1 / 31

Utarbeidet av:

www.kbnn.no. Utarbeidet av:. Innhold. Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur Arbeidsmarkedet Differensiert arbeidsgiveravgift Omstilling til det bedre? Fremtidsutsikter. Hovedtendenser. Fortsatt internasjonal nedgang Fallende krone

brinly
Télécharger la présentation

Utarbeidet av:

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. www.kbnn.no Utarbeidet av:

  2. Innhold • Konjunkturbildet i Norge og Nord-Norge • Ny regioninndeling og endret befolkningsstruktur • Arbeidsmarkedet • Differensiert arbeidsgiveravgift • Omstilling til det bedre? • Fremtidsutsikter

  3. Hovedtendenser • Fortsatt internasjonal nedgang • Fallende krone • Fallende rentenivå • Moderat lønnsvekst? • Økende arbeidsledighet • Internasjonal uro,terror og SARS

  4. Hovedtrekk i Nord-Norge • Nedbyggingen av industri og primærnæringer går raskere enn tidligere • Strukturendringer i fiskerinæringen • Økt sentralisering • Økende arbeidsledighet • Det vil fortsatt bli verre før det blir bedre

  5. Ny regioninndeling i Nord-Norge

  6. Ny regioninndeling • 2/3 av befolkningen bor i byer og sentrumskommuner. • 1/3 bor i 68 periferikommuner. • 39 av disse kommunene har hatt, og vil fortsatt ha, særlig sterk nedgang i folketallet.

  7. Konjunktur og befolkning • Konjunkturutviklingen har stor betydning for befolkningsutviklingen gjennom sterk påvirkning av flyttemønsteret. • Toppene i utflyttingene følger i hovedsak toppene i høykonjunkturene (1987 og 1997). • Utflyttingen faller betydelig i tider med nedgangskonjunkturer.

  8. Befolkningsutvikling – Regionale forskjeller Befolkningsutvikling 1970-2003 og framskriving 2004-2020 i sentrum og periferisoner i Nord-Norge

  9. Arbeidsmarkedet Prosent helt ledige i Nord-Norge og i Norge 1980 - 2002. Årsgjennomsnitt.

  10. Arbeidsmarkedet • Nedgangskonjunkturen på 1980 og 1990-tallet førte til en gjennomsnittlig ledighet på over 5% i de verste årene. • I hele tidsrommet etter 1980 har Nord-Norge hatt høyere ledighet enn landsgjennomsnittet.

  11. Regionale forskjeller i ledigheten Antall arbeidsledige, personer på ordinære tiltak, prosentvis ledige og bruttoledige, samt prosentvis økning i ledigheten fra mars 2002 til mars 2003. Kilde: Månedsstatistikken for arbeidsmarkedet, mars 2003. Aetat 2003.

  12. Regionale forskjeller i ledigheten Helt ledige i prosent av arbeidsstyrken 28 februar 2002 og 2003 i ulike sentrum og periferisoner i Nord-Norge.

  13. Tertiærsamfunnet Næringsstrukturen i sentrum og periferiregioner i Nord-Norge i 1980 og 2001

  14. Tertiærsamfunnet • Næringsstrukturen i de store byene og tettstedene er nå til forveksling lik. • Næringsstrukturen i periferikommunene er distriktspreget: ca 1/3 er fortsatt sysselsatt i vareproduserende næringer • Offentlig sektor er nesten like stor i periferi-kommunene som i sentrums- og bykommunene. • Krav til kunnskap, ferdigheter og holdninger i arbeidsstyrken har endret seg mye siden 1980 .

  15. Omstilling til det bedre? • Generell trend: Nedbygging av vareproduserende virksomhet og oppbygging av tjenesteytende. • Økt spesialisering og arbeidsdeling  kompetansevirksomhet • Klarer landsdelen å nyttegjøre seg av den frigjorte arbeidskraften fra industrien? • Har landsdelen kompetanse nok?

  16. Personer med universitets- og høyskoleutdanning etter fagfelt Indeksert i forhold til landsgjennomsnittet

  17. Differensiert arbeidsgiveravgift Provenyeffekt etter sone og næring år 2000. Millioner kroner. Kilde: Hervik og Rye (2002) og Effektutvalget.

