Det digitalt kompetente mennesket - utfordringer for utdanningene

1. Det digitalt kompetente mennesket - utfordringer for utdanningene Ola Erstad, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo

2. Mennesket i det digitale samfunn • Informasjonssamfunn - Kunnskapssamfunn - Nettverksamfunn • Teknologiutviklingen gjennomslag. Fra massemedier til interaktive medier. Endringer i kommunikasjonsformer. Preger vårt hverdagsliv, mm. • Det hyperkomplekse samfunn (Lars Qvortrup) • E-borgeren. Digitalisering av offentlig sektor • Kompetanseutfordringer for individ, kollektiv, institusjonelt, organisasjoner og samfunn

3. Læring skjer på ulike arenaer og som følge av ulike utviklingstrekk

4. Drotner: Kulturel globalisering og moderne dannelse • Mediene er ikke løsningen på fremtidens problemer, men uten medier ingen løsninger • Medier er i stigende omfang grunnlag for læring • Fremtidens medier bryter opp grenser mellom formell og uformell læring • Globale medier er fundamentale for fremtidens dannelse

5. Læring - Kontekst ? Medier Pedagogikk To systemer som møtes

6. Digital kompetanse på dagsorden • ’Kunnskapsløftet’ • Morgendagens opplæring, ikke bare målt mot PISA/TIMSS • Teknologiens rolle i forhold til opplæringen • Bryte vanetenkning (”Skate to where the puck is going, not where it is”, Wayne Gretzky)

7. Disposisjon • 1. Den nye læreplanen • 2. Premisser • Barn og unges mediebruk • Teknologi og læring • 3. IKT i norsk utdanning • 4. Hva er digital kompetanse? • 5. Handler om skoleutvikling • 6. Utfordringer

8. 1. Den nye læreplanen

9. Reformarbeidet • Kvalitetsutvalgets innstilling • Stortingsmelding 30. ’Kultur for læring’ • Læreplanarbeidet • Gradvise tilbakeslag. • Vi har ’Program for digital kompetanse 2004-2008’

10. ’Kultur for læring’ St.meld. 30 • Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (2004:48)

11. Hovedinntrykk læreplanene • Et ferdighetsperspektiv som dominerer. Kan gi lærere begrensede perspektiv på ’bruk av digitale verktøy’ • Ulik forankring i ulike fag • Progresjonstenkningen er ivaretatt ulikt • Uklart hvordan bygge på barn/unges digitale kompetanse • Men planene gir oss noen viktige muligheter!

12. 2. Premisser

13. A) Den digitale oppvekst

14. Hvem er de unge? • Hvilken betydning har mediebruken for dem? • Blir de digitalt kompetente av å bruke medier?

16. Er barn og unge en IT-generation? Nei: barn og unge lever i en konvergerende mediekultur: • Barn og unge bruger mange medier, og de bruger dem ofte sammen • Barn og unge lærer om mediene, mens de lærer via medierne • Barn og unge overfører kunnskaper mellom medier og mellom sjangre Barn og unge lærer allerede nå om fremtidens mediekonvergens, hvor telefon og computer smelter sammen med trykte og audiovisuelle medier

17. B) Teknologi og læring

18. B) Teknologi og læring • Historisk og kulturell forankring • Samvariasjon mellom tekningens utvikling og teknologiutvikling (jfr. navigasjonsinstrumenter) (Eksempel Helpdesk Middelalderen) • Vi har nå et mangfold av teknologiske muligheter. Fra CAI, Logo-as-latin, mot simuleringer, Internett, fagtilpasset programvare, samarbeidsverktøy, mm. • Kunnskapsutvikling med digitale medier

20. Teknologiske endringer • Utviklingen av håndholdt teknologi • Distribusjonsmulighetene øker. • Krever begrenset lagringsplass. • Enklere å manipulere, endre. • Bedre tilrettelagt for nettverksarbeid. • Gir større variasjon. • Gir større fleksibilitet for lærer og student. • Gir tilgang til mer faglig relevant materiale. • Gir større anledning til å arbeide multi-linjært.

