1. Homers epos LoB1 – 13.02.12 – HR

2. Forklar først kort forskjellene mellom Homers epos og Vergils epos (ca. 1 side), og drøft deretter de tre eposenes politiske betydning i antikken.

3. Epos: en sang og fortelling Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf– England Kalevala – Finland

4. Utviklingen i Vesten:

5. I Afrika: griot(uttales «gri-å») http://www.youtube.com/watch?v=u6MY3v-WA94&feature=related

6. I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa

7. Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): 200.000 verselinjer Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha

8. Manasfra Kirgisistan, publisert i 1885 Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen

9. Fortløpende ”improvisasjon” ut fra en fast struktur Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner

10. Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr-lover: Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven

11. Hellas: aoide rapsode

12. Rytmisk, med syngende stemme, ogbruk av instrument

13. Bruker en verseform som oppfattes som heroisk Heksameter i de greske eposene

14. Homer Iliaden: ca. 15.000 verselinjer Odysseen: ca. 12.000 verselinjer

15. Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen

16. En rapsode kunne ødelegge en manns (krigers) renommé, skape uvennskap mellom to herskere, framskynde et bryllup og forårsake død og krig

17. Iliaden: nedskrevet på 700-tallet f.Kr.? Odysseen: noe senere?

18. Matriarkat > < Patriarkat Fruktbarhets- og Moder jord-gudinner Hera er ”kuøyet”, Athene er ”ugleøyet” Øyene i middelhavet

20. Athene Hera

21. Den mannlige herskerens dominans Konflikter mellom guder og gudinner Zevs’ forkledninger, forførelser, og voldtekter

22. Metis: klokskapens og listens gudinne Zevs’ makt (lyn) og sluhet (forkledninger osv.) Athene fødes ut av Zevs’ hode

23. Leda og svanen

24. Bilde av Paris og Helena i middelaldermanuskript

25. I franskmannen Jean de La FontainesFabler (1668) heter det i begynnelsen av en fabel om to haner: ”Two cocks in peacewere living, when A warwaskindled by a hen. O love, thou bane of Troy!”

26. Fransk bildeteppe fra ca. 1530: prins Paris grunnlegger byen Paris De store franske krøniker (Grandes Chroniques de France) ble skrevet i perioden 700-1350 e.Kr. og forteller om de franske kongene, blant annet om deres opphav i Troja

28. Krig, heltegjerninger og samhold Heltediktning («heroicpoetry») «Minnesmerke-sjanger»: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet

29. Sagnene om trojanerkrigen Troja: ca. 1200 f.Kr.? Troja: oldtidsby på Lilleasias vestkyst (utgravinger av Schliemann)

30. En sentralisert herskerkultur med små kongeriker En gresk palasskultur Det såkalte ”homeriske kongedømme”

31. Iliaden: Krigen er både ”vakker” og tragisk Heltegjerninger ble applaudert av tilhørerne Et samfunn i latent eller reell krig, avhengig av tapre soldater og modige herskere

32. Eposforskeren D. Madelénat: «i egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften»

33. Et ære- og skamsamfunn Kollektiv ære og skam «Æresformue» Genealogier: lister med heltene og deres forfedres navn, opprinnelse og ætt Eposet som heltediktning inngår i et sosialt straffe- og belønningssystem Sosial kontroll: ingen skal rømme fra kampplassen

34. Den homeriske æreskodeks Æren omfattet altså langt mer enn personlig prestisje og anseelse I begynnelsen av Iliaden får den greske krigerhelten Akillevs krenket sin ære av kong Agamemnon, og Akillevs trekker seg derfor ut av kampene Akillevs har allerede utført så mye at ingen kan mistenke han for feighet

35. Ajax med Athene bak seg, Hektor med Apollon bak seg

36. Vasemaleri fra ca. 530 f.Kr. Akillevs (til venstre) spiller brettspill

37. Akillevs og Hektor i kamp

38. Hektors farvel med Andromake

39. Priamos ber Akillevs om Hektors lik

40. Jean Maublanc: Ødeleggelsen av Troja

42. «Telemakien»: sang 1-4 Odyssevs’ sønn Telemakos reiser rundt i Hellas for å forhøre seg om faren kan være i live Bygger opp en stor forventning til sang 5 der vi møter Odyssevs

43. Overgangstid: mytisk -> rasjonalitet, selvkontroll Odyssevs har sin fremste styrke i kløkt og list «Mangforslagen», snarrådig og slu, smidig og gløgg i vanskelige situasjoner som må takles raskt – metis Improvisasjonsevne Kan også være tålmodig og utholdende

44. Reise- og overlevelsesmotiv Athene som ”skytshelgen” Kalypso og Kirke -> Athene -> Penelope Vil ha gevinst av alt, men vil ikke miste det ekstatiske

45. Odyssevs får trylledrikk av Kirke

46. Odyssevs blir gjenkjent av sin hund

47. Den romerske dikteren PubliusPapiniusStatius levde på 100-tallet e.Kr. skrev et epos om Akillevs, den ufullførte Akillevsiaden Det ufullførte eposet handler primært om Akillevs’ ungdom, blant annet om hvordan hans mor Thetis overlater gutten til en kentaur for å hindre at han drar til Troja Når gutten vokser opp og blir oppdaget av Odyssevs, blir han tatt med i krigen likevel

48. Den romerske keiseren MaximinusThrax (keiser i årene 235-238 e.Kr.) eide en luksusutgave av Homers verk der teksten var skrevet med gullskrift på purpurfarget pergament Konstantin 1., også kjent som Konstantin den store og grunnlegger av byen Konstantinopel, skal ha eid en utgave av Homers epos skrevet med gullbokstaver på et tolv meter langt slangeskinn

49. Ingres, 1827

50. «Er den finske byen Toija antikkens Troja? Er Neksø Naxos? Var de gamle grekerne skandinaver, og utspiller Iliaden og Odysseen seg i Østersjøen? Det påstår den italienske hobbyhistorikeren Felice Vinci, som nå har fått sin bok fra 1994 oversatt til engelsk: The BalticOriginsofHomer’sEpic Tales er blitt møtt med mye hoderysting blant historikere. Likevel er det vanskelig ikke å la seg underholde når Vinci redegjør for hvordan geografien i Østersjøen passer bedre til Homers historier enn det Middelhavet gjør […] I Toija har myndighetene grepet fatt i teoriene for det de er verdt, og kåret sin egen Helena, oppført skuespill, laget frimerker og reist en trehest.» (Morgenbladet4. – 10. januar 2008 s. 32)