  18. Differensiert arbeidsgiveravgift • Regjeringens forslag: • Som før i tiltakssonen (sone 5) • Som før i primærnæringer og marin sektor • Bagatellmessig støtte – 250.000 i året • Omlegging/opptrapping av transportstøtten • Fjerning av el-avgiften • Kompensasjon for kommunal og fylkeskommunal virksomhet • Småbedrifter < 12 ansatte rammes ikke • Ca 40% av alle sysselsatte vil kunne nyte godt av den bagatellmessige støtten

  19. Framtidsutsikter I • Prognoser fra SSB viser at arbeidsledigheten fortsetter å stige til ca 115 000 neste år og holder seg på dette nivået frem mot 2008. • Arbeidsledigheten rammer i stor grad unge mennesker. • Arbeidsmarkedstiltakene bør bidra til å opprettholde arbeidsevnen, slik at samfunns-skadelige virkninger av langtidsledigheten forebygges.

  20. Framtidsutsikter II • Det forventes at de negative impulsene i norsk økonomi vil svekkes i tiden fremover. • Nedgangskonjunkturen fortsetter, men ikke like bratt som vi har sett den til nå. • Vi vil sannsynligvis få lavere rente og mer normale (?) energipriser. • Internasjonalt oppsving forventes å gi positive impulser utover i 2004.

  21. Støttemateriell - sektorene

  22. Næringsfordeling i Nord-Norge vs Norge offentlig adm fiske fiskeindustri undervisning helse innenriks transport oppdrett 1 jordbruk tung industri hotell og rest. Næringsmiddelind. kultur energi, kraft handel forr.messig tj.yting -6,00 % -4,00 % -2,00 % 0,00 % 2,00 % 4,00 % annen industri

  23. Marin sektor • Lave førstehåndspriser og overkapasitet i flåten • 1.200 arbeidsplasser kan forsvinne pga strukturendringer • Store utfordringer for industrien • Lavere råstoffpriser • Taper på priskonkurranse • Mange konkurser og økt gjeldsbyrde • Lave laksepriser • Konsekvensene er alvorlige for mange lokalsamfunn

  24. Industri • Sterk nedbygging av industrien: • Generell trend + svekket konkurranseevne og lav internasjonal etterspørsel • Strengere miljøkrav og dyrere kraft tvinger fram omstillinger • Industrilederne er entydig negative til fremtiden

  25. Energi • Landsdelens største vekstsektor? • Utfordring: sikre at inntekter fra sektoren kommer regionen til gode. • Kraftkrise i Norge? • Kapasitet lik forbruk • Ikke lønnsomt å utvide kapasitet eller overføringslinjer • Mange planer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet • Klarsignal for Kvitfjell

  26. Bygg og anlegg • Økende ledighet • Nedgang i boligbygging • Utflating/fall i boligprisene

  27. Reiseliv • Færre overnattinger • Kraftig nedgang i kurs- og konferanse • Dreining fra yrkes- til fritidsreiser • Distriktene taper markedsandeler til byene • Rekord for Hurtigruta • Nye “cruiseskip” • Bortfall av statstilskudd? • Terror og SARS • Norge er dyrt, men trygt!

  28. Privat tjenesteyting • Mindre i Nord-Norge • Styres av nasjonale konjunkturer • Fortsatt konsumvekst • Forretningsmessig tjenesteyting rammes gjennom ringvirkninger • Tap på verdipapirmarkedene og tap på eiendomsdrift

  29. Sysselsettingsutvikling i privat tjenesteyting 1996-2001 1996 = 100 Kilde: Arbeidsgiver og arbeidstagerregisteret. SSB 2003.

  30. Offentlig sektor • Sektoren er større i Nord-Norge enn ellers i landet • Undervisning og helse øker • Sysselsettingen i offentlig administrasjon og forsvar synker • Kan nå bruke finanspolitiske virkemidler • Svakere driftsresultat aktualiserer kommunesammeslåing

  31. Konsekvenser for befolkningssammensettingen

More Related