21. Teknologiske endringer, forts. • Kan illustrere og simulere faginnhold som tidligere var vanskelig å formidle. • Økt vektlegging på visuell kommunikasjon • Gir bedre anledning for prosessorientert skriving. • Skaper større bevissthet om betydningen av visuelt materiale. • Gir tilgang til aktuelle forskningsresultat raskere. • Læreren kan bruke digitale læremidler for lettere å kunne samle inn, systematisere, oppdatere og presentere fagstoff.

22. 3. IKT i norsk skole

23. Forestillinger om IKT og utdanning • IKT som katalysator for endring • IKT som nøytralt verktøy. • IKT som problemløser i skolen. • IKT og læringseffekt. • IKT og økonomisk vekst, konkurranseelementet. • At det ’levende ordet blir borte’. • At læreren blir overflødig. • At boka forsvinner. • ’E-learning’/nettbasert læring vil revolusjonere utdanningen. • Jfr. Larry Cuban, ’Teachers and machines-the classroom use of technology since 1920’ (1986)

24. Nasjonale styringsgrep • ’IT i Norsk Utdanning 1996 -1999’. • Fokus på implementering av teknologi • ’IKT i Norsk Utdanning 2000 – 2003’ • Fokus på helhetlig omstilling av skolen med integrert bruk av IKT • ’Program for Digital Kompetanse 2004 – 2008’ • Fokus på hva vi skal bruke teknologien til og de kompetanseutfordringer en står overfor • ’Kunnskapsløftet’

25. ITU Monitor 2005 • ITU Monitor 2005: • Store forskjeller i tilgang til utstyr mellom kommuner og mellom skolenivå ITU Monitor 2003: Barnetrinnet 9 elever per maskin, på ungdomstrinnet 6 elever per maskin og på videregående skole 3 elever per maskin. ITU Monitor 2003 avdekket samtidig stor variasjonsbredde i maskintettheten; fra 1 til 33 elever per datamaskin. Utdanningsdirektoratet 2005: 7,1 elever per datamaskin i barneskolen, 5,6 elever per datamaskin i ungdomsskolen og 2,5 elever per datamaskin i videregående skole.

26. Visjoner Visjon: digital kompetanse for alle Visjon: å skape en bedre kultur for læring

27. Tilbakeblikk - IKT i norsk utdanning • Ildsjeler. Enkeltlærere. • Mange små forsøk. Høyt aktivitetsnivå, men spredd og lite koordinert. • Datarom. • Kompetanseutviklingstiltak uten klar strategi. • Mye fokus på teknologi, mindre på pedagogikk. Liten grad av pedagogisk innovasjon. • Implementeringsproblematikk. • Kjønnsforskjeller.

28. For hvem er det innovativt? • ”Hei! Jeg er en elev som går på en ganske vanlig skole, vi har mange datamaskiner og en del utstyr… Vi har også studietimer, vi er med i PILOT prosjektet… Studietimer betyr at vi skal sitte med en haug oppgaver å jobbe med, dette kalles innovativt blant lærerne, jeg kaller det gammeldags.. Det er jo helt likt skolen sånn den var på barneskolen, vi får jo nesten ikke arbeide med pc, det er jo bare bokarbeid og ikke rettet mot fremtiden.. Dette må dere gjøre noe med!!! Hilsen….”

31. Elevers bruk av datamaskin hjemme (ITU Monitor) • Elevene har bedre utstyr hjemme enn på skolen • Større bredde i bruken hjemme enn på skolen • Av 22 anvendelsesområder brukes 17 av dem hyppigere hjemme enn på skolen • 2 av 3 elever bruker datamaskinen hjemme til skolearbeid • Større kjønnsforskjeller i bruken hjemme enn på skolen • Gutter er hyppigere brukere av datamaskinen enn jentene på en rekke områder hjemme, men når bruken knytter seg til skolearbeid jevnes dette ut • Fare for å utvikle digitale skiller når hjemmebruken styrer utviklingen av digital kompetanse

