Etabler vegetasjonssoner
Unng vanning like etter spryting
Reduser spryting p omrder uten vegetasjon
Spryt aldri nr brnner!
Vr obs p morgentken. Denne kan drive i retning vassdrag, sjer og veksthus
Unng at plantevernmidler kommer p avveie II Til Vanning
Gjelder vanning med spreder/ ikke dryppvanning
Til Vanning
Gjelder vanning med spreder/ ikke dryppvanning
15. Risikokart Ved kombinere ulike kart med informasjon om plantevernmidlet, kan vi f et risikokart for overflateavrenning av plantevernmidler
16. Hva skjer med plantevernmiddelet etter at det har kommet ut i naturen?
Nedbrytning
Binding
Transport
17. Nedbrytning Nedbrytning skjer frst og fremst ved hjelp av mikroorganismer!
18. Nedbrytningshastighet I Nedbrytingshastigheten varierer mellom ulike plantevernmidler
Begrepet halveringstid sier noe om hvor rask nedbrytingen er. Halveringstid er den tiden det tar fr halvparten av stoffet er brutt ned
Midler som brytes ned sakte kalles persistente
Nedbrytningshastighet avhenger av jordtypen, temperatur, fuktighet, mikroorganismenes aktivitet
19. Nedbrytingshastighet II Figurtekst:Nedbrytningshastigheten varierer mellom ulike stoffer, jordtyper og klimatiske forhold. Stoff A har i dette eksempelet en halveringstid p 5 dager, mens stoff B har halveringstid p 100 dager.Figurtekst:Nedbrytningshastigheten varierer mellom ulike stoffer, jordtyper og klimatiske forhold.
20. Binding og transport I Plantevernmidlene bindes til jordpartikler. Hvor sterk denne bindinga er avhenger av midlenes og jordas egenskaper
Midler som bindes sterkt til jord vil transporteres sammen med jorda (erosjon og overflateavrenning)
21. Binding og transport II Midler som lses lett i vann og bindes svakt i jorda vil kunne vaskes ut
Faren for utvasking er strst ved overdreven vanning/mye nedbr like etter spryting, og i porse og sandholdige jordtyper med lite organisk materiale
22. Funn av plantevernmidler i vann I Jordforsks overvkningsprogram i elver og bekker (JOVA)1995-2004: plantevernmidler er pvist i 78 % av alle prver
35 av 44 pviste plantevernmidler er funnet i konsentrasjoner > 0,1 g/l (fastsatt drikkevannsgrense)
Indikasjoner p at dette kan vre et minkende problem
23. Funn av plantevernmidler i vann II
24. Skadevirkninger p planter og dyr I Direkte skadevirkninger
Avdrift av ugrasmidler pvirker vegetasjonen utenfor keren
Forgiftning av fugler og dyr ved at disse spiser beiset svare, granulerte insektmidler eller sprytet vegetasjon
Direkte overspryting eller avdrift av insektmidler. For eksempel spryting i blomstrende vegetasjon (bier og andre insekter), overspryting av kantsoner eller vannforekomster etc.
25. Skadevirkninger p planter og dyr II Indirekte skadevirkninger
Redusert nringstilgang
Redusert tilgang til levesteder
26. Skadevirkninger p planter og dyr III Bioakkumulering
Enkelte plantevernmidler er s tungt nedbrytbare og s fettlselige at det er fare for at de hoper seg opp (akkumulerer) i ulike organismers fettvev over tid
Kan f opphopning i nringskjedene
27. Bioakkumulering
28. Reduser skader i kulturlandskap og vassdrag I Les og flg miljfaremerkingen p etiketten
Ta hensyn til sikkerhetssoner mot vann (oppgitt p etiketten)
Spryt ikke direkte over pent vann eller vannkilder
Bruk spryteutstyr og innstillinger som gir liten risiko for avdrift
29. kerholmer og kantsoner skal ikke sprytes
Beskytt omrder med hyt biologisk mangfold
Sett av en sprytefri kerkant dersom dette er mulig
Unng spill av beiset skorn og granulerte insektmidler Reduser skader i kulturlandskap og vassdrag II
30. Reduser skader i kulturlandskap og vassdrag III
31. Rengjring I
Mye av forurensningen med plantevernmidler i bekker, elver, innsjer og drikkevannsbrnner skyldes uhell og/eller slurv!
32. Rengjring II Viktig ved vasking av sprytetank, rester og tomemballasje
Unng vskerester ved avsluttet spryting
Rester p sprytetanken skal fortynnes 5 ganger med vann og sprytes ut over det behandlede arealet. Tankskylleutstyr letter dette arbeidet
Unng at spryteutstyret blir tilgriset av plantevernmidler utvendig
33. Rengjring III
En god del rester kan bli sittende igjen p bommen etter spryting. Det anbefales gjennomfre en grovskylling av spryta og bommen ute i keren
Tenk nye over valg av vaskeplass!
Vask ikke spryteutstyr i nrheten av drikkevannsbrnner!
Rester av konsentrerte plantevernmidler og ikke reingjort tomembalasje skal leveres til mottak for farlig avfall.
Det er leveringsplikt for alt farlig avfall over 1 kg En god del av et plantevernmiddel kan bli sittende igjen som rester p bommen etter spryting.
Det anbefales gjennomfre en grovskylling av spryta og bommen ute i selve keren fr man gr i gang med den mer grundige rengjringen En god del av et plantevernmiddel kan bli sittende igjen som rester p bommen etter spryting.
Det anbefales gjennomfre en grovskylling av spryta og bommen ute i selve keren fr man gr i gang med den mer grundige rengjringen
34. Miljplan i jordbruket
35. Miljplan i jordbruket Obligatorisk del som gjelder plantevernmidler
Fring av sprytejournal
Ingen spryting av kantvegetasjon og kerholmer
Riktig pfylling, vasking og hndtering av rester
Frivillig del som gjelder plantevernmidler
Sprytefrie soner ytterst i keren
Opprettelse av vegetasjonssoner og fangdammer