1 / 35

Project #:

Digitale læremidler i den videregående skolen. Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet av: Tom Hansen Synovate (tidl. MMI) Dato: 9.mars 2010. Project #:.

jenaya
Télécharger la présentation

Project #:

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Digitale læremidler i den videregående skolen Utarbeidet for: Den Norske Forleggerforening, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og NFF. Utarbeidet av: Tom Hansen Synovate (tidl. MMI) Dato: 9.mars 2010 Project #: 88663

  2. Innhold • Sammendrag 3 • Prosjektinformasjon 6 • Resultater 13

  3. Sammendrag

  4. Sammendrag: 1 av 3 • Over 70% av respondentene mener at digitale læremidler har en sentral plass i undervisningen på sin skole. • 70% kjenner til eller har hørt om NDLA. Kjennskapet er lavere i Oslo (58%) og høyest på Vestlandet (84%) • 83% kjenner til LOKUS. Kjennskapet er høyere blant kvinner (88%) enn menn (77%). • 1 av 3 respondenter kjenner til Diglib. Kjennskapet er høyest i Oslo/Akershus (43%) og lavest i Midt-Norge (19%) • 57% oppgir at de benytter digitale læremidler daglig eller i løpet av uken. Bare 5% sier de aldri benytter denne type læremidler. • 3 av 4 respondenter henter digitale hjelpemidler fra forlagene / forlagssider. 1 av 3 henter fra Skolenettet og NDLA. Mange henter fra flere kilder. • 41% benytter digitale læremidler fra forlagene daglig eller ukentlig. 6% sier de aldri benytter digitale læremidler fra forlagene. • 10% benytter digitale læremidler fra NDLA daglig eller ukentlig. 40% sier de aldri benytter NDLA.

  5. Sammendrag: 2 av 3 • Nesten alle (86%) de spurte er interessert i å ta i bruk digitale læremidler i sin undervisning. • Manglende kvalitet på digitale læremidler og liten tilgang på slike, oppgis som hovedårsaker for ikke å benytte slike læremidler i undervisningen. • 9 av 10 sier de oftest benytter digitale læremidler som et supplement til læreboken. • 39% av respondentene mener at læringsutbyttet fra digitale læremidler er like godt som for trykte læremidler, men langt de fleste (70%) tror slike læremidler aldri kan erstatte eller ta over fullstendig. 38% tror elevene foretrekker trykte læremidler (på Vestlandet 52%) – mange er usikre. • 26% tror at digitale læremidler vil ta helt over for trykte læremidler, 47% tror ikke på en slik utvikling. Men blant de med lederstilling tror hele 41% at digitale læremidler etter hvert vil ta helt over. 13% mener at utviklingen av digitale læremidler bør sentraliseres til NDLA. • 44% vurderer kvaliteten på dagens læremidler som god og kvinner er mer tilfredse enn menn. Mange (40%) synes kvaliteten verken er god eller dårlig. • Kvaliteten på de digitale læremidlene i yrkesfag vurderes noe svakere enn for de øvrige fagene. • Nesten alle respondenter synes de har reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler på den skolen de arbeider.

  6. Sammendrag: 3 av 3 • Meningene er delte om digitale læremidler er mer motiverende enn trykte, mange er usikre. Lederne og respondentene på Østlandet tror mest, mens respondentene på Vestlandet tror minst på dette. Få tror på bare å bruke digitale læremidler. 15% synes fylkeskommunen ved NDLA bør ha ansvaret for alle digitale læringsressurser, mange er uenig i dette eller vet ikke. • Lærerne ønsker frihet til å velge mellom alternative læreverk. 2 av 3 føler at friheten til å benytte digitale læremidler er stor og at datastøtten er velorganisert på den skolen de arbeider. Økonomi synes ikke å være dominerende ved valg av læremidler. • Blant de som ikke synes NDLA bør ha hovedansvaret for digitale læringsressurser, mener de fleste at dette bør ligge hos forlagene og nasjonale sentre for fag. • På de fleste videregående skolene er det faglærerne som bestemmer hva som skal kjøpes inn av digitale læremidler. 15% oppgir at det er fylkeskommunen som bestemmer, 10% at rektor bestemmer.

  7. Prosjekt-informasjon

  8. Prosjektinformasjon Formål Kartlegge bruk av og holdninger til digitale læremidler i den videregående skolen. Målgruppe/ utvalg Landsrepresentativt utvalg av lærere og ledere i den videregående skolen. Utvalget er trukket fra Utdanningsforbundets baser. Antall respondenter: 1341 lærere og ledere, hvorav 121 oppgir lederstilling. Metode/ gjennomføring Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i perioden 1. – 15. februar i 2010. Rapportering I tillegg til denne analyserapporten er det utarbeidet en egen tabellrapport med nedbrytninger på respondentenes; kjønn, alder, stilling, fagtilknytning, bruk av digitale læremidler og 5 geografiske regioner. Ansvarlig kontaktperson Tom Hansen tom.hansen@synovate.com T: 900 25 160

  9. Noen flere kvinner enn menn har svart på undersøkelsen

  10. God spredning i alder blant respondentene

  11. Alle fylkene er representert i undersøkelsen

  12. Respondentene representerer alle fagområder

  13. 86% av respondentene har en undersvisningsstilling, 9% har en lederstilling.