32. Prosjektarbeid og IKT - to eksempler

33. Ungdomsskole Trondheim • Ønsker å videreutvikle prosjektpedagogikken. Ser IKT som virkemiddel. • En del svake elever • 4 faser: Erfaring, ’Verktøyskrinet’, Produksjon,Presentasjon • ’Godfoten’, bygge på elevenes sterke sider • Fokus på visuell kommunikasjon • ’Prosjekt’: ’Partiklenes kretsløp’. Tverrfaglig • Løsning: Lage en animasjonsfilm ved bruk av digitalt kamera og iMovie

34. Lærerrolle • Jeg opplever at min rolle endrer seg en del fra allviter til ressursperson. En som skal være pådriver, en grensesetter, en konfliktløser, en tilrettelegger. Jeg synes den rollen blir sterkere. En annen situasjon som man havner mer i er at du sitter sammen med elevene på samme nivå og løser problemet i diskusjon med elevene. Det er større grad av likeverdighet nå når man sitter foran skjermen og skal ta stilling til det som plutselig har dukket opp der. Også det at man kan si at det vet jeg ikke, det må jeg undersøke. Det er veldig viktig.

35. Elevmedvirkning Gutt 1: Det er morsomt å jobbe med fordi vi gjør ting selv liksom, det er ikke noen lærere som står og peker og sier hva du skal gjøre. Du får velge selv og liksom hva du syns er best. Jente 1: Det er liksom ikke noen oppgaver ’nå må du gjøre det’ liksom. Vi bestemmer hva vi skal gjøre og hvordan vi skal gjøre det. Gutt 2: Læreren får oss til ikke å gi opp. Jente 1: Vi får en rask opplæring, og så gjør vi det selv, og så passer de på at alt går bra. Gutt 1: At vi gjør ting riktig. Jente 1: Trenger vi hjelp så er de der liksom.

36. Foreldre • Mine jenter er jo fagsvake i forhold til at de har dysleksi begge to. Og har i de årene de har vært på barneskolen hele tiden slitt med at de ikke har kunnet hevde seg på noen spesielle faglige områder. Og for dem så tror jeg det var utrolig positivt å få lov til å begynne på denne skolen og jobbe med data og film og redigering og de tingene der. Det har de holdt på en del med hjemme på fritiden, så der hadde de en kunnskap som mange andre kunne hente fra dem, og i kraft av det så fikk de høynet statusen sin så enormt. Så for dem så har det her vært, ja jeg vet ikke, nesten et nytt liv. ... Det er viktig at de får et eierforhold til det de skal gjøre. Jeg tror det er en av nøklene for å skape engasjement. Sånn er det for voksne, og jeg tror ikke det er noe annerledes for barn.

37. ‘Min drøm’ prosjekt • Ungdomsskole • Første fase: Elevene skriver sine drømmer og sender de på mail til elever i andre land • Andre fase: Kan man realisere drømmer? En gruppe på 8 elever knytter seg til ’Antarktis’-prosjektet (www.yourexpedition.com) • Tredje fase: Prosjektforløp

38. ‘Antarktis’-prosjektet • Liv Arnesen besøkte skolen før ekspedisjonen • Kunnskapsproduksjonen bestod i å lage en egen web-side for prosjektet • Ved hjelp av telefonkontakt og e-mail fulgte elevene de to kvinnene hele veien. Intervjuene på telefon ble tatt opp, redigert og lagt ut på web-siden. • Elevene søkte på nettet etter mer informasjon om Antarktis, og mailet med forskningsstasjoner i området. • Prosjektsamarbeid med en skole i USA • Prosjektet hadde sin egen web-side med info. • Dagbladet hadde rettigheter på mye info.

39. ‘Antarktis’-prosjektet • Erfaringer: • Integrert kunnskap (språk, matte, skriveprosess) • Virkeligheten kommer inn i skolestua • Elevene må vise hva de har lært overfor presse, og andre. • Ble mer konsentrerte om faglige forhold • Økt motivasjon • ’Min drøm’ må man jobbe for å få realisert

40. 4. Hva er digital kompetanse?

41. Begrepets fremvekst • Kompetanse fra latin, to betydninger; • Analysere, lytte • Produsere, snakke • DeSeCo (Definition and Selection of Competencies, OECD) • Kritikk av literacy begrepet - 1980-tallet • Ulike ’literacies’ • ’Media literacy’ som samlebetegnelse

42. Definisjon digital kompetanse • Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn

44. Digital kompetanse

45. Dimensjon 1: Ferdigheter med IKT • Datakortet • Grunnleggende IT-forståelse • Bruk av datamaskin og operativsystem • Tekstbehandling • Regneark • Database • Presentasjons og tegneprogram • Internett og e-post • LærerIKT • Kjønnsforskjeller

46. Dimensjon 2: IKT som eget kunnskapsfelt • Teknologihistorie: Dagens medier har en historie som de færreste unge er klar over. • Medier og makt: Digitale medier utgjør et vesentlig maktpotensiale i samfunnet. De setter dagsorden for den politiske debatt. De styrer informasjonstilgangen. • Medienes form: Forholdet mellom ulike kommunikasjonsformer. Teknologi og design. • Medienes innhold: Hva er det som formidles gjennom mediene? • Medienes sjangere: Hvordan ulike medier innehar ulike sjangere? • Bruken av medier: Hvordan barn, unge og voksne bruker ulike medier og hvilke konsekvenser det kan sies å ha?

47. Dimensjon 3: IKT og fagområdenes kunnskapsgrunnlag • Vi står ovenfor et av de største valgene i skolens historie her. Om vi skal lære elevene å regne røtter og alt, eller om vi skal bruke datamaskinen. Det siste kunne jeg tenke meg for elever som ikke skal studere matematikk videre slik at de skal kunne løse alle mulige praktiske problemer på dataen. Det er jo en revolusjon i matematikken. Alle ligninger løses, slik at alt det arbeidet vi nå bruker mest energi på er vekke. Det er revolusjon. (lærer, Agder) • Sjølv om du ikkje er flink til å tegne, kan du få vise hva du kan og hva du er god til, viss du bruker data. Det er bra. (elev, Møre & Romsdal)

48. “…Robo Lab synes eg gjer det lettare å skjøne korleis ting fungerer, og eg trur det er lettare å skjøne matematikk og fysikk når du ser ting ‘i levande livet’. Vi kan diskutere ulike ting som er problematisk med kvarandre. Men eg trur det er viktig at læraren er der ilag med oss”. (elev, Møre & Romsdal) • ”I biologi var vi inne og så på sykdommer. Så fant vi nye behandlingsmetoder og medisiner. Det var kommet ut etter at boka var skrevet. Det er lærerikt, men det vi lærer på Internett er ikke pensum.” (elev vår 2001, Vest-Agder) • Eksempel Hval skole

49. Dimensjon 4: IKT og læringsstrategier • Da vil du få en temaweb med flere innganger. Slik at de vil kunne gå inn og se på tidslinjen for hvert fag. Da vil de lære seg andre måter å tenke på, få andre former for kunnskap. Også tenker vi å bygge det opp slik at det blir en inngang for hver klasse. Slik at du kan gå inn på 7 klasse for eksempel, og så kan du se på middelalderen, hva som gjelder for 7 klasse pensum i middelalderen. For det bygger opp en ny form for kunnskap. Læreren vil også kunne finne faget sitt i en sammenheng. (rektor)

50. Intervjuer: Kunne dere ha jobbet på samme måten hvis dere ikke hadde hatt datamaskiner? • Gutt: Ikke tale om. • Intervjuer: hvorfor ikke? • Gutt: Fordi vi lærer mye mer på Internett. • Jente: Ja, mer interessant. For det er så kjedelig å bare gå på biblioteket å finne en bok og bla. Det er mye enklere, også er det mye mer gøy. • Intervjuer: ja, synes dere at det er lettere å finne informasjon på Internett? • Jente: Ja, jeg synes det. • Gutt: Lettere og gøyere. • Intervjuer: men alt som ligger på Internett er jo ikke like bra. Vet dere når dere finner de bra sidene og hva som er riktig informasjon og sånn? • Gutt: hvis du søker på Kvasir, så er det som regel de øverste greiene som er rett da. Det nederste er bare sånne tulleting som har kommet med på lasset.