  14. Resultater

  15. Over 70% av respondentene mener at digitale læremidler har en sentral plass i undervisningen på sin skole. I Oslo og Akershus mener hele 34% at påstanden passer meget godt

  16. 70% kjenner til eller har hørt om NDLA. Kjennskapet er lavere i Oslo (58%) og høyest på Vestlandet (84%). Blant respondenter i lederstilling Er kjennskapet til NDLA på 88%

  17. 83% kjenner til LOKUS. Kjennskapet er høyere blant kvinner (88%) enn menn (77%).

  18. 1 av 3 respondenter kjenner til Diglib. Kjennskapet er høyest i Oslo/Akershus (43%) og lavest i Midt-Norge (19%)

  19. 57% oppgir at de benytter digitale læremidler daglig eller i løpet av uken. Bare 5% sier de aldri benytter denne type læremidler.

  20. 3 av 4 respondenter henter digitale hjelpemidler fra forlagene / forlagssider. 1 av 3 henter fra Skolenettet og NDLA. Mange henter fra flere kilder. I Oslo/Akershus oppgir 1 av 4 at de henter digitale hjelpemidler fra NDLA. På Vestlandet oppgir 43% at de henter fra NDLA.

  21. 41% benytter digitale læremidler fra forlagene daglig eller ukentlig. 6% sier de aldri benytter digitale læremidler fra forlagene.

  22. 10% benytter digitale læremidler fra NDLA daglig eller ukentlig. 40% sier de aldri benytter NDLA. I Oslo og Akershus oppgir 52% at de aldri benytter digitale læremidler fra NDLA.

  23. Nesten alle (86%) de spurte er interessert i å ta i bruk digitale læremidler i sin undervisning. Interessen for å ta i bruk digitale læremidler faller med respondentenes alder.

  24. Manglende kvalitet på digitale læremidler og liten tilgang på slike, oppgis som hovedårsaker for ikke å benytte slike læremidler i undervisningen. Mangel på kvalitet oppgis i større grad av de som underviser i matte, andre naturvitenskaplige fag og samfunnsfag - liten tilgang oppgis blant de som underviser i yrkesfag.

  25. 9 av 10 sier de oftest benytter digitale læremidler som et supplement til læreboken.

  26. 39% av respondentene mener at læringsutbyttet fra digitale læremidler er like godt som for trykte læremidler, men langt de fleste (70%) tror slike læremidler aldri kan erstatte eller ta over fullstendig. 38% tror elevene foretrekker trykte læremidler (på Vestlandet 52%) – mange er usikre.

  27. 26% tror at digitale læremidler vil ta helt over for trykte læremidler, 47% tror ikke på en slik utvikling. Men blant de med lederstilling tror hele 41% at digitale læremidler etter hvert vil ta helt over. 13% mener at utviklingen av digitale læremidler bør sentraliseres til NDLA.

  28. 44% vurderer kvaliteten på dagens læremidler som god og kvinner er mer tilfredse enn menn. Mange (40%) synes kvaliteten verken er god eller dårlig. I Oslo/Akershus vurderer 52% kvaliteten som god, på Vestlandet synes bare 35% den er god.

  29. Kvaliteten på de digitale læremidlene i yrkesfag vurderes noe svakere enn for de øvrige fagene.

  30. Nesten alle respondenter synes de har reelle valgmuligheter mellom digitale og trykte læremidler på den skolen de arbeider.

  31. Meningene er delte om digitale læremidler er mer motiverende enn trykte, mange er usikre. Lederne og respondentene på Østlandet tror mest, mens respondentene på Vestlandet tror minst på dette. Få tror på bare å bruke digitale læremidler. 15% synes fylkeskommunen ved NDLA bør ha ansvaret for alle digitale læringsressurser, mange er uenig i dette eller vet ikke.

  32. Lærerne ønsker frihet til å velge mellom alternative læreverk. 2 av 3 føler at friheten til å benytte digitale læremidler er stor og at datastøtten er velorganisert på den skolen de arbeider.Økonomi synes ikke å være dominerende ved valg av læremidler.

  33. Blant de som ikke synes NDLA bør ha hovedansvaret for digitale læringsressurser, mener de fleste at dette bør ligge hos forlagene og nasjonale sentre for fag. 21% av denne gruppen respondenter, som er i undervisningsstilling, mener hovedansvaret kan ligge i Utdanningsdirektoratet. Det mener også 42% av de som er ledere i denne gruppen.

  34. På de fleste videregående skolene er det faglærerne som bestemmer hva som skal kjøpes inn av digitale læremidler. 15% oppgir at det er fylkeskommunen som bestemmer, 10% at rektor bestemmer. Mens bare 5% av respondentene i Oslo/Akershus oppgir at fylkeskommunen bestemmer, oppgir 19% i øvrige Østlandsfylker og 21% i Midt-Norge dette.

  35. Takk for oppmerksomheten Our curiosity is all yours

